Vet ikke helt hva eg skal si eller gjøre...

[Gjest På felgen...]

Eg fikk meg en skikkeig "trøkk" for 3 mnd siden, og har vært sykemeldt siden da. Har blitt stadig mer stille og mer og mer innesluttet. Det er hunden som får meg ut, og ungene som får meg i aktivitet.

Eg har en knippe venner, som hvert år har kommet til bursdagsfest, Møter dem av og til for gåtur eller kaffeprat.

Legen spurte meg om eg er flink til å fortelle vennene mine at eg har det tungt, men det har eg unngått.. så i går sendte eg dem en felles mail med budskap at eg trenger dem...

Hun ene... dro på hyttetur (for et par uker siden) med en haug med en venninner da hun fylte år. Og hun er alltid på farten med kjæreste eller andre venninner når eg ringer. Det er vanskelig å avtale med henne, men hun klarer å planlegge med andre...

Responsen på denne fellesmailen, viste ingen omtanke. I første setning skrev hun at hun trengte meg også. Hun har akkurat kjøpt hus, og trenger hjelp til å pakke, hive søppel, vaske og male og hadde ikke tid til meg før huset var solgt.

Eg trodde dette var en spøk fra hennes side, så eg svarte det bare var å sette frem malingspann eller såpevann. Hun be glad og ba meg komme når eg ville etter kl. 17 de neste dagene...

Eg er... sjokkert... Forstår ikke responsen hennes, og eg vet ikke helt hva eg skal si eller gjøre....

Hva ville du gjort?

[fruen11]

Det er i tunge tider du oppdager hvem som er dine sanne venner; det er min erfaring.

Som deg har jeg vært i en tung periode og langt nede, kanskje den værste perioden i mitt liv. Noen venner var der hele runden, andre "gled unna" og prioriterte andre venner.

Hun som jeg passet barna til da hun var syk og måtte bort på behandling; som jeg vasket rundt i utleieleiligheta til fordi hun var så sliten og som vi feiret store dager sammen med- ringte ikke EN gang for å høre hva hun kunne stille opp med for meg.

Jeg ba om praktisk og emosjonell støtte, men fikk høre at det kunne hun ikke gi fordi jeg var sånn og sånn... Men DET var vist ikke noe problem da hun trengte hjelp fra meg....

Nei, la slike venner gli ut i det mørke intet. Jeg hilser blidt men bryr meg ikke lengre om henne. Slike venner trenger jeg ikke !

Håper de venner som er ekte stiller opp for deg

[Gjest prust]

Forstår at du både er skuffet og sjokkert over denne tilbakemeldingen. Denne venninna forstår tydeligvis ikke hva det innebærer å bli helt slått ut slik du er nå.

Jeg hadde nok svart noe skarpt eller helt nøytralt tilbake (nøytralt er sikkert det lureste), der du viser til det du skrev om at du er utslitt og sykemeldt, og ikke har anledning til å hjelpe med dette. Ikke legg krefter i å skjelle henne ut eller anklage - bare si det tørt og kort at det ikke er aktuelt.

Forhåpentligvis skjønner noen av de andre vennene dine hvordan du har det. Kanskje du trenger at ei av dem kommer en tur og tar deg med i bilen på en kjøretur eller med på kafé eller tar deg med i skogen. Hvis du synes det er et ork å gjøre noe selv.

Ikke tenk for mye på denne første venninna. Du har ikke krefter til henne nå. Kanskje forsvinner hun, kanskje skjønner hun at hun har tråkket i salaten og kommer tilbake....

*klem*

[Gjest På felgen...]

Det er i tunge tider du oppdager hvem som er dine sanne venner; det er min erfaring.

Som deg har jeg vært i en tung periode og langt nede, kanskje den værste perioden i mitt liv. Noen venner var der hele runden, andre "gled unna" og prioriterte andre venner.

Hun som jeg passet barna til da hun var syk og måtte bort på behandling; som jeg vasket rundt i utleieleiligheta til fordi hun var så sliten og som vi feiret store dager sammen med- ringte ikke EN gang for å høre hva hun kunne stille opp med for meg.

Jeg ba om praktisk og emosjonell støtte, men fikk høre at det kunne hun ikke gi fordi jeg var sånn og sånn... Men DET var vist ikke noe problem da hun trengte hjelp fra meg....

Nei, la slike venner gli ut i det mørke intet. Jeg hilser blidt men bryr meg ikke lengre om henne. Slike venner trenger jeg ikke !

Håper de venner som er ekte stiller opp for deg

Takk for svar. Håper det går bedre med deg nå. )

[fruen11]

Takk for svar. Håper det går bedre med deg nå. )

Hei :-)

Det går mye bedre med det meste! Lot desverre holdningen til eksveninne slå meg helt ut en kort periode- men det er slike ikke verdt!

Man trenger egentlig bare EN god venn/veninne som er der når en trenger det. Ikke bruk krefter på de som ikke evner/ ikke vil være der for deg. Lykke til. Det meste blir bedre om en tar tiden til hjelp.