Hvem er den urimelige

[Mammantil3]

Skal ikke flisespikke mye på dette altså;-), men de invitasjonene vi får fra foreldrene der flere enn oss er bedt (eller bedt og bedt, det er mer sånn "NN& NN etc kommer på lutefisk, hadde vært hyggelig om dere kom også" - som regel sagt kun til meg når det er fra min mor, og til min mann når det er fra hennes mor) innebærer at NN & NN er dresset opp litt. Vi stiller ikke i partyantrekk, men heller ikke i det mest hverdagslige. Hverken min mor eller svigerforeldre driver og frekventerer så mye på andre fester, det er mest private middager det går i. Tror nok det er derfor de kan finne på å kalle det fest i mitt tilfelle

Neida, ikke så viktig å spikke flere fliser - men det ser vel ut på svaret øverst at dette er fester og ikke bare "middag-hos-familien".

[Mammantil3]

Tror begge nå har lest de fleste svarene her inne. Jeg setter pris på svarene som har kommet og han ser nok på dette "forumet mitt" med litt andre øyne nå. Praten gikk videre i går, men ikke i samme tone eller på samme måte. Det var ikke lenger snakk om hvem som var urimelig, men mer hvordan unngå at det skal skje igjen.

Signe Signatura: Slik du beskriver meg, er akkurat slik han oppfattet meg. Sur, gretten og uten vilje til å bidra eller finne en løsning på problemet. Han sa en del ting på akkurat samme måte som deg.

Hadde jeg med en gang han kom med kommentaren om at jeg hvertfall for en gangs skyld oppføre meg og smile og gjerne spille skuespill, spurt om hva han egentlig mente med den kommentaren, eller sagt at kommentaren såret meg, kunne kanskje noe av krangelen dagen etter uteblitt. Og i stedet for å henge meg opp i manglende invitasjon, burde jeg forstått og sett på det som helt naturlig at vi stiller opp på festen, siden mann tross alt blir innvolvert i forberedelsene siden han måtte åpne østersene for svigermor. Så her kunne jeg bidratt med å være mer åpen, snakket mer og prøvd å se mer positivt på det hele.

Når det gjelder resten av din tolkning av meg, så er jeg ikke helt enig i hva du skriver. For som jeg har nevnt tidligere, har jeg på ingen måte bedt om at noen deler av festen skulle legges opp etter meg eller guttungen.

Da jeg nevnte den julaftenen, så gjorde jeg fordi det var første gang jeg fikk høre at jeg var uhøflig fordi jeg ikke ønsket å dra på en "etterjulefeiring" hos naboen. Jeg forklarte her inne grunnen til dette, og føler det var en god nok grunn. Men den ganga sa jeg også at mann gjerne måtte dra dit. Jeg så jo at dette var en tradisjon han og foreldrene hans hadde hatt de siste årene.

Etter den tid har jeg fått høre noen ganger at jeg er uhøfflig som takker nei til invitasjoner. Både fra venner og familie. Eller at jeg er uhøflig som drar hjem tidlig for å legge guttungen. Men foruten de to andre østersmiddagene/festene jeg har nevnt, har vi i år vært på tre andre tilstelninger hos svigerforeldrene mine, foruten feiring av både svigermors og svigerfars bursdager. Kommer helt sikkert en tilstelning til før jul og en i romjula. Om dette er mye eller lite, vet jeg ikke.

I tillegg kommer rene middager med tanter og onkler til stedet også, og noen middager som har blitt lagt opp etter oss som familie.

Når det gjelder det å drikke kaffe, så kom det tidvis invitasjoner til en kopp kaffe hvert fall 2 ganger i uka. En telefon eller besøk å døra der vi/jeg blir invitert på nystekte vafler eller nybakt eplekake.

Kayia: Tror både du og jeg har sett mye av det den andre prøver å få frem i innleggene sine. Men jeg er ikke helt enig med deg i mitt syn på alkohol. For selv om jeg har mine spøkelser med meg fra fortiden, så trenger de ikke farge hele mitt syn på alkohol. Når jeg snakker om barn og alkohol, så mener jeg at det ikke henger sammen, men respekterer at du har et annet syn. Kommer ikke til å prøve å overbevise deg om at du tar feil. Og på samme måte respekterer jeg manns syn på alkohol.

Vi hadde jo selv gjester på fredagen, og jeg satte frem øl på bordet til middagen, slik at de som øsnket det kunne velge det, selv om både vår guttunge og andre barn var tilstede. Selv valgte jeg å ikke drikke av samme grunn som jeg ikke ønsket alkohol på lørdagen.

Ei gang i blant deler jeg ei flaske vin med mann etter at guttungen er i seng. Jeg gjør dette litt fordi jeg synes det kan være veldig godt med en god vin, samt for å dele en opplevelse sammen med mann. Av og til kjenner jeg at det går litt på kant med meg selv, men jeg ser jo at det ikke trenger være noe problem.

Ellers så hender det jeg synes enkelte som hardnakket påstår at det fint går an å ta et glass eller to sammen med barna, tar litt feil. Ikke at det er galt at de tar det glasset med vin. Heller ikke at de ikke blir fulle. Men man kan raskt merke en endring i oppførsel. Om det bare er snakk om litt endring i toneleie eller mer smil og latter. De fleste barn har ikke vondt av dette. Men noen kan være sarte og reagere på dette. Men, dere kjenner jo deres barn og vet hva som er riktig i forhold til dem. :-)

PieLill:

Du er vel en av dem som har lest og tolket det jeg har skrevet best. Både det som står på linjene og mellom linjene.

Som alle har forstått, så ligger det jo mer bak kranglen, enn den ene hendelsen. Og alt bunner i manglende kommunikasjon.

Det er en ting vi er klar over, at vi er dårlige til å prate sammen. Samtidig så skjer det slike ting som nå på lørdag og plutselig er det en demning som sprekker.

Smilte litt av din kommentar om hvor mye han sikkert har vært med på i år og hvor mye jeg har vært med på. Stemte ganske så bra. :-) Kan ikke skylde på ham her, for så lenge jeg ikke sier noe, så kan han ikke forstå hva jeg egentlig mener. Og på en måte har det vært en flukt. For når han har dratt på jakt, har jeg dratt i badeland med guttungen. Mann hater badeland, jeg og guttungen trives. Og om jeg er der noen timer, med påfølgene opplegg etterpå, kjøper jeg meg litt fritid fra tettheten jeg føler på når jeg går hjemme. Ser jo at dette er noe både jeg og mann må gjøre noe med.

Usikkerheten jeg føler, og sjalusien jeg føler, kommer jo fra handlinger som skjer i hverdagen. Som nå i forbindelse med snøfallet. Mann skulle på seminar og byttet dekk på egen bil før han reiste. Jeg bytter dekk på min bil mens han er borte. Det første han gjør når han kommer hjem, er å løpe bort til svigermor for å bytte dekk på hennes bil.

At jeg byttet dekk på egen bil, gjør meg ingenting. For meg er det en sikkerhet å kunne slike ting. Men når jeg ser at mann er sliten etter både seminar og møter på jobben hele uka, så blir jeg på en måte fornærmet over at han løper rett bort dit, før han i det hele tatt har snakket med oss. Samt at jeg blir bekymret for ham. På mange måter har han to hustander og ei hytte som han skal rekke over. I tillegg til biler. Og da hjelper det ikke med ei grinebiter av ei kjerring her hjemme. Så da biter jeg tennene sammen og lar vær å si noe.

Ser jo så klart at det blir feil i det lange løp, men får håpe vi begge lærer, før det går for langt.

Mammantil3:

Fest med foreldre. For meg og var det uvant til å begynne med. Hvert fall frekvensen. Og legger man til at tanter også er ivrige på å invitere oss "ungdommer" så hender det jeg savner noen på min alder å skåle med. Om ikke slekta hans er all verdens stor, så liker de alle å stelle istand til både middag og fest. Foreldrene hans er spreke, hvertfall i hodet. Og høflig som mann er og jeg bør være, blir det en del sammenkomster i løpet av året. Et lite sukk håper jeg at jeg får lov å komme med.

Alle dere andre. Takk for både ris og ros.

''Mammantil3: Fest med foreldre. For meg og var det uvant til å begynne med. Hvert fall frekvensen. Og legger man til at tanter også er ivrige på å invitere oss "ungdommer" så hender det jeg savner noen på min alder å skåle med. Om ikke slekta hans er all verdens stor, så liker de alle å stelle istand til både middag og fest. Foreldrene hans er spreke, hvertfall i hodet. Og høflig som mann er og jeg bør være, blir det en del sammenkomster i løpet av året. Et lite sukk håper jeg at jeg får lov å komme med.''

Jeg syns du er både tålmodig og raus, jeg, her hadde nok bomba gått av med mer krutt om vi hadde vært i den settingen der. :-)

[spiky]

Forøvrig: gratulerer med den lengste tråden jeg har sett her på lenge:-))

[PieLill]

Dette blir litt flisespikkeri, men etter min forståelse av begrepet konflikt må det i det minste protest til av ett eller annet tydelig slag til før det gir mening å kalle en grensesetting en konflikt (eller er furting protest nok for deg?).

Din forståelse til grunn vil medføre svært mange konflikter.

I min verden er ikke det å meddele en tydelig grense det samme som å skape en konflikt i allefall.

Da er vi kanskje mer enig i sak enn i definisjon av begrepet konflikt.

For mitt vedkommende er det litt viktig at den som påpeker et problem ikke automatisk skal få skylden for å 'starte en konflikt'.

mvh

[Gjest Kayia]

Da er vi kanskje mer enig i sak enn i definisjon av begrepet konflikt.

For mitt vedkommende er det litt viktig at den som påpeker et problem ikke automatisk skal få skylden for å 'starte en konflikt'.

mvh

''For mitt vedkommende er det litt viktig at den som påpeker et problem ikke automatisk skal få skylden for å 'starte en konflikt'' Her følger deg ikke. Når jeg ikke er med på å kalle grensesetting en (liten) konflikt er det nettopp fordi man må kunne ha en diskusjon uten at man dermed har skapt - eller bidratt - til å skape konflikt.

[PieLill]

Dette blir litt flisespikkeri, men etter min forståelse av begrepet konflikt må det i det minste protest til av ett eller annet tydelig slag til før det gir mening å kalle en grensesetting en konflikt (eller er furting protest nok for deg?).

Din forståelse til grunn vil medføre svært mange konflikter.

I min verden er ikke det å meddele en tydelig grense det samme som å skape en konflikt i allefall.

''I min verden er ikke det å meddele en tydelig grense det samme som å skape en konflikt i allefall.''

Vi kan kanskje være enige om at vi det jeg kaller en liten/mild konflikt kaller du noe annet. Men det er samme ting.

Om noen setter tydelige grenser og det skulle føre til din definisjon av konflikt, blir det feil å automatisk gi den som satte grensen ansvaret for at 'det ble skapt en konflikt'. I mine øyne fantes konflikten hele tiden, den ble bare synliggjort av at noen satte tydelige grenser.

mvh