Hvem er den urimelige

[spiky]

Hvis noen hadde invitert MEG på østers, tror jeg at jeg hadde funnet på en god unnskyldning for å slippe å gå. Tenker med gru på Mr. Bean og strevet hans med å kvitte seg med de slimete beistene. :-))

Men fra spøk til alvor. Det virker som det er noe annet, noe som stikker dypere enn østersåpning, et glass vin eller to og leggetid, når man kan krangle og kalle det å være i krig en hel dag, pga dette.

[tonie]

Hvis noen hadde invitert MEG på østers, tror jeg at jeg hadde funnet på en god unnskyldning for å slippe å gå. Tenker med gru på Mr. Bean og strevet hans med å kvitte seg med de slimete beistene. :-))

Men fra spøk til alvor. Det virker som det er noe annet, noe som stikker dypere enn østersåpning, et glass vin eller to og leggetid, når man kan krangle og kalle det å være i krig en hel dag, pga dette.

Jeg stusset også litt på ordet krig her. Hvis det blir krig på grunn av en slik ting tør jeg nesten ikke tenke på hva som skjer hvis de en gang _virkelig_ har grunn til å krangle...

[Gjest Kayia]

Bare et lite tilleggspørsmål: Hvorfor kunne ikke to-åringen sove der festen var, og evt bli båret over tunet når hun og han gikk hjem? Virker som dette egentlig handler om et par tre andre flaskehalser i forholdet kanskje? ;-)

[Gjest Signa Signatura]

Hun svarer.

Slik du beskriver det, er nok slik han oppfatter det. Oppfatter meg uhøflig fordi jeg trekker på det når det gjelder fester hos svigermor.

Forskjellen på oss, er at jeg har barn fra før. Jeg har venner som har hatt barn og har barn nå. Jeg er vant med at enten ber man folk på fest når de har mulighet for barnevakt eller man legger opp festen slik at det passer for barn i forhold til mat eller leggetider.

Han er voksen, har enten vært mye sammen med ungefrie venner og nå har de nærmeste vennene hans voksne barn, så han er ikke vant med å ta hensyn til slike ting.

Siden vi ser forskjellig på dette med alkohol og barn, har det blitt til at jeg er den som edru og tar meg av legging.

Jeg mener du er altfor negativ når det gjelder disse festene. Det kan være du har dine grunner, men vi må jo svare utfra det du skriver her. Utfra dette virker det som du er i mot fester på generelt grunnlag (så lenge man har barn), og mot svigermor spesielt. Dette kan igjen gi din mann grunner til at han er sur og kaller deg uhøflig. Og derfor er dere i konflikt, som handler om mer enn denne ene gangen.

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg hadde blitt sjeleglad for å bli bedt på voksenfest med østers og champagne, jeg forventer absolutt ikke at de som ber tilpasser noe som helst etter mitt barn annet enn å tilby en brødskive og et soverom. Vertskapet skal selvfølgelig ikke høre med gjestene om de har barnevakt før de setter datoen. Det høres ut som dere aldri har barnevakt. Det hadde jeg skaffet meg i god tid til neste gang, slik at jeg kunne kost meg på fest en sjelden gang.

Jeg ville snakket ut skikkelig med mannen min om alt dette, og ikke fordelt skyld og kranglet om hvem som er mest urimelig.

Jeg hadde snarest blitt mye mer fleksibel på når og hvor og hvem og hvordan barnet mitt skulle legges en sjelden gang når jeg var bedt på fest. Det er ikke noe dere trenger å jobbe med, bare gjør det.

[Gjest Par i krig]

Jeg mener du er altfor negativ når det gjelder disse festene. Det kan være du har dine grunner, men vi må jo svare utfra det du skriver her. Utfra dette virker det som du er i mot fester på generelt grunnlag (så lenge man har barn), og mot svigermor spesielt. Dette kan igjen gi din mann grunner til at han er sur og kaller deg uhøflig. Og derfor er dere i konflikt, som handler om mer enn denne ene gangen.

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg hadde blitt sjeleglad for å bli bedt på voksenfest med østers og champagne, jeg forventer absolutt ikke at de som ber tilpasser noe som helst etter mitt barn annet enn å tilby en brødskive og et soverom. Vertskapet skal selvfølgelig ikke høre med gjestene om de har barnevakt før de setter datoen. Det høres ut som dere aldri har barnevakt. Det hadde jeg skaffet meg i god tid til neste gang, slik at jeg kunne kost meg på fest en sjelden gang.

Jeg ville snakket ut skikkelig med mannen min om alt dette, og ikke fordelt skyld og kranglet om hvem som er mest urimelig.

Jeg hadde snarest blitt mye mer fleksibel på når og hvor og hvem og hvordan barnet mitt skulle legges en sjelden gang når jeg var bedt på fest. Det er ikke noe dere trenger å jobbe med, bare gjør det.

Hun svarer.

Har bare blitt mine svar i dag, men han lovet å gi litt mer av sin side i morgen. Så han har lest og noe kjenner vi oss begge igjen i, noe føler jeg er mer rett fra mitt syn og noe føler han er rett fra hans syn.

Det ligger så klart mer bak. Ser jo at på mange måter er det liten grunn til å krangle over dette. Og svigermor er en grunn. Et tun mellom oss er altfor lite. Ikke fordi hun er en vanskelig person, men av og til kan det bli for mye av det gode.

Svigermor er tøff som fy, sprek og morsom. Flink som bare det. Liker god mat og drikke og etter at hun ble pensjonist, kan hun virkelig dyrke disse sidene.

Så vi er heldige og blir bedt ofte.

Når det gjelder østersmiddagene, så er det en greie de har med noen spesielle venner. Før jeg flyttet inn her, pleide svigers og mann å dra dit på julaften, etter familiefeiringen. Da ble det nytt festmåltid og endelig lov å nye både vin og annet god drikke. Voksne mennesker som koser seg sammen. Helt flott.

Så kommer jeg inn i bildet og plutselig blir det null forståelse fra mann sin side om at det kanskje ikke er like hyggelig for mine barn fra før å feire siste del av kvelden på samme måte. Og at det kanskje heller ikke er så artig for mine barn å sitte igjen hjemme alene på julaftenskvelden men de voksne dro dit på besøk. Det var første gang jeg var uhøflig i hans øyne.

Har sagt at vi gjerne kan invitere disse menneskene bort til oss. Men foreløpig har det ikke blitt noe.

Så da blir det svigermors østersfest som er den dagen vi treffer dem i et lystig lag.

Jeg har faktisk aldri smakt østers før, og det var artigå få prøve det i går. Likte det, selv om det ikke smakte så mye annet enn saltvann. :-) Snakket litt med hun jeg ble sittende ved siden av. Stilte resten av gjengen noen spørsmål på de rette stedene. Holdt guttungen våken til selve maten var ferdig og takket da for meg, og gikk å la ham.

Helt ærlig ser jeg ikke at jeg har vært uhøfflig på noen måte.

Før avreise over tunet, hadde jeg satt babycall på lading, slik at jeg kunne vurdert den løsningen, men siden det tok såpass lang tid å få ham i seng, og festen var ganske høylytt, forsvant mye av lysta til å dra tilbake dit. Er noe med å være edru når alle andre begynner å komme på en snurr.

Så jeg ble sittende hjemme.

Han mener han kunne lagt guttungen og at jeg kunne blitt igjen og tatt et glass vin sammen med gjengen, men for meg føles det naturlig at det er han som faktisk kjenner dem godt fra før, blir igjen. Jeg kan bli bedre kjent med dem, om de inviteres til oss, på premisser som passer en småbarnsfamilie bedre. Være seg med tanke på barnevakt, eller tidspunkt man legger festen til.

Når det gjelder det å bli invitert på en voksenmiddag, så er det også noe jeg setter pris på. Men voksenmiddag er for de voksne. Ikke for småbarn.

Når det gjelder alkohol generelt, så har jeg mine spøkelser i skapet fra oppveksten, men respekterer at både mann og andre har et annet syn, men den respekten bør gå begge veier.

[Gjest Annve]

Hun svarer.

Ser hva du skriver og på et vis har du nok rett. Hvertfall slik han beskriver meg. Med tanke på at jeg har dratt tidlig fra flere fester, eller ikke møtt, på grunn av jobb eller graviditet.

Men, jeg sier aldri til ham at vi skal i selskap til min familie da og da. Jeg informere ham om at vi er bedt og spør om han har lyst å dra. Har han ikke lyst, tvinger jeg ham ikke med.

Nå skal det også sies at invitasjonene fra svigermor kommer støtt og stadig. Både kaffe, lunsj, middag og fester. Stiller opp på noen av dem, men kan ikke gå på alt. Men samtidig slår det meg at alle festene starter i leggetida til guttungen. Som sagt til andre, så forventer jeg ikke særbehandling, men hadde heller ikke blitt fornærmet om mine gjester ikke hadde kunnet komme av samme grunn. Eller om det var viktig at de kom, ville jeg lagt opp til et tidspunkt det kunnet passet bedre for dem.

Akkurat dette med leggetid på sønnen din forstår jeg deg på. jeg vet hvor vanskelig det er å forandre rutiner når de er små. Hvis datteren min sovnet i bilen på vei hjem fra selskap, var hun spill våken når vi prøvde å legge henne hjemme etterpå. Det gikk flere timer utover natten før noen av oss fikk sove.

Mye styr når en er sliten etter selskap selv.

Hvis svigermoren din stadig vekk ber til selskap blir det jo mye, det skjønner jeg. Og det spørs nok om jeg ikke hadde satt ned foten litt jeg også.

Men jeg tror du generelt er negativ til henne, og det er det mannen din merker.

Hos oss føler ingen av oss at vi blir presset til noe. Vi er begge frie til selv å bestemme, og vi lager veldig lite ut av det når det kommer til disse selskapene. Men jeg spør ham ikke om det passer, jeg informerer ham og skulle det absolutt ikke passe, så sier han i fra, og omvendt.

[Gjest Par i krig]

Hvis noen hadde invitert MEG på østers, tror jeg at jeg hadde funnet på en god unnskyldning for å slippe å gå. Tenker med gru på Mr. Bean og strevet hans med å kvitte seg med de slimete beistene. :-))

Men fra spøk til alvor. Det virker som det er noe annet, noe som stikker dypere enn østersåpning, et glass vin eller to og leggetid, når man kan krangle og kalle det å være i krig en hel dag, pga dette.

Hun svarer.

Krig er kanskje litt overdrevet:-) Men det førte til krangel ja.

Østers var godt, eller hvertfall ikke vondt. Smakte mest salt. Og med krabbe, reker og kreps, var det nok å ta av for dem som ikke liker levende mat også. ;-)

Og så klart, det ligger mer bak.

For meg ligger det manglende evne fra hans side til å sette seg inn i situasjoner. Bare som den kommentaren om at jeg hvertfall kunne spille et skuespill på kvelden og være høfflig.

Selv etter at jeg har prøvd å forklare ham i dag hvorfor jeg ikke kan se at jeg oppførte meg uhøfflig ved å ikke komme tilbake etter leggingen, så tror han at jeg ikke ønsket dra på festen og at det bare kommer av at det var svigermor som inviterte. Eller han skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan ta et glass vin med disse vennene av familien.

Mye ble ødelagt ut fra hvordan jeg ble fortalt om festen og kommentaren om at jeg hvertfall kunne spille et skuespill. På samme måte som jeg var uhøfflig da jeg ikke ble med bort til dem den første jula jeg hadde her og jeg hadde med mine eldste barn. At det var uhøfflig å takke nei til en invitasjon til noen hverken jeg eller mine barn kjente da eller at jeg ikke ville dra bort dit uten mine barn. Jeg sa da hele tiden at han bare måtte dra selv.

Jeg og svigermor sliter litt siden det til tider blir for tett for min del. Og dette merker jo mann. Så derfor mener han det er det som ligger bak, og at jeg brukte guttungen som en unnskyldning.

[Gjest Par i krig]

Akkurat dette med leggetid på sønnen din forstår jeg deg på. jeg vet hvor vanskelig det er å forandre rutiner når de er små. Hvis datteren min sovnet i bilen på vei hjem fra selskap, var hun spill våken når vi prøvde å legge henne hjemme etterpå. Det gikk flere timer utover natten før noen av oss fikk sove.

Mye styr når en er sliten etter selskap selv.

Hvis svigermoren din stadig vekk ber til selskap blir det jo mye, det skjønner jeg. Og det spørs nok om jeg ikke hadde satt ned foten litt jeg også.

Men jeg tror du generelt er negativ til henne, og det er det mannen din merker.

Hos oss føler ingen av oss at vi blir presset til noe. Vi er begge frie til selv å bestemme, og vi lager veldig lite ut av det når det kommer til disse selskapene. Men jeg spør ham ikke om det passer, jeg informerer ham og skulle det absolutt ikke passe, så sier han i fra, og omvendt.

Du har så klart mye rett i det du sier.

Og hadde det bare vært den ene festen, eller fødselsdag eller en annen markering, ville jeg så klart gjort enda mer for å strekke meg lenger.

Han ser så klart min missnøye i forhold til svigermor, og siden han ikke har noen svigerforeldre, så slipper han unna den biten der.

Så på sett og vis var det kanskje noen dårlig valgte ord som ødela det meste.

[Gjest Annve]

Hun svarer.

Har bare blitt mine svar i dag, men han lovet å gi litt mer av sin side i morgen. Så han har lest og noe kjenner vi oss begge igjen i, noe føler jeg er mer rett fra mitt syn og noe føler han er rett fra hans syn.

Det ligger så klart mer bak. Ser jo at på mange måter er det liten grunn til å krangle over dette. Og svigermor er en grunn. Et tun mellom oss er altfor lite. Ikke fordi hun er en vanskelig person, men av og til kan det bli for mye av det gode.

Svigermor er tøff som fy, sprek og morsom. Flink som bare det. Liker god mat og drikke og etter at hun ble pensjonist, kan hun virkelig dyrke disse sidene.

Så vi er heldige og blir bedt ofte.

Når det gjelder østersmiddagene, så er det en greie de har med noen spesielle venner. Før jeg flyttet inn her, pleide svigers og mann å dra dit på julaften, etter familiefeiringen. Da ble det nytt festmåltid og endelig lov å nye både vin og annet god drikke. Voksne mennesker som koser seg sammen. Helt flott.

Så kommer jeg inn i bildet og plutselig blir det null forståelse fra mann sin side om at det kanskje ikke er like hyggelig for mine barn fra før å feire siste del av kvelden på samme måte. Og at det kanskje heller ikke er så artig for mine barn å sitte igjen hjemme alene på julaftenskvelden men de voksne dro dit på besøk. Det var første gang jeg var uhøflig i hans øyne.

Har sagt at vi gjerne kan invitere disse menneskene bort til oss. Men foreløpig har det ikke blitt noe.

Så da blir det svigermors østersfest som er den dagen vi treffer dem i et lystig lag.

Jeg har faktisk aldri smakt østers før, og det var artigå få prøve det i går. Likte det, selv om det ikke smakte så mye annet enn saltvann. :-) Snakket litt med hun jeg ble sittende ved siden av. Stilte resten av gjengen noen spørsmål på de rette stedene. Holdt guttungen våken til selve maten var ferdig og takket da for meg, og gikk å la ham.

Helt ærlig ser jeg ikke at jeg har vært uhøfflig på noen måte.

Før avreise over tunet, hadde jeg satt babycall på lading, slik at jeg kunne vurdert den løsningen, men siden det tok såpass lang tid å få ham i seng, og festen var ganske høylytt, forsvant mye av lysta til å dra tilbake dit. Er noe med å være edru når alle andre begynner å komme på en snurr.

Så jeg ble sittende hjemme.

Han mener han kunne lagt guttungen og at jeg kunne blitt igjen og tatt et glass vin sammen med gjengen, men for meg føles det naturlig at det er han som faktisk kjenner dem godt fra før, blir igjen. Jeg kan bli bedre kjent med dem, om de inviteres til oss, på premisser som passer en småbarnsfamilie bedre. Være seg med tanke på barnevakt, eller tidspunkt man legger festen til.

Når det gjelder det å bli invitert på en voksenmiddag, så er det også noe jeg setter pris på. Men voksenmiddag er for de voksne. Ikke for småbarn.

Når det gjelder alkohol generelt, så har jeg mine spøkelser i skapet fra oppveksten, men respekterer at både mann og andre har et annet syn, men den respekten bør gå begge veier.

Jeg synes ikke det var uhøflig av deg å bli hjemme hos gutten, det er det eneste riktige å gjøre når han bare er to år.

Hva som forvirrer meg er dette med julaften. Under ingen omstendigheter skal noen barn sitte alene på juleaften, selv om de er blitt. Han mener vel ikke at du skal forlate barna dine på juleaften?

Det hjelper ikke om det bare er et tun, dette gjør man bare ikke, og du har min fulle støtte.

Men hvorfor kan ikke barna være med?

Jeg får en følelse av at de får litt for mye valgfrihet. Jeg er ganske fleksible på selskaper og sånt ellers i året, men er det store ting som juleaften, bryllup, konfirmasjoner, dår, osv da skal de ha temmelig gode grunner for å nekte. Det har aldri vært noe problem. Er det mye fyll er det selvfølgelig et problem, men de fleste selskaper meg alkohol går helt fint selv om barna er med.

[Gjest Par i krig]

Bare et lite tilleggspørsmål: Hvorfor kunne ikke to-åringen sove der festen var, og evt bli båret over tunet når hun og han gikk hjem? Virker som dette egentlig handler om et par tre andre flaskehalser i forholdet kanskje? ;-)

Hun svarer.

Som nevnt til en annen, så har vi desverre gitt toåringen en uvane. Grunnet en skade etter fødsel, var det en periode hvor vi så oss nødt til å ligge ved siden av ham til han sovnet. Viss ikke risikerte vi å måtte bytte på senga opptil flere ganger grunne oppkast, eller redselen for at han skulle kveles i dette oppkastet.

Vi holder nå på med avvenning fra dette, men det er lettest å få til hjemme under kjente omgivelser. Og for egen del, føles det under en slik situasjon bedre å gjøre dette hjemme,enn å ligge på et fremmed rom og høre på festen som foregår to dører bortenfor. For meg handler det her om å være alene, men ikke ensom i stedet for å være ensom sammen med andre.

[Gjest Annve]

Jeg synes ikke det var uhøflig av deg å bli hjemme hos gutten, det er det eneste riktige å gjøre når han bare er to år.

Hva som forvirrer meg er dette med julaften. Under ingen omstendigheter skal noen barn sitte alene på juleaften, selv om de er blitt. Han mener vel ikke at du skal forlate barna dine på juleaften?

Det hjelper ikke om det bare er et tun, dette gjør man bare ikke, og du har min fulle støtte.

Men hvorfor kan ikke barna være med?

Jeg får en følelse av at de får litt for mye valgfrihet. Jeg er ganske fleksible på selskaper og sånt ellers i året, men er det store ting som juleaften, bryllup, konfirmasjoner, dår, osv da skal de ha temmelig gode grunner for å nekte. Det har aldri vært noe problem. Er det mye fyll er det selvfølgelig et problem, men de fleste selskaper meg alkohol går helt fint selv om barna er med.

selv om de er blitt store, skulle det stå.

[Gjest Par i krig]

Jeg synes ikke det var uhøflig av deg å bli hjemme hos gutten, det er det eneste riktige å gjøre når han bare er to år.

Hva som forvirrer meg er dette med julaften. Under ingen omstendigheter skal noen barn sitte alene på juleaften, selv om de er blitt. Han mener vel ikke at du skal forlate barna dine på juleaften?

Det hjelper ikke om det bare er et tun, dette gjør man bare ikke, og du har min fulle støtte.

Men hvorfor kan ikke barna være med?

Jeg får en følelse av at de får litt for mye valgfrihet. Jeg er ganske fleksible på selskaper og sånt ellers i året, men er det store ting som juleaften, bryllup, konfirmasjoner, dår, osv da skal de ha temmelig gode grunner for å nekte. Det har aldri vært noe problem. Er det mye fyll er det selvfølgelig et problem, men de fleste selskaper meg alkohol går helt fint selv om barna er med.

Det var vår første jul her. Vi hadde vært i familieselskap sammen med hans foreldre, tante, onkel, søskenbarn og fire andre barn. Allerede her feiret barna sammen med noen de ikke hadde truffet før.

Og for å ikke gjøre altfor mye nytt på en gang, syntes jeg det var greit å ikke stikke på denne tilstelningen for voksne etterpå.

Jula har for meg alltid vært alkoholfri som voksen, nettopp fordi jeg har hatt litt for mange julaftner som barn hvor flere i familien min ikke har klart å styre alkoholintaket. Og med familiemedler i denne katogorien fremdeles i live, har jeg skjermet ungene nettopp på dager som julaftner og dere bursdager.

[Gjest Annve]

Det var vår første jul her. Vi hadde vært i familieselskap sammen med hans foreldre, tante, onkel, søskenbarn og fire andre barn. Allerede her feiret barna sammen med noen de ikke hadde truffet før.

Og for å ikke gjøre altfor mye nytt på en gang, syntes jeg det var greit å ikke stikke på denne tilstelningen for voksne etterpå.

Jula har for meg alltid vært alkoholfri som voksen, nettopp fordi jeg har hatt litt for mange julaftner som barn hvor flere i familien min ikke har klart å styre alkoholintaket. Og med familiemedler i denne katogorien fremdeles i live, har jeg skjermet ungene nettopp på dager som julaftner og dere bursdager.

Jeg synes det må være helt greit å takke nei til etterselskapet og blir hjemme hos barna. Jeg hadde gjort det samme. Det er ikke å være uhøflig det er å være ansvarsfull.

[Gjest Par i krig]

Det kan rett og slett være veldig mye styr med en 2-åring når man skal bort og spise på kvelden, men jeg får et inntrykk av at enten så er du litt vanskelig å ha med å gjøre fordi du i utgangspunktet er litt negativt innstilt til svigers, ELLER så er han en smule arrogant og overkjørende?

Jeg synes i alle fall det er feil av ham å tenke at du er uhøflig fordi du må hjem og legge ungen. Det er det nok ingen av de andre gjestene som synes.

Du har nok litt rett i begge deler. Jeg er nok litt vanskelig på grunn at det var svigers som inviterte.

Og om han ikke mener å være arogant, så har han ikke den samme erfaringen med barn. Han ble pappa som voksen og før den tiden levde han et liv hvor det ikke var så mye barn med i bildet på slike fester. Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen.

[Gjest Par i krig]

Jeg synes det må være helt greit å takke nei til etterselskapet og blir hjemme hos barna. Jeg hadde gjort det samme. Det er ikke å være uhøflig det er å være ansvarsfull.

Får vel unnskylde ham med at han ikke er vant med en slik problemstilling, da han har levd hele sitt voksne liv uten barn så tett innpå. :-)

[Gjest Annve]

Får vel unnskylde ham med at han ikke er vant med en slik problemstilling, da han har levd hele sitt voksne liv uten barn så tett innpå. :-)

:-)

[Gjest SivLis]

Jeg synes mannen din høres ut som en evig ungkar. Han prøver å imponere sin mor og deres felles venner, på en måte som ikke tar hensyn til hans nye situasjon som familiefar. Her må han virkelig skjerpe seg!! Han reiser i helgene, med jobben, fritid, kamerater osv (jakt?), og koser seg mens du er hjemme med barna - hvor dere forhåpentligvis koser dere på et vis også. Men han tar sine friheter til stadighet. Makan til egoist han er!! Jeg har lest igjennom hele tråden, og er imponert over hvor godt du takler (velment) kritikk som rettes også mot dine svar. Du ser dine "feil", men begrunner dem godt. Jeg synes du er en flink mamma, det er den viktigste jobben vi har. Jeg synes også det er imponerende at du i det hele tatt gikk på denne festen, ikke ti ville ulver hadde fått meg til å gå, om jeg ble bedt om å stille, være smilende osv. Hva faen? Hva er det han tror, som snakker slik til deg. Han må gå i seg selv. Jeg har selv bodd tett på svigerforeldre, det var ikke lett. Svigermødre har det med å be om ting (f.eks invitere), for så å stikke kjepper i hjulene samtidig, som her ved å ignorere totalt at du har en langt viktigere oppgave i livet enn å være din svigermors og din manns og deres venners selskapsdame - nemlig mamma. Jeg støtter deg 100%.

[....AV]

Her tror jeg mere på et generelt kommunikasjonsproblem enn at en av partene er urimelig og vanskelig. I et parforhold vil man alltid komme i situasjoner hvor man har ulike synspunkt, ulike verdier, osv. Da er det viktig at man kan snakke om dette både på forhånd og underveis.

Jeg ser at hun blir sur i fordi hun oppfatter å bli kommandert til en fest hun ikke har lyst til å gå på. Han blir også sur fordi han oppfatter at hun aldri har lyst til å gå til foreldrene. Dette er et dårlig utgangspunkt og minst en av partene vil ende opp med en dårlig kveld nesten uansett hvordan det går videre.

I min verden er det slik at noen fester går man på selv om man ikke har lyst, men man diskuterer både hvilke fester det er og hvordan man får gjennomført det på best mulig måte når man bestemmer seg for å gå.

[Mandolaika]

Du har nok litt rett i begge deler. Jeg er nok litt vanskelig på grunn at det var svigers som inviterte.

Og om han ikke mener å være arogant, så har han ikke den samme erfaringen med barn. Han ble pappa som voksen og før den tiden levde han et liv hvor det ikke var så mye barn med i bildet på slike fester. Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen.

''Han ble pappa som voksen og før den tiden levde han et liv hvor det ikke var så mye barn med i bildet på slike fester. Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen.''

Okey, men vanligvis så skjønner man den greia rimelig fort etter at man har blitt pappa allikevel, og særlig hvis man da er voksen. Men det er kanskje veldig individuelt.

[Gjest Hans svar]

Jeg ser jo at mange av svarene er som jeg forventet. Dette forumet er nok ikke et forum jeg leser noe fra. Ser likevel at det er noen som ser det fra min side.

Jeg mener at når man blir invitert på fest, så er det snakk om høfflighet og man bør stille. Spesielt når man bor så tett som vi gjør. Blir litt rart om vi skal sitte hjemme i vår stue når forldrene mine holder fest for naboer og venner og jeg tidligere alltid har stilt.

Min samboer har et litt anstrengt forhold til mamma. Hun klarer ikke alltid se gjennom fingrene på min mors oppførsel. Tidligere ble vi bedt ofte over på middag eller kaffe, men min samboer sliter hver gang med å gå.

Kommentaren min om å gå på festen nå på lørdag, var generelt ment. Om hun tok den personlig, så kommer det vel av at hun føler seg truffet.

Hadde hun virkelig ville på festen, burde vi fått det til på et vis. Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme. Jeg kunne også tatt turen over tunet med gjevne mellomrom.

Festen endte jo som jeg hadde forventet. Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.