Hvem er den urimelige

[Gjest Signe Signatura]

Hun svarer.

Krig er kanskje litt overdrevet:-) Men det førte til krangel ja.

Østers var godt, eller hvertfall ikke vondt. Smakte mest salt. Og med krabbe, reker og kreps, var det nok å ta av for dem som ikke liker levende mat også. ;-)

Og så klart, det ligger mer bak.

For meg ligger det manglende evne fra hans side til å sette seg inn i situasjoner. Bare som den kommentaren om at jeg hvertfall kunne spille et skuespill på kvelden og være høfflig.

Selv etter at jeg har prøvd å forklare ham i dag hvorfor jeg ikke kan se at jeg oppførte meg uhøfflig ved å ikke komme tilbake etter leggingen, så tror han at jeg ikke ønsket dra på festen og at det bare kommer av at det var svigermor som inviterte. Eller han skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan ta et glass vin med disse vennene av familien.

Mye ble ødelagt ut fra hvordan jeg ble fortalt om festen og kommentaren om at jeg hvertfall kunne spille et skuespill. På samme måte som jeg var uhøfflig da jeg ikke ble med bort til dem den første jula jeg hadde her og jeg hadde med mine eldste barn. At det var uhøfflig å takke nei til en invitasjon til noen hverken jeg eller mine barn kjente da eller at jeg ikke ville dra bort dit uten mine barn. Jeg sa da hele tiden at han bare måtte dra selv.

Jeg og svigermor sliter litt siden det til tider blir for tett for min del. Og dette merker jo mann. Så derfor mener han det er det som ligger bak, og at jeg brukte guttungen som en unnskyldning.

Slik jeg leser alt dette, ønsket du jo ikke å dra på den festen. Eller andre tilsvarende fester. Og særlig fordi det var svigermor som inviterte. Så mannen din har rett i det, har han ikke? Jeg forsøker bare å se det hele fra hans side også. For meg virker det også som du bruker barnet litt som unskyldning for å slippe.

Å fortsatt krangle om en julaften for ett eller flere år siden er meningsløst, og å bestemme hvem som har helt rett eller helt galt i denne situasjonen også. Snakk skikkelig ut om hvordan dere skal gjøre det neste gang.

Kanskje de største barna er gamle nok til å være barnevakt når dere er rett over tunet? Toåringen klarer utmerket å legge seg med et søsken ved siden av seg istedetfor mor. H*n klarer også å bli lagt av en barnevakt, far som har drukket et glass vin eller en annen barnevakt også, det er ikke noe dere må 'øve' på.

Julaften bør legges opp etter (alle) barna, det er en helt annen diskusjon.

[tonie]

Jeg ser jo at mange av svarene er som jeg forventet. Dette forumet er nok ikke et forum jeg leser noe fra. Ser likevel at det er noen som ser det fra min side.

Jeg mener at når man blir invitert på fest, så er det snakk om høfflighet og man bør stille. Spesielt når man bor så tett som vi gjør. Blir litt rart om vi skal sitte hjemme i vår stue når forldrene mine holder fest for naboer og venner og jeg tidligere alltid har stilt.

Min samboer har et litt anstrengt forhold til mamma. Hun klarer ikke alltid se gjennom fingrene på min mors oppførsel. Tidligere ble vi bedt ofte over på middag eller kaffe, men min samboer sliter hver gang med å gå.

Kommentaren min om å gå på festen nå på lørdag, var generelt ment. Om hun tok den personlig, så kommer det vel av at hun føler seg truffet.

Hadde hun virkelig ville på festen, burde vi fått det til på et vis. Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme. Jeg kunne også tatt turen over tunet med gjevne mellomrom.

Festen endte jo som jeg hadde forventet. Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.

Jeg synes også det blir både uhøflig og litt rart om ingen av dere stiller på festen hennes, særlig siden dere bor rett over tunet og de vet at dere er hjemme.

Føler hun seg overkjørt av svigermoren? Er det litt sjalusi eller noe som ligger bak, tro? Kanskje hun bare synes det blir for tett og ønsker mer avstand til henne, men det kan ikke være så lett å få til uten at noen blir fornærmet når man bor på den måten. Jeg tror jeg holder fast på mitt forslag om å ta en helg på hotell når din mor har fest:)

[EnolaGay]

Jeg ser jo at mange av svarene er som jeg forventet. Dette forumet er nok ikke et forum jeg leser noe fra. Ser likevel at det er noen som ser det fra min side.

Jeg mener at når man blir invitert på fest, så er det snakk om høfflighet og man bør stille. Spesielt når man bor så tett som vi gjør. Blir litt rart om vi skal sitte hjemme i vår stue når forldrene mine holder fest for naboer og venner og jeg tidligere alltid har stilt.

Min samboer har et litt anstrengt forhold til mamma. Hun klarer ikke alltid se gjennom fingrene på min mors oppførsel. Tidligere ble vi bedt ofte over på middag eller kaffe, men min samboer sliter hver gang med å gå.

Kommentaren min om å gå på festen nå på lørdag, var generelt ment. Om hun tok den personlig, så kommer det vel av at hun føler seg truffet.

Hadde hun virkelig ville på festen, burde vi fått det til på et vis. Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme. Jeg kunne også tatt turen over tunet med gjevne mellomrom.

Festen endte jo som jeg hadde forventet. Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.

" Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme."

Ah ja. Sånn bygger man ned respekt og tillit over tid. Grunnleggende forskjeller i syn på barn og alkohol. Der han skal ha viljen sin for alt annet er hysterisk. (Med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og vanskelig man er med vilje, antakelig bare fordi man elsker å ødelegge)

Han har ikke fått med seg at barn reagerer når voksne har drukket relativt få enheter. Og at det kan være nok til at en toåring som er vanskelig å legge, blir mye verre å legge og kanskje driver og våkner igjen etterpå...

http://www.fmr.no/barn-reagerer-tidlig-paa-voksnes-alkoholbruk.72691-9605.html

[laban]

Jeg ser jo at mange av svarene er som jeg forventet. Dette forumet er nok ikke et forum jeg leser noe fra. Ser likevel at det er noen som ser det fra min side.

Jeg mener at når man blir invitert på fest, så er det snakk om høfflighet og man bør stille. Spesielt når man bor så tett som vi gjør. Blir litt rart om vi skal sitte hjemme i vår stue når forldrene mine holder fest for naboer og venner og jeg tidligere alltid har stilt.

Min samboer har et litt anstrengt forhold til mamma. Hun klarer ikke alltid se gjennom fingrene på min mors oppførsel. Tidligere ble vi bedt ofte over på middag eller kaffe, men min samboer sliter hver gang med å gå.

Kommentaren min om å gå på festen nå på lørdag, var generelt ment. Om hun tok den personlig, så kommer det vel av at hun føler seg truffet.

Hadde hun virkelig ville på festen, burde vi fått det til på et vis. Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme. Jeg kunne også tatt turen over tunet med gjevne mellomrom.

Festen endte jo som jeg hadde forventet. Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.

''Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.''

Det synes jeg er en litt merkelig holdning til småbarnsforeldre. Ungen kommer ikke til å være to år for evig, så jeg synes ikke man skal "straffe" verken mor eller far med manglende invitasjoner, i den perioden det er viktig å ha rutiner rundt legging. Noen småbarn kan enkelt legges til feil tid og / eller på fremmed sted, andre går det ikke med. Jeg har ett barn av hver type, så jeg vet at det ikke trenger handle om vrangvilje.

Resten av suppa deres orker jeg ikke å kommentere i detalj. Forsøk å oppføre dere som voksne og stå samlet som familie når det gjelder disse tingene. Bli enige om hvordan dere gjør det (f.eks. hvem som drikker og hvem som legger barn) og si fra til vertskapet om at sånn blir det, uten å vise misnøye med den avgjørelsen. Det er et elendig utgangspunkt når hun føler seg presset til å dra på festen og du er muggen fordi hun ikke kommer til å bli der lenge nok.

[PieLill]

Dette høres ut som en del av en lengre historie der ting har fått gått seg skikkelig sure.

Om han har for vane å late som de praktisek problem og utfordringer mhp barn ikke eksisterer, er det ikke rart hun blir negativ og tverr. Kan det i tillegg stilles spørsmål ved om hans lojalitet ligger hos henne eller hos mamsen, utgjør det et stadig tilsig av parafin til bålet.

Har hun så negative forventninger at hun går i vranglås bare slike ting nevnes, går han lettere i skyttergraven og fokuserer ensidig på å få sitt poeng igjennom.

Den beste løsningen er kanskje at _begge_ skifter fokus til hvordan man kan imøtekomme den andres synspunkt og prioriteringer.

Om hans fokus er på å løse alt som skal til for at hun skal kunne hygge seg i trygg visshet om at barnet ivaretas, trenger hun ikke kjempe for dette.

Hun på sin side kan bruke energien på positivitet og imøtekommenhet.

Selv ville jeg aldri gått fra en toåring, selv om jeg hadde babycall og bare gikk over tunet. Foretrekker også å omgås småbarn i promillefri tilstand.

En del fedre kan være treige til å forstå at mange mødre ikke kan slappe av med verbale forsikringer om det ordner seg. Når det kommer til barna må mange mødre se og vite at ting er på stell.

mvh

[Gjest Hans svar]

Jeg synes også det blir både uhøflig og litt rart om ingen av dere stiller på festen hennes, særlig siden dere bor rett over tunet og de vet at dere er hjemme.

Føler hun seg overkjørt av svigermoren? Er det litt sjalusi eller noe som ligger bak, tro? Kanskje hun bare synes det blir for tett og ønsker mer avstand til henne, men det kan ikke være så lett å få til uten at noen blir fornærmet når man bor på den måten. Jeg tror jeg holder fast på mitt forslag om å ta en helg på hotell når din mor har fest:)

Det ligger nok både sjalusi og litt følelse av å bo tett bak det hele. Mamma kom vel kanskje litt vel tett innpå en periode, men hun holder mer avstand nå. Men siden min samboer bodde alene noen år sammen med barna hennes og uten nær familie ellers, har hun nok blitt vant med å ikke ha folk tett innpå.

Om vi skulle reise på hotell hver gang mamma steller i stand til fest, ville økonomien vår sprukket totalt.

Jeg synes min samboer kunne blitt lenger på festen. Nå har hun dratt for å legge guttungen hver gang vi har vært på fest hos mamma. For meg blir det en unnskyldning for å komme seg bort. Og det er uhøffelig overfor de andre.

[EnolaGay]

Dette høres ut som en del av en lengre historie der ting har fått gått seg skikkelig sure.

Om han har for vane å late som de praktisek problem og utfordringer mhp barn ikke eksisterer, er det ikke rart hun blir negativ og tverr. Kan det i tillegg stilles spørsmål ved om hans lojalitet ligger hos henne eller hos mamsen, utgjør det et stadig tilsig av parafin til bålet.

Har hun så negative forventninger at hun går i vranglås bare slike ting nevnes, går han lettere i skyttergraven og fokuserer ensidig på å få sitt poeng igjennom.

Den beste løsningen er kanskje at _begge_ skifter fokus til hvordan man kan imøtekomme den andres synspunkt og prioriteringer.

Om hans fokus er på å løse alt som skal til for at hun skal kunne hygge seg i trygg visshet om at barnet ivaretas, trenger hun ikke kjempe for dette.

Hun på sin side kan bruke energien på positivitet og imøtekommenhet.

Selv ville jeg aldri gått fra en toåring, selv om jeg hadde babycall og bare gikk over tunet. Foretrekker også å omgås småbarn i promillefri tilstand.

En del fedre kan være treige til å forstå at mange mødre ikke kan slappe av med verbale forsikringer om det ordner seg. Når det kommer til barna må mange mødre se og vite at ting er på stell.

mvh

Ah ja. Der var ordene jeg aldri finner. Hjertens enig i alle punkter.

[PieLill]

Jeg ser jo at mange av svarene er som jeg forventet. Dette forumet er nok ikke et forum jeg leser noe fra. Ser likevel at det er noen som ser det fra min side.

Jeg mener at når man blir invitert på fest, så er det snakk om høfflighet og man bør stille. Spesielt når man bor så tett som vi gjør. Blir litt rart om vi skal sitte hjemme i vår stue når forldrene mine holder fest for naboer og venner og jeg tidligere alltid har stilt.

Min samboer har et litt anstrengt forhold til mamma. Hun klarer ikke alltid se gjennom fingrene på min mors oppførsel. Tidligere ble vi bedt ofte over på middag eller kaffe, men min samboer sliter hver gang med å gå.

Kommentaren min om å gå på festen nå på lørdag, var generelt ment. Om hun tok den personlig, så kommer det vel av at hun føler seg truffet.

Hadde hun virkelig ville på festen, burde vi fått det til på et vis. Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme. Jeg kunne også tatt turen over tunet med gjevne mellomrom.

Festen endte jo som jeg hadde forventet. Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.

''Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene.''

Jeg ville tenkt at slik er det å ha små barn. Og om noen ble sure på moren fordi hun tar seg av ungen sin, ville jeg tenkt at de manglet forståelse for morens situasjon.

mvh

[Gjest Hans svar]

" Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme."

Ah ja. Sånn bygger man ned respekt og tillit over tid. Grunnleggende forskjeller i syn på barn og alkohol. Der han skal ha viljen sin for alt annet er hysterisk. (Med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og vanskelig man er med vilje, antakelig bare fordi man elsker å ødelegge)

Han har ikke fått med seg at barn reagerer når voksne har drukket relativt få enheter. Og at det kan være nok til at en toåring som er vanskelig å legge, blir mye verre å legge og kanskje driver og våkner igjen etterpå...

http://www.fmr.no/barn-reagerer-tidlig-paa-voksnes-alkoholbruk.72691-9605.html

Jeg forstår hennes syn på alkohol. Hun har fortalt om bakgrunnen sin. Samtidig ser jeg ikke noe galt i å ta et glass vin, ei øl eller et glass champagne sammen med gode venner. Det er ikke snakk om flatfyll. Hun må stole på meg at jeg kan legge guttungen selv etter en liten skål.

[Lillemus]

Det ligger nok både sjalusi og litt følelse av å bo tett bak det hele. Mamma kom vel kanskje litt vel tett innpå en periode, men hun holder mer avstand nå. Men siden min samboer bodde alene noen år sammen med barna hennes og uten nær familie ellers, har hun nok blitt vant med å ikke ha folk tett innpå.

Om vi skulle reise på hotell hver gang mamma steller i stand til fest, ville økonomien vår sprukket totalt.

Jeg synes min samboer kunne blitt lenger på festen. Nå har hun dratt for å legge guttungen hver gang vi har vært på fest hos mamma. For meg blir det en unnskyldning for å komme seg bort. Og det er uhøffelig overfor de andre.

''Nå har hun dratt for å legge guttungen hver gang vi har vært på fest hos mamma. For meg blir det en unnskyldning for å komme seg bort. Og det er uhøffelig overfor de andre.''

Du skal være glad du ikke er mannen min. Om min mann hadde blitt sur og fornærmet dersom jeg tok med meg en overtrøtt 2-åring (med spesielle leggerutiner) hjem ved leggetid og ikke kom tilbake igjen fordi jeg mener at man IKKE går fra et sovende småbarn - da hadde han fått så øra flagrer!

Skaff dere en barnevakt - en ungdom dere kjenner til, student, en gammel dame - så kan dere begge gå på fest med god samvittighet og slippe denne idiotiske kranglingen.

[PieLill]

Det ligger nok både sjalusi og litt følelse av å bo tett bak det hele. Mamma kom vel kanskje litt vel tett innpå en periode, men hun holder mer avstand nå. Men siden min samboer bodde alene noen år sammen med barna hennes og uten nær familie ellers, har hun nok blitt vant med å ikke ha folk tett innpå.

Om vi skulle reise på hotell hver gang mamma steller i stand til fest, ville økonomien vår sprukket totalt.

Jeg synes min samboer kunne blitt lenger på festen. Nå har hun dratt for å legge guttungen hver gang vi har vært på fest hos mamma. For meg blir det en unnskyldning for å komme seg bort. Og det er uhøffelig overfor de andre.

Det beste du kan gjøre for å skape et godt forhold mellom din samboer og din mor er å vise klinkende klart at din første, primære og største lojalitet _alltid_alltid_alltid_ er til din samboer. Har du bommet på dette området, må du i en (lang?) periode gi mer enn du kan forvente å få tilbake for å reparere dette.

Hva ville du følt om svigerfar ommøblerte redskapsboden, lakkerte om bilen og fikset på interiøret. Samt fant fram jaktgeværet ditt, pusset det og fortalte deg alt du gjorde feil. Og hvis dette skjedde mange ganger i uka. Slike følelser kan det hende din samboer har i forhold til din mor.

Om du ikke opplever hennes problem, må du likevel respektere og støtte henne. Det er hennes sko som gnager, ikke dine.

Ikke utenkelig at hennes negativitet i stor grad bunner i din manglende støtte.

mvh

[Gjest Elextra]

Jeg ser jo at mange av svarene er som jeg forventet. Dette forumet er nok ikke et forum jeg leser noe fra. Ser likevel at det er noen som ser det fra min side.

Jeg mener at når man blir invitert på fest, så er det snakk om høfflighet og man bør stille. Spesielt når man bor så tett som vi gjør. Blir litt rart om vi skal sitte hjemme i vår stue når forldrene mine holder fest for naboer og venner og jeg tidligere alltid har stilt.

Min samboer har et litt anstrengt forhold til mamma. Hun klarer ikke alltid se gjennom fingrene på min mors oppførsel. Tidligere ble vi bedt ofte over på middag eller kaffe, men min samboer sliter hver gang med å gå.

Kommentaren min om å gå på festen nå på lørdag, var generelt ment. Om hun tok den personlig, så kommer det vel av at hun føler seg truffet.

Hadde hun virkelig ville på festen, burde vi fått det til på et vis. Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme. Jeg kunne også tatt turen over tunet med gjevne mellomrom.

Festen endte jo som jeg hadde forventet. Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.

''Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.''

Det er her jeg og mange andre er uenig med deg. Det er helt normalt at hun går hjem med barnet ved dets leggetid, og at hun ikke kommer tilbake. Svært få vil anse det uhøflig, hun stilte jo på festen, selv om hun ikke ble til siste slutt.

[EnolaGay]

Jeg forstår hennes syn på alkohol. Hun har fortalt om bakgrunnen sin. Samtidig ser jeg ikke noe galt i å ta et glass vin, ei øl eller et glass champagne sammen med gode venner. Det er ikke snakk om flatfyll. Hun må stole på meg at jeg kan legge guttungen selv etter en liten skål.

Han misser poenget totalt. Fullstendig helt og grundig.

Prinsippet er ikke at "hun kan stole på ham etter to glass". Prinsippet er at barn SKAL til enhver tid ha en EDRU voksen rundt seg.

Han bagatelliserer dette prinsippet og hun sitter igjen med null tillit og den evige jobben med å være den som aldri kan senke skuldrene.

[PieLill]

Jeg forstår hennes syn på alkohol. Hun har fortalt om bakgrunnen sin. Samtidig ser jeg ikke noe galt i å ta et glass vin, ei øl eller et glass champagne sammen med gode venner. Det er ikke snakk om flatfyll. Hun må stole på meg at jeg kan legge guttungen selv etter en liten skål.

Er alkoholen viktigere for deg enn at hun skal føle seg vel? Koster det så mye å si at i kveld kan jeg holde meg edru og passe barn. Så kan du slappe helt av.

Man trenger ikke være dame for å mene at minst en voksen børe være promillefri i nærheten av småbarn. Bare det at en kan sette seg i bilen og kjøre om det skulle være noe, er en god forsikring.

mvh

[Gjest SivLis]

Det ligger nok både sjalusi og litt følelse av å bo tett bak det hele. Mamma kom vel kanskje litt vel tett innpå en periode, men hun holder mer avstand nå. Men siden min samboer bodde alene noen år sammen med barna hennes og uten nær familie ellers, har hun nok blitt vant med å ikke ha folk tett innpå.

Om vi skulle reise på hotell hver gang mamma steller i stand til fest, ville økonomien vår sprukket totalt.

Jeg synes min samboer kunne blitt lenger på festen. Nå har hun dratt for å legge guttungen hver gang vi har vært på fest hos mamma. For meg blir det en unnskyldning for å komme seg bort. Og det er uhøffelig overfor de andre.

Du skal være glad hun gidder å være din kone/samboer. Slik det kommer frem her har du et virkelig snevert syn på det å være familie. Du tar jo ingen hensyn til hennes følelser oppi dette - følelser som enhver oppegående kvinne og mor har. Hvorfor skal du påtvinge gode følelser mellom to kvinner som er forskjellige, og som er i forskjellige livsfaser? Ting kan fungere mye bedre dersom godlynnet kommer naturlig, og ikke med et påtatt smil - for din del! Jeg synes du går langt over streken, ved å kalle henne for uhøflig. Det er det du som er. Foreslår at du beklager og begynner å oppføre deg som ekteman og familiefar, uten å tenke på hva deres venner og din mor tenker. Hva med å tilbringe flest helger hjemme med familen, for så å unntaksvis gå i festlige lag. Din mor er i en helt annen livssituasjon enn dere, og kan tillate seg å "skeie ut" titt og ofte, så lenge det ikke ødlegger for andre. La henne ha det kjekt, men ikke på bekostning av din familie. Hvor er beskyttelsesinstinktet ditt??

[PieLill]

Hennes svar.

:-)

Ligger mer bak ja.

Også svigermonsteret. Når jeg sier at man går over tunet for å komme hjem, så sier det seg selv at det kan bli tett til tider.

Svigermor er ei frisk dame som holder mange fester. Men vi blir ikke invitert hver gang.

Partyprins er han ikke, men helt ærlig husker jeg ikke sist vi var hjemme sammen ei helg. Han reiser i jobb, reiser med hobby og tar en og annen tur på hytta med kamerater. Men for meg var ikke dette et problem denne helga.

For meg var det et problem å bli fortalt at jeg skulle stille opp, uten å bli spurt om det passet eller ikke.

Akkurat denne festen har svigermor holdt hvertfall tre ganger tidligere mens jeg har bodd her.

Første gang gikk jeg gravid. Valgte å ikke gå, da rå østers, rått hjortekjøtt og alkohol ikke er å anbefale gravide å spise å drikke. Da er det lettere å sitte hjemme alene, enn å sitte sammen med en gjeng å føle seg alene.

Andre gang hun inviterte, inviterte hun i min jobbehelg. Altså jeg jobbet 12 timers vakter. Festen begynte før jeg kom hjem, og igjen, det er ikke så gøy å komme på en fest som allerede er igang og man må forlate tidlig fordi man skal på jobb igjen tidlig neste morgen.

''For meg var det et problem å bli fortalt at jeg skulle stille opp, uten å bli spurt om det passet eller ikke.''

Slikt kan få de fleste til å sette nesten hva som helst i vrangstrupen, selv det hyggeligste de vet.

mvh

[PieLill]

Du har nok litt rett i begge deler. Jeg er nok litt vanskelig på grunn at det var svigers som inviterte.

Og om han ikke mener å være arogant, så har han ikke den samme erfaringen med barn. Han ble pappa som voksen og før den tiden levde han et liv hvor det ikke var så mye barn med i bildet på slike fester. Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen.

''Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen.''

Vanligvis tar det en oppegående mann mindre enn 2 år å finne ut av slike ting.

mvh

[PieLill]

''Når maten skulle serveres midt i vanlig leggetid, ville jeg vanligvis valgt å la være å gå, eller som vertskap ville jeg valgt å servere mat på et tidspunkt barnet enten er våkent på, eller når det vanligvis sover. Siden vi bor så tett, vet alle når det legges.''

Livet for andre enn foreldre legges ikke opp etter en 2 årings døgnrytme. Dvs ingen kan forvente at vertskapet skal styre festen etter 2 åringen.

Alkohol og barn: Etter hvert som barna ble større, valgte vi begge nyte alkohol med måte. Det har faktisk en oppdragende effekt også.

Men da de var små, og helt avhengig av oss til det meste, var en av oss edru ved festlige tilsteldninger også.

''Livet for andre enn foreldre legges ikke opp etter en 2 årings døgnrytme. Dvs ingen kan forvente at vertskapet skal styre festen etter 2 åringen.''

Men man kan heller ikke forvente at foreldre ikke skal ta hensyn til sin toåring mhp deltakelse på en fest. Er det viktig for meg at småbarnsforeldre deltar på en fest jeg har, prøver jeg selvsagt å legge til rette for dette så langt det lar seg gjøre.

mvh

[EnolaGay]

''Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen.''

Vanligvis tar det en oppegående mann mindre enn 2 år å finne ut av slike ting.

mvh

Oh. Jeg = tolmodig.

[Gjest Signa Signatura]

''Livet for andre enn foreldre legges ikke opp etter en 2 årings døgnrytme. Dvs ingen kan forvente at vertskapet skal styre festen etter 2 åringen.''

Men man kan heller ikke forvente at foreldre ikke skal ta hensyn til sin toåring mhp deltakelse på en fest. Er det viktig for meg at småbarnsforeldre deltar på en fest jeg har, prøver jeg selvsagt å legge til rette for dette så langt det lar seg gjøre.

mvh

Ja men, hva slags fest skulle svigermor ha bedt til for at ts skulle vært fornøyd da? Hun vil jo ikke på fest hos dem, det beste hadde vært å ikke bli bedt. Eller nei, at festen ikke ble avholdt, fordi å være hjemme over tunet var visst også feil. Hun liker jo ikke å komme på kaffe heller. ALT var jo galt med denne festen, og alle andre fester. Og barnet kan ikke bli tatt hensyn til på noen annen måte enn at det blir lagt hjemme hos seg selv til riktig tid av MOR som må ligge ved siden av. Hvordan skal noen andre ta hensyn til dette slik at ts hadde blitt fornøyd?

Eneste løsningen her er å flytte så langt at man ikke blir bedt på fest av noen.

Jeg skjønner ikke så mye støtte hun får her, på meg virker hun veldig 'urimelig', hvis det er noe poeng å fordele urimeligheten. Hva har faren gjort feil? Han ønsker å delta på en fest, og ønsker at kona er med og later som hun koser seg (tar det som en selvfølge til og med, tenk det...). Han burde sørget for barnevakt, og for at ungen kunne legges på enklere vis enn i dag, og tilbudt seg å være edru til barnet sov søtt. Hva ellers har han gjort feil, det skjønner ikke jeg.