Hvem er den urimelige

[Gjest Hun svarer]

''Når det gjelder barnevakt i forhold til festen, har det til nå vært svigermor som har blitt brukt til dette. Jeg har ymtet frempå om at vi bør ha noen andre også, men samtidig ønsker jeg ikke såre svigermor med å ta inn andre barnevakter. Det er ikke så ofte vi er ute og trenger barnevakt'' Her tror jeg du tenker feil. Det vrker som både mann og svigermor er (mer) lei seg over at du ikke stiller på "fulltid" i sosiale lag enn at svigermor ikke har monopol på barnepass ;-)

Vel, sjalusien går nok begge veier. For svigermor er imot at vi bruker barnehage, når hun kunne passet guttungen hjemme. Og hun har flere ganger sagt at vi må sende ham bort dit. Ikke nødvendig at vi skal betale andre når hun kan gjøre dette gratis.

[Gjest Kayia]

Jeg forstår hennes syn på alkohol. Hun har fortalt om bakgrunnen sin. Samtidig ser jeg ikke noe galt i å ta et glass vin, ei øl eller et glass champagne sammen med gode venner. Det er ikke snakk om flatfyll. Hun må stole på meg at jeg kan legge guttungen selv etter en liten skål.

Akkurat dette er nok den gordiske knute for dere. Både mannen min og jeg tenker som deg, men så er vi begge uten dårlige erfainger knyttet til alkohol som barn også. For oss begge har derimot middager med alkohol betydd hygge & latter sant, og sånn virker det som det er for deg også. Kanskje dere skulle hatt litt hjelp av en tredjepart på dette området? Jeg syns ikke det virker lurt på sikt at den ene (hverken du eller henne) presser på og vinner fram med sitt syn her. Den enes fornuft er jo den andres ufornuft.

[laban]

Vel, sjalusien går nok begge veier. For svigermor er imot at vi bruker barnehage, når hun kunne passet guttungen hjemme. Og hun har flere ganger sagt at vi må sende ham bort dit. Ikke nødvendig at vi skal betale andre når hun kan gjøre dette gratis.

Det er andre sider ved barnehage enn at den koster penger.

Dette må du og mannen din bli enige om og stå samlet utad om. Før eller senere dukker det opp en situasjon der dere trenger barnevakt uten at farmor er tilgjengelig.

[Lillemus]

Vi har fått til fester, turer og overnatting på andre steder tidligere, så der ser jeg at han mener jeg bruker guttungen som unnskyldning for å ikke dra, eller dra hjem tidlig og bli hjemme.

Forskjellen på de andre situasjonene og nå i helga, er at da har det vært snakk om fester sammen med andre som har barn, eller invitasjoner til middager osv hvor det blir lagt opp til at vi kommer med barn og dette bestemmer tidspunktet for når man spiser osv.

Vi har tidligere også blitt invitert til svigermor hvor tidspunktet for spising blir lagt opp til de andre gjestene. Og det er helt greit for meg. Samtidig føles det både ensomt og trist ut for min del å avbryte et måltid for å legge en unge til rett tidspunkt, eller sitte å spise restemat etterpå. eller gå sulten resten av kvelden fordi jeg ikke vil sitte alene og spise restematen. Så ja, her er jeg sær. Og muligens litt vrang. Men jeg er lei av å føle meg liten, utenfor og tilsidesatt.

Når det gjelder mitt syn på alkohol, er det så klart farget av egne opplevelser, men samtidig stammer det i hva som føles sikkert. Hva om det skjer noe, samt at jeg finner det viktig at ungene har en trygg påle som tar seg av dem når de andre forandrer seg.

Jeg vet at man ikke blir full av et glass vin, ei øl eller et glass champagne. Men det skal ikke mye til for at stemninga rundt bordet blir litt forandret. Latteren sitter litt lettere, stemmene blir litt høyere og historiene litt anderledes. For enkelte barn er dette bare morro, for andre kan dette virke skremmende. Og om jeg ser på meg selv, så blir jeg faktisk svimmel etter bare et glass vin, selv om jeg langt fra er full.

Helt personlig, kunne jeg ønske at mann drakk litt mindre. Ikke fordi jeg føler han er noen faresone, men fordi jeg ikke mener at ferie betyr øl, eller gjeser og middag betyr øl, eller hytta betyr øl. Men denne diskusjonen har vi hatt og jeg må respektere hans syn. Derfor blir det til at jeg er den som lar være å drikke når ungen er med oss.

''Og om jeg ser på meg selv, så blir jeg faktisk svimmel etter bare et glass vin, selv om jeg langt fra er full.''

Jeg er helt enig med deg når det gjelder barn og alkohol. Mine er 12 og 14 år nå og har til dags dato ikke sett meg beruset. Jeg vet at jeg ikke tåler noe og selv ett glass vin gjør at jeg kjenner det. Jeg har ved noen anledninger drukket ett lite vinglass med ungene tilstede, men ikke mer, jeg kan også ta en sup (som da vi stadig vekk fikk raki på Kreta i sommer) med annen alkohol, men aldri mengder.

Det er helt i orden med et glass øl til maten (for den som liker det) og sånt, men utover det synes jeg ikke man trenger å drikke når det er små barn tilstede.

[Gjest Kayia]

Vel, sjalusien går nok begge veier. For svigermor er imot at vi bruker barnehage, når hun kunne passet guttungen hjemme. Og hun har flere ganger sagt at vi må sende ham bort dit. Ikke nødvendig at vi skal betale andre når hun kan gjøre dette gratis.

Men det sier seg jo selv at hun ikke kan være barnevakt når hun selv er vertinne? Jeg syns det virker som du ikke er helt samarbeidsvillig akkurat her... ;-)

Ungen din er 2 nå, og personlig hadde jeg vært kjempehappy om jeg hadde en bestemor som tilbød seg å være sammen med Jr fram til han var to-tre. Jr begynte i barnehagen da han var ett og et halvt, og husker at jeg ønsket at han i det minste hadde språk når han skulle begynne å forholde seg til 9 andre småttiser.

[Gjest Kayia]

''Her i området pleide vi å sitte i hagene med babycall da ungene var små. Er nok ikke så veldig uvanlig det heller ;-)''

Jeg synes det er noe helt annet å sitte i sin egen hage midt på lyse dagen hvor man er rett utenfor huset, enn å være i nabohuset, om kvelden, i mørket og hvor det i tillegg er såpass mye lyd at man sannsynligvis (?) ikke hører noe særlig av det som skjer utenfor, bortsett fra på barnets rom via babycallen.

Jeg snakker om kveldstid. Innimellom kunne vi gå bort på noens veranda også, men man så hjem for å si det sånn. Man gikk jo også og kikket med jevne mellomrom, men det var et virvar av caller på bordet. Skulle vi på middag/ selskap hadde vi med jr om vi ikke hadde barnevakt - han sovnet overalt - og gjør det fremdeles

[Gjest Hun svarer]

Men det sier seg jo selv at hun ikke kan være barnevakt når hun selv er vertinne? Jeg syns det virker som du ikke er helt samarbeidsvillig akkurat her... ;-)

Ungen din er 2 nå, og personlig hadde jeg vært kjempehappy om jeg hadde en bestemor som tilbød seg å være sammen med Jr fram til han var to-tre. Jr begynte i barnehagen da han var ett og et halvt, og husker at jeg ønsket at han i det minste hadde språk når han skulle begynne å forholde seg til 9 andre småttiser.

:-)

Selvfølgelig vet jeg jo at hun ikke kan være barnevakt når hun er vertinne. Og selvfølgelig ser jeg behovet for annen barnevakt. Både med tanke på at det kan være kjekt å ha flere som kjenner ungen, sånn i tilfelle svigermor ikke kan, eller om hun skulle bli syk. Men her må jeg faktisk kjempe litt for å få det til. Både i forhold til mann og svigermor. Ser bare fordelene med den ekstra barnevakta. Men akkurat nå føles det som nok et bidrag i forhold til vårt forhold til hverandre. Igjen kommer den korte avstanden inn i bildet, for vi kan ikke ta en hvit løgn. Svigermor ser jo om det kommer andre for å passe om vi drar ut.

Når det gjelder barnehage kontra svigermor, så passet svigermor frem til vi fikk plass i barnehagen. Fra ca januar til august. Vi betalte henne så klart. Men jeg ser en utrlig flott fremgang hos guttungen etter at han begynte i barnehagen. Det merkes at guttungen vokser opp blant mange voksne, og dermed har han godt av å leke med andre barn i barnehagen. Søsknene hans er tenåringer og bor nå borte for å studere. Vi er voksne foreldre, så foruten et par som fikk baby i sommer, har alle andre venner enten unger i tidlig tenår eller voksne barn.

At vi har venner med tenåringsbarn, er jo egentlig den perfekte barnevakt rekruteringsarenaen... Ser den. :-)

[Gjest Kayia]

Vi har fått til fester, turer og overnatting på andre steder tidligere, så der ser jeg at han mener jeg bruker guttungen som unnskyldning for å ikke dra, eller dra hjem tidlig og bli hjemme.

Forskjellen på de andre situasjonene og nå i helga, er at da har det vært snakk om fester sammen med andre som har barn, eller invitasjoner til middager osv hvor det blir lagt opp til at vi kommer med barn og dette bestemmer tidspunktet for når man spiser osv.

Vi har tidligere også blitt invitert til svigermor hvor tidspunktet for spising blir lagt opp til de andre gjestene. Og det er helt greit for meg. Samtidig føles det både ensomt og trist ut for min del å avbryte et måltid for å legge en unge til rett tidspunkt, eller sitte å spise restemat etterpå. eller gå sulten resten av kvelden fordi jeg ikke vil sitte alene og spise restematen. Så ja, her er jeg sær. Og muligens litt vrang. Men jeg er lei av å føle meg liten, utenfor og tilsidesatt.

Når det gjelder mitt syn på alkohol, er det så klart farget av egne opplevelser, men samtidig stammer det i hva som føles sikkert. Hva om det skjer noe, samt at jeg finner det viktig at ungene har en trygg påle som tar seg av dem når de andre forandrer seg.

Jeg vet at man ikke blir full av et glass vin, ei øl eller et glass champagne. Men det skal ikke mye til for at stemninga rundt bordet blir litt forandret. Latteren sitter litt lettere, stemmene blir litt høyere og historiene litt anderledes. For enkelte barn er dette bare morro, for andre kan dette virke skremmende. Og om jeg ser på meg selv, så blir jeg faktisk svimmel etter bare et glass vin, selv om jeg langt fra er full.

Helt personlig, kunne jeg ønske at mann drakk litt mindre. Ikke fordi jeg føler han er noen faresone, men fordi jeg ikke mener at ferie betyr øl, eller gjeser og middag betyr øl, eller hytta betyr øl. Men denne diskusjonen har vi hatt og jeg må respektere hans syn. Derfor blir det til at jeg er den som lar være å drikke når ungen er med oss.

''Samtidig føles det både ensomt og trist ut for min del å avbryte et måltid for å legge en unge til rett tidspunkt, eller sitte å spise restemat etterpå. eller gå sulten resten av kvelden fordi jeg ikke vil sitte alene og spise restematen'' Men sånn er det jo å være småbarnsmamma! Det var jo halve talerkenen - værsergod mann, din tur, jeg tar poden nå etc. Heldigvis varer det ikke evig, men gjør deg selv en stor tjeneste og slutt å tenk at resten av verden legger sin rytme etter deres. Venter du det må du regne med å bli sett på som i overkant navnlebeskuende og hårsår ja ;-) ''Når det gjelder mitt syn på alkohol, er det så klart farget av egne opplevelser, men samtidig stammer det i hva som føles sikkert. Hva om det skjer noe, samt at jeg finner det viktig at ungene har en trygg påle som tar seg av dem når de andre forandrer seg'' Også her tror jeg smidighet er å foretrekke framfor steile og absolutte grenser. Det kan faktisk alltid skje noe, og du vil ikke kunne forhindre det, alltid. Det er stor forskjell på fyll og et glass for de aller fleste.

Som jeg sa til din mann; jeg tror dere skal be om hjelp til å komme til enighet om praksis her, før det går på respekten for den andre løs. Dette virker nemlig å være deres gordiske knute.

[Gjest Kayia]

:-)

Selvfølgelig vet jeg jo at hun ikke kan være barnevakt når hun er vertinne. Og selvfølgelig ser jeg behovet for annen barnevakt. Både med tanke på at det kan være kjekt å ha flere som kjenner ungen, sånn i tilfelle svigermor ikke kan, eller om hun skulle bli syk. Men her må jeg faktisk kjempe litt for å få det til. Både i forhold til mann og svigermor. Ser bare fordelene med den ekstra barnevakta. Men akkurat nå føles det som nok et bidrag i forhold til vårt forhold til hverandre. Igjen kommer den korte avstanden inn i bildet, for vi kan ikke ta en hvit løgn. Svigermor ser jo om det kommer andre for å passe om vi drar ut.

Når det gjelder barnehage kontra svigermor, så passet svigermor frem til vi fikk plass i barnehagen. Fra ca januar til august. Vi betalte henne så klart. Men jeg ser en utrlig flott fremgang hos guttungen etter at han begynte i barnehagen. Det merkes at guttungen vokser opp blant mange voksne, og dermed har han godt av å leke med andre barn i barnehagen. Søsknene hans er tenåringer og bor nå borte for å studere. Vi er voksne foreldre, så foruten et par som fikk baby i sommer, har alle andre venner enten unger i tidlig tenår eller voksne barn.

At vi har venner med tenåringsbarn, er jo egentlig den perfekte barnevakt rekruteringsarenaen... Ser den. :-)

Pluss at hans søsken må kunne se etter han?

[Gjest Kayia]

''Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen.''

Vanligvis tar det en oppegående mann mindre enn 2 år å finne ut av slike ting.

mvh

''Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen'' ''Vanligvis tar det en oppegående mann mindre enn 2 år å finne ut av slike ting'' Du store alpakka. Det der høres både pussig og sexistisk ut i mine ører. Enten må det være en enorm endring av regler og rutiner utelukkende initiert fra mor i huset etter barnefødsler, ellers må dere ha kjent mennene deres dårlig i utgangspunktet

[Gjest Hun svarer]

''Samtidig føles det både ensomt og trist ut for min del å avbryte et måltid for å legge en unge til rett tidspunkt, eller sitte å spise restemat etterpå. eller gå sulten resten av kvelden fordi jeg ikke vil sitte alene og spise restematen'' Men sånn er det jo å være småbarnsmamma! Det var jo halve talerkenen - værsergod mann, din tur, jeg tar poden nå etc. Heldigvis varer det ikke evig, men gjør deg selv en stor tjeneste og slutt å tenk at resten av verden legger sin rytme etter deres. Venter du det må du regne med å bli sett på som i overkant navnlebeskuende og hårsår ja ;-) ''Når det gjelder mitt syn på alkohol, er det så klart farget av egne opplevelser, men samtidig stammer det i hva som føles sikkert. Hva om det skjer noe, samt at jeg finner det viktig at ungene har en trygg påle som tar seg av dem når de andre forandrer seg'' Også her tror jeg smidighet er å foretrekke framfor steile og absolutte grenser. Det kan faktisk alltid skje noe, og du vil ikke kunne forhindre det, alltid. Det er stor forskjell på fyll og et glass for de aller fleste.

Som jeg sa til din mann; jeg tror dere skal be om hjelp til å komme til enighet om praksis her, før det går på respekten for den andre løs. Dette virker nemlig å være deres gordiske knute.

Som nevnt flere steder, forventer jeg ikke at festen skal bli lagt opp etter min rytme. Og jeg vet hvordan det er å være småbarnsmor. Jeg vet også at det er en periode som går over. :-)

Og nettopp derfor ser jeg ikke at jeg er uhøflig som går etter maten for å legge guttungen.

Det jeg føler, er at jeg legger opp til et løp hvor mann kan delta på en fest han har pleid å delta på i mange år før jeg kom inn i bildet. Jeg føler ikke at jeg ofrer noe i denne sammenheng. Så jeg påtar meg ingen martyrrolle.

Som jeg sa til både mann og har nevnt i tråden tror jeg, ville jeg for eksmepel ikke invitert det paret med baby til en slik fest hos oss, eller jeg hadde ikke blitt fornærmet om de ikke hadde drukket, spist østers eller dratt tidlig. Og de gangene jeg har hatt helt barnefri og har blitt invitert på typisk voksenfester, så har det vært forstyrrende med barn til stede.

Når det gjelder for eksmpel det å ta et glass vin sammen med naboene som var på festen, så steller jeg gjerne istand fest her for dem. Enten ved å bruke svigermor som barnevakt, eller ber dem komme på et tidspunkt hvor guttungen er i seng.

Når det gjelder mitt syn på alkohol, så ser jeg jo at det skiller seg ut fra enkelte her inne, men ser at mange andre har samme syn som meg. Om det er hystrisk i dine øyne, eller manns øyne gjør meg ikke noe. Og i fohold til søster og bror, så har nok jeg det mest normale synet på alkohol, da søster har giftet seg to ganger med alkolikere og bror er alkoholiker selv. Og når jeg og mann har snakket om nettopp dette, så har vi vel kommet frem til at vi må prøve å respektere hverandre. Han må respektere mitt syn på alkohol og barn, og jeg får respektere hans syn og om jeg ønsker å leve etter mitt syn, er det naturlig at jeg frastår fra alkohol.

[Gjest Hun svarer]

Pluss at hans søsken må kunne se etter han?

De ser etter ham, når de er hjemme, men som sagt, nå studerer begge utenbys. En i Trondheim og ei i Bergen.

[Gjest Kayia]

Jeg oppfatter det sin 'hun' var misfornøyd med å bli kritisert for at hun gikk hjem tidlig fra en ikke tilrettelagt fest hun ikke var invitert til, men kommandert til å delta på.

Enten må man legge tilrette for småbarnsforeldre, eller så må man akseptere at de innretter seg etter sine barn og går tidlig om nødvendig.

Jeg oppfatter ikke en grunnleggende misnøye med at det ikke var tilrettelagt for småbarn på festen, men at hun ble forventet å delta som om hun ikke hadde toåringen med de behov akkurat dette barnet har for øyeblikket.

mvh

''Jeg oppfatter det sin 'hun' var misfornøyd med å bli kritisert for at hun gikk hjem tidlig fra en ikke tilrettelagt fest hun ikke var invitert til, men kommandert til å delta på'' I åpningsinnlegget kunne det se sånn ut, men det har kommet tydelig fram at det er flere ting hun er misfornøyd med. Heller ikke jeg greier å se for meg hvordan dette skulle vært organisert på en måte hun likte. Dagtid uten alkohol kanskje?

[Gjest Kayia]

De ser etter ham, når de er hjemme, men som sagt, nå studerer begge utenbys. En i Trondheim og ei i Bergen.

Skjønner. Jeg ville umiddelbart snakket med tenåringene dere kjenner i nærheten, og skjønner ikke helt hvorfor dere trekker inn hvorvidt besteforeldre liker det eller ikke. Jeg tror som sagt ikke bestemor forventer å være barnevakt i egne middagsselskap ;-)

[Gjest Kayia]

Som nevnt flere steder, forventer jeg ikke at festen skal bli lagt opp etter min rytme. Og jeg vet hvordan det er å være småbarnsmor. Jeg vet også at det er en periode som går over. :-)

Og nettopp derfor ser jeg ikke at jeg er uhøflig som går etter maten for å legge guttungen.

Det jeg føler, er at jeg legger opp til et løp hvor mann kan delta på en fest han har pleid å delta på i mange år før jeg kom inn i bildet. Jeg føler ikke at jeg ofrer noe i denne sammenheng. Så jeg påtar meg ingen martyrrolle.

Som jeg sa til både mann og har nevnt i tråden tror jeg, ville jeg for eksmepel ikke invitert det paret med baby til en slik fest hos oss, eller jeg hadde ikke blitt fornærmet om de ikke hadde drukket, spist østers eller dratt tidlig. Og de gangene jeg har hatt helt barnefri og har blitt invitert på typisk voksenfester, så har det vært forstyrrende med barn til stede.

Når det gjelder for eksmpel det å ta et glass vin sammen med naboene som var på festen, så steller jeg gjerne istand fest her for dem. Enten ved å bruke svigermor som barnevakt, eller ber dem komme på et tidspunkt hvor guttungen er i seng.

Når det gjelder mitt syn på alkohol, så ser jeg jo at det skiller seg ut fra enkelte her inne, men ser at mange andre har samme syn som meg. Om det er hystrisk i dine øyne, eller manns øyne gjør meg ikke noe. Og i fohold til søster og bror, så har nok jeg det mest normale synet på alkohol, da søster har giftet seg to ganger med alkolikere og bror er alkoholiker selv. Og når jeg og mann har snakket om nettopp dette, så har vi vel kommet frem til at vi må prøve å respektere hverandre. Han må respektere mitt syn på alkohol og barn, og jeg får respektere hans syn og om jeg ønsker å leve etter mitt syn, er det naturlig at jeg frastår fra alkohol.

Jeg syns dette svaret står i kontrast til signaturen "par i krig". I åpningsinnlegget forteller dere at dere har brukt en hel søndag på å krangle om dette, og dere sier at dere er i krig. At det nå framstilles som uproblematisk at den ene gjør det ene og den andre det andre virker som en undergraving av noe jeg har fått en oppfatning av nettopp som et stort problem for dere. Jeg ville som sagt forsøkt å diskutere dette med en tredjepart før det blir en verkebyll

[Gjest Hun svarer]

''Jeg oppfatter det sin 'hun' var misfornøyd med å bli kritisert for at hun gikk hjem tidlig fra en ikke tilrettelagt fest hun ikke var invitert til, men kommandert til å delta på'' I åpningsinnlegget kunne det se sånn ut, men det har kommet tydelig fram at det er flere ting hun er misfornøyd med. Heller ikke jeg greier å se for meg hvordan dette skulle vært organisert på en måte hun likte. Dagtid uten alkohol kanskje?

Blir mange svar til deg. :-) Og føler jeg prøver å forklare meg mest mulig, mens jeg på et vis har klørne ute. :-)

Skulle denne festen vært perfekt for meg, ville mann eller svigermor spurt om jeg hadde lyst å komme. Jeg hadde også satt pris på om jeg ikke hadde blitt forklart at jeg burde stille smilende og gjøre en innsatts. Noe han i ettertid har sagt at han sa på et generelt grunnlag.

Ut over dette hadde jeg satt pris på at ting fikk gå så naturlig som mulig. Altså jeg innretter meg etter fest og de andre gjestene. Ingen spesialbehandlig. Jeg var en av ti mennesker totalt, og forventer ikke at de ni andre skal innrette seg etter meg.

I stedet for å høre at jeg var uhøflig som gikk hjem tidlig, at jeg fornærmer gjester og verter, ville jeg satt pris på å høre at det var koselig at jeg tok turen innom og ble så lenge jeg kunne på grunn av guttungen. Eller så hadde jeg strengt tatt ikke hatt behov for å høre noe som helst.

Ønsker ikke være vrang, men man bør respektere begge veier.

[Gjest Kayia]

Blir mange svar til deg. :-) Og føler jeg prøver å forklare meg mest mulig, mens jeg på et vis har klørne ute. :-)

Skulle denne festen vært perfekt for meg, ville mann eller svigermor spurt om jeg hadde lyst å komme. Jeg hadde også satt pris på om jeg ikke hadde blitt forklart at jeg burde stille smilende og gjøre en innsatts. Noe han i ettertid har sagt at han sa på et generelt grunnlag.

Ut over dette hadde jeg satt pris på at ting fikk gå så naturlig som mulig. Altså jeg innretter meg etter fest og de andre gjestene. Ingen spesialbehandlig. Jeg var en av ti mennesker totalt, og forventer ikke at de ni andre skal innrette seg etter meg.

I stedet for å høre at jeg var uhøflig som gikk hjem tidlig, at jeg fornærmer gjester og verter, ville jeg satt pris på å høre at det var koselig at jeg tok turen innom og ble så lenge jeg kunne på grunn av guttungen. Eller så hadde jeg strengt tatt ikke hatt behov for å høre noe som helst.

Ønsker ikke være vrang, men man bør respektere begge veier.

''ville jeg satt pris på å høre at det var koselig at jeg tok turen innom og ble så lenge jeg kunne på grunn av guttungen'' Det syns jeg det er rimelig at svigermor/ far sier i det du går jeg også, helt klart. Spesielt siden "høflig" er et tema her Gjetter imidlertid at det har vært noen situasjoner forut denne middagen ettersom mannen sier at du "iallefall kan leke at du koser deg", men mulig jeg tar feil. Jeg håper som sagt dere finner ut av det, og allerede har blitt gode venner igjen

[Gjest Hun svarer]

Skjønner. Jeg ville umiddelbart snakket med tenåringene dere kjenner i nærheten, og skjønner ikke helt hvorfor dere trekker inn hvorvidt besteforeldre liker det eller ikke. Jeg tror som sagt ikke bestemor forventer å være barnevakt i egne middagsselskap ;-)

Så klart forventer hun ikke å være barnevakt når hun er vertinne, men det er ikke langt fra at hun forventer det eller. Får stadig klager på at hun ser guttungen altfor sjelden, selv om de lekte sammen to dager i forveien og vinket til hverandre dagen før. Her kommer nok det vanlige svigermorsyndromet inn. Jeg har tidvis lyst å gråte når det ringer på døra, fordi jeg vet det er svigermor og jeg føler meg innvardert. Samtidig ser jeg alle fordelene vi har ved å ha svigerforeldrene så nære, i og med at barna mine ikke har noen besteforeldre på min side eller noen "normal" familie.

Og som sagt, sjalusien, svigermorsyndromet går begge veier.

[Gjest Kayia]

Så klart forventer hun ikke å være barnevakt når hun er vertinne, men det er ikke langt fra at hun forventer det eller. Får stadig klager på at hun ser guttungen altfor sjelden, selv om de lekte sammen to dager i forveien og vinket til hverandre dagen før. Her kommer nok det vanlige svigermorsyndromet inn. Jeg har tidvis lyst å gråte når det ringer på døra, fordi jeg vet det er svigermor og jeg føler meg innvardert. Samtidig ser jeg alle fordelene vi har ved å ha svigerforeldrene så nære, i og med at barna mine ikke har noen besteforeldre på min side eller noen "normal" familie.

Og som sagt, sjalusien, svigermorsyndromet går begge veier.

''Jeg har tidvis lyst å gråte når det ringer på døra, fordi jeg vet det er svigermor og jeg føler meg innvardert. Samtidig ser jeg alle fordelene vi har ved å ha svigerforeldrene så nære, i og med at barna mine ikke har noen besteforeldre på min side eller noen "normal" familie'' Dette har jeg all mulig forståelse for! Jeg har en god tone med min egen svigermor, men jeg er ikke så sikker på at det hadde vært sånn om hun bodde et tun unna... ;P Hun er også flink til å snakke til min samvittighet, men det er det lettere å overse siden vi sees skjeldnere. Vær snill med deg selv, og som en eller annen har sagt i denne tråden: Snakk ordentlig med din mann om dette. Mulig det finnes noen fine tomter til salgs et lite stykke unna? ;-) Flere i min manns slekt bor på slektsgårder, og det har blitt stadig vanligere å bygge kårboliger litt lenger unna, noe som er en god investering i bevaring av husfred både innomhus og mellom-hus ;-)

[Katt-ja]

Her i området pleide vi å sitte i hagene med babycall da ungene var små. Er nok ikke så veldig uvanlig det heller ;-)

Nei, vet det er en del som gjør det sånn,- og så er det heller ikke uvanlig å la være... ;-)

Etter at jeg leste om en familie som mistet to barn i brann på nabogården (dog litt lenger enn en hage imellom, men - fri sikt til huset) har jeg konsekvent latt være å forlate huset mens barna sov.