Hvem er den urimelige

[Gjest Hun svarer]

''ville jeg satt pris på å høre at det var koselig at jeg tok turen innom og ble så lenge jeg kunne på grunn av guttungen'' Det syns jeg det er rimelig at svigermor/ far sier i det du går jeg også, helt klart. Spesielt siden "høflig" er et tema her Gjetter imidlertid at det har vært noen situasjoner forut denne middagen ettersom mannen sier at du "iallefall kan leke at du koser deg", men mulig jeg tar feil. Jeg håper som sagt dere finner ut av det, og allerede har blitt gode venner igjen

Snart på tide å lage middag til mann, så får vi lese alle svarenevi har fått og snakke mer sammen. Helt knirkefritt var det ikke da vi la oss i går og jeg kjenner jeg har en trist følelse inne i meg fremdeles, men det blir nok ikke skillsmisse av dette. :-)

Mann ser at vi har holdt fester med guttungen hjemme, eller at vi har vært på middager og fester andre steder, men da har vi blitt invitert som famile. Der det er lagt opp til at guttungen styrer løpet. Litt på grunn at manns venner synes det er kjempekoselig at han endelig har fått seg "kjerring og unge". De har gjerne spurt om de ikke kan komme såpass tidlig at de får hilse på guttungen før han skal legge seg.

Mann ser også at vi har vært på fest hos svigermor hvor jeg mange ganger har dratt hjem enten før middagen har vært ferdig eller rett etter middag, eller har latt vær å dra, da jeg har jobbet 12 timer i forkant osv. I tillegg ser han jo hvordan jeg tidvis sliter i forhold til svigermor. Han ser jeg synes det er vanskelig. Vi har forskjellig syn på hva som er ofte og sjelden.

Det har også i vår fortid vært et par hendelser hvor jeg ikke har hatt lyst til å dra på fest hos hans venner, da invitasjonen har kommet brått på eller vi ikke har vært hjemme begge to den site måneden eller likende.

Dermed kommer han med kommentarer om at jeg er uhøflig. At man må stille opp om vi blir bedt på fest. At ingen kommer til å invitere oss igjen om vi alltid sier nei.

Jeg prøver forklare at slik er det å ha småbarn i hus. Jeg oppfordrer han til å dra ut for å besøke venner når han "klager".

I forhold til hvordan han opplevde sine venner mens de hadde små barn, fikk han ikke så mye erfaring, siden han da bodde og jobbet i andre byer og dermed hadde venner som var på samme stadie som ham. Dermed kom kommentaren min om at han ikke er vant med problemstillingen.

Siden jeg har et kull fra før, vet jeg at dette er en periode som går over, at vi vil bli mer sosiale på sikt. Jeg lurer av og til på hvorfor jeg tok et valg om å starte på nytt, men angrer ikke. For på de aller fleste områdene er mann en super mann og far, som jeg stoler fullt og fast på. Jeg jobber natt på sykehuset denne uka, det skal være fotografering i barnehagen i morgen og mann som skal levere. Spøkte med ham om at han burde vente til jeg kom hjem slik at jeg kunne sende guttungen i barnehagen med "riktige" klær, men han skal få fikse dette selv. :-)

[Gjest Signe Signatura]

Jeg oppfatter det sin 'hun' var misfornøyd med å bli kritisert for at hun gikk hjem tidlig fra en ikke tilrettelagt fest hun ikke var invitert til, men kommandert til å delta på.

Enten må man legge tilrette for småbarnsforeldre, eller så må man akseptere at de innretter seg etter sine barn og går tidlig om nødvendig.

Jeg oppfatter ikke en grunnleggende misnøye med at det ikke var tilrettelagt for småbarn på festen, men at hun ble forventet å delta som om hun ikke hadde toåringen med de behov akkurat dette barnet har for øyeblikket.

mvh

Jeg oppfatter at hun er misfornøyd med at han er sur, og mener han istedet burde ha TAKKET henne fordi hun faktisk stilte opp i det hele tatt.Tenk, hun hadde til og med stilt de andre gjestene spørsmål, og HOLDT barnet våkent (hvorfor???) til etter maten. Smakt på østersene gjorde hun også. Det oser offer og martyr fra hvert eneste innlegg synes jeg. Hvis hun hadde lagt barnet ville det føltes ensomt og å spise etterpå gjør henne liten. Eller ikke, da blir hun sulten. Mannen har da lov til å være litt sur og mene at det ikke var imponerende. Ingen har barn før de får sin første, at hun har et kull fra før gjør ikke hennes metoder for legging osv. mer riktige enn hans. De må finne ut av dette sammen, det er ikke slik at han nødvendigvis MÅ gjøre alt slik hun vil.

[Gjest Hun svarer]

Jeg oppfatter at hun er misfornøyd med at han er sur, og mener han istedet burde ha TAKKET henne fordi hun faktisk stilte opp i det hele tatt.Tenk, hun hadde til og med stilt de andre gjestene spørsmål, og HOLDT barnet våkent (hvorfor???) til etter maten. Smakt på østersene gjorde hun også. Det oser offer og martyr fra hvert eneste innlegg synes jeg. Hvis hun hadde lagt barnet ville det føltes ensomt og å spise etterpå gjør henne liten. Eller ikke, da blir hun sulten. Mannen har da lov til å være litt sur og mene at det ikke var imponerende. Ingen har barn før de får sin første, at hun har et kull fra før gjør ikke hennes metoder for legging osv. mer riktige enn hans. De må finne ut av dette sammen, det er ikke slik at han nødvendigvis MÅ gjøre alt slik hun vil.

Det var ikke noe offer å gå på festen. Heller ikke å smake på østers. Det var faktisk en ting jeg hadde gledet meg til helt siden jeg gikk gravid. Og ja, jeg pratet med henne jeg hadde ved min side, stilte andre spørsmål, ikke for å ofre meg, men fordi det var oppriktig interesse.

Men å bli kalt uhøflig for å dra hjem tidlig, føler jeg blir feil.

Kanskje jeg er sær og har mange sære venner, men selv mann sier at om man må ta det rolig på en fest når andre drikker og koser seg, så kan man like gjerne være hjemme. De fleste jeg kjenner klager over de gangene de har vær sjåfør, eller de sier det er kjipt å komme på en fest et par timer etter at festen har begynt. Og dette er mine erfaring fra tidligere fester som vi har blitt invitert på. Spesielt hos svigermor. Har mange ganger slått meg at hun velger tidspunkt som er mest mulig ugunstig i forhold til legging av guttungen. Men skjønner jo at det er det beste tidspunktet for resten av gjengen. Og istedet for å se negativt på at jeg tar meg av guttungen siden festen er i manns familie, får jeg pepper for å være vrang og vanskelig. Sist vi var hjemme på mine hjemtrakter, satt mann hjemme på hotellet en dag mens jeg fartet rundt. Både fordi guttungen skulle slippe å besøke mye folk hele tiden og fordi mann ville jeg skulle få tid sammen med mine venner.... men også for å slippe å tilbringe for mye tid sammen med mine venner.

Sist vi hadde besøk her av et vennepar av meg, ble middagen lagt opp til et tidspunkt slik at mann skulle få tid til å spise før han dro til fjelles en dag før resten av gutta skulle komme. Altså han pakket sekk og bil før gjestene var dratt. Klandrer ham ikke for å være uhøflig her, men føler fremdeles ærlig talt ikke at jeg oppførte meg uhøflig.

Det som startet hele min surmuling overfor mann, var at han bad meg oppføre meg høflig, gjøre en innsatts og spille skuespill. Jeg føler det blir feil at voksne folk snakker slik til hverandre.

Og siden det ikke er første gang han mener jeg er uhøflig fordi jeg ikke blir festen ut, eller takker nei til en invitasjon, så blir det for meg en gjenganger, ikke en uskyldig kommentar der og da.

[Gjest Kayia]

" Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme."

Ah ja. Sånn bygger man ned respekt og tillit over tid. Grunnleggende forskjeller i syn på barn og alkohol. Der han skal ha viljen sin for alt annet er hysterisk. (Med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og vanskelig man er med vilje, antakelig bare fordi man elsker å ødelegge)

Han har ikke fått med seg at barn reagerer når voksne har drukket relativt få enheter. Og at det kan være nok til at en toåring som er vanskelig å legge, blir mye verre å legge og kanskje driver og våkner igjen etterpå...

http://www.fmr.no/barn-reagerer-tidlig-paa-voksnes-alkoholbruk.72691-9605.html

''Grunnleggende forskjeller i syn på barn og alkohol. Der han skal ha viljen sin for alt annet er hysterisk. (Med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og vanskelig man er med vilje, antakelig bare fordi man elsker å ødelegge)'' Det er vel ikke bedre at hun skal ha viljen sin, med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og uansvarlig man er om man tar til orde for det en selv har erfart at går fint vel?

[Somebodysfool]

Men det sier seg jo selv at hun ikke kan være barnevakt når hun selv er vertinne? Jeg syns det virker som du ikke er helt samarbeidsvillig akkurat her... ;-)

Ungen din er 2 nå, og personlig hadde jeg vært kjempehappy om jeg hadde en bestemor som tilbød seg å være sammen med Jr fram til han var to-tre. Jr begynte i barnehagen da han var ett og et halvt, og husker at jeg ønsket at han i det minste hadde språk når han skulle begynne å forholde seg til 9 andre småttiser.

Kayia: Du vet jo ikke hvordan denne svigermoren er, så hvordan kan du ha blitt så superglad hvis hun ville passe barnet ditt? Kan jo være hun har en karakter som gjør at svigerdatteren ikke ønsker å bruke henne så mye som barnevakt. En overlater ikke barna sine til hvem som helst.

[Somebodysfool]

Huff, hva er det med enkelte menn og mødrene deres? Noen blir aldri klar for å kutte navlestrengen og forblir en slags Fleksnes-figur resten av livet.Trist!

Mannen din burde sagt i fra til sin mor om at det er helt greit å holde fest, men ikke forvent at dere kommer når dere har en toåring som skal legges før festen begynner. Jeg synes ikke det hadde vært urimelig at du/dere takket nei og ble hjemme. De andre gjestene hadde ikke reagert på det - alle skjønner at det er en tid for alt. Når en har små barn må en først og fremst ta hensyn til dem. Hvis svigermor og mannen din blir fornærmet for det, så får de bare bli det. Det avslører en umodenhet.

Jeg synes også at du skal skaffe annen barnevakt dersom du ønsker det. Dette trenger du overhodet ikke spørre mannen din eller svigermoren din om tillatelse til. De har ingen monopol på barnet deres - det er ditt og mannen din sitt barn, og svigermor har ingen uttalelsesrett der!

Lykke til! Håper mannen din klarer å modnes fra gutt ti mann. Hvis ikke er jeg redd det blir tøffe år for deg fremover. Da bør du spørre deg selv om det er verdt det.

[Somebodysfool]

Jeg syns det er tåpelig å ikke starte festen kl 20.00 sli at dere kunne lagt ungen først. Din mor har vel et gjesterom el et sted barnet kan sove uforstyrret? Å flytte tidspunktet ville hjulpet mye.

Syns din kone er hysterisk med tanke på alkohol og barn. Jeg syns ikke barn skal se sine foreldre fulle, men å se mor og far drikke alkohol uten å bli fulle er helt ok.

Ellers har vel din kone bestemt seg for at dete er noe hun ikke har lyst til, så ja, hun er urimelig og vanskelig.

Det er godt mulig du synes alkohol og barn går fint sammen, men de aller fleste foreldre har heldigvis et mer sunt forhold til det. Voksne forander karakter når de drikker alkohol -selv i små mengder, og dette merker barna og føler seg utrygge.

Kanskje du bør ta et oppgjør med deg selv og ditt forhold til alkohol?

Jeg synes du er ganske fordømmene overfor henne når du bare konkluderer ut fra ingenting at henne er vanskelig for hun nok hadde bestemt seg på forhånd at dette skulle bli vanskelig.

Det virker som du ser svart-hvitt på verden, og det er synd for da går du glipp av ganske mye.

[Somebodysfool]

Jeg ser jo at mange av svarene er som jeg forventet. Dette forumet er nok ikke et forum jeg leser noe fra. Ser likevel at det er noen som ser det fra min side.

Jeg mener at når man blir invitert på fest, så er det snakk om høfflighet og man bør stille. Spesielt når man bor så tett som vi gjør. Blir litt rart om vi skal sitte hjemme i vår stue når forldrene mine holder fest for naboer og venner og jeg tidligere alltid har stilt.

Min samboer har et litt anstrengt forhold til mamma. Hun klarer ikke alltid se gjennom fingrene på min mors oppførsel. Tidligere ble vi bedt ofte over på middag eller kaffe, men min samboer sliter hver gang med å gå.

Kommentaren min om å gå på festen nå på lørdag, var generelt ment. Om hun tok den personlig, så kommer det vel av at hun føler seg truffet.

Hadde hun virkelig ville på festen, burde vi fått det til på et vis. Jeg ser ikke noe problem med at jeg skåler i et glass champagne og tar et par øl for så å legge guttungen. Babycallen rekker fint over tunet, slik at han kunne fint sovet hjemme. Jeg kunne også tatt turen over tunet med gjevne mellomrom.

Festen endte jo som jeg hadde forventet. Hun gikk da maten var ferdig og kom ikke tilbake. Hva naboer og venner tenker om dette, vet jeg ikke, men mener det var uhøffelig overfor både mine foreldre og gjestene. Hun kan ikke forvente å bli bedt på fest når hun alltid går tidlig hjem.

1) Det er IKKE greit å drikke flere mengder alkohol i samvær med barnet ditt og før du legger han.

Hvis du og moren din synes det er greit, så skjønner jeg veldig godt at samboeren din ikke ønsker moren din til barnevakt.

2) Det er ikke greit med babycall når en ikke er i samme hus som barnet. Hva hvis det skjer en ulmebrann? Eller hva hvis gutten våkner og går rundt i huset. Babycallen vil ikke slå ut hvis gutten er stille.

3) Du bør bli voksen og vise at lojaliteten ligger hos samboeren din og deres barn. Nå er du blitt mann og må kutte navlestrengen til din mor. Du har fått ny familie nå og dette er helt naturlig. Hvis du er lojal overfor din samboer, så tror jeg faktisk hun blir mer positiv til din mor også.

4) Ingen av naboene reagerte neppe på at samboeren din ikke kom tilbake på festen etter hun hadde lagt barnet deres. De tenkte nok heller at de viste ansvar, mens du og din mor viste en ganske umoden karakter.

Stram deg opp og bli en mann!

[PieLill]

:-)

Selvfølgelig vet jeg jo at hun ikke kan være barnevakt når hun er vertinne. Og selvfølgelig ser jeg behovet for annen barnevakt. Både med tanke på at det kan være kjekt å ha flere som kjenner ungen, sånn i tilfelle svigermor ikke kan, eller om hun skulle bli syk. Men her må jeg faktisk kjempe litt for å få det til. Både i forhold til mann og svigermor. Ser bare fordelene med den ekstra barnevakta. Men akkurat nå føles det som nok et bidrag i forhold til vårt forhold til hverandre. Igjen kommer den korte avstanden inn i bildet, for vi kan ikke ta en hvit løgn. Svigermor ser jo om det kommer andre for å passe om vi drar ut.

Når det gjelder barnehage kontra svigermor, så passet svigermor frem til vi fikk plass i barnehagen. Fra ca januar til august. Vi betalte henne så klart. Men jeg ser en utrlig flott fremgang hos guttungen etter at han begynte i barnehagen. Det merkes at guttungen vokser opp blant mange voksne, og dermed har han godt av å leke med andre barn i barnehagen. Søsknene hans er tenåringer og bor nå borte for å studere. Vi er voksne foreldre, så foruten et par som fikk baby i sommer, har alle andre venner enten unger i tidlig tenår eller voksne barn.

At vi har venner med tenåringsbarn, er jo egentlig den perfekte barnevakt rekruteringsarenaen... Ser den. :-)

''Men akkurat nå føles det som nok et bidrag i forhold til vårt forhold til hverandre. Igjen kommer den korte avstanden inn i bildet, for vi kan ikke ta en hvit løgn. Svigermor ser jo om det kommer andre for å passe om vi drar ut.''

Kjære vene. Jeg ville fått fnatt om noen erklærte enerett på å passe mine barn. På høy tid at mann kutter navlestrengen og setter noen sunne grenser overfor sin mor.

mvh

[Somebodysfool]

Nei, vet det er en del som gjør det sånn,- og så er det heller ikke uvanlig å la være... ;-)

Etter at jeg leste om en familie som mistet to barn i brann på nabogården (dog litt lenger enn en hage imellom, men - fri sikt til huset) har jeg konsekvent latt være å forlate huset mens barna sov.

Jeg er så enig med deg. Blir sjokkert når foreldre går på fest i nabohuset med babycall som barnevakt.

[Somebodysfool]

Jeg oppfatter at hun er misfornøyd med at han er sur, og mener han istedet burde ha TAKKET henne fordi hun faktisk stilte opp i det hele tatt.Tenk, hun hadde til og med stilt de andre gjestene spørsmål, og HOLDT barnet våkent (hvorfor???) til etter maten. Smakt på østersene gjorde hun også. Det oser offer og martyr fra hvert eneste innlegg synes jeg. Hvis hun hadde lagt barnet ville det føltes ensomt og å spise etterpå gjør henne liten. Eller ikke, da blir hun sulten. Mannen har da lov til å være litt sur og mene at det ikke var imponerende. Ingen har barn før de får sin første, at hun har et kull fra før gjør ikke hennes metoder for legging osv. mer riktige enn hans. De må finne ut av dette sammen, det er ikke slik at han nødvendigvis MÅ gjøre alt slik hun vil.

Kanskje han burde vist hvor lojaliteten ligger? Hos sin mor eller samboer?

Jeg tror de aller fleste synes hun har et ganske voksent syn på saken. At hun ikke vil drikke flere mengder alkohol i samvær med barnet viser at hun er langt mer moden enn samboeren.

At han synes det er greit å feste i nabohuset med kun babycall som barnevakt er sjokkerende. Hva med brann f.eks?

At han også er bekymret for hva mamma og naboene vil synes om at samboeren legger barnet sitt og blir hjemme med han -siden de ikke har barnevakt- forteller om en ekstrem umodenhet for far.

Jeg synes ikke mor fremstiller seg selv som et offer. Der er det nok du som overtolker og drar forhastede konklusjoner.

Du virker å være en litt dømmende person for å si det mildt! På tide å møte seg selv i døra?

[Somebodysfool]

Jeg mener du er altfor negativ når det gjelder disse festene. Det kan være du har dine grunner, men vi må jo svare utfra det du skriver her. Utfra dette virker det som du er i mot fester på generelt grunnlag (så lenge man har barn), og mot svigermor spesielt. Dette kan igjen gi din mann grunner til at han er sur og kaller deg uhøflig. Og derfor er dere i konflikt, som handler om mer enn denne ene gangen.

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg hadde blitt sjeleglad for å bli bedt på voksenfest med østers og champagne, jeg forventer absolutt ikke at de som ber tilpasser noe som helst etter mitt barn annet enn å tilby en brødskive og et soverom. Vertskapet skal selvfølgelig ikke høre med gjestene om de har barnevakt før de setter datoen. Det høres ut som dere aldri har barnevakt. Det hadde jeg skaffet meg i god tid til neste gang, slik at jeg kunne kost meg på fest en sjelden gang.

Jeg ville snakket ut skikkelig med mannen min om alt dette, og ikke fordelt skyld og kranglet om hvem som er mest urimelig.

Jeg hadde snarest blitt mye mer fleksibel på når og hvor og hvem og hvordan barnet mitt skulle legges en sjelden gang når jeg var bedt på fest. Det er ikke noe dere trenger å jobbe med, bare gjør det.

Flott å bli invitert på champagne og østers ja, men ikke like flott å la toåringen ligge alene i huset mens mor og far slår ut håret.

Det er en tid for alt, og nå er det faktisk toåringen som er mest viktig. Drikke champagne får en gjøre når en har barnevakt!

[Somebodysfool]

Jeg synes mannen din høres ut som en evig ungkar. Han prøver å imponere sin mor og deres felles venner, på en måte som ikke tar hensyn til hans nye situasjon som familiefar. Her må han virkelig skjerpe seg!! Han reiser i helgene, med jobben, fritid, kamerater osv (jakt?), og koser seg mens du er hjemme med barna - hvor dere forhåpentligvis koser dere på et vis også. Men han tar sine friheter til stadighet. Makan til egoist han er!! Jeg har lest igjennom hele tråden, og er imponert over hvor godt du takler (velment) kritikk som rettes også mot dine svar. Du ser dine "feil", men begrunner dem godt. Jeg synes du er en flink mamma, det er den viktigste jobben vi har. Jeg synes også det er imponerende at du i det hele tatt gikk på denne festen, ikke ti ville ulver hadde fått meg til å gå, om jeg ble bedt om å stille, være smilende osv. Hva faen? Hva er det han tror, som snakker slik til deg. Han må gå i seg selv. Jeg har selv bodd tett på svigerforeldre, det var ikke lett. Svigermødre har det med å be om ting (f.eks invitere), for så å stikke kjepper i hjulene samtidig, som her ved å ignorere totalt at du har en langt viktigere oppgave i livet enn å være din svigermors og din manns og deres venners selskapsdame - nemlig mamma. Jeg støtter deg 100%.

Støttes! Høres ut som en forvokst unge som løper i skjørtene til mora.

[PieLill]

Om man vil få til en ting, får man det til. Ved å alltid dra hjem og legge guttungen, viser hun tydelig at hun ikke ønsker å være der. For meg virker det som om hun bruker guttungen som en unnskyldning.

''Om man vil få til en ting, får man det til. Ved å alltid dra hjem og legge guttungen, viser hun tydelig at hun ikke ønsker å være der. For meg virker det som om hun bruker guttungen som en unnskyldning.''

Da synes jeg du for lenge siden burde klart å kappe navlestrengen til mamma slik at dere hadde flere barnevakter å velge mellom. Absurd at din mor skal ha så mye makt i din bedre halvdels og ditt liv at det er til hinder for å ha andre barnevakter enn mamsen. Gir Fleksnesassosiasjoner.

Virker som du vil ha henne med på dine ting på dine premisser.

Hadde min svigermor (som jeg har et utmerket forhold til) rent ned dørene mine og blitt sjalu om andre fikk passe minsten, hadde jeg flyttet på flekken. Spesielt om mannen min var mer lojal mot sin mamma enn mot meg.

mvh

[Somebodysfool]

Ja men, hva slags fest skulle svigermor ha bedt til for at ts skulle vært fornøyd da? Hun vil jo ikke på fest hos dem, det beste hadde vært å ikke bli bedt. Eller nei, at festen ikke ble avholdt, fordi å være hjemme over tunet var visst også feil. Hun liker jo ikke å komme på kaffe heller. ALT var jo galt med denne festen, og alle andre fester. Og barnet kan ikke bli tatt hensyn til på noen annen måte enn at det blir lagt hjemme hos seg selv til riktig tid av MOR som må ligge ved siden av. Hvordan skal noen andre ta hensyn til dette slik at ts hadde blitt fornøyd?

Eneste løsningen her er å flytte så langt at man ikke blir bedt på fest av noen.

Jeg skjønner ikke så mye støtte hun får her, på meg virker hun veldig 'urimelig', hvis det er noe poeng å fordele urimeligheten. Hva har faren gjort feil? Han ønsker å delta på en fest, og ønsker at kona er med og later som hun koser seg (tar det som en selvfølge til og med, tenk det...). Han burde sørget for barnevakt, og for at ungen kunne legges på enklere vis enn i dag, og tilbudt seg å være edru til barnet sov søtt. Hva ellers har han gjort feil, det skjønner ikke jeg.

Nei, det er ikke mye du skjønner.

Vi andre reagerer på flere ting:

1) Han er en voksen mann og bør først og fremst være lojal overfor samboer og barnet deres. Nå er ikke mamma den viktigste personen i livet hans lengre nå som han er blitt mann.

2) De aller fleste synes faktisk ikke at det er greit å drikke 3 enheter alkohol når en er sammen med barnet sitt for så å legge det etterpå. Barn og alkohol hører ikke sammen.

3) Det er overhodet ikke greit å la toåringen ligge alene i huset med kun babycall som barnevakt mens mor og far er på fest i nabohuset. Det er rett og slett en sak for barnevernet. Heldigvis er dette noe som svært få synes er ok.

4) Mannen avslører en svært umoden side ved at han er litt for avhengig av mor, han er redd for hva naboer og venner vil tenkte om han fordi samboeren faktisk viser seg å være en ansvarlig mor. Det at han og moren hans mener at det er kun farmor som kan være barnevakt synes jeg rett og slett er skremmendes.

Ja, egentlig burde de flyttet et godt stykke vekk fra svigermor. Jeg tror ikke mannen i dette forholdet klarer å bli mann før han har kuttet navlestrengen.

[PieLill]

''Han er vel rett og slett ikke vant med problemstillingen'' ''Vanligvis tar det en oppegående mann mindre enn 2 år å finne ut av slike ting'' Du store alpakka. Det der høres både pussig og sexistisk ut i mine ører. Enten må det være en enorm endring av regler og rutiner utelukkende initiert fra mor i huset etter barnefødsler, ellers må dere ha kjent mennene deres dårlig i utgangspunktet

''Enten må det være en enorm endring av regler og rutiner utelukkende initiert fra mor i huset etter barnefødsler, ellers må dere ha kjent mennene deres dårlig i utgangspunktet :)''

Min mann fant ut av ting i løpet av noen mndr. selv om han ikke hadde snøring på småtråkk i utgangspunktet. :-)

Men jeg behøvde aldri å undervise han om ansvar, forpliktelse og lojalitet. Bare en hel del praktiske ting som jeg tilfeldigvis visste.

mvh

[PieLill]

Jeg er så enig med deg. Blir sjokkert når foreldre går på fest i nabohuset med babycall som barnevakt.

''Jeg er så enig med deg. Blir sjokkert når foreldre går på fest i nabohuset med babycall som barnevakt.''

Skulle jeg vært i nabohuset med babycall, ville jeg definitivt holdt meg klin edru i tilfelle det skulle være noe. Men jeg hadde ikke klart å kose meg med en slik løsning. Dermed hadde jeg sikkert valgt å gå hjem i stedet.

mvh

[Somebodysfool]

''Om man vil få til en ting, får man det til. Ved å alltid dra hjem og legge guttungen, viser hun tydelig at hun ikke ønsker å være der. For meg virker det som om hun bruker guttungen som en unnskyldning.''

Da synes jeg du for lenge siden burde klart å kappe navlestrengen til mamma slik at dere hadde flere barnevakter å velge mellom. Absurd at din mor skal ha så mye makt i din bedre halvdels og ditt liv at det er til hinder for å ha andre barnevakter enn mamsen. Gir Fleksnesassosiasjoner.

Virker som du vil ha henne med på dine ting på dine premisser.

Hadde min svigermor (som jeg har et utmerket forhold til) rent ned dørene mine og blitt sjalu om andre fikk passe minsten, hadde jeg flyttet på flekken. Spesielt om mannen min var mer lojal mot sin mamma enn mot meg.

mvh

Støtter deg 100% i det du skriver.

[PieLill]

''Grunnleggende forskjeller i syn på barn og alkohol. Der han skal ha viljen sin for alt annet er hysterisk. (Med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og vanskelig man er med vilje, antakelig bare fordi man elsker å ødelegge)'' Det er vel ikke bedre at hun skal ha viljen sin, med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og uansvarlig man er om man tar til orde for det en selv har erfart at går fint vel?

''Det er vel ikke bedre at hun skal ha viljen sin, med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og uansvarlig man er om man tar til orde for det en selv har erfart at går fint vel?''

Når man er uneige på dette området synes jeg det er riktigst å følge den som drikker minst. Spesielt når hun er villig til å la ham drikke så lenge hun får lov å holde seg edru og ta seg av barnet.

Det forundrer meg stadig at det for noen er så livsviktig å drikke at det blir helt krise om noen foreslår å avstå av hensyn til f.eks. små barn.

mvh

[Somebodysfool]

''Grunnleggende forskjeller i syn på barn og alkohol. Der han skal ha viljen sin for alt annet er hysterisk. (Med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og vanskelig man er med vilje, antakelig bare fordi man elsker å ødelegge)'' Det er vel ikke bedre at hun skal ha viljen sin, med påfølgende nedrakking og argumentasjon om hvor hjernedød og uansvarlig man er om man tar til orde for det en selv har erfart at går fint vel?

Jeg tror de aller fleste voksen er enig i at alkohol og barn ikke hører sammen. Det er heller ikke greit å la toåringen ligge alene i huset med kun babycall som barnevakt!

Dersom du mener at dette handler om at hun ikke skal få viljen sin og rett i alt, så avslører du en like umoden side som far i dette forholdet og hans mor.