Hvem er den urimelige

[PieLill]

Jeg tror ikke vi er så uenige der kanskje, iallefall om jeg leser deg rett. Jeg forstår hverken at det er mulig å lage et ramaskrik av naturlig og kontrollert bruk av alkohol eller selvvalgt avholdenhet. Jeg har tre- fire totalavholdende på jobb, og jeg tror ikke de (iallefall ikke i jobbsammenheng) opplever å måtte forsvare det, på samme måte som vi som drikker alkohol ikke må forsvare dét.

Det jeg imidlertid ikke tror vi er enige om er hvem som må føye den andre når dette er holdninger hos to i et par. Jeg leser deg dithen at den som bruker alkohol bør føye den som er avholds, men det er ikke logisk eller riktig for meg.

'' Jeg leser deg dithen at den som bruker alkohol bør føye den som er avholds, men det er ikke logisk eller riktig for meg.''

Det kommer an på grunnen til at man er avholds. Har man f.eks. vokst opp i et alkoholisert hjem, ødelegger man jula ved å drikke alkohol. Er én av pratene tørrlagt alkoholiker, burde den andre være avholds for å ikke skape for store fristelser.

Ofte er det mest fornuftige kompromisset at folk får drikke det de vil, alkohol eller ikke. Men du verden så mange som har behov for å kommentere og diskutere om man velger en drikk som ikke inneholder giftstoffer.

I ts tilfelle, ønsker den ene minimum én edru person til å ta seg av barnet og melder seg frivillig til å være denne personen. Da synes jeg det er urimelig at den andre både vil drikke og ta seg av barnet.

Etter som jeg selv sjeldent drikker, (får fnatt av tanken på å ikke kunne kjøre) ser jeg ofte hvor lett folk forandrer seg når de drikker og hvordan ungene kryper seg av dette. - Også mange av de som hårdnakket mener at de har full kontroll og barna er uaffiserte. Dette har bidratt til å gjøre meg totalavholds i nærheten av barn.

mvh

[Gjest Kayia]

''Å markere grenser behøver ikke å bety avvisning og demonstrativ bort-vendelse.''

Men å markere grenser betyr alltid en større eller mindre grad av konflikt. I noen familier fullt håndterbar, i andre familier ulevelig.

I mitt hode er årsaken til demonstrativ og avvisende grensesetting at den som setter grensene står svakt pga egen utrustning og/eller mulighetene omgivelsene gir for grensesetting.

Stoler man på at grensene blir respektert, er ikke så sterke virkemidler nødvendig. Er man derimot uttrygg eller vet av erfaring at grenser vil krenkes, bygger man Berlinmurer.

mvh

Jeg syns du er for bombastisk her. Både jeg og venner av meg har grensesatt både egne fødre og svigermødre, uten noe annet enn en kortvarig forbigående fornærmelse som negativ respons. Ingen konflikt med andre ord. Men ingen av oss har utspilt grensesettingen i krigs form heller.

[Gjest Kayia]

For meg er det aller særeste at mannen går på fest hos mamma. FEST HOS MAMMA. Hjelpes.

Ut over det er vel det meste sagt.

Er middag hos mamma eller svigermor også rart? Hm, det er sannelig store variasjoner innenfor landets grenser Vi er også med ujevne mellomrom i lutefisklag/ på lammelår/ i rakfisklag etc i våre barndomshjem sammen med venner/ naboer av dem og slekt av oss. Har aldri slått meg at det er rart - faktisk er det mer uvanlig i min vennekrets å aldri være i sånne lag sammen med familien...

[Mammantil3]

Er middag hos mamma eller svigermor også rart? Hm, det er sannelig store variasjoner innenfor landets grenser Vi er også med ujevne mellomrom i lutefisklag/ på lammelår/ i rakfisklag etc i våre barndomshjem sammen med venner/ naboer av dem og slekt av oss. Har aldri slått meg at det er rart - faktisk er det mer uvanlig i min vennekrets å aldri være i sånne lag sammen med familien...

''Er middag hos mamma eller svigermor også rart?''

Nei, det har jeg da aldri sagt? Det er selvfølgelig helt normalt å gå på middag hos foreldre/svigerforeldre, men her kalles jo sammenkomsten en fest for bl.a. hans foreldres venner - og det blir for meg noe helt annet.

[Gjest Kayia]

'' Jeg leser deg dithen at den som bruker alkohol bør føye den som er avholds, men det er ikke logisk eller riktig for meg.''

Det kommer an på grunnen til at man er avholds. Har man f.eks. vokst opp i et alkoholisert hjem, ødelegger man jula ved å drikke alkohol. Er én av pratene tørrlagt alkoholiker, burde den andre være avholds for å ikke skape for store fristelser.

Ofte er det mest fornuftige kompromisset at folk får drikke det de vil, alkohol eller ikke. Men du verden så mange som har behov for å kommentere og diskutere om man velger en drikk som ikke inneholder giftstoffer.

I ts tilfelle, ønsker den ene minimum én edru person til å ta seg av barnet og melder seg frivillig til å være denne personen. Da synes jeg det er urimelig at den andre både vil drikke og ta seg av barnet.

Etter som jeg selv sjeldent drikker, (får fnatt av tanken på å ikke kunne kjøre) ser jeg ofte hvor lett folk forandrer seg når de drikker og hvordan ungene kryper seg av dette. - Også mange av de som hårdnakket mener at de har full kontroll og barna er uaffiserte. Dette har bidratt til å gjøre meg totalavholds i nærheten av barn.

mvh

Skjønner. Jeg respektere både at folk velger å ikke drikke, og samtlige evt begrunnelser for dette (som jeg aldri etterspør).

Jeg er imidlertid ikke enig i at et traume (her: dårlige minner rundt festlige lag hjemme) skal forbi et traume, der triggeren (her alkohol) for all framtid skal fremkalle en reaksjon som dengang var forståelig og sikkert også nødvendig.

I mitt hode bør slike traumer - på samme måte som andre traumer behandles, slik at man reduserer effekten av stimuli på triggere. Dette er min holdning både dersom traumet handler om overgrep, avvisning - eller som her alkohol, og det er derfor jeg har anbefalt dette paret hjelp av uhildet tredjepart. Den reaksjon kvinnen fikk når folk tok et par glass da hun var barn er neppe behøvelig i settingen som voksen sammen med sin mann og svigerfamilie. Jeg tror som sagt at de kan få det bedre om de får hjelp her.

[Gjest Kayia]

''Er middag hos mamma eller svigermor også rart?''

Nei, det har jeg da aldri sagt? Det er selvfølgelig helt normalt å gå på middag hos foreldre/svigerforeldre, men her kalles jo sammenkomsten en fest for bl.a. hans foreldres venner - og det blir for meg noe helt annet.

Da har du nok lest litt kjapt. De var invitert på østers kl 19 sammen med naboer og venner av svigerforeldrene (som også er venner/ naboer av ts).

[PieLill]

Jeg syns du er for bombastisk her. Både jeg og venner av meg har grensesatt både egne fødre og svigermødre, uten noe annet enn en kortvarig forbigående fornærmelse som negativ respons. Ingen konflikt med andre ord. Men ingen av oss har utspilt grensesettingen i krigs form heller.

''Jeg syns du er for bombastisk her. Både jeg og venner av meg har grensesatt både egne fødre og svigermødre, uten noe annet enn en kortvarig forbigående fornærmelse som negativ respons. Ingen konflikt med andre ord. Men ingen av oss har utspilt grensesettingen i krigs form heller.''

Hva er det som er bombastisk?

Grensesetting innebærer konflikt i større eller _mindre_ grad. Du beskriver en konflikt av type mindre grad, kortvarig, udramatisk og ubetydelig. Men fortsatt en konflikt.

All grensesetting handler om konflikt, stor eller liten, og å løse disse.

Jeg håper din versjon er den vandligste formen for grensesetting i nære relasjoner.

Men det finnes mennesker som strever med å sette grenser, og andre som ikke tåler at det blir satt grenser. Det er ofte da grensesetting kan ligne til forveksling på kamphandlinger.

Folk som, rettmessig eller urettmessig, ikke stoler på at de blir hørt og respektert, vil skrike stadig høyere og bruke alt sterkere virkemidler.

mvh

[trollemor;o)]

Det er godt mulig du synes alkohol og barn går fint sammen, men de aller fleste foreldre har heldigvis et mer sunt forhold til det. Voksne forander karakter når de drikker alkohol -selv i små mengder, og dette merker barna og føler seg utrygge.

Kanskje du bør ta et oppgjør med deg selv og ditt forhold til alkohol?

Jeg synes du er ganske fordømmene overfor henne når du bare konkluderer ut fra ingenting at henne er vanskelig for hun nok hadde bestemt seg på forhånd at dette skulle bli vanskelig.

Det virker som du ser svart-hvitt på verden, og det er synd for da går du glipp av ganske mye.

Du kjenner meg så ABSOLUTT kke og jeg skulle derfor ikke brydd meg med å svare. Jeg drikker svært sjelden sammen med barna mine, så vet du det. Når jeg gjør det er det i veldig små mengder.

Denne dama har jo bestemt seg på forhånd at dette er vanskelig og legger ikke akkurat godviljen til for å få det til...

Jeg skriver vel også at svigermor godt kunne lagt middagen en time seinere for å gjøre det enklere for de med små barn.

Jeg skjønner ikke akkurat hvordan jeg fremstår som "svart/hvit" i denne sammenhengen, og for å si det sånn, som person er jeg langt ifra det.

[Gjest Kayia]

''Jeg syns du er for bombastisk her. Både jeg og venner av meg har grensesatt både egne fødre og svigermødre, uten noe annet enn en kortvarig forbigående fornærmelse som negativ respons. Ingen konflikt med andre ord. Men ingen av oss har utspilt grensesettingen i krigs form heller.''

Hva er det som er bombastisk?

Grensesetting innebærer konflikt i større eller _mindre_ grad. Du beskriver en konflikt av type mindre grad, kortvarig, udramatisk og ubetydelig. Men fortsatt en konflikt.

All grensesetting handler om konflikt, stor eller liten, og å løse disse.

Jeg håper din versjon er den vandligste formen for grensesetting i nære relasjoner.

Men det finnes mennesker som strever med å sette grenser, og andre som ikke tåler at det blir satt grenser. Det er ofte da grensesetting kan ligne til forveksling på kamphandlinger.

Folk som, rettmessig eller urettmessig, ikke stoler på at de blir hørt og respektert, vil skrike stadig høyere og bruke alt sterkere virkemidler.

mvh

Tja, nå kan jeg bare snakke om min erfaring, men vi sitter ikke med en følelse av å ha hatt en konflikt. Min mann og jeg avslo økonomisk hjelp de gjerne ville gi i de hine hårde dager mot at dette ga den en slags rett til å kunne mene noe om våre økonomiske prioriteringer (som feks ferier). Vi takket nei til penger når vi skjønte mekanismen, og ba dem holde meningene sine om våre økonomiske prioriteringer for seg selv - og lot dem deretter få litt tid å furte på Intet motsvar, ingen konflikt, til tross for klar og tydelig verbal grensesetting altså.

[Mammantil3]

Da har du nok lest litt kjapt. De var invitert på østers kl 19 sammen med naboer og venner av svigerforeldrene (som også er venner/ naboer av ts).

OK, tolket nok dette feil:

''Festen skal være klokka 19.00. Det kommer andre gjester også, men dette er par med voksne barn.

Hun får beskjed om å hvertfall prøve å gi litt på festen. Være tilstede og være hyggelig.''

''Hans historie.

Mamma skal holde fest med naboer og venner. Artige folk, som vi ikke treffer for ofte og det er da nesten en selvfølge at vi stiller på fest når de kommer. Har jo gjort dette i alle år.''

Samt at jeg mener å ha lest lenger nede i tråden at mamma stadig har fester. Nå kan jo de kalle familiemiddager for fester, da, det vet jo ikke jeg, men for meg høres dette ut som fester som i middag først og (små)fyll utover kvelden.

[Gjest Kayia]

OK, tolket nok dette feil:

''Festen skal være klokka 19.00. Det kommer andre gjester også, men dette er par med voksne barn.

Hun får beskjed om å hvertfall prøve å gi litt på festen. Være tilstede og være hyggelig.''

''Hans historie.

Mamma skal holde fest med naboer og venner. Artige folk, som vi ikke treffer for ofte og det er da nesten en selvfølge at vi stiller på fest når de kommer. Har jo gjort dette i alle år.''

Samt at jeg mener å ha lest lenger nede i tråden at mamma stadig har fester. Nå kan jo de kalle familiemiddager for fester, da, det vet jo ikke jeg, men for meg høres dette ut som fester som i middag først og (små)fyll utover kvelden.

Moren min kan finne på å si fest der jeg sier middag også, og tror det er alkoholservering eller ikke som er skillet for henne. Hos oss hadde de alkohol til maten på sånne middager da jeg vokste opp, men ikke mye (iallefall ikke så vi så det) og ikke til middager på dagtid ;-)

Og helt på siden: min mor kaller nye kjærester til venner som har blitt enker/ enkemenn for væ-æn også Syns det høres bare så rart ut, men hører at det er pari sjargong i hennes krets

[Gjest Annve]

Det ligger nok både sjalusi og litt følelse av å bo tett bak det hele. Mamma kom vel kanskje litt vel tett innpå en periode, men hun holder mer avstand nå. Men siden min samboer bodde alene noen år sammen med barna hennes og uten nær familie ellers, har hun nok blitt vant med å ikke ha folk tett innpå.

Om vi skulle reise på hotell hver gang mamma steller i stand til fest, ville økonomien vår sprukket totalt.

Jeg synes min samboer kunne blitt lenger på festen. Nå har hun dratt for å legge guttungen hver gang vi har vært på fest hos mamma. For meg blir det en unnskyldning for å komme seg bort. Og det er uhøffelig overfor de andre.

Når jeg først leste innlegget fra din kone, tenkte jeg at her ligger det noe annet bak. Og jeg var tilbøyelig til å ta ditt parti, fordi jeg synes din kone var litt vel negativ. men...

Så forstår jeg etterhvert at du faktisk på ramme alvor mener at hun var uhøflig fordi hun gikk hjem for å legge sønnen deres, og ikke kom tilbake igjen.

Ærlig talt, jeg er glad det er noen som tar ansvar her, for jeg har nok aldri hørt maken. Man går ikke fra et lite barn på den måten.

Om hun faktisk bruker det som en unnskyldning som du hevder, spiller ingen rolle. For meg er det langt mer sjokkerende at du på ramme alvor mener det er greit.

Og Julaften, skal ingen hverken store eller små barn være hjemme alene et sekund.

Jeg tror du får riste deg våken og støtte din kone og ta til fornuft.

[PieLill]

Skjønner. Jeg respektere både at folk velger å ikke drikke, og samtlige evt begrunnelser for dette (som jeg aldri etterspør).

Jeg er imidlertid ikke enig i at et traume (her: dårlige minner rundt festlige lag hjemme) skal forbi et traume, der triggeren (her alkohol) for all framtid skal fremkalle en reaksjon som dengang var forståelig og sikkert også nødvendig.

I mitt hode bør slike traumer - på samme måte som andre traumer behandles, slik at man reduserer effekten av stimuli på triggere. Dette er min holdning både dersom traumet handler om overgrep, avvisning - eller som her alkohol, og det er derfor jeg har anbefalt dette paret hjelp av uhildet tredjepart. Den reaksjon kvinnen fikk når folk tok et par glass da hun var barn er neppe behøvelig i settingen som voksen sammen med sin mann og svigerfamilie. Jeg tror som sagt at de kan få det bedre om de får hjelp her.

''Dette er min holdning både dersom traumet handler om overgrep, avvisning - eller som her alkohol, og det er derfor jeg har anbefalt dette paret hjelp av uhildet tredjepart.''

Nå er ts hovedpoeng at hun vil at barnet skal ha minst en edru omsorgsperson (slik jeg har forstått det). Jeg kommer ikke på en eneste grunn til å gå i terapi for å endre denne holdningen. Å avstå fra alkohol er, eller burde være, uproblematisk. Alkohol er etter mitt syn alt for uviktig til å insistere på.

Det er aldri et problem at voksne lar være å drikke med barn i nærheten. En forelder som har én edru omsorgsperson som absolutt grense for sine barn, burde ikke presses til å gå bort fra det. Spesielt ikke når denne forelderen er villig til å avstå fra alkohol selv.

Skulle man gå i terapi for å like lutefisk også dersom partneren synes dette er så viktig å stappe i munnen? En ting er å takle alkohol. Noe annet er å skulle presse seg til å trives med det. (Generelt sagt. Kvinne-TS gav ikke inntrykk av å være totalavholds. Bare at hun ville ha edru omsorgsperson til barnet.)

Problemet ville vært løst om mann evnet og sette nok grenser for sin mor til at de kunne hatt flere barnevakter å spille på enn mamsen.

mvh

[PieLill]

Tja, nå kan jeg bare snakke om min erfaring, men vi sitter ikke med en følelse av å ha hatt en konflikt. Min mann og jeg avslo økonomisk hjelp de gjerne ville gi i de hine hårde dager mot at dette ga den en slags rett til å kunne mene noe om våre økonomiske prioriteringer (som feks ferier). Vi takket nei til penger når vi skjønte mekanismen, og ba dem holde meningene sine om våre økonomiske prioriteringer for seg selv - og lot dem deretter få litt tid å furte på Intet motsvar, ingen konflikt, til tross for klar og tydelig verbal grensesetting altså.

Etter min mening er dette en konflikt. Men en liten en, som ble løst raskt, fornuftig og udramatisk.

Så når jeg sier at all grensesetting handler om konflikt og løsing av disse, er det ikke bombastisk ment. Jeg definerer bare alle situasjoner der motstridene viljer rubber som graderte utgaver av konflikt.

Om dette ikke var en mild konflikt, hva hvar det da?

mvh

[Mammantil3]

Moren min kan finne på å si fest der jeg sier middag også, og tror det er alkoholservering eller ikke som er skillet for henne. Hos oss hadde de alkohol til maten på sånne middager da jeg vokste opp, men ikke mye (iallefall ikke så vi så det) og ikke til middager på dagtid ;-)

Og helt på siden: min mor kaller nye kjærester til venner som har blitt enker/ enkemenn for væ-æn også Syns det høres bare så rart ut, men hører at det er pari sjargong i hennes krets

Kan godt hende det bare handler om hva man legger i ordet "fest". For meg er det noe man pynter seg til, en kveld som inneholder endel mer alkohol (for noen) og at det blir sent i seng. Middag hos foreldre/svigerforeldre kan godt inneholde et glass vin, men det er mer noe man drar til "som man er" (ikke noe ekstra pynta) og som man reiser hjem fra i "vettug tid". Med mindre det er bursdag eller noe spesielt å feire.

[Gjest Hun svarer]

Tror begge nå har lest de fleste svarene her inne. Jeg setter pris på svarene som har kommet og han ser nok på dette "forumet mitt" med litt andre øyne nå. Praten gikk videre i går, men ikke i samme tone eller på samme måte. Det var ikke lenger snakk om hvem som var urimelig, men mer hvordan unngå at det skal skje igjen.

Signe Signatura: Slik du beskriver meg, er akkurat slik han oppfattet meg. Sur, gretten og uten vilje til å bidra eller finne en løsning på problemet. Han sa en del ting på akkurat samme måte som deg.

Hadde jeg med en gang han kom med kommentaren om at jeg hvertfall for en gangs skyld oppføre meg og smile og gjerne spille skuespill, spurt om hva han egentlig mente med den kommentaren, eller sagt at kommentaren såret meg, kunne kanskje noe av krangelen dagen etter uteblitt. Og i stedet for å henge meg opp i manglende invitasjon, burde jeg forstått og sett på det som helt naturlig at vi stiller opp på festen, siden mann tross alt blir innvolvert i forberedelsene siden han måtte åpne østersene for svigermor. Så her kunne jeg bidratt med å være mer åpen, snakket mer og prøvd å se mer positivt på det hele.

Når det gjelder resten av din tolkning av meg, så er jeg ikke helt enig i hva du skriver. For som jeg har nevnt tidligere, har jeg på ingen måte bedt om at noen deler av festen skulle legges opp etter meg eller guttungen.

Da jeg nevnte den julaftenen, så gjorde jeg fordi det var første gang jeg fikk høre at jeg var uhøflig fordi jeg ikke ønsket å dra på en "etterjulefeiring" hos naboen. Jeg forklarte her inne grunnen til dette, og føler det var en god nok grunn. Men den ganga sa jeg også at mann gjerne måtte dra dit. Jeg så jo at dette var en tradisjon han og foreldrene hans hadde hatt de siste årene.

Etter den tid har jeg fått høre noen ganger at jeg er uhøfflig som takker nei til invitasjoner. Både fra venner og familie. Eller at jeg er uhøflig som drar hjem tidlig for å legge guttungen. Men foruten de to andre østersmiddagene/festene jeg har nevnt, har vi i år vært på tre andre tilstelninger hos svigerforeldrene mine, foruten feiring av både svigermors og svigerfars bursdager. Kommer helt sikkert en tilstelning til før jul og en i romjula. Om dette er mye eller lite, vet jeg ikke.

I tillegg kommer rene middager med tanter og onkler til stedet også, og noen middager som har blitt lagt opp etter oss som familie.

Når det gjelder det å drikke kaffe, så kom det tidvis invitasjoner til en kopp kaffe hvert fall 2 ganger i uka. En telefon eller besøk å døra der vi/jeg blir invitert på nystekte vafler eller nybakt eplekake.

Kayia: Tror både du og jeg har sett mye av det den andre prøver å få frem i innleggene sine. Men jeg er ikke helt enig med deg i mitt syn på alkohol. For selv om jeg har mine spøkelser med meg fra fortiden, så trenger de ikke farge hele mitt syn på alkohol. Når jeg snakker om barn og alkohol, så mener jeg at det ikke henger sammen, men respekterer at du har et annet syn. Kommer ikke til å prøve å overbevise deg om at du tar feil. Og på samme måte respekterer jeg manns syn på alkohol.

Vi hadde jo selv gjester på fredagen, og jeg satte frem øl på bordet til middagen, slik at de som øsnket det kunne velge det, selv om både vår guttunge og andre barn var tilstede. Selv valgte jeg å ikke drikke av samme grunn som jeg ikke ønsket alkohol på lørdagen.

Ei gang i blant deler jeg ei flaske vin med mann etter at guttungen er i seng. Jeg gjør dette litt fordi jeg synes det kan være veldig godt med en god vin, samt for å dele en opplevelse sammen med mann. Av og til kjenner jeg at det går litt på kant med meg selv, men jeg ser jo at det ikke trenger være noe problem.

Ellers så hender det jeg synes enkelte som hardnakket påstår at det fint går an å ta et glass eller to sammen med barna, tar litt feil. Ikke at det er galt at de tar det glasset med vin. Heller ikke at de ikke blir fulle. Men man kan raskt merke en endring i oppførsel. Om det bare er snakk om litt endring i toneleie eller mer smil og latter. De fleste barn har ikke vondt av dette. Men noen kan være sarte og reagere på dette. Men, dere kjenner jo deres barn og vet hva som er riktig i forhold til dem. :-)

PieLill:

Du er vel en av dem som har lest og tolket det jeg har skrevet best. Både det som står på linjene og mellom linjene.

Som alle har forstått, så ligger det jo mer bak kranglen, enn den ene hendelsen. Og alt bunner i manglende kommunikasjon.

Det er en ting vi er klar over, at vi er dårlige til å prate sammen. Samtidig så skjer det slike ting som nå på lørdag og plutselig er det en demning som sprekker.

Smilte litt av din kommentar om hvor mye han sikkert har vært med på i år og hvor mye jeg har vært med på. Stemte ganske så bra. :-) Kan ikke skylde på ham her, for så lenge jeg ikke sier noe, så kan han ikke forstå hva jeg egentlig mener. Og på en måte har det vært en flukt. For når han har dratt på jakt, har jeg dratt i badeland med guttungen. Mann hater badeland, jeg og guttungen trives. Og om jeg er der noen timer, med påfølgene opplegg etterpå, kjøper jeg meg litt fritid fra tettheten jeg føler på når jeg går hjemme. Ser jo at dette er noe både jeg og mann må gjøre noe med.

Usikkerheten jeg føler, og sjalusien jeg føler, kommer jo fra handlinger som skjer i hverdagen. Som nå i forbindelse med snøfallet. Mann skulle på seminar og byttet dekk på egen bil før han reiste. Jeg bytter dekk på min bil mens han er borte. Det første han gjør når han kommer hjem, er å løpe bort til svigermor for å bytte dekk på hennes bil.

At jeg byttet dekk på egen bil, gjør meg ingenting. For meg er det en sikkerhet å kunne slike ting. Men når jeg ser at mann er sliten etter både seminar og møter på jobben hele uka, så blir jeg på en måte fornærmet over at han løper rett bort dit, før han i det hele tatt har snakket med oss. Samt at jeg blir bekymret for ham. På mange måter har han to hustander og ei hytte som han skal rekke over. I tillegg til biler. Og da hjelper det ikke med ei grinebiter av ei kjerring her hjemme. Så da biter jeg tennene sammen og lar vær å si noe.

Ser jo så klart at det blir feil i det lange løp, men får håpe vi begge lærer, før det går for langt.

Mammantil3:

Fest med foreldre. For meg og var det uvant til å begynne med. Hvert fall frekvensen. Og legger man til at tanter også er ivrige på å invitere oss "ungdommer" så hender det jeg savner noen på min alder å skåle med. Om ikke slekta hans er all verdens stor, så liker de alle å stelle istand til både middag og fest. Foreldrene hans er spreke, hvertfall i hodet. Og høflig som mann er og jeg bør være, blir det en del sammenkomster i løpet av året. Et lite sukk håper jeg at jeg får lov å komme med.

Alle dere andre. Takk for både ris og ros.

[Gjest Kayia]

Etter min mening er dette en konflikt. Men en liten en, som ble løst raskt, fornuftig og udramatisk.

Så når jeg sier at all grensesetting handler om konflikt og løsing av disse, er det ikke bombastisk ment. Jeg definerer bare alle situasjoner der motstridene viljer rubber som graderte utgaver av konflikt.

Om dette ikke var en mild konflikt, hva hvar det da?

mvh

Dette blir litt flisespikkeri, men etter min forståelse av begrepet konflikt må det i det minste protest til av ett eller annet tydelig slag til før det gir mening å kalle en grensesetting en konflikt (eller er furting protest nok for deg?).

Din forståelse til grunn vil medføre svært mange konflikter.

I min verden er ikke det å meddele en tydelig grense det samme som å skape en konflikt i allefall.

[Gjest Cinnamongirl]

Først og fremst var det synd at vi klarte å ødelegge en fin søndag. Så er jeg faktisk imponert over at mann faktisk har svart her inne. :-) Har ikke sansen for krangler i full offentlighet, og heller ikke når for eksempel legger ut krangelen sin på facebook og liknende.

Helt enige ble vi nok ikke i går, og det stemmer at det ligger mer bak, slik at det ikke bare var en dum krangel om en filleting i går.

Synes det er bra at både jeg og mann har fått både positive og negative tilbakemeldinger på vårt syn. Kan være viktig at vi begge lærer oss å tenke oss litt bedre om og se det fra begge kanter.

Når det gjelder barnevakt i forhold til festen, har det til nå vært svigermor som har blitt brukt til dette. Jeg har ymtet frempå om at vi bør ha noen andre også, men samtidig ønsker jeg ikke såre svigermor med å ta inn andre barnevakter. Det er ikke så ofte vi er ute og trenger barnevakt.

Ellers når det gjelder det å dra hjem med barnet og ikke komme tilbake, føles det for meg mest normalt at siden festen er hos hans foreldre og med venner han har kjent i mange år. Hadde vi snudd rundt på det og festen hadde vært med mine venner, hadde jeg satt pris på det om han dro hjem og jeg ble igjen.

Og som nevnt tidligere, forventet jeg ikke at festen skulle legges til rette for oss. Og om mann ville dratt alene, hadde det også vært helt greit. Det var heller ikke noe galt i at han ble igjen.

Det var ordene i forkant som ødela for meg.

Vi får lese alle svar igjen, prøve å se på dem med nøytrale øyne og prøve å prate bedre om hvorfor en filleting blir et stort fjell for oss.

Har prøvd å lese de fleste innleggene i tråden. Det som slo meg også var - en barnevakt!

Men du sier at dere til nå kun har brukt farmor.

Da detter jeg litt av - hvordan hadde pappa/svigermor egentlig tenkt at du skulle løse denne situasjonen??

Selskapet midt i leggetid, et barn som er avhengig av rutiner (og jeg vet at der er barn veldig forskjellige) og ingen mulighet for barnevakt?

Nei jeg støtter deg fullt ut i denne tråden. Ville aldri ha gått til nabohuset med babycall pga brann og alder på barnet.

[Gjest Kayia]

Tror begge nå har lest de fleste svarene her inne. Jeg setter pris på svarene som har kommet og han ser nok på dette "forumet mitt" med litt andre øyne nå. Praten gikk videre i går, men ikke i samme tone eller på samme måte. Det var ikke lenger snakk om hvem som var urimelig, men mer hvordan unngå at det skal skje igjen.

Signe Signatura: Slik du beskriver meg, er akkurat slik han oppfattet meg. Sur, gretten og uten vilje til å bidra eller finne en løsning på problemet. Han sa en del ting på akkurat samme måte som deg.

Hadde jeg med en gang han kom med kommentaren om at jeg hvertfall for en gangs skyld oppføre meg og smile og gjerne spille skuespill, spurt om hva han egentlig mente med den kommentaren, eller sagt at kommentaren såret meg, kunne kanskje noe av krangelen dagen etter uteblitt. Og i stedet for å henge meg opp i manglende invitasjon, burde jeg forstått og sett på det som helt naturlig at vi stiller opp på festen, siden mann tross alt blir innvolvert i forberedelsene siden han måtte åpne østersene for svigermor. Så her kunne jeg bidratt med å være mer åpen, snakket mer og prøvd å se mer positivt på det hele.

Når det gjelder resten av din tolkning av meg, så er jeg ikke helt enig i hva du skriver. For som jeg har nevnt tidligere, har jeg på ingen måte bedt om at noen deler av festen skulle legges opp etter meg eller guttungen.

Da jeg nevnte den julaftenen, så gjorde jeg fordi det var første gang jeg fikk høre at jeg var uhøflig fordi jeg ikke ønsket å dra på en "etterjulefeiring" hos naboen. Jeg forklarte her inne grunnen til dette, og føler det var en god nok grunn. Men den ganga sa jeg også at mann gjerne måtte dra dit. Jeg så jo at dette var en tradisjon han og foreldrene hans hadde hatt de siste årene.

Etter den tid har jeg fått høre noen ganger at jeg er uhøfflig som takker nei til invitasjoner. Både fra venner og familie. Eller at jeg er uhøflig som drar hjem tidlig for å legge guttungen. Men foruten de to andre østersmiddagene/festene jeg har nevnt, har vi i år vært på tre andre tilstelninger hos svigerforeldrene mine, foruten feiring av både svigermors og svigerfars bursdager. Kommer helt sikkert en tilstelning til før jul og en i romjula. Om dette er mye eller lite, vet jeg ikke.

I tillegg kommer rene middager med tanter og onkler til stedet også, og noen middager som har blitt lagt opp etter oss som familie.

Når det gjelder det å drikke kaffe, så kom det tidvis invitasjoner til en kopp kaffe hvert fall 2 ganger i uka. En telefon eller besøk å døra der vi/jeg blir invitert på nystekte vafler eller nybakt eplekake.

Kayia: Tror både du og jeg har sett mye av det den andre prøver å få frem i innleggene sine. Men jeg er ikke helt enig med deg i mitt syn på alkohol. For selv om jeg har mine spøkelser med meg fra fortiden, så trenger de ikke farge hele mitt syn på alkohol. Når jeg snakker om barn og alkohol, så mener jeg at det ikke henger sammen, men respekterer at du har et annet syn. Kommer ikke til å prøve å overbevise deg om at du tar feil. Og på samme måte respekterer jeg manns syn på alkohol.

Vi hadde jo selv gjester på fredagen, og jeg satte frem øl på bordet til middagen, slik at de som øsnket det kunne velge det, selv om både vår guttunge og andre barn var tilstede. Selv valgte jeg å ikke drikke av samme grunn som jeg ikke ønsket alkohol på lørdagen.

Ei gang i blant deler jeg ei flaske vin med mann etter at guttungen er i seng. Jeg gjør dette litt fordi jeg synes det kan være veldig godt med en god vin, samt for å dele en opplevelse sammen med mann. Av og til kjenner jeg at det går litt på kant med meg selv, men jeg ser jo at det ikke trenger være noe problem.

Ellers så hender det jeg synes enkelte som hardnakket påstår at det fint går an å ta et glass eller to sammen med barna, tar litt feil. Ikke at det er galt at de tar det glasset med vin. Heller ikke at de ikke blir fulle. Men man kan raskt merke en endring i oppførsel. Om det bare er snakk om litt endring i toneleie eller mer smil og latter. De fleste barn har ikke vondt av dette. Men noen kan være sarte og reagere på dette. Men, dere kjenner jo deres barn og vet hva som er riktig i forhold til dem. :-)

PieLill:

Du er vel en av dem som har lest og tolket det jeg har skrevet best. Både det som står på linjene og mellom linjene.

Som alle har forstått, så ligger det jo mer bak kranglen, enn den ene hendelsen. Og alt bunner i manglende kommunikasjon.

Det er en ting vi er klar over, at vi er dårlige til å prate sammen. Samtidig så skjer det slike ting som nå på lørdag og plutselig er det en demning som sprekker.

Smilte litt av din kommentar om hvor mye han sikkert har vært med på i år og hvor mye jeg har vært med på. Stemte ganske så bra. :-) Kan ikke skylde på ham her, for så lenge jeg ikke sier noe, så kan han ikke forstå hva jeg egentlig mener. Og på en måte har det vært en flukt. For når han har dratt på jakt, har jeg dratt i badeland med guttungen. Mann hater badeland, jeg og guttungen trives. Og om jeg er der noen timer, med påfølgene opplegg etterpå, kjøper jeg meg litt fritid fra tettheten jeg føler på når jeg går hjemme. Ser jo at dette er noe både jeg og mann må gjøre noe med.

Usikkerheten jeg føler, og sjalusien jeg føler, kommer jo fra handlinger som skjer i hverdagen. Som nå i forbindelse med snøfallet. Mann skulle på seminar og byttet dekk på egen bil før han reiste. Jeg bytter dekk på min bil mens han er borte. Det første han gjør når han kommer hjem, er å løpe bort til svigermor for å bytte dekk på hennes bil.

At jeg byttet dekk på egen bil, gjør meg ingenting. For meg er det en sikkerhet å kunne slike ting. Men når jeg ser at mann er sliten etter både seminar og møter på jobben hele uka, så blir jeg på en måte fornærmet over at han løper rett bort dit, før han i det hele tatt har snakket med oss. Samt at jeg blir bekymret for ham. På mange måter har han to hustander og ei hytte som han skal rekke over. I tillegg til biler. Og da hjelper det ikke med ei grinebiter av ei kjerring her hjemme. Så da biter jeg tennene sammen og lar vær å si noe.

Ser jo så klart at det blir feil i det lange løp, men får håpe vi begge lærer, før det går for langt.

Mammantil3:

Fest med foreldre. For meg og var det uvant til å begynne med. Hvert fall frekvensen. Og legger man til at tanter også er ivrige på å invitere oss "ungdommer" så hender det jeg savner noen på min alder å skåle med. Om ikke slekta hans er all verdens stor, så liker de alle å stelle istand til både middag og fest. Foreldrene hans er spreke, hvertfall i hodet. Og høflig som mann er og jeg bør være, blir det en del sammenkomster i løpet av året. Et lite sukk håper jeg at jeg får lov å komme med.

Alle dere andre. Takk for både ris og ros.

Blir litt nyskjerrig på hva mann tenker etter diskusjonen her på dol også?

[Gjest Kayia]

Kan godt hende det bare handler om hva man legger i ordet "fest". For meg er det noe man pynter seg til, en kveld som inneholder endel mer alkohol (for noen) og at det blir sent i seng. Middag hos foreldre/svigerforeldre kan godt inneholde et glass vin, men det er mer noe man drar til "som man er" (ikke noe ekstra pynta) og som man reiser hjem fra i "vettug tid". Med mindre det er bursdag eller noe spesielt å feire.

Skal ikke flisespikke mye på dette altså;-), men de invitasjonene vi får fra foreldrene der flere enn oss er bedt (eller bedt og bedt, det er mer sånn "NN& NN etc kommer på lutefisk, hadde vært hyggelig om dere kom også" - som regel sagt kun til meg når det er fra min mor, og til min mann når det er fra hennes mor) innebærer at NN & NN er dresset opp litt. Vi stiller ikke i partyantrekk, men heller ikke i det mest hverdagslige. Hverken min mor eller svigerforeldre driver og frekventerer så mye på andre fester, det er mest private middager det går i. Tror nok det er derfor de kan finne på å kalle det fest i mitt tilfelle