Bukspyttkjertelkreft

[ydh]

Min mor har fått Bukspyttkjertelkreft.Hun har tatt operasjon(fjernet noe av bukspyttkjertelen,galleblæren og tykktarmen. Ikke tegn til spredning til lunger eller lever.Venter nå på videre svar ang annen spredning og eventuell celegift. Jeg er så ufattelig lei meg! Uansett hva jeg prøver å finne om denne sykdommen, så er det veldig nedslående. Finnes det ikke solskinnshistorier?? Er det noen her som kjenner noen eller selv har blitt frisk av denne kreftformen??

Hadde hjulpet sååå mye å få høre om det.

[Gjest samme70]

Så trist! Føler virkelig med deg! Min far hadde det samme....

Skulle virkelig ønske jeg hadde en solskinnshistorie

Men jeg vil gi deg et godt råd, ta vare på hverandre, både din mor, men dere rundt...

[Gjest Melis37]

Jeg kjenner flere som har hatt bukspyttkjertel kreft,men dessverre kjenner jeg ingen som har noe solskinns historie ut av det

Føler med deg,ta vare på din mor og hver glad for alle dagene som kommer og går.

[Soulshine]

Huff, føler med deg. Ikke rart at du er lei deg Har dessverre ingen solskinnshistorie og dele med deg jeg heller ville bare uttrykke medfølelse i en vanskelig tid for dere.

[ydh]

Så trist! Føler virkelig med deg! Min far hadde det samme....

Skulle virkelig ønske jeg hadde en solskinnshistorie

Men jeg vil gi deg et godt råd, ta vare på hverandre, både din mor, men dere rundt...

Uff...har deres fått operasjon? Hvor lang tid gikk det i tilfelle før det var slutt?

[Gjest samme70]

Uff...har deres fått operasjon? Hvor lang tid gikk det i tilfelle før det var slutt?

Ja, han ble operert, men var med på en ny studie der han skulle spise normal mat og ikke sondemat eller hva det var, husker ikke helt det der. De opererte jo bort en del av tarmen og magesekke i tillegg til bukspyttkjertelen...

men et halvt år etter var det kontroll, og da fikk han påvist spredning til leveren, den lå sånn til at det ikke var vits i stråling, så gikk det faktisk et halvt år til før han døde... så ett år etter at han fikk diagnosen, det var egentlig lenge nå når jeg tenker på prognosen.

Hadde jeg bare visst det da, da han ble operert så trodde vi det var håp, skulle ønske vi hadde blitt mer realistisk informert, så hadde vi blitt mer forberedt.

Men så klart, det finnes alltids håp, og det er ikke lenge siden jeg leste noe nytt ang forskning på denne krefttypen, og om man får stråling i tillegg så er det vel enda større sjanse til overlevelse. En må aldri gi opp håpet, det er viktig, men samtidig være realistisk... og ikke minst ta vare på hverandre. Det var ikke så lett med han da, for han ble ganske bitter og sur på alle.... var ikke før på slutten han ble "snill", men det var fordi han ikke hadde krefter til å kjefte og smelle. Men en må bare bite det i seg, de forandrer kanskje personlighet pga sykdomme, samtidig som de er bitter på at det har skjedd dem, de klarer ikke være positiv...

Husker en glede han hadde, det var julen, det nærmet seg jul. Han likte så godt det blinkende lyset på juletreet... (vi måtte ta frem julen en stund før pga det gikk mot slutten og ikke visste om han ville overleve julen).

[Gjest Juniana]

Min erfaring er at når de ikke finner spredning i første omgang, så finnes det håp.

Problemet med bukspyttkjertel kreft er at den ofte blir oppdaget for sent pga svake symptomer. Dermed er spedningene kommet for langt. Dette er jo ikke tilfelle her. At det ikke finnes tegn til spredning i lever og lunger er grunn til å være optimistisk.

Håper dere ikke må vente så lenge på de neste resultatene. Ventetiden er grusom.

Føler med- og krysser fingrene for dere!

[ydh]

Min erfaring er at når de ikke finner spredning i første omgang, så finnes det håp.

Problemet med bukspyttkjertel kreft er at den ofte blir oppdaget for sent pga svake symptomer. Dermed er spedningene kommet for langt. Dette er jo ikke tilfelle her. At det ikke finnes tegn til spredning i lever og lunger er grunn til å være optimistisk.

Håper dere ikke må vente så lenge på de neste resultatene. Ventetiden er grusom.

Føler med- og krysser fingrene for dere!

Desverre kom det nå noen måeneder etter Wippels Operasjon tegn på spredning til lunger:( Hva venter? Hvor lang tid kan man ha igjen?? Finnes det noen jeg kan snakke med( av erfarent personell-leger?) Hvem kan jeg kontakte?? Kun for å spørre og snakke om dette med?? (Får ikke være med inn til Kreftlegen når det er time der:( )

[Høstløv]

Desverre kom det nå noen måeneder etter Wippels Operasjon tegn på spredning til lunger:( Hva venter? Hvor lang tid kan man ha igjen?? Finnes det noen jeg kan snakke med( av erfarent personell-leger?) Hvem kan jeg kontakte?? Kun for å spørre og snakke om dette med?? (Får ikke være med inn til Kreftlegen når det er time der:( )

Her finnes det henvisning til krefttelefonen.

https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/bukspyttkjertelkreft/

Håper det går bra med moren din!

Vennlig hilsen

[Gjest Juniana]

Desverre kom det nå noen måeneder etter Wippels Operasjon tegn på spredning til lunger:( Hva venter? Hvor lang tid kan man ha igjen?? Finnes det noen jeg kan snakke med( av erfarent personell-leger?) Hvem kan jeg kontakte?? Kun for å spørre og snakke om dette med?? (Får ikke være med inn til Kreftlegen når det er time der:( )

Dette var veldig trist å høre. Føler med deg.

Det finnes mange å prate med, feks i kreftforeningen som Høstløv nevner.

*Klem*

[ydh]

Desverre gikk det som det vel "pleier" å gjøre ved denne kreftypen. Mamma begynte å bli ordentlig tappet for krefter, mistet matlyst, kastet opp galle osv...ved somerens begynnelse. I ca 3 mnd var det masse grusomme komplikasjoner. Amputasjon av ben, Stadige små hjerneslag, håret falt av (ikke pga cellegift) hun var ugjenkjennelig i løpet av en -to mnd. Jeg satt hos henne når hun døde i september. Elsker deg for allti Mamman min <3

[Togli]

Desverre gikk det som det vel "pleier" å gjøre ved denne kreftypen. Mamma begynte å bli ordentlig tappet for krefter, mistet matlyst, kastet opp galle osv...ved somerens begynnelse. I ca 3 mnd var det masse grusomme komplikasjoner. Amputasjon av ben, Stadige små hjerneslag, håret falt av (ikke pga cellegift) hun var ugjenkjennelig i løpet av en -to mnd. Jeg satt hos henne når hun døde i september. Elsker deg for allti Mamman min <3

Klem til deg ydh <3 Å miste sine foreldre må være grusomt - uansett alder...

[Nycora]

Desverre gikk det som det vel "pleier" å gjøre ved denne kreftypen. Mamma begynte å bli ordentlig tappet for krefter, mistet matlyst, kastet opp galle osv...ved somerens begynnelse. I ca 3 mnd var det masse grusomme komplikasjoner. Amputasjon av ben, Stadige små hjerneslag, håret falt av (ikke pga cellegift) hun var ugjenkjennelig i løpet av en -to mnd. Jeg satt hos henne når hun døde i september. Elsker deg for allti Mamman min <3

Stor klem fra meg også!