Spark meg bak

[Gjest Lady dundre]

Er vel et par andre forum jeg kunne skrevet innlegget under, men legger det her.

Gi meg det sparket bak som jeg trenger. Både med tanke på å bli tøffere, og slankere.

Jeg trøstespiser og legger på meg. Alt er min egen feil. Men jeg trøstespiser fordi jeg ikke klarer å akseptere at han ikke gir meg det jeg trenger.

Er en voksen dame på straks 40, så jeg burde vite bedre. Vet bedre også. Likevel blir jeg ei lita jente som synes synd på seg selv og hiver innpå med mat.

Jeg vet at trim gir overskudd. Jeg vet at når man først har kommet seg over dørstokkmila, så blir det gøy. Jeg vet hvordan man skal spise riktig. Jeg vet hva dårlig kosthold og mangel på fysisk aktivitet gjør meg kroppen. Likevel klarer jeg ikke kjempe meg opp til å gå ut av døra.

Så hvorfor skriver jeg her inne?

Jeg trenger det sparket bak, som forteller meg hvorfor jeg må gjøre noe med livet mitt. Noe utenom de fysiske fordelene. For jeg kjenner jo til alt om dem.

Vi har som par pratet og pratet.

Han er ærligheten selv. Altså får jeg høre ofte at vi må gjøre noe med kostholdet. Slanke oss. Får høre at vi begge vil ha godt av å gå ned i vekt. Og det er helt sant.

Men han sier aldri noe pent om meg. For selv om han er overvektig, finner jeg ham både vakker og sexy. Øynene hans skinner, har munn jeg har lyst å kysse, og når han kler seg, ser man ikke hans ekstra kilo. Og alt dette forteller jeg ham daglig. I en eller annen form. Om jeg kaller han kjekken, forteller at han er vakker, skryter av klær eller hår.

Tilbake hører jeg aldri noe. For selv om jeg er overvektig, har jeg sider ved meg som er vakre. Og i en alder av 40, ser jeg bedre ut nå, enn jeg gjorde som 30 åring. Jeg får av andre stadig høre hvor vakre øyne jeg har.

Han tar sjelden iniativ til sex. Men tenner med en gang jeg gjør det. Og jeg vet jeg er god i senga. Jeg går stadig på kne for ham, men husker ikke sist han gav meg munnsex. I det siste har han også hatt problemer med holde ut lenger enn et min. Så der ligger jeg fremdeles utilfredstilt, med en snorkende mann ved siden av meg, og føler meg liten og lei.

På grunn av vår begges vekt, er også sexstillingene litt begrenset. Pluss ryggen hans.

Jeg legger opp dagene slik at han kan få trent. Eller få puslet med sine ting ute. Legger opp dagene slik at han kan dra på turer. Jeg steller inne. Vakser alt av klær. Ordner opp med ungene.

Og i stedet for å dra på trening nå, sitter jeg her og klager.

Det er ikke han som mater meg. Det er jeg som legger skylda på ham, men vet jo at det er meg selv jeg må skylde på.

Gi meg de sparkene bak som gjør meg forbanna nok til å gjøre noe med livet mitt. Gi meg sparkene bak som lærer meg å få troa på meg selv. Bare hjelp meg....

[Gjest Annve]

Om det er noe jeg har lært for min egen del er at trening slett ikke blir morro bare man gjør det ofte nok. Og bare man kommer i gang så blir det bra, har jeg blitt fortalt gang på gang.

Da er det jammen merkelig at jeg synes det er like pyton år etter år. Jeg liker ikke å trene, jeg synes det er et ork og jeg kjeder meg. Men jeg gjør det likevel regelmessig.

Så mitt råd til deg er... bare gjør det...

Leser at du føler at du gir mer enn du får. Dette er noe dere må jobbe med, det er ingen god følelse.

Har du fortalt ham hva du ønsker, og da mener jeg med ord, helt konkret.

Det er også noe jeg har lært. Menn trenger å få høre det klart å tydelig, gjerne flere ganger :-)

Ikke tro at de selv finner det ut. Ikke tenkt at det må han da forstå. Si det, si det helt til det går inn.

Min kjære er en fantastisk mann, av og til er han litt for ivrig og skal ordne alt han både tror jeg trenger og jeg sier jeg trenger.

Jeg må da si i klartekst.. Jeg trenger ikke at du ordner opp for meg, jeg trenger at du lytter til meg og forstår meg.

Menn er veldig praktisk anlagt og er veldig raske til å løse ting med å fysisk gjøre ting, mens vi kvinner vil prate det av oss.

Angående trening... bare gjør det.

Lykke til :-)

[Snacky1365380698]

Kom til å tenke på denne som jeg leste her om dagen. Noe i samme bane som det Anneve skriver - og så sant. Merker at når jeg begynner å "føle" på om hvor lyst jeg har til å trene akkurat den dagen går alt nedom og hjem. Ikke tenk, bare gjør det - I know you can!

http://www.vektklubb.no/artikkel/motivasjon/finn-din-motivasjonsfaktor-20294520

[mrs_knowitall]

Om et år kan du sitte og skrive det samme som du gjør nå.

Om et år kan du sitte og skrive at du nettopp har kjøpt deg ny bukse, to størrelser mindre enn du pleide å gjøre.

Hva gjør du i mellomtiden? Hvorfor velger du ikke å gjøre noe? Er målet ditt for stort? På for kort tid? Vil du ha mirakler? Skal du ned 25kg? Eller skal du gå ned 4 kg 4-5 ganger?

Du vet jo hva du skal gjøre. Du vet årsak og sammenheng. Så da er spørsmålet om du syns du fortjener det. Rekker du ikke å trene? Kan du gå trappa to ganger istedet for en? Ta trinnene to ganger? Kan du gjøre alle småtingene selv? Som å hente deg et glass vann, gå ut med søpla, hente posten? Kan du spise én stripe sjokolade istedet for to? ALT hjelper. Det bare syns ikke så fort. Dette kan du alt om selv Men kanskje du slanker deg for utseende eller hva andre syns istedet for din egen helsegevinst og selvfølelse?

Lykke til, klin til. Gi jernet.

[frosken]

Siden du ha bedt om det: Du må slutte å forvente at han skal gjøre det lett for deg å ta ansvar for deg selv. Ta ansvar - ta et indre valg - gjennomfør!

Vekt har stor betydning for både egen livskvalitet og samlivets muligheter.