Samlivsforum - en ikke så oppmuntrende affære

[Gjest Ladytron]

I kraft av å være i et forhold som ikke har vært noen dans på roser har jeg overvåket samlivsforumet det siste året. Jeg har også skrevet noen innlegg og fått gode svar og råd, disse har hjulpet meg med å forstå hva som skjer og hvordan jeg bør handle videre.

Samtidig så sitter jeg igjen med følelsen av at dette ikke er et forum jeg har lyst til å fortsette å følge med på. Det er mange triste historier og jeg har kanskje fått et mer skeptisk inntrykk av mennesker når jeg leser alle historiene om menn og kvinner som villig vekk ofrer den store kjærligheten for en nyforelskelse og mer spennende sex. Når jeg leser at undersøkelser viser at 70% av oss er utro så begynner jeg å gruble.... Jeg ønsker noe livslangt, men er redd jeg vil gå på en smell. Hvorfor vokser vi opp med eventyr om å leve lykkelig i alle sine dager, når realiteten er krangel, utroskap og skillsmisse?

Noen løse tanker i et frustrert øyeblikk.

[Gjest togli]

Jeg synes ikke det virker som det er så mange som ofrer "den store kjærligheten" til fordel for "ny og spennende sex"? Husk at de som skriver her inne, gjerne skriver fordi de sliter i samlivet - så sånn sett er det jo ikke rart det blir en overvekt av negative historier.

Det er nok veldig mange som er sammen med en person som egentlig ikke er "den store kjærligheten" og aldri heller vil bli dette... Da kan man forstå at vedkommende vil ut av forholdet etterhvert.

Jeg synes selv det er rart at hele 70 % er utro....det stemmer på en måte ikke overens med de jeg kjenner (skjønner jo at folk kan ha sine "hemmelige" affærer, men allikevel..).

Jeg har troen på at man kan leve et samliv livet ut dersom man velger et menneske man har god kjemi med, og et menneske med gode moralske verdier. Det er mange som aldri ville funnet på å være utro, uansett hvor dårlig forholdet var..

[Gjest Lillomveien]

Jeg synes ikke det virker som det er så mange som ofrer "den store kjærligheten" til fordel for "ny og spennende sex"? Husk at de som skriver her inne, gjerne skriver fordi de sliter i samlivet - så sånn sett er det jo ikke rart det blir en overvekt av negative historier.

Det er nok veldig mange som er sammen med en person som egentlig ikke er "den store kjærligheten" og aldri heller vil bli dette... Da kan man forstå at vedkommende vil ut av forholdet etterhvert.

Jeg synes selv det er rart at hele 70 % er utro....det stemmer på en måte ikke overens med de jeg kjenner (skjønner jo at folk kan ha sine "hemmelige" affærer, men allikevel..).

Jeg har troen på at man kan leve et samliv livet ut dersom man velger et menneske man har god kjemi med, og et menneske med gode moralske verdier. Det er mange som aldri ville funnet på å være utro, uansett hvor dårlig forholdet var..

Selv mine beste venninner vet ikke at jeg har blitt grovt bedratt. Så det er ikke grunn til å tro at dette er noe det prates åpent om.

[Gjest Lillomveien]

Jeg sitter igjen med samme følelsen av skuffelse etter å bli grovt bedratt. Hva skal jeg si til barna mine når de gråter av kjærlighetssorg. Du vil treffe noen mye bedre, men de vil sannsynligvis bedra deg. Satt på spissen.

Jeg tror kanskje man får la være å ta det for personlig med utroskap. Kan anbefale boken Evig din av Eva Tryti. Sex er vist viktigere enn det slitne kvinner av og til synes å prioritere. Og menn må behandles som helter er jeg redd for.

Min mann har forøvrig gjort alt for å redde parforholdet etter at utroskapen ble avslørt. Kanskje må jeg bare være glad for at jeg ikke mistet han slik mange gjør. Men vi har hatt et veldig tøft oppgjør. Jeg tror de som er utro lar seg forføre av spenningen og oppmerksomheten, og de aner nok ikke hvor utrolig vondt det gjør i andre enden å bli bedratt. Egentlig hadde de fortjent å få smake sin egen medisin.

Men å gi opp det bør man vel aldri

[Gjest togli]

Selv mine beste venninner vet ikke at jeg har blitt grovt bedratt. Så det er ikke grunn til å tro at dette er noe det prates åpent om.

Nei, det er det kanskje ikke, men jeg har tro på det beste i mennesket - og velger heller å tenke at minst 30 % har aldri vært utro;)

[bustebeisa]

Nei, det er det kanskje ikke, men jeg har tro på det beste i mennesket - og velger heller å tenke at minst 30 % har aldri vært utro;)

Jeg velger å være naiv.

Skjønner at man kan blir litt fortvilet når man leser her inne. Eller leser avisene nå i disse julebordtidene. Virker som om alle har seg både her og der.

Men i dag sitter jeg her hjemme og koser meg, mens mann er på julebord med to andre menn og ca 15 damer. Regner med at han også koser seg, men er helt trygg på at det ikke kommer til å skje noe. :-)

[Gjest togli]

Jeg velger å være naiv.

Skjønner at man kan blir litt fortvilet når man leser her inne. Eller leser avisene nå i disse julebordtidene. Virker som om alle har seg både her og der.

Men i dag sitter jeg her hjemme og koser meg, mens mann er på julebord med to andre menn og ca 15 damer. Regner med at han også koser seg, men er helt trygg på at det ikke kommer til å skje noe. :-)

Da er du som meg

Jeg kan bare ikke skjønne at noen trenger å bedra meg... Vedkommende har jo MEG!!

[Gjest Lillomveien]

Jeg synes ikke det virker som det er så mange som ofrer "den store kjærligheten" til fordel for "ny og spennende sex"? Husk at de som skriver her inne, gjerne skriver fordi de sliter i samlivet - så sånn sett er det jo ikke rart det blir en overvekt av negative historier.

Det er nok veldig mange som er sammen med en person som egentlig ikke er "den store kjærligheten" og aldri heller vil bli dette... Da kan man forstå at vedkommende vil ut av forholdet etterhvert.

Jeg synes selv det er rart at hele 70 % er utro....det stemmer på en måte ikke overens med de jeg kjenner (skjønner jo at folk kan ha sine "hemmelige" affærer, men allikevel..).

Jeg har troen på at man kan leve et samliv livet ut dersom man velger et menneske man har god kjemi med, og et menneske med gode moralske verdier. Det er mange som aldri ville funnet på å være utro, uansett hvor dårlig forholdet var..

Det er ikke 70% som er utro. Men 70% av alle parforhold har opplevd utroskap. Og jeg vil nok tro at i svært mange tilfeller vet ikke den bedratte om at den er bedratt. Det at den man har nærmest har hatt et forhold til en annen, vært sammen med den andre, snakket på nett med den andre, mens vedkommende har vært sammen med deg og latt som ingenting er svært vondt. For meg var det nesten traumatisk å finne ut av . Jeg hadde aldri trodd at han kunne gjøre noe så grovt. Ha et forhold rett og slett til en annen mens han var sammen med meg....

[bustebeisa]

Da er du som meg

Jeg kan bare ikke skjønne at noen trenger å bedra meg... Vedkommende har jo MEG!!

:-)

Han koste seg, men ikke mer enn at han kom tuslende hjem 22.30. Så da fikk jeg avslutte julebordskvelden hans... ;-)

[trollemor;o)]

Den som intet våger intet vinner....

[Gjest togli]

Det er ikke 70% som er utro. Men 70% av alle parforhold har opplevd utroskap. Og jeg vil nok tro at i svært mange tilfeller vet ikke den bedratte om at den er bedratt. Det at den man har nærmest har hatt et forhold til en annen, vært sammen med den andre, snakket på nett med den andre, mens vedkommende har vært sammen med deg og latt som ingenting er svært vondt. For meg var det nesten traumatisk å finne ut av . Jeg hadde aldri trodd at han kunne gjøre noe så grovt. Ha et forhold rett og slett til en annen mens han var sammen med meg....

Jeg skjønner det må være grusomt....

På den annen side hadde jeg aldri giddet å være sammen med en mann om jeg skulle mistenke ham for å være utro. Hvis man må gå rundt og "passe på", så kan man like gjerne være singel. Den dagen jeg finner en mann igjen, så forventer jeg at han er trofast - og ikke søren om jeg vil bruke energi på å "passe på" at han ikke faller for fristelsen. Hvis han allikevel er utro, og jeg finner ut av det, så får vi ta det der og da. Jeg antar jeg hadde kasta ham ut av huset, men sånt kan man nesten ikke vite før man står oppi det...

[Gjest togli]

:-)

Han koste seg, men ikke mer enn at han kom tuslende hjem 22.30. Så da fikk jeg avslutte julebordskvelden hans... ;-)

Hehe, bra det ble en fin avslutning da

[Gjest Kayia]

Jeg skjønner det må være grusomt....

På den annen side hadde jeg aldri giddet å være sammen med en mann om jeg skulle mistenke ham for å være utro. Hvis man må gå rundt og "passe på", så kan man like gjerne være singel. Den dagen jeg finner en mann igjen, så forventer jeg at han er trofast - og ikke søren om jeg vil bruke energi på å "passe på" at han ikke faller for fristelsen. Hvis han allikevel er utro, og jeg finner ut av det, så får vi ta det der og da. Jeg antar jeg hadde kasta ham ut av huset, men sånt kan man nesten ikke vite før man står oppi det...

Jeg vet ikke, men syns det virker som det er lettere å sette grenser eller avslutte et forhold nr to (eller tre) enn det første? De av mine venner som slet med både det ene og det andre, og som prøvde MYE og lenge for å få god gjensidig tillitt/ dialog/ rettferdig fordeling/ gjensidig respekt etc i sitt første forhold (med felles barn) har hatt langt lettere for å sette ned foten i nye forsøk, etter skilsmissen. Skurrer det på vesentlige områder tar de ikke samme kampen som de gjorde i det første, og svært lite feies under teppet tror jeg...

[Gjest togli]

Jeg vet ikke, men syns det virker som det er lettere å sette grenser eller avslutte et forhold nr to (eller tre) enn det første? De av mine venner som slet med både det ene og det andre, og som prøvde MYE og lenge for å få god gjensidig tillitt/ dialog/ rettferdig fordeling/ gjensidig respekt etc i sitt første forhold (med felles barn) har hatt langt lettere for å sette ned foten i nye forsøk, etter skilsmissen. Skurrer det på vesentlige områder tar de ikke samme kampen som de gjorde i det første, og svært lite feies under teppet tror jeg...

Det tror jeg sikkert - men det henger antagelig sammen med at man prøver i det lengste der man har felles barn? Jeg kommer aldri igjen til å bli i et tilsvarende forhold som det jeg hadde i ekeskapet - såpass vet jeg.... Men så vil vi heller ikke få felles barn, og da er det mindre alvorlig å gå.

[Gjest Kayia]

Det tror jeg sikkert - men det henger antagelig sammen med at man prøver i det lengste der man har felles barn? Jeg kommer aldri igjen til å bli i et tilsvarende forhold som det jeg hadde i ekeskapet - såpass vet jeg.... Men så vil vi heller ikke få felles barn, og da er det mindre alvorlig å gå.

Jeg tror også dette handler veldig mye om felles barn (og litt om lang tid/ lang historie).