Hjemmestiler

[Gjest vanilli]

Er det greit å¨hjelpe tenåringer med hjemmestiler slik at de skal få en bedre karakter?

Hjelper dere de? Eller blir det litt juks?

[Lillemus]

Spørs hva du mener med å hjelpe til da. Å komme med faktaopplysninger om h*n trenger det eller hjelpe h*n med å søke på nettet er greit synes jeg, men ikke om man begynner å diktere hvordan h*n skal skrive eller tar over hele greia nei.

[....AV]

Vi hjelper noe til i de tilfellene hvor han er mottakelig for hjelp. Da leser vi gjennom og kommer med tips til forbedringer, men mest av generell karakter. F.eks. kan jeg be han jobbe litt mer med innledningen, kommentere partier hvor språket er tungt eller mangler flyt, be han se på overgangen mellom delene i stilen, be han slå opp litt flere opplysninger for å få litt mer utfyllende tekst. Poenget er at han skal utvikle seg og bli flinkere, ikke først og fremst at han skal få bedre karakter.

[Gjest hos oss]

Å hjelpe til i prosessen er helt greit, så lenge eleven selv .har eierskap til alt som blir skrevet ned.

Det forutsetter som regel at eleven starter tidlig nok med oppgaven, slik at man feks kan si at man kan snakke sammen om disposisjonen etter denne er skrevet. Da kan eleven si at han har tenkt å skrive sånn og slik, og man kan komme med fforslag til hvor han kan finne mer stoff om emnet, eller rman kan si at innledingen bør være kort slik at hovedpeoenget kommer bedre frem osv.

Hovedpoenget bør jo være at det kommer generell læring ut av prosessen, slik at eleven står bedre rustet til å skrive en lignenede oppgave neste gang. Om det også gjør at denne oppgaven blir bedre, og får en bedre karakter, så er det ikke noe galt i det.

Men å hjelpe så konkret at man sier hva som bør stå der, eller de ikke lærer noe slik at de ikke kan gjøre det på en lignende måte selv neste gang, synes jeg blir feil.

[laban]

Jeg hjelper ikke "slik at de skal få en bedre karakter". Jeg kan være med på prosessen, slik AV og "hos oss" beskriver nedenfor her.

Min eldste var alltid interessert i å diskutere slike oppgaver med meg, lillebroren er mye mer opptatt av å få det unna og er lite mottakelig for tips. Men de har foreløpig (8. klasse) ikke hatt så veldig tunge hjemmeoppgaver heller. Når de i stedet setter av tid til mye at dette på skolen, er de jo sikret at elevene faktisk jobber selv, uten for mye hjelp.

[frosken]

Jeg kommenterer tekster de selv ber om tilbakemeldinger på. Bruker merknadfunksjonen i word og gir konkrete tilbakemeldinger på ulike elementer i teksten. Deretter omarbeider de teksten og jeg ser evt. på den en gang til. Hensikten er å bidra til læring - ikke minst gjennom at de selv jobber mye mer med en tekst de får tilbakemeldinger på, enn en tekst de kun skriver kjapt og så leverer inn.

[Gjest Kayia]

Jeg hjalp min i sin tid min, men kun med prosess og skrivefeil. Jeg lærte han å sette opp disposisjon, og sparret ham forut diskusjonsdelen, slik at han fikk identifisert for-og-imot-momenter. Jeg rettet ikke på meninger og innhold. Skrivefeil rettet jeg ved å sette hake i margen ved et større avsnitt hvor det var feil (en hake pr feil) og overlot til han å finne dem. De han ikke fant ble stående ved innlevering.

Jeg gjorde det sånn fordi læreren ikke lærte dem struktur for stiler/ fortellinger (innhold i hhv innledning/ hoveddel/ avslutning), eller å sette opp disposisjon. Læreren trodde dessuten ikke på å påpeke feil - det virktigste var å skape skriveglede, ifølge henne. Denne pedagogikken hadde jeg liten tro på, og jeg tror det vi gjorde var rett. I dag går han på vg skole, og har ikke behov for hjelp siden han nå kan dette.

[Gjest Tatjana]

Jeg hjelper tenåringen min. Tenåringen bor på hybel, men pleier å sende meg oppgavene på mail. Jeg leser gjennom, retter skrivefeil og skriver kommentarer. Tenåringen retter opp, forandrer og sender tilbake til meg. vi kan godt sende frem og tilbake noen runder. Nå har vi akkurat gjort dette med særemne i norsk, og nå hadde tenåringen kommet så langt at h*n ville vise det til læreren. Læreren tar nemlig imot arbeidene deres og kommenterer det før innleveringsfristen hvis de ønsker det, så kan de rette opp og eventuelt endre.

Jeg synes ikke dette er juks. Hele poenget med hjemmearbeid er jo at man kan bruke tilgjengelige kilder og få hjelp.

Juks hadde vært hvis jeg hadde skrevet oppgaven for tenåringen.

[Gjest prust]

Jeg hjelper til dersom han ønsker det 8og det gjør han som regel). Finner skrivefeil, og kommer med forslag til å stramme inn litt her og der (han har tendenser til å bruke mye ord og mange innskutte setninger).

Hovedpoenget med å hjelpe er jo at han skal bli bedre til å skrive, ikke nødvendigvis få bedre karakter der og da.

Jeg synes norsk stil/fortelling er noe av det vanskeligste å hjelåe barna med, fordi skrivestilen er så personlig, og det er vnaksleig å skille mellom det som er DEM og det som er godt/dårlig skrevet.

[laban]

Jeg hjelper til dersom han ønsker det 8og det gjør han som regel). Finner skrivefeil, og kommer med forslag til å stramme inn litt her og der (han har tendenser til å bruke mye ord og mange innskutte setninger).

Hovedpoenget med å hjelpe er jo at han skal bli bedre til å skrive, ikke nødvendigvis få bedre karakter der og da.

Jeg synes norsk stil/fortelling er noe av det vanskeligste å hjelåe barna med, fordi skrivestilen er så personlig, og det er vnaksleig å skille mellom det som er DEM og det som er godt/dårlig skrevet.

Ja, det kan iblant være vnaksleig å hjelåe til med å finne skrivefeil.

Sorry - måtte bare... :-)

[Gjest prust]

Ja, det kan iblant være vnaksleig å hjelåe til med å finne skrivefeil.

Sorry - måtte bare... :-)

Ha ha - det var da fryktelig med feil jeg klarte å presse inn i de få linjene!

:-DDD

[Gjest Elextra]

Jeg hjelper til dersom han ønsker det 8og det gjør han som regel). Finner skrivefeil, og kommer med forslag til å stramme inn litt her og der (han har tendenser til å bruke mye ord og mange innskutte setninger).

Hovedpoenget med å hjelpe er jo at han skal bli bedre til å skrive, ikke nødvendigvis få bedre karakter der og da.

Jeg synes norsk stil/fortelling er noe av det vanskeligste å hjelåe barna med, fordi skrivestilen er så personlig, og det er vnaksleig å skille mellom det som er DEM og det som er godt/dårlig skrevet.

''Hovedpoenget med å hjelpe er jo at han skal bli bedre til å skrive, ikke nødvendigvis få bedre karakter der og da.

''

Det tenkte jeg også. Å "hjelpe" barna til bedre karakterer, slik at man kanskje mer eller mindre skriver stilene for dem, er virkelig å gjøre dem en bjørnetjeneste.

[Gjest togli]

Kommer helt an på hva du mener med å "hjelpe"?

Hvis du skal skrive stilen for barnet ditt, så gjør du motsatt av å hjelpe siden h*n ikke får den treningen som skal til for å bli bedre til å skrive.

Hvis du veileder underveis i skrivingen -hjelper til med å lage en disposisjon (jeg vil heller si "veileder" barnet slik at det kommer med gode ideer til hvordan disponere), og lar barnet jobbe selv med skrivingen. Deretter kan du lese igjennom og komme med tips til forbedringer: "Kunne du ha skrevet dette annerledes slik at du fikk "farga" språket mer?", "Kanskje du kan endre på setningen slik at det ikke blir for mange "så" e.l." osv..

På eksamen er barnet ditt overlatt til seg selv, og da er det veldig greit at h*n har trent på skrivingen hjemme;)