Skriver du på dialekt?

[Gjest Sørlands]

Når du skriver sms? Mail? Chat?

Jeg er 34 år og har skrevet på dialekt i de fleste tilfeller (utenom formelle brev/mail o.l) siden ungdommen. Nå ser jeg imidlertid at det kan virke litt "ut" å skrive på dialekt for flere og flere av vennene mine skriver kun på bokmål Eller kanskje jeg bare har blitt for gammel? He he.

Er det ok eller umodent av en voksen dame og skrive på dialekt?

[Gjest sangsol]

Jeg skrev dialekt i private brev i ungdommen.

I voksen alder har jeg bare skrevet bokmål. I SMS kan det hende jeg i stedet for "det" skriver "d", og jeg bruker gjerne de forkortelser jeg kan (feks "ang" i stedet for "angående").

Konstaterer også at jeg er ekstra nøye med språket når jeg skriver SMS til ungdom.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det gjør jeg ikke. Det er utrolig irriterende å få sms på dialekt.

[Gjest togli]

Jeg skriver ikke på dialekt, nei... Synes det ser teit ut med min dialekt på trykk

Har mange trøndervenner som skriver på dialekt, og det er liksom greit - om det er fordi jeg er vant til det eller om det er noe med den dialekta er jeg dog usikker på

[Lillemus]

Jeg synes det er barnslig, virker som om avsender kan være litt smådum og det er vanskelig å lese for en som ikke har samme dialekt selv. Det virker også mye mindre seriøst.

[Lillemus]

Jeg skrev dialekt i private brev i ungdommen.

I voksen alder har jeg bare skrevet bokmål. I SMS kan det hende jeg i stedet for "det" skriver "d", og jeg bruker gjerne de forkortelser jeg kan (feks "ang" i stedet for "angående").

Konstaterer også at jeg er ekstra nøye med språket når jeg skriver SMS til ungdom.

'' I SMS kan det hende jeg i stedet for "det" skriver "d", og jeg bruker gjerne de forkortelser jeg kan (feks "ang" i stedet for "angående").''

Jeg synes det er pyton med j (jeg) og d (det) og slikt i sms'er. Når man skriver godkjente forkortelser som ang og o.l. og slike derimot, blir det noe helt annet og helt i orden. ) Synes jeg da.

[Gjest Hulderen]

'' I SMS kan det hende jeg i stedet for "det" skriver "d", og jeg bruker gjerne de forkortelser jeg kan (feks "ang" i stedet for "angående").''

Jeg synes det er pyton med j (jeg) og d (det) og slikt i sms'er. Når man skriver godkjente forkortelser som ang og o.l. og slike derimot, blir det noe helt annet og helt i orden. ) Synes jeg da.

Helt enig, jeg liker heller ikke den type forkortninger.

[Gjest Hulderen]

Meldinger skal skrives på bokmål eller nynorsk. Jeg har problemer med å ta personer som skriver dialekt seriøst. De fremstår som om de ikke kan rettskriving. Oftest hopper jeg over slike innlegg hvis de er på forum eller FB.

[Gjest prust]

Jeg er 41 år (også fra Sørlandet) og har aldri skrevet på dialekt. Kjenner ingen som gjør det heller, selv om det hender jeg dumper borti et innlegg på FB en sjelden gang.

SMS-språk virker barnslig og useriøst, synes jeg - men vanlige forkortelser er helt greit.

[tonie]

Jeg kan ikke fordra å lese dialekt. Det er utrolig tunglest, du virker barnslig, og folk som meg forhåndsdømmer deg og regner med at du sikkert skriver sånn fordi du ikke fullførte ungdomsskolen. Velg å skrive ordentlig hvis du vet hvordan, det får bli mitt råd.

[Tonette]

Da alle andre begynte å skrive på dialekt, så gjorde jeg også det i en periode. Men da oppdaget jeg at jeg oftere skrev feil i sammenhenger der det var viktig å skrive korrekt bokmål. Så da valgte jeg å konsekvent skrive bokmål i alle sammenhenger.

[Gjest gamledager]

Jeg skrev dialekt i private brev i ungdommen.

I voksen alder har jeg bare skrevet bokmål. I SMS kan det hende jeg i stedet for "det" skriver "d", og jeg bruker gjerne de forkortelser jeg kan (feks "ang" i stedet for "angående").

Konstaterer også at jeg er ekstra nøye med språket når jeg skriver SMS til ungdom.

Min erfaring er at det bare er de som henger igjen i gamledager som skriver j og d i sms, de lærte det da det var svært begrenset plass i sms-ene, og har fortsatt med det.

Barna / ungdommen har sine forkortelser, men ikke disse.

Jeg foretrekker sms uten dialekt, og med vanlig språk.

[Gjest sunnmøringf]

Jeg har alltid skrevet bokmål, men nå er det flere jeg kjenner som skriver på dialekt eller nynorsk, og da ser det så rart ut når jeg svarer på ren bokmål...

[Gjest GA]

Skriver aldri på dialekt, men litt mer muntlig form på noen ord på Chat og sms. Ska'kke, Har'u, blir'u med, åsså, ol.

Jeg synes det er vanskelig å lese på andre dialekter enn min egen, det er f.eks tungt å lese sms fra ei vennine fra Nordland som f.eks skriver veldig mye vokaler etter hverandre. "E æ me e å" er vanskelige å lese enn "jeg er med jeg og"

[Gjest Oslo-boer]

Fortsett endelig å skrive dialekten din, du! Det er viktig å ivareta dialektene våre, og folk må klare å venne seg til dialekter. Til og med på barne-TV har de jo masse ulike dialekter, nettopp fordi man skal lære seg det fra barnsben av.

Selv syns jeg Oslo-dialekt er kjedelig, men er veldig glad i å høre/lese ulike dialekter, og håper dialekter fortsetter å være en stor og viktig del av Norge.

[Lillemus]

Fortsett endelig å skrive dialekten din, du! Det er viktig å ivareta dialektene våre, og folk må klare å venne seg til dialekter. Til og med på barne-TV har de jo masse ulike dialekter, nettopp fordi man skal lære seg det fra barnsben av.

Selv syns jeg Oslo-dialekt er kjedelig, men er veldig glad i å høre/lese ulike dialekter, og håper dialekter fortsetter å være en stor og viktig del av Norge.

'' Til og med på barne-TV har de jo masse ulike dialekter, nettopp fordi man skal lære seg det fra barnsben av.''

Muntlig er noe helt annet enn skriftlig. Men når jeg ser rettskrivingen til mange unge i dag så skjønner jeg at det antagelig er for sent... Lærer de ikke rettskriving på skolen lenger?!

De vil få store problemer når det kommer til jobbsøknader og denslags når de overhodet ikke mestrer å skrive en liten tekst så den er lesbar omtrent.

[flisa]

Jeg syns det ser ut som man ikke kan skrive

[Gjest Elextra]

Jeg synes det virker umodent å skrive på dialekt. Ikke synes jeg det er lett å lese heller.

Muntlig dialekt er flott, men skriftlig bør en begrense seg til bokmål og nynorsk.

[Gjest Kayia]

Jeg svarer innimellom på dialekt om trøndere skriver trøndersk til meg, men starter veldig, veldig skjelden en chat- eller smsrunde på trøndersk selv. In eller ut - nja, vet ikke, ser at jr gjør det som meg på facebook- en salig mix altså, og han har tunga rett i munnen mht in/ ut...

Når vi bruker trøndersk har kommunikasjonen en annen undertone, a kind of, trøndersk blir et slags virkemiddel som understreker en slags jovial "dævven-steiki"-steming. Budskapet blir mer ufarlig, jordnært og ujålete... Skjønner?

[Gjest Kayia]

'' Til og med på barne-TV har de jo masse ulike dialekter, nettopp fordi man skal lære seg det fra barnsben av.''

Muntlig er noe helt annet enn skriftlig. Men når jeg ser rettskrivingen til mange unge i dag så skjønner jeg at det antagelig er for sent... Lærer de ikke rettskriving på skolen lenger?!

De vil få store problemer når det kommer til jobbsøknader og denslags når de overhodet ikke mestrer å skrive en liten tekst så den er lesbar omtrent.

''Lærer de ikke rettskriving på skolen lenger?!'' Dette har jeg sagt på dol før, men jr har lært både gangetabell, rettskriving, det periodiske system etv av oss, ikke på skolen. Det viktigste var å "lære dem å bli glad i å skrive, og pirk på skrivefeil vil bare drepe skrivegleden" på jr's trinn (og det var snakk om iallefall 5-6 ulike lærere som sverget til samme pedagogikk, ikke èn). Uhørt og uklokt spør du meg. Jr hadde feks konsekvent liten bokstav etter punktum, var blåst når det kom til tegnsetting, hadde ikke lært nyttige læresetninger som "hver gang når/ den gang da", var en svært framskreden og up-to-date utøver av "ord delings feil" hehe, etc. Som sagt haket jeg i margen utenfor større avsnitt, og så måtte han selv lete opp feil ut fra antall haker. Ikke lenge etter vi begynte med dette kom stor bokstav på plass, og smått om senn også gramatikk og skrivefeil. Som sin mor skriver han kjapt og ser for dårlig over, men om han må skriver han ganske brukbar norsk nå..