Misliker å få min fritid og hjem styrt av andre

[Gjest aleneforelder]

Hvorfor skal jeg ikke selv få bestemme om jeg vil invitere folk hjem? Og selv bestemme antall, og til hvilken tid jeg ønsker besøk?

Jeg inviterer gjerne venner og barns venner hjem til oss, men jeg har aldri vært glad i mange på en gang, liker bedre å bli kjent med noen få om gangen. Ikke har vi så god plass heller, i vår blokkleilighet.

Jeg en person som liker å være selvstendig og bestemme over mitt eget liv, kan ikke fordra når andre utenforstående trekker valg ned over hodet på meg.

Men det gjøre altså skolen vår. De har "bestemt" (vi får det i alle fall presentert som noe alle "skal" gjøre, slik pleier de det på den skolen), at hver klasse er inndelt i miljøgrupper/familiegrupper på 5 elever. Disse SKAL være med hverandre hjem en gang hver, og når foreldre henter så er det fint at foreldrene får sitte ned slik at foreldrene også blir kjent. Sedvanen (slik "alle" gjør) er at foreldre samt søsken er invitert ved hentingen, og sitter ned til kaffe og boller el.a. de også.

Det betyr at man i praksis må ha plass til opp til 15 mennesker den kvelden.

Dette har jeg overhodet ikke noe ønske om.

Barna har ofte med hjem barn fra klassen, og vi har også invitert familen deres iblant. Men som sagt ikke mange barn om gangen. Vi har også invitert enkelte av de barna som virker som de faller litt utenfor. Så vi syns vi gjør vårt for klassemiljøet.

Å skape miljø er viktig, det jeg reagerer på er måten det organiseres på, og måten det framstilles på som et krav på å gjøre det akkurat slik. Jeg kjenner at dette vekker individualisten i meg, trangen til selvbestemmelse.

Noen barn og foreldre føler man naturlig en god kjemi med, andre ikke. Jeg er sånn som liker å bli kjent med folk på tomannshånd eller noen få om gangen. Det føles ikke avslappende å føle seg presset til å måtte ha besøk av en gruppe med fremmede, i mitt eget hjem. Det kan da ikke være bare meg som opplever det slik?

For vår del kunne disse miljøgruppene (hvis man i det hele tatt skal ha det) gjerne vært halvert, slik at man møtes maks en gang hvert semester (dvs to ganger hvert år, så byttes jo gruppene året etter). Da kunne de foreldre som hadde lyst, invitere hjem de to gangen det var snakk om. Det ville kjentes mye mer greit.

Hvem i all verden var det som oppfant dette med miljøgrupper, og når fikk de en så bastant plass i skolene? Er det slik overalt?

Jeg mener at skolen får bestemme hva de vil i skoletiden, men ikke i fritiden.

I tilegg er det bestemt at hver gruppe skal ha ansvar for et fellesarrangement for hele klassen, slik at det blir 5 slike arrangement i året. Noe jeg også synes er mer enn nødvendig. Til jul og til sommer er det natulrig med fellesarrangement, men ikke utover det, mener nå jeg.

Jeg har ikke lyst til å lage bråk, men jeg ønsker rett og slett ikke å være med på dette miljøgruppe-opplegget, og vet ikke hvordan jeg skal unngå det.

[Gjest aleneforelder]

Det kom ikke tydelig fram av mitt innlegg, men det som "alle" gjør (og forventer) er altså at foreldre og søsken inviteres til å komme den siste timen eller to av miljøgruppa og få servering og prate.

[Gjest prust]

Det kom ikke tydelig fram av mitt innlegg, men det som "alle" gjør (og forventer) er altså at foreldre og søsken inviteres til å komme den siste timen eller to av miljøgruppa og få servering og prate.

Den siste timen eller to??? I all verden - hvor lenge er dette ment å vare da?

At du prater med foreldrene noen minutter (opp til 10-15 min kanksje) høres akseptabelt ut - men ikke at foreldre OG søsken (!!!) også skal være med!

Nei, dette hadde jeg helt klart protestert mot. Kan du ikke ta det opp på foreldremøte eller få det opp som sak på FAU?

Hos oss har foreldrene blitt enige om at vi ikke ønsker slike grupper - så ingen av våre tre barn har hatt det. Det har vært avstemming på foreldremøtene i hver klasse hver høst ( i 1. og 2. klasse).

Synes dette høres slitsomt ut.

[Gjest trådstarter]

Den siste timen eller to??? I all verden - hvor lenge er dette ment å vare da?

At du prater med foreldrene noen minutter (opp til 10-15 min kanksje) høres akseptabelt ut - men ikke at foreldre OG søsken (!!!) også skal være med!

Nei, dette hadde jeg helt klart protestert mot. Kan du ikke ta det opp på foreldremøte eller få det opp som sak på FAU?

Hos oss har foreldrene blitt enige om at vi ikke ønsker slike grupper - så ingen av våre tre barn har hatt det. Det har vært avstemming på foreldremøtene i hver klasse hver høst ( i 1. og 2. klasse).

Synes dette høres slitsomt ut.

Takk for støtte.

Det vanlige er at barnegruppen skal bli med hjem etter skoletid, de skal gjøre lekser, spise middag sammen og leke, og så kommer foreldre og søsken (noen i alle fall) fra kl. 18-19.

Det er vanskelig å være den som protesterer mot dette, for da høres det ut som man ikke liker de andre og ikke vil ha dem hjem.

Jeg har tidligere protestert mot skolens "krav" om at man MÅ invitere alle gutter/jenter i klassen (altså alle av samme kjønn) til bursdager, ikke bare noen få. Det var vanskelig å få gehør.

Ledelsen i FAU virker alle å være veldig "for" hele dette systemet, og jeg føler meg litt maktesløs. Jeg har ikke lyst til å være noen "bråkmaker", samtidig ønsker jeg ikke å være med på dette. Barna vil jo også lure, hvis vi bare dropper ut i det stille. Trenger tips på hvordan jeg skal gå fram.

[Liljana]

''Jeg har ikke lyst til å lage bråk, men jeg ønsker rett og slett ikke å være med på dette miljøgruppe-opplegget, og vet ikke hvordan jeg skal unngå det.''

Da guttungen gikk i barneskolen begynte foreldrene med et lignende opplegg, dog ikke så omfattende som det du skisserer.

Jeg sa klart fra på foreldremøtet at dette var jeg/vi ikke interessert i å være med på. Likevel ble det startet opp grupper hvor vår familie ble tildelt oppgaver, men jeg sa igjen at vi ikke ville være med på dette opplegget.

Jeg synes at det får være måte på hva slags sosial omgang som skal tres nedover hodet på en bare fordi dit barn tilfeldigvis går i klasse med noen tilfeldige andre.

[Gjest Elextra]

På vår skole (og mange andre) arrangeres det også miljøgrupper/nettverksgrupper/vennegrupper (kjært barn mange navn), men på en litt mindre rigid og omfattende måte enn hos dere. Jeg synes ubetinget at dette er et positivt tiltak, og det gjør også de fleste andre.

Det har vært flere tråder om dette på DOL; dette er tydeligvis et tema som engasjerer:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4836114

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3866723

[laban]

Jeg synes den delen som angår ungene er helt grei, men at det er å overdrive å ta med søsken og foreldre. Vi har praktisert at den som evt. henter barnet sitt, kan slå seg ned noen minutter og få en kopp kaffe, men ikke noe mer - og ikke komme med hele familien. Det synes jeg godt du kan ta opp, antakelig er det flere som har problemer med den delen av opplegget.

Vi har dessuten hatt årstidsgrupper - høst, jul, vår og sommer - der jul og sommer handler om å lage avslutning for klassen med foreldre i samarbeid med skolen, og de to andre gjerne var en felles tur. På mellomtrinnet ble både besøksdelen og høst- og vårarrangementet droppet, slik at det til slutt var bare de to avslutningene igjen. Da var ungene uansett blitt veldig godt kjent med hverandre.

[Gjest jeg vil heller være raus]

Mine barn har også hatt lett for å få venner, har med seg venner hjem ganske ofte, og er med andre hjem.

Men jeg vet at det forekommer en del mobbing overalt. Jeg vet at noen ikke har så lett å få venner. Og jeg vet at all erfaring tilsier at det er vanskeligere å være slem mot noen du har vært hjemme hos, kjenner familien til og som har vært hjemme hos deg, enn en du kan distansere deg fra.

Så jeg synes det er helt greit å være med på vennegruppe-systemet de første (hos oss: tre) årene på barneskolen, hvis dette kan gjøre klassemiljøet og læringsmiljøet bedre og tryggere, og er forebyggende for utestengning og mobing.

Jeg kjenner noen som har barn som har blitt plaget, og vet hvor utmattende dette er, så at jeg gir avkall på noe av vår families handlefrithet til å velge akkurat hvem og når, for å hjelpe til, så er det en grei pris å betale.

Når man først er med, så kan man jo være med på diskusjonen om formen på det.

Om det skal være bare i føste og andre klasse, eller lenger opp i trinnene. Om hele familien skal komme på boller, eller om den forelderen som henter, sitter ned et kvarter med en kaffekopp.

En gang i året.

Det samme gjelder barnebursdag. Mine barn ville sikkert blitt invitert et greit antall bursdager i løpet av et år hvis det var "fritt frem" for hvem man ville invitert. Men jeg vet at noen barn ville blitt invitert til nesten alle (helt greit) og noen ville ikke blitt invitert til noen (ikke greit i det hele tatt). Og det er ikke nødvendigvis den slemme gutten som ikke inviteres, men den sjenerte og lite sosialt flinke jenta, den eneste gutten som ikke er norsk, hun med downs syndrom og han som har adhd.

Ikke fordi de andre barna vil stenge ute disse, men fordi de ikke når opp når bana skal få velge de fem de har mest lyst til å ha i sitt selskap.

Og og da synes jeg det er mye bedre at jeg, selv om jeg har liten plass, inviterer alle jentene i klassen disse barneskoleårene,, det blir mange nok år resten av livet hvor den harde realiteten viser om du er en del av gjengen eller ikke. Og hvor man har litt større sjanse til å velge venner selv, utover de som bor i samme skolekrets osv.

[jonia]

Du har min fulle forståelse!

Selv om formålet med slike grupper i utgangspunktet kunne vært god, tipper dette over i noen tilfeller. Det ser ut til at man har "tatt av" litt på deres skole.

Vi hadde slike grupper i 2.klasse. Det var litt ymse med oppslutningen/oppmøtet på gruppene, så det hele rant ut i sanden. (Heldigvis).

Vi hadde ikke plass i bilen til å få med alle i gruppa, så vi lot være å ha slik gruppe. De andre på vår gruppe inviterte på ganske så "alternative" tidspunkter, så det var magert oppmøte.

Mange av barna hadde aktiviteter eller søsken med aktiviteter som gjorde det vanskelig i det hele tatt å finne tidspunkt.

På vår skole var forslaget å ha slik gruppe en gang pr uke. Det tror jeg ingen tok alvorlig.

Jeg kjenner også på det at skolen ønsker å bestemme over fritiden vår.

Jeg kjenner i tillegg på det overdrevne fokuset på "det sosiale". Kan det virke mot sin hensikt? Kan det lage mer stress enn hygge for en del voksne og barn? Kan "det sosiale" bli nok et område vi skal prestere på?

I mitt hode er skolen en undervisninsgsinstitusjon/opplæringsinstitusjon med den sosiale formingen som en viktig bieffekt. Av og til lurer jeg på om det i praksis er omvendt.

Når det gjelder fødselsdager, synes jeg ikke regelen om å invitere en naturlig gruppe er så ille. (Jenter/gutter). Hvis man inviterer noen få, må invitasjonen leveres utenom skoletid. Det synes jeg er helt greit. Sist år (9-årsdag) ønsket datteren min å invitere 3 stk fra klassen og gå på restaurant. Jeg synes ikke jeg kan tvinge et barn til å ha et stort selskap, så vi tok de 4 jentene med ut på restaurant i all stillhet.

Jeg foreslår at du sier fra om at du på grunn av plass bare kan ha tre barn om gangen (inkludert ditt eget). Da virker det kanskje litt mer oversiktelig?

Kan du legge opp til at dere gjør noe ute, og at avslutningen ikke innebærer 1 time konversasjon med andre foreldre?

Kan du si at du har mulighet til 1 slikt treff i løpet av skoleåret?

Det å stå imot et slikt godt formål er ikke lett. Da virker man negativ og lite opptatt av det sosiale miljøet i klassen.

Jeg tipper at det er flere som tenker som deg, men ikke tør/orker å ta kampen. Noen sitter nok og nikker og er enige, men har ingen planer om å delta eller ha slik gruppe selv.

[laban]

Du har min fulle forståelse!

Selv om formålet med slike grupper i utgangspunktet kunne vært god, tipper dette over i noen tilfeller. Det ser ut til at man har "tatt av" litt på deres skole.

Vi hadde slike grupper i 2.klasse. Det var litt ymse med oppslutningen/oppmøtet på gruppene, så det hele rant ut i sanden. (Heldigvis).

Vi hadde ikke plass i bilen til å få med alle i gruppa, så vi lot være å ha slik gruppe. De andre på vår gruppe inviterte på ganske så "alternative" tidspunkter, så det var magert oppmøte.

Mange av barna hadde aktiviteter eller søsken med aktiviteter som gjorde det vanskelig i det hele tatt å finne tidspunkt.

På vår skole var forslaget å ha slik gruppe en gang pr uke. Det tror jeg ingen tok alvorlig.

Jeg kjenner også på det at skolen ønsker å bestemme over fritiden vår.

Jeg kjenner i tillegg på det overdrevne fokuset på "det sosiale". Kan det virke mot sin hensikt? Kan det lage mer stress enn hygge for en del voksne og barn? Kan "det sosiale" bli nok et område vi skal prestere på?

I mitt hode er skolen en undervisninsgsinstitusjon/opplæringsinstitusjon med den sosiale formingen som en viktig bieffekt. Av og til lurer jeg på om det i praksis er omvendt.

Når det gjelder fødselsdager, synes jeg ikke regelen om å invitere en naturlig gruppe er så ille. (Jenter/gutter). Hvis man inviterer noen få, må invitasjonen leveres utenom skoletid. Det synes jeg er helt greit. Sist år (9-årsdag) ønsket datteren min å invitere 3 stk fra klassen og gå på restaurant. Jeg synes ikke jeg kan tvinge et barn til å ha et stort selskap, så vi tok de 4 jentene med ut på restaurant i all stillhet.

Jeg foreslår at du sier fra om at du på grunn av plass bare kan ha tre barn om gangen (inkludert ditt eget). Da virker det kanskje litt mer oversiktelig?

Kan du legge opp til at dere gjør noe ute, og at avslutningen ikke innebærer 1 time konversasjon med andre foreldre?

Kan du si at du har mulighet til 1 slikt treff i løpet av skoleåret?

Det å stå imot et slikt godt formål er ikke lett. Da virker man negativ og lite opptatt av det sosiale miljøet i klassen.

Jeg tipper at det er flere som tenker som deg, men ikke tør/orker å ta kampen. Noen sitter nok og nikker og er enige, men har ingen planer om å delta eller ha slik gruppe selv.

'' På vår skole var forslaget å ha slik gruppe en gang pr uke. Det tror jeg ingen tok alvorlig.''

Enig i at det er å overdrive noe veldig.

[Gjest Kayia]

Den måten dette er organisert på høres både litt stressende og prestasjonspress-fremmende ut syns jeg. Fem fellesarrangement og fem vennegruppetreff privat høres mye ut, og det som i utgangspunktet er ment å være kos kan vel fort bli stress. Jeg ville heller ikke heiet på et sånt opplegg. Hva med å spørre noen av foleldrene du kjenner om hva de mener? Kanskje er dere flere som kvier seg for å si fra i fare for å ødelegge stemningen?

[Gjest Kayia]

Du har min fulle forståelse!

Selv om formålet med slike grupper i utgangspunktet kunne vært god, tipper dette over i noen tilfeller. Det ser ut til at man har "tatt av" litt på deres skole.

Vi hadde slike grupper i 2.klasse. Det var litt ymse med oppslutningen/oppmøtet på gruppene, så det hele rant ut i sanden. (Heldigvis).

Vi hadde ikke plass i bilen til å få med alle i gruppa, så vi lot være å ha slik gruppe. De andre på vår gruppe inviterte på ganske så "alternative" tidspunkter, så det var magert oppmøte.

Mange av barna hadde aktiviteter eller søsken med aktiviteter som gjorde det vanskelig i det hele tatt å finne tidspunkt.

På vår skole var forslaget å ha slik gruppe en gang pr uke. Det tror jeg ingen tok alvorlig.

Jeg kjenner også på det at skolen ønsker å bestemme over fritiden vår.

Jeg kjenner i tillegg på det overdrevne fokuset på "det sosiale". Kan det virke mot sin hensikt? Kan det lage mer stress enn hygge for en del voksne og barn? Kan "det sosiale" bli nok et område vi skal prestere på?

I mitt hode er skolen en undervisninsgsinstitusjon/opplæringsinstitusjon med den sosiale formingen som en viktig bieffekt. Av og til lurer jeg på om det i praksis er omvendt.

Når det gjelder fødselsdager, synes jeg ikke regelen om å invitere en naturlig gruppe er så ille. (Jenter/gutter). Hvis man inviterer noen få, må invitasjonen leveres utenom skoletid. Det synes jeg er helt greit. Sist år (9-årsdag) ønsket datteren min å invitere 3 stk fra klassen og gå på restaurant. Jeg synes ikke jeg kan tvinge et barn til å ha et stort selskap, så vi tok de 4 jentene med ut på restaurant i all stillhet.

Jeg foreslår at du sier fra om at du på grunn av plass bare kan ha tre barn om gangen (inkludert ditt eget). Da virker det kanskje litt mer oversiktelig?

Kan du legge opp til at dere gjør noe ute, og at avslutningen ikke innebærer 1 time konversasjon med andre foreldre?

Kan du si at du har mulighet til 1 slikt treff i løpet av skoleåret?

Det å stå imot et slikt godt formål er ikke lett. Da virker man negativ og lite opptatt av det sosiale miljøet i klassen.

Jeg tipper at det er flere som tenker som deg, men ikke tør/orker å ta kampen. Noen sitter nok og nikker og er enige, men har ingen planer om å delta eller ha slik gruppe selv.

''Jeg kjenner i tillegg på det overdrevne fokuset på "det sosiale". Kan det virke mot sin hensikt? Kan det lage mer stress enn hygge for en del voksne og barn? Kan "det sosiale" bli nok et område vi skal prestere på?'' Leste ikke andres innlegg før jeg postet selv, men ser at vi tenker likt. Jeg tror også det offentlige skal trå forsiktig når de ønsker seg inn i den private sfære. På jrs skole ble vi oppfordret til å arrangere en lite ambisiøs tur med vennegruppen, og både voksne og unger ble bedt med. Vi var eksempelvis på skøytebanen, i Pirbadet, i skauen, piknikk i parken etc, og alle voksne så etter egne (og andres) unger selv om ett foreldresett var ansvarlig. Mat skaffet vi via kurv-prinsippet, så mor/ far i arrangementkomiteen ikke måtte sette av kvelden før for å bake etc til kaffeslaberas. Må dessuten innrømme at et totimers kaffeslaberas med enkelte av foreldrene på jr's trinn inne i en trang leilighet ville vært alt annet enn koselig og sosialt fremmende...

[flisa]

Vi hadde sånn vi også - men dreit en laaaang masj i det,- det gjorde faktisk de andre foreldrene også unga hadde de vennene de hadde, og det hadde vi også

[Gjest Annve]

Det er typisk det du beskriver. Jeg har alltid synes at det ble forventet alt for mye av oss foreldre fra skolen sin side.

Jeg hadde ofte dårlig samvittighet fordi jeg følte det slik.

Men det var noe hele tiden, barn skulle leses for, så og så mange bøker, det var foreldremøter, turer, teater, og grupper som du beskriver.

Jeg måtte mer enn en gang ta meg fri for å hjelpe til på skole med kjøring, juleverksted, dugnader osv.

[tonie]

Jeg er helt enig med deg. Synes dette er et forferdelig opplegg. Hos oss er det "frivillig", men samtidig oppfordrer de oss på det sterkeste å bli med. I realiteten har man ikke noe valg, for man lar ikke barnet sitt være den eneste som ikke er med. Når det blir vår tur er jeg nødt til å søke om fri fra jobben for å få det til for ungene skal hentes rett etter skolen. Tull.

[EnolaGay]

Si nei. :0) Det er slik alle tenker, og ingen tør å si nei. Og så ender de opp med å gjennomføre fordi de er redde.

Hva slags hygge får man av gruppepress og sosial tvang?

[Gjest Elextra]

Vi hadde sånn vi også - men dreit en laaaang masj i det,- det gjorde faktisk de andre foreldrene også unga hadde de vennene de hadde, og det hadde vi også

''Vi hadde sånn vi også - men dreit en laaaang masj i det,- det gjorde faktisk de andre foreldrene også unga hadde de vennene de hadde, og det hadde vi også ''

Må si jeg stusser over både din og de fleste andre i trådens holdning til dette.

Er enig i at trådstarters klasse overdrev styret med disse gruppene, men i prinsippene synes jeg det er et veldig positivt tiltak for å forebygge mobbing. Alle er inkludert, også de som ikke har så mange venner, og ikke ofte blir invitert på andre ting. Barna har godt av å tilbringe litt tid i mindre grupper sammen med andre enn bestevennen/e.

Det går jo på rundgang å invitere hjem, så antakelig er det snakk om å ta med 4-5 barn én gang i året. Man serverer en enkel middag og siden klarer ungene seg selv. Ikke veldig mye jobb, vil jeg si.

At ens egne barn er heldige og har venner er et dårlig argument for ikke å stille opp på sånt, synes

[Gjest privat nå]

I sitt eget hjem bestemmer en selv. En inviterer de en har lyst til å invitere, og en avstår fra å invitere dem en ikke har lyst til å invitere.

Det gleder meg om noen klarer å stå opp mot dette vanvittige gruppepresset.

[Kalevaala]

Nei det er ikke slik overalt. Jeg har bare hørt om dette via DOL. Ingen av mine barn har hatt slike grupper.

[jonia]

''Jeg kjenner i tillegg på det overdrevne fokuset på "det sosiale". Kan det virke mot sin hensikt? Kan det lage mer stress enn hygge for en del voksne og barn? Kan "det sosiale" bli nok et område vi skal prestere på?'' Leste ikke andres innlegg før jeg postet selv, men ser at vi tenker likt. Jeg tror også det offentlige skal trå forsiktig når de ønsker seg inn i den private sfære. På jrs skole ble vi oppfordret til å arrangere en lite ambisiøs tur med vennegruppen, og både voksne og unger ble bedt med. Vi var eksempelvis på skøytebanen, i Pirbadet, i skauen, piknikk i parken etc, og alle voksne så etter egne (og andres) unger selv om ett foreldresett var ansvarlig. Mat skaffet vi via kurv-prinsippet, så mor/ far i arrangementkomiteen ikke måtte sette av kvelden før for å bake etc til kaffeslaberas. Må dessuten innrømme at et totimers kaffeslaberas med enkelte av foreldrene på jr's trinn inne i en trang leilighet ville vært alt annet enn koselig og sosialt fremmende...

Det som jeg også synes er litt rart, nesten komisk er: Det er store sperrer på å be om penger, f.eks 50 kroner fra foreldrene til et museumsbesøk. Når det gjelder å be om kakebaking, bollebaking, stille opp kl 7:30 for å dirigere trafikk, ha 4-5 barn fra klassen med hjem på middag, lage kostymer, lage pinnebrød, ta med pepperkakehjerte osv er blygselen adskillig mindre.