problemer

[Gjest den utro kjæresten]

har viklet meg inn i en situasjon som føles helt håpløs og trenger noen gode råd.Vær så snill å ikke fordømme meg, jeg er egentlig et bra menneske, det er vel derfor jeg er så sjokkert over meg selv.

saken er den, har vært sammen med min kjæreste i 5 år, vi har et barn sammen og skal om 6mnd få et barn til (er altså gravid). Nå har jeg blitt forelsket i en annen, vi har også ligget med hverandre noen ganger. Har kjent hverandre i snart ett år.

Han sier han er veldig forelsket i meg, har vært det lenge, men vil ikke at jeg skal bryte med kjæresten min, fordi det vil gjøre at forholdet vårt får en feil start, noe jeg er enig i. jeg vet jeg burde slutte å se han, har ikke lyst til å ende opp som alenemor, og er faktisk veldig glad i kjæresten min! hva er det som får meg til å fortsette å treffe den andre??

har forferdelig dårlig samvittighet hele tiden, samtidig som jeg er besatt av tanken på han andre fyren. hadde aldri trodd jeg skulle havne i en så idiotisk situasjon, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre! er det bare hormoner, dårlig selvtillit, kjedsomhet ?? som har fått meg til å oppføre meg så bedritenit som dette?

eg er nemlig veldig glad i kjæresten min og kan godt tenke meg å være sammen med han resten av livet!!

vet at jeg er kynisk, men kunne på mange måter ønske at jeg kunne fortsette å være sammen med begge to, skulle bare ønske at det ikke fører til at noen blir såret....

jeg trenger å få noen seriøse objektive meninger om dette, og er det noen andre som har vært i samme situasjon?

[nanna]

Sett deg inn i situasjonen til kjæresten din. Ville du likt å bli bedratt slik?

Nei, det er bare én ting å gjøre - og det er å skjerpe seg! Hvis det er ham du vil dele livet med, så hvorfor gjør du dette mot ham? Og barna dine?

[yellow]

Skulle gjerne ha kommet med råd jeg, men får så innmari mye kjeft og kjipe komentarer som tilslutt ødelegger hele tråden din når jeg svarer på sånne her spørsmål.....

sorry:-)

men lykke til....:-)

[Gjest migra]

Du ber om ikke å bli fordømt,men dette er

utrolig dårlig gjort mot typen din.

Du sier jo selv at du vil beholde han,og dere

venter et barn til sammen.

Er du veldig ung så det er en tapt ungdomstid

du prøver å ta igjen?Det kan da ikke være

kjedsomhet som får deg til å gjøre noe sånn håper jeg.

Du får tenke nøye over hva konsekvensene

blir hvis typen din oppdager dette du holder

på med.Vil du orke et brudd?

Hvis ikke,så sjerp deg!

Jeg synes det du driver med er pill råttent,

og det er ikke så lett å skal hjelpe med

gode råd når det du gjør faktisk er for

jævlig!

[Gjest mills]

Sett deg inn i situasjonen til kjæresten din. Ville du likt å bli bedratt slik?

Nei, det er bare én ting å gjøre - og det er å skjerpe seg! Hvis det er ham du vil dele livet med, så hvorfor gjør du dette mot ham? Og barna dine?

Etter sånn du beskriver det,så høres det jo

ut som om du er veldig klar for å gå videre

alene.

Sånne hensyn som alt styret som vil oppstå

ved et brudd bør ikke forhindre deg hvis

det er dette du vil.

Det er jo trist å såre sin mann som du

skriver,men hva har du å tilby han når du

ikke føler noe for han lenger?

Er det dødt fra din side,og du føler deg

ulykkelig så hvorfor fortsette i samme spor?

Det er ikke lett å ta en beslutning om å bryte

opp etter mange år sammen,men noen

ganger er det det beste!

Lykke til!

[Gjest mills]

Etter sånn du beskriver det,så høres det jo

ut som om du er veldig klar for å gå videre

alene.

Sånne hensyn som alt styret som vil oppstå

ved et brudd bør ikke forhindre deg hvis

det er dette du vil.

Det er jo trist å såre sin mann som du

skriver,men hva har du å tilby han når du

ikke føler noe for han lenger?

Er det dødt fra din side,og du føler deg

ulykkelig så hvorfor fortsette i samme spor?

Det er ikke lett å ta en beslutning om å bryte

opp etter mange år sammen,men noen

ganger er det det beste!

Lykke til!

Sorry,dette innlegget havnet på feil sted!

[Gjest Liiiiion]

Det er vanskelig å bare stikke når man har barn sammen. Men er følelsene død så er de vel det. Muligens går det an å vekke dem til live igjen.

Du må rett og slett sette deg ned og tenke: Blir gresset grønnere på den andre siden? Vil jeg dette?

Lykke til iallefall.

[naiv]

Du må ganske enkelt ta et valg. Den ene eller den andre.

Det er ikke lett å ri to hester samtidig, ikke riktig ovenfor de to beilerne dine heller.

Lykke til.

[Annikken]

Hvis du dumper faren til dine barn så er det gjort!! Du skylder denne mannen noe. Tror du behøver et spark i ræva! Du er jo glad i ham ennå! Du skylder ham i det minste SANNHETEN - slik kan åpne for dialog - en dialog som kan bli MEGET VIKTIG! Si at du har hatt det slik i 5 år. Vær edru, finn ut på forhånd hva du skal si. Det er rett og slett FEIGT å gå sin veg uten å ha konfrontert din PARTNER om status quo! Utro mennesker har kanskje en grunn til å gjøre det de gjør, men det forsvarer det ikke! Og om du finner ut etter å ha pratet med ham at du fremdeles vil ut - vel - det er ikke akkurat sånn at det blir BEDRE for ham om du ikke har pratet med ham først og gitt ham en ORDENTLIG forklaring!!

Husk - det er ikke HANS skyld at DU har mistet interessen for ham!!!!!!!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg vil ikke fordømme deg, som du er redd for. Dessverre er det slik at den strengeste dommeren for kvinner er inne i oss selv. Den kan være vanskeligere å godta enn de utenfor.

Jeg synes du forklarer greit situasjonen med å ha kommet i dette dilemmaet mellom to menn. Og du er ikke den første som blir revet med av en slik hefitg rus.

Forelskelse og lidenskap er deilige og skumle følelser. Du aner ikke hvor de driver deg.

Men her kommer alvoret: Jeg har til gode å se at en kvinne klarer å leve med to menn over tid. Før eller siden (som regel mye fortere enn hun beregnet) blir følelsene av å svikte og såre andre for sterke. Ikke bare mannen, men evt. barn, og andre famliemedlemmer.

Jeg råder deg til å velge snarest mellom dine to menn.

Dine omstendigheter med baby i vente gjør det mer akutt å ikke utsette valget.

[Gjest lotus65]

Av ren nysgjerrighet : Hvem er faren til dette barnet ?

Ellers tror jeg nok din elsker ikke er interessert i DEG, men kun i sexen han får.

Det viser hans holdning til ditt forhold til din mann. Dessuten er du jo gravid, forhåpentlig med din mann, og ikke med din elsker.

[Gjest nunnu]

Så lenge du fortsatt er glad i samboeren din og har håp for forholdet, så skal du holde deg der, og bryte med han andre!

Jeg var selv på nippet til å havne i samme situasjon som deg da jeg gikk med barn nr 2, men klarte såvidt å "holde meg", og det er jeg glad for nå. KANSKJE det er lettere å havne i en slik situasjon i sånne perioder? Føler seg enda mer "stuck", trenger å føle seg litt mer attraktiv, vil "leve" litt??

Du bør ikke gå ut av et forhold med barn uten at det er noe ALVORLIG galt med selve FORHOLDET... Jeg tror at man alltids kan bli litt forelsket utenom iblant, men det er ikke dermed sagt at man kan leve det ut... Samme hvor berusende det er! Sats heller på å krydre hverdagen sammen med faren til dine barn!!!

(Jeg ville ikke fortalt det til samboeren, selv om jeg godt forstår argumentene for det også... HVIS du kan leve med hemmeligheten om det du har gjort til nå, så skån ham for det... Vet at mange er uenig...)

[Gjest Ikke gjør det]

Hei

Kjip situasjon. Men jeg synes ikke det høres ut som om du ikke har følelser for barnefaren, så for min del ville valget vært enkelt. Hvis du hadde gått fra han tror jeg han ville blitt utrolig skuffet og såret, spesielt siden dere venter et barn til.

[red]

En ting lurer jeg på i denne saken, som en nyskjerrig utenforstående:

Syns HAN (elskeren) at du ikke skulle bryte med din samboer fordi det ville gi forholdet mellom deg (og elskeren) en dårlig start ?

Er det bedre start at du er sammem med en annen, da ?

Sånn tatt helt på sparket så høres det ut som elskeren din syns det er helt greit/ønskelig at du har samboer. Hvorfor han syns dette kan man jo lure på, selv om jeg har etpar teorier.

[toomy]

jeg syns ikke du bør gjøre det slutt med kjæresten,men du bør slutte å møte han du har rotet en del med.det kommer ut før eller senere uansett.og hvordan kan du vite om han vil ha deg hvis du går fra typen din."rotetypen" sa jo at du ikke måtte gå fra ham,at det ble feil start på deres evt. forhold.det kan virke som han ikke vil ha deg lenger hvis du ikke er opptatt.jeg ville holdt på barnefaren,og heller sett det an senere,om du da fortsatt vil ut av forholdet... dere kan jo få det veldig bra.gi kjæresten din en kjans du,det fortjener dere begge=)

klem fra hanne