Helseangst og legeskrekk

[Gjest Veldig alene midt i mengden]

Hei!

Har noen her erfaring med helseangst og legeskrekk?

Jeg er uten tvil i begge kategorier, og er fastbundet i eget nett av redsel, symptomer og legeskrekk. Skal ikke kjede dere med alle mine tenkelige og utenkelige symptomer, men jeg finner noe skummelt daglig, får litt eller mye panikk, og klarer på en eller annen måte å roe meg ned igjen.

I dag er det en kul under venstre arm som har bekymret meg. I går var det en mørk flekk i huden, dagen før det en underlig følelse under venstre bryst, noe med hjertet....?

Fornuften forteller meg at dette er galskap, jeg gjør jobb og plikter

Og, jeg tror jeg klarer å være en god mamma og kone.

Jeg er bare så UTROLIG sliten. En ting er redselen, det andre er å skjule den. Jeg gjemmer meg litt på badet, i bilen, i butikken, får ting litt på avstand, men det tar aldri slutt. Det maler konsekvent i hodet, og følger nærmest tvangsmessig med på livslinjen i begge hender, og lurer på hvor jeg befinner meg på den?!

Alt dette rare jeg driver med, forstår jeg et tull, men ingen vet egentlig hvor galt det står til. Jeg er imidlertid redd for at det klikker for meg snart, tenker noen ganger at det kunne være deilig å bare sovne fra alt, men vil selvsagt ikke bli borte fra mann og barn.livskvaliteten er lik null, jeg har alt, materielt sett, gode venner og stor familie. Jeg er likevel bare konstant redd, og veldig, veldig alene :-( jeg tar imot alle råd med stor takknemlighet, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare dette stort lenger.

[Mirabell]

Jeg føler med deg, det må være kjempeslitsomt!

Jeg så en god TV-dokumentar om dette. Vi fulgte noen mennesker som led av hypokondri mens de fikk behandling av en spesialist på dette. En av dem hadde legeskrekk i tillegg til å være hypokonder. Legen het Ingvard Wilhelmsen, og han er både psykiater og spesialist i indremedisin. Han driver landets eneste klinikk for hypokondere, i Bergen tror jeg.

Jeg tror kognitiv terapi kan være effektivt, men prøv å legge spørsmålet på forum for psykiatri her på DOL, der får du gratis fagsvar.

[Gjest Herr Grublemester]

Her kjenner jeg meg igjen, gitt.

Jeg var en periode plaget med dette, og jeg kjente selv at det holdt på å akselerere og bli virkelig plagsomt. Det jeg gjorde, var at jeg gikk på biblioteket og lånte alle bøkene til Ingvard Wilhelmsen (den samme legen som Mirabell anbefaler) og pløyde dem fra perm til perm. Faktisk satte dette i gang tankeprosesser hos meg selv som gjør at jeg nå har mye lettere for å legge bort bekymringene når de kommer. De er der fortsatt, men jeg lar dem ikke få så stor del av livet mitt.

Det er ikke lett å komme inn på på hypokonderklinikken i Bergen, men et sted må man jo begynne, og for meg fungerte dette godt. Fastlegen hjalp meg også litt på vei med noen tanker og teknikker. Jeg tenker at fastlegen uansett er den du bør henvende deg til først.