NHD, andre: Råd om innleggelse og tiden mellom?

[florista]

Hei.

Jeg er så fryktelig skuffet over meg selv. Dette året har vært preget av mange innleggelser. Alle har vært "frivillige". Noen ganger tvang om jeg ikke la meg inn frivillig. I løpet av den tiden jeg har vært innlagt har jeg blitt sterkere. Jeg har fått mer tro og håp og motivasjon.

Når jeg så blir utskrevet tar det ikke lang tid før alt jeg har bygget opp mens jeg har vært innlagt er rast ned igjen. Dette skjer mye pga ytre hendelser. Jeg tåler lite og blir ofte påminnet vonde opplevelser. Dette resulterer i alvorlig selvskading som jeg mister mer og mer kontroll over. Selvskading type hvor jeg ikke vet hvordan det egentlig vil ende.

Jeg vil så gjerne unngå denne atferden, men noen ganger er jeg ikke engang bevisst hva jeg gjør føler jeg.

Det blir mest sannsynlig planlagte innleggelser fremover nå. Og jeg håper at det kan bli en god løsning. Men hva med mellom der, når jeg mister kontroll? Når jeg merkbart blir bedre av innleggelser (kanskje fordi jeg er mer skjermet og blir mindre påminnet vonde ting som utløser dette) burde jeg vært lengre innnlagt? Jeg vil jo helst ikke det og vil helst ha planlagte innleggelser i stedet. Men det tar bare en liten uke før alt rundt meg er rast igjen. Og jeg er redd for akutte innleggelser. Hva gjør jeg feil? Hva kan jeg gjøre anerledes?

Noen som har noen råd?

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fokus under innleggelsen bør være på hvordan en mestrer tiden mellom innleggelsene.

[florista]

Takk for svar NHD.

Det er først ved siste innleggelse at man har jobbet med hvordan man takler tiden etter innleggelse. Og jeg ble fryktelig lei meg når jeg ser at det jeg har jobbet med ikke fungerer i praksis. Men kanskje vi "bare" må jobbe enda hardere med det?

Om en av dine pasienter stadig "utvidet" sine selvskadingsmetoder, fordi de forrige og mindre farlige metodene ikke lenger fungerer, hvor man egentlig spiller litt "russisk rulett" hvor man lett kan miste livet, ville du lagt inn denne personen på tvang? Selv om denne personen på en måte ikke ønsker å dø og slett ikke ønsker denne atferden men mister kontrollen (føler seg ikke som seg selv) og det skjer.

Jeg tenker at det er jo ute i det virkelige liv man skal lære å leve. Men jeg er usikker på hvordan takle dette:(

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar NHD.

Det er først ved siste innleggelse at man har jobbet med hvordan man takler tiden etter innleggelse. Og jeg ble fryktelig lei meg når jeg ser at det jeg har jobbet med ikke fungerer i praksis. Men kanskje vi "bare" må jobbe enda hardere med det?

Om en av dine pasienter stadig "utvidet" sine selvskadingsmetoder, fordi de forrige og mindre farlige metodene ikke lenger fungerer, hvor man egentlig spiller litt "russisk rulett" hvor man lett kan miste livet, ville du lagt inn denne personen på tvang? Selv om denne personen på en måte ikke ønsker å dø og slett ikke ønsker denne atferden men mister kontrollen (føler seg ikke som seg selv) og det skjer.

Jeg tenker at det er jo ute i det virkelige liv man skal lære å leve. Men jeg er usikker på hvordan takle dette:(

Mvh

Nei, vanligvis ville jeg ikke tvangsinnlagt denne pasienten.

Vi gjorde det i gamle dager. Det førte intet positivt med seg. Bare kronifisering.

[XbellaX]

''Dette skjer mye pga ytre hendelser.''

Kan dette gjøres noe med? Kan/bør/må noe forandres?

[frosken]

Takk for svar NHD.

Det er først ved siste innleggelse at man har jobbet med hvordan man takler tiden etter innleggelse. Og jeg ble fryktelig lei meg når jeg ser at det jeg har jobbet med ikke fungerer i praksis. Men kanskje vi "bare" må jobbe enda hardere med det?

Om en av dine pasienter stadig "utvidet" sine selvskadingsmetoder, fordi de forrige og mindre farlige metodene ikke lenger fungerer, hvor man egentlig spiller litt "russisk rulett" hvor man lett kan miste livet, ville du lagt inn denne personen på tvang? Selv om denne personen på en måte ikke ønsker å dø og slett ikke ønsker denne atferden men mister kontrollen (føler seg ikke som seg selv) og det skjer.

Jeg tenker at det er jo ute i det virkelige liv man skal lære å leve. Men jeg er usikker på hvordan takle dette:(

Mvh

''Om en av dine pasienter stadig "utvidet" sine selvskadingsmetoder, fordi de forrige og mindre farlige metodene ikke lenger fungerer, hvor man egentlig spiller litt "russisk rulett" hvor man lett kan miste livet, ville du lagt inn denne personen på tvang? Selv om denne personen på en måte ikke ønsker å dø og slett ikke ønsker denne atferden men mister kontrollen (føler seg ikke som seg selv) og det skjer. ''

Hva ved selvskadingen er viktig for deg? Hvilken funksjon har den?

[florista]

''Dette skjer mye pga ytre hendelser.''

Kan dette gjøres noe med? Kan/bør/må noe forandres?

Det er så mye som minner meg om det vonde... Noe på tv... noe noen sier... en lukt... å se han...

[florista]

''Om en av dine pasienter stadig "utvidet" sine selvskadingsmetoder, fordi de forrige og mindre farlige metodene ikke lenger fungerer, hvor man egentlig spiller litt "russisk rulett" hvor man lett kan miste livet, ville du lagt inn denne personen på tvang? Selv om denne personen på en måte ikke ønsker å dø og slett ikke ønsker denne atferden men mister kontrollen (føler seg ikke som seg selv) og det skjer. ''

Hva ved selvskadingen er viktig for deg? Hvilken funksjon har den?

Selvskadingen er noe som kan dra meg vekk fra det vonde, eller det kan få meg til å føle meg "levende". Selvskadingen kan også være en straff som jeg fortjener. Og det kan være en stemme som sier det.

[Gjest poncho]

Det er så mye som minner meg om det vonde... Noe på tv... noe noen sier... en lukt... å se han...

Jeg fant en bok som har hjulpet meg mye, i tillegg til psykolog og innleggelser da. Den heter "Lev livet nå" og handler om mindfullness, den går også litt inn på kognitiv terapi. Jeg fikk veldig mange impulser der som har vært nyttige når jeg sliter. Har lest den boken flere ganger. Kanskje noe for deg?

[florista]

Jeg fant en bok som har hjulpet meg mye, i tillegg til psykolog og innleggelser da. Den heter "Lev livet nå" og handler om mindfullness, den går også litt inn på kognitiv terapi. Jeg fikk veldig mange impulser der som har vært nyttige når jeg sliter. Har lest den boken flere ganger. Kanskje noe for deg?

Tusen takk for råd. Det skal jeg sjekke opp i. Psykologen har nevnt noe om mindfullness.