forhold mellom godt voksne

[Nileo]

Litt bakgrunn: Jeg er nå 49 år og har 3 barn mellom 19 og 24 år. For 5 år siden gjennomgikk jeg en vond skilsmisse. Når jeg "kom meg på beina" igjen levde jeg singellivet, og hadde det slett ikke travelt med å binde meg til en ny partner. Jeg rotet, flørtet og hadde elskere, egentlig føler jeg at dette var en sunn og nødvendig periode. Når jeg ble "beilet" av han jeg nå har et kjæresteforhold til var jeg egentlig hanske lunken. Jeg likte ham godt, men kan ikke si at jeg var forelsket. Jeg valgte imidlertid å date ham. Han er en svært velstående mann og representerte trygghet osv... Han er også skilt, og har 3 barn, men hans skilsmisse er av nyere dato, og han har ikke gjennomgått den "frihetsperioden" som jeg har hatt. Det er nå gått vel et år, og jeg har fått ekte og sterke følelser. Huffameg, jeg trodde ikke at det skulle gå slik. Jeg er den "pene" og han er den "rike" , og han synes nok det er veldig greit å "vise meg frem" når det passer ham. Han har en jobb som krever mye tid, og han prioriterer barna foran alt. Jeg respekterer så absolutt å stille meg bak barna, men føler meg likevel for lite prioritert. Jeg er en smule forvirret vedrørende hva jeg kan forvente meg i dette forholdet. Rike menn overvurderer bankkontoen sin, som kjæreste, venn og elskerinne er jeg ikke tilfreds med "fine middager" . Jeg savner ham irriterende mye, og har mistet kontrollen på en måte ) Noen som har erfaringer ???

[Gjest ei gammel røy]

Hvis jeg var deg, ville jeg tatt en aldri så liten prat med kjæresten om forventninger til forholdet. At du har følelsen av å stille bakerst i køen, har nok mindre med hans fete bankkonto å gjøre og mer med hans prioriteringer i livet og gjøre.

Selv er jeg ei voksen dame med skilsmisse bak meg og et forhold av nyere dato. Kjæresten min setter meg høyt på prioriteringslista, hvilket er gjensidig. Han har riktignok verken barn fra før (slik jeg har), eller jobb som krever mer enn vanlig arbeidstid. Likevel handler dette om prioritering, for han kunne fint hatt en hobby eller annet som ble prioritert foran kjærestetiden. Vi har et åpent forhold og har snakket mye underveis om våre forventninger og hvor veien videre går.

Jeg vil bare ønske deg lykke til med kjærligheten!