Samlivsbrudd etter 15 år?

[Colette]

Nei, er selvsagt ikke derfor jeg vil ha en mann - for da hadde jeg fått en forlengst

Men jeg vil trives i et forhold med den rette - er flink til å tilpasse meg og er igrunnen god på å være i forhold

:-) Jeg er også god på det:-) Men det er herlig og være alene, synes jeg. Håper du finner den rette en dag:-)

[Gjest togli]

:-) Jeg er også god på det:-) Men det er herlig og være alene, synes jeg. Håper du finner den rette en dag:-)

Jeg har ikke problemer med å være alene, men savner innimellom tryggheten og forutsigbarheten ved å være i et godt forhold:) Har aldri opplevd å være i et fast forhold der jeg har kjent på god forelskelse, så det gleder jeg meg til å oppleve:) Jeg har mange beilere, men er fordømt kresen, så det skal litt til for at jeg kapitulerer

Takk:)

[Gjest sangsol]

Noe av det som gjorde at jeg skjønte forskjellen på parforhold var at jeg begynte å se på foreldrene mine som har vært gift i 43 år... De elsker f-.eks. å reise på turer sammen, og gjerne alene. De kommer hjem og forteller fra turene og opplevelsene de har hatt, og de har storkost seg sammen

For min del orka jeg ikke tanken på å dra på tur alene sammen med eksen... det hadde bare gjort vondt og jeg hadde kjeda meg forderva (ikke fordi han er kjedelig, men fordi kjemien ikke stemte).

Foreldrene mine har selvsagt hatt sine opp- og nedturer i alle disse årene de også, og de kan krangle og være uenige... men de har fortsatt glede av å tilbringe tid sammen. Akkurat det tror jeg er den store forskjellen på forhold som er liv laga eller ikke...

''For min del orka jeg ikke tanken på å dra på tur alene sammen med eksen... ''

Ja, dette gjenkjenner jeg. Her er en av de tingene jeg/vi har jobbet med.

Jeg har snakket med han om at det er rart at vi gjerne gjør ting i lag med andre, men ofte ikke med hverandre. Dette er en av de tingene vi sammen jobber med å forbedre, og som er blitt noe bedre.

Et forhold må jobbes aktivt med for å bevare (nå vet jeg jo selvsagt at dere også gjorde det, men at det bare ikke gikk).

[Gjest togli]

''For min del orka jeg ikke tanken på å dra på tur alene sammen med eksen... ''

Ja, dette gjenkjenner jeg. Her er en av de tingene jeg/vi har jobbet med.

Jeg har snakket med han om at det er rart at vi gjerne gjør ting i lag med andre, men ofte ikke med hverandre. Dette er en av de tingene vi sammen jobber med å forbedre, og som er blitt noe bedre.

Et forhold må jobbes aktivt med for å bevare (nå vet jeg jo selvsagt at dere også gjorde det, men at det bare ikke gikk).

Hvis begge er aktivt med på å forsøke å endre slike ting, så har jeg troen på at det kan gå. Problemet oppstår nok når den ene har det har det helt fint i forholdet og er fornøyd, mens den andre sliter og ikke blir tatt på alvor.

Uansett - når jeg ser tilbake på det i ettertid, så begriper jeg ikke hvordan jeg kunne la det gå ti år før jeg gikk! Når jeg nå har alt på avstand ser jeg bare så soleklart at jeg faktisk ikke var snill mot meg selv eller tok hensyn til meg selv i det hele tatt da dette pågikk. Akkurat det gjør meg litt trist til sinns.

Ønsker dere iallefall lykke til og håper dere finner gnisten igjen

[Gjest sangsol]

Hvis begge er aktivt med på å forsøke å endre slike ting, så har jeg troen på at det kan gå. Problemet oppstår nok når den ene har det har det helt fint i forholdet og er fornøyd, mens den andre sliter og ikke blir tatt på alvor.

Uansett - når jeg ser tilbake på det i ettertid, så begriper jeg ikke hvordan jeg kunne la det gå ti år før jeg gikk! Når jeg nå har alt på avstand ser jeg bare så soleklart at jeg faktisk ikke var snill mot meg selv eller tok hensyn til meg selv i det hele tatt da dette pågikk. Akkurat det gjør meg litt trist til sinns.

Ønsker dere iallefall lykke til og håper dere finner gnisten igjen

''Problemet oppstår nok når den ene har det har det helt fint i forholdet og er fornøyd, mens den andre sliter og ikke blir tatt på alvor.''

Veldig vanlig det der. Særlig menn ser ut til å tro at alt er vel, uansett hvor mye det skranter.

Det kostet mange år, og enda flere samtaler, før han forstod at jeg IKKE var fornøyd med tingenes tilstand. Det som er positivt i forhold til han, er at han da PRØVER - selv om han rett som det er bommer.

Jeg forventer ikke finne "gnisten". Jeg forventer å kunne leve trygt og godt sammen med han, at vi drar lasset sammen- og håper/tror at vi etterhvert har noen flere felles interesser igjen. Det er dette vi jobber med nå. Vi jobber også med å forbedre kommunikasjon og måten vi snakker med hverandre på. Og jeg, som har vært den som er mest misfornøyd med forholdet, jobber med måten jeg tenker omkring han og vårt forhold.

Jeg tror vi lykkes- selv om dette ikke er noen garanti.

[Gjest togli]

''Problemet oppstår nok når den ene har det har det helt fint i forholdet og er fornøyd, mens den andre sliter og ikke blir tatt på alvor.''

Veldig vanlig det der. Særlig menn ser ut til å tro at alt er vel, uansett hvor mye det skranter.

Det kostet mange år, og enda flere samtaler, før han forstod at jeg IKKE var fornøyd med tingenes tilstand. Det som er positivt i forhold til han, er at han da PRØVER - selv om han rett som det er bommer.

Jeg forventer ikke finne "gnisten". Jeg forventer å kunne leve trygt og godt sammen med han, at vi drar lasset sammen- og håper/tror at vi etterhvert har noen flere felles interesser igjen. Det er dette vi jobber med nå. Vi jobber også med å forbedre kommunikasjon og måten vi snakker med hverandre på. Og jeg, som har vært den som er mest misfornøyd med forholdet, jobber med måten jeg tenker omkring han og vårt forhold.

Jeg tror vi lykkes- selv om dette ikke er noen garanti.

Ja, jeg tror nok mennene lettest er fornøyde

Hvis man fortsatt orker intimiteten med den man er sammen med, og ellers drar lasset sammen så godt man kan, så bør man selvsagt gjøre alt for at det skal kunne fungere

[Gjest Heldigvis for det]

''Det er ingen automatikk i at skilsmissebarn lider resten av livet fordi foreldrene gikk fra hverandre!''

En skillsmisse påfører barn et sår/savn/arr som i større eller mindre grad bærer med seg resten av livet. For barna er det helt klart best at foreldrene kjemper beinhardt for å finne tilbake til hverandre.

Om foreldrene ikke lykkes med dette, kan et brudd tross alt være bedre.

mvh

Mange barn som greier seg helt fint også, uten både arr og sår for resten av livet. Mine barn er f.eks kjempe glade for at vi gikk fra hverandre og ikke det minste lei seg eller preget:-)

[Gjest sangsol]

Ja, jeg tror nok mennene lettest er fornøyde

Hvis man fortsatt orker intimiteten med den man er sammen med, og ellers drar lasset sammen så godt man kan, så bør man selvsagt gjøre alt for at det skal kunne fungere

Ja, det har vært og er hard jobbing for å bevare ønske om gjøre felles-ting. Det hender jeg er så lei at jeg vil spy.

[Gjest togli]

Ja, det har vært og er hard jobbing for å bevare ønske om gjøre felles-ting. Det hender jeg er så lei at jeg vil spy.

Huff :/ Bare du husker at du har bare et liv og at du også skal leve for deg selv - altså LEVE, ikke bare eksistere....

Det er kun ditt valg, og du som vet hva du føler og hva du kan greie. Uansett hva du velger vil det antagelig føles feil. Det er mange i din situasjon, og man velger forskjellig ut fra hva man kan takle å leve med.

*klem*

[Gjest sangsol]

Huff :/ Bare du husker at du har bare et liv og at du også skal leve for deg selv - altså LEVE, ikke bare eksistere....

Det er kun ditt valg, og du som vet hva du føler og hva du kan greie. Uansett hva du velger vil det antagelig føles feil. Det er mange i din situasjon, og man velger forskjellig ut fra hva man kan takle å leve med.

*klem*

Det er der vi har valgt ulikt.

Jeg har valgt å bli. Ting er blitt bedre, og ting er under bedring- sakte men sikkert.

Vi gir hverandre rom til alene-tid med andre, og vi er blitt flinkere å gjøre ting felles. Etter flere barn og mye jobb, så måtte det innsats til for å gå hverandre i møte (selv om det i perioder for meg var en lite lystbetont tanke). Ting er blitt bedre - helt sikkert. :-)

Vi har laget oss felles plattform, og ønsker bli gamle sammen. Ser ikke for meg å skulle leve uten han. Og jeg tror han tenker likens.

[Gjest togli]

Det er der vi har valgt ulikt.

Jeg har valgt å bli. Ting er blitt bedre, og ting er under bedring- sakte men sikkert.

Vi gir hverandre rom til alene-tid med andre, og vi er blitt flinkere å gjøre ting felles. Etter flere barn og mye jobb, så måtte det innsats til for å gå hverandre i møte (selv om det i perioder for meg var en lite lystbetont tanke). Ting er blitt bedre - helt sikkert. :-)

Vi har laget oss felles plattform, og ønsker bli gamle sammen. Ser ikke for meg å skulle leve uten han. Og jeg tror han tenker likens.

Det er bra Fortsett sånn så lenge du føler det går framover