Ulykkelig...savner kjærlighet!

[AnnLouise]

Hei, min mann og jeg har vært gift i snart 20 år. Vi har 2 barn. En datter på 17 og en sønn på snart 14.

Jeg har en mann som ikke snakker med meg, aldri gir meg klem eller sier han er glad i meg..... det har han heller aldri gjort. Jeg har vært utslitt følelsesmessig i over 15 år.... er veldig ulykkelig. I tillegg drømmer jeg om en annen mann, som jeg ser av og til. Han er gift, men han gjør meg gal. Han er ingen erstatning for mitt forhold. Han er bare en lengsel etter å snakke med noen ( ja...han kan snakke og vi snakker mye sammen....) og han er også en lengsel etter at noen skal synes at jeg er en fin person, sexy ja i det hele tatt verdifull!

I tillegg er min datter mye sint. HUn skriker og kaller meg dumme ting. Og jeg blir så lei meg. Jeg gråter flere ganger hver dag.

Jeg er toppleder og har et fantastisk jobb, heldig vis! Jeg reiser mye, men har aldri falt for fristelsen å være utro selv om mulighetene har vært der. Jeg sier ikke jeg er flink, bare at jeg er en trofast kvinne.

Jeg tenker at det hadde vært godt å bo alene. Men det er en stor prosess å gi opp et forhold. Særlig når jeg selv er et skilsmissebarn og vet hvilket helvete det var....

Så jeg har ingen anelse om hvordan dette blir. Det byr meg imot å tenke på hvordan mine neste 30-40 år blir. Jeg kommer til å bli veldig ensom med min mann....Jeg kommer til å være mye lei meg. Og så tenker jeg på at om jeg blir syk en dag, eller bare gammel. Så kommer jeg å føle meg utrygg sammen med han... for han slipper meg ikke inn på seg..

Inget at dette er ment som syting. Jeg synes ikke synd på meg selv. Men jeg har en stor lengsel etter å elske og å bli elsket tilbake. Jeg har en stor lengsel etter livet, og jeg ønsker at mine barn skal ha en lykkelig mamma..... Klemmer fra meg...håper noen har noe å si til meg :-)

[Gjest togli]

Har dere forsøkt familieterapi? Viser mannen din forståelse for hvordan du har det?

Helt ærlig tror jeg barn blir mer skadelidende i forhold der foreldrene holder sammen for enhver pris, enn de vil bli der foreldrene er skilt. Det som er traumatisk for barn er at foreldrene er i stadige konflikter, ikke nødvendigvis at de går fra hverandre. Det at du gråter flere ganger hver dag er iallefall ikke med på å gjøre barnas hverdag god....så jeg ville helt klart gjort noe drastisk for å bli lykkelig selv - for først da kan du gjøre dine barn lykkelige.

[AnnLouise]

Har dere forsøkt familieterapi? Viser mannen din forståelse for hvordan du har det?

Helt ærlig tror jeg barn blir mer skadelidende i forhold der foreldrene holder sammen for enhver pris, enn de vil bli der foreldrene er skilt. Det som er traumatisk for barn er at foreldrene er i stadige konflikter, ikke nødvendigvis at de går fra hverandre. Det at du gråter flere ganger hver dag er iallefall ikke med på å gjøre barnas hverdag god....så jeg ville helt klart gjort noe drastisk for å bli lykkelig selv - for først da kan du gjøre dine barn lykkelige.

Hei, nei det virker ikke som han har noe forståelse for det...eller så sier han bare... da er ikke jeg den rette for deg.... jeg kan ikke gi deg det du ønsker. Da jeg spør om han vil at vi skal snakke om det sier han at vi ikke kan snakke for lenge om det for da blir han sliten.

I tillegg har en av mine veninner hengt seg etter han....og det ser han ikke heller. Min mann er snill. Han gjør aldri noe vondt. Men han gir meg heller aldri klem. Heller sier han aldri at han er glad i meg. Det er vanskelig.

[skipohoi]

Hei, nei det virker ikke som han har noe forståelse for det...eller så sier han bare... da er ikke jeg den rette for deg.... jeg kan ikke gi deg det du ønsker. Da jeg spør om han vil at vi skal snakke om det sier han at vi ikke kan snakke for lenge om det for da blir han sliten.

I tillegg har en av mine veninner hengt seg etter han....og det ser han ikke heller. Min mann er snill. Han gjør aldri noe vondt. Men han gir meg heller aldri klem. Heller sier han aldri at han er glad i meg. Det er vanskelig.

Hei,

Etter mitt syn har dere 2 muligheter for å få det bedre alle 4.

1. Bli enige om et forhold der det er lov å gi/få kjærlighet av andre. Da unngår du/dere dårlig samvittighet og at det blir galt å ha sex med en annen enn mannen din.

2. Bli enige om å skille lag.

Det kan ikke være meningen at en skal være ulykkelig og uten kjærlighet i årevis.

Jeg er meget imponert over din viljestyrke, at du aldri har vært utro i denne vanskelige situasjonen. Dette kan du være meget stolt over, selv om det ikke betyr at du bør leve slik resten av livet.

Det er den dypeste tragedie at mannen din ikke synes å ta vare på en slik spesiell "skatt" som du virker å være.

Hilsen Gutt 34

[Kristina70]

Hei,

Etter mitt syn har dere 2 muligheter for å få det bedre alle 4.

1. Bli enige om et forhold der det er lov å gi/få kjærlighet av andre. Da unngår du/dere dårlig samvittighet og at det blir galt å ha sex med en annen enn mannen din.

2. Bli enige om å skille lag.

Det kan ikke være meningen at en skal være ulykkelig og uten kjærlighet i årevis.

Jeg er meget imponert over din viljestyrke, at du aldri har vært utro i denne vanskelige situasjonen. Dette kan du være meget stolt over, selv om det ikke betyr at du bør leve slik resten av livet.

Det er den dypeste tragedie at mannen din ikke synes å ta vare på en slik spesiell "skatt" som du virker å være.

Hilsen Gutt 34

Skipohoi... Takk for ditt fine svar. Dette er veldig vanskelig siden skilsmisse sitter så langt inne. Men jeg vet jeg hadde vært så mye lykligere hvis jeg hadde kunnet få gi og få mer kjærlighet, ledd mere og følt meg glad. Det er jo vanskelig dette for min mann er jo ikke akkurat slem eller noe. Han er jo bare der.... så du vet....VANSKELIG!!

Samtidig har jeg min hemmelige crush som jeg kan føle meg veldig oppå av... bare lengter til jeg ser han på en av ungenes aktiviteter 2 ganger i uka.... og da snakker vi nesten alltid.

Vanskelig.....

[Kristina70]

Skipohoi... Takk for ditt fine svar. Dette er veldig vanskelig siden skilsmisse sitter så langt inne. Men jeg vet jeg hadde vært så mye lykligere hvis jeg hadde kunnet få gi og få mer kjærlighet, ledd mere og følt meg glad. Det er jo vanskelig dette for min mann er jo ikke akkurat slem eller noe. Han er jo bare der.... så du vet....VANSKELIG!!

Samtidig har jeg min hemmelige crush som jeg kan føle meg veldig oppå av... bare lengter til jeg ser han på en av ungenes aktiviteter 2 ganger i uka.... og da snakker vi nesten alltid.

Vanskelig.....

Jeg har byttet bruker ;-)

[Gjest togli]

Hei, nei det virker ikke som han har noe forståelse for det...eller så sier han bare... da er ikke jeg den rette for deg.... jeg kan ikke gi deg det du ønsker. Da jeg spør om han vil at vi skal snakke om det sier han at vi ikke kan snakke for lenge om det for da blir han sliten.

I tillegg har en av mine veninner hengt seg etter han....og det ser han ikke heller. Min mann er snill. Han gjør aldri noe vondt. Men han gir meg heller aldri klem. Heller sier han aldri at han er glad i meg. Det er vanskelig.

For å få et forhold til å fungere, så må man være to om det. Det nytter ikke at den ene prøver å jobbe for forholdet dersom den andre ikke gjør det samme... Familieterapi tenker jeg er viktig å prøve for dere to, siden du beskriver ham som snill osv. Kunne du gitt ham et ultimatum? Familieterapi eller skilsmisse? Hvordan stiller han seg til tanken om at du vurderer å gå? Tror han at du aldri vil gjøre det allikevel, eller tenker også han at han ønsker å skilles?