Hvis man er bekymret for et barn

[Gjest en annen forelder]

...men ikke ønsker selv å kontakte barnevernet, kan man da si det til barnets lærer isteden? (Det er snakk om et barn i klassen til vårt barn). Jeg trodde det, så jeg sa det til læreren, som straks stanset meg og sa at dette kunne hun ikke høre på for det gikk utover h*ns rolle. Jeg syntes det var rart.

[Sør]

Uten at jeg har sjekket lovverket nå, så mener jeg at læreren har plikt til å videreformidle bekymringer (muligvis litt avhengig av hva det gjelder). Hvis det f. eks. handler om mobbing på skolen, så kan de få 3 mnd fengsel hvis de ikke gjør noe for å stoppe det.

Med vennlig hilsen

[Gjest en annen forelder]

Uten at jeg har sjekket lovverket nå, så mener jeg at læreren har plikt til å videreformidle bekymringer (muligvis litt avhengig av hva det gjelder). Hvis det f. eks. handler om mobbing på skolen, så kan de få 3 mnd fengsel hvis de ikke gjør noe for å stoppe det.

Med vennlig hilsen

Det handler ikke om mobbing, men om forhold hjemme.

[Mrs. Wallace]

''Jeg trodde det, så jeg sa det til læreren, som straks stanset meg og sa at dette kunne hun ikke høre på for det gikk utover h*ns rolle. Jeg syntes det var rart.''

Det synes jeg også er veldig rart. Lærere har meldeplikt til barnevernet når det gjelder forhold som kan være skadelige for elevene - og der inngår selvsagt forhold i hjemmet.

Du kan evt prøve å kontakte sosiallærer på skolen.

[Gjest Hulderen]

Kanskje læreren trodde du bare ville spre sladder, og ikke ønsket å være med på det. Jeg tror ikke en lærer kan diskutere et barn med andre enn foreldrene. Noe annet ville være merkelig ...

[Gjest Maria-Magdalena]

Er det sannsynlig at vedkommende vil skjønne at det er deg hvis du ringer anonymt til barnevernet ?

[Gjest Hulderen]

En ting til: Siden det er du som har kjenskap til forholdene, syns jeg du skal kontakte barnevernet selv. Du har førtsehånds kjennskap til saken. En lærer kan bare si at h*n har hørt rykter om at ...

[Gjest Scarlet O'Hara]

Kan det være at skolen allerede er klar over problemet og tar tak i det, og dermed kunne ikke læreren diskutere dette med deg pga taushetsplikten?

Bare noe som slo meg, jeg har ikke peiling på hva som er sannheten her...

[Mrs. Wallace]

Kanskje læreren trodde du bare ville spre sladder, og ikke ønsket å være med på det. Jeg tror ikke en lærer kan diskutere et barn med andre enn foreldrene. Noe annet ville være merkelig ...

''Jeg tror ikke en lærer kan diskutere et barn med andre enn foreldrene.''

Læreren kan selvfølgelig ikke fortelle andre foreldre noe som helst, nei. Men vedkommende kan lytte til det andre foreldre i klassen forteller.

[Mandolaika]

Å gå via læreren til barnet på den måten der, synes jeg bare er dumt. Har du en reell bekymring selv, så ring den inn til barnevernet.

[Gjest togli]

Læreren mente kanskje at h*n ikke kunne diskutere saken med deg pga taushetsplikten? Dessuten kan det være at skolen har involvert barnevernet fra før...

[Mrs D]

Læreren kan ikke diskutere andre barn enn dine med deg, ikke under noen omstendighet.

[frosken]

''...men ikke ønsker selv å kontakte barnevernet, kan man da si det til barnets lærer isteden? (Det er snakk om et barn i klassen til vårt barn). Jeg trodde det, så jeg sa det til læreren, som straks stanset meg og sa at dette kunne hun ikke høre på for det gikk utover h*ns rolle. Jeg syntes det var rart.''

Jeg synes på sett og vis at læreren opptrådde ryddig. Dersom du er bekymret for at barnet mottar tilstrekkelig omsorg, så er barnevernet rette instans, ikke skolen.

Lærere har meldeplikt til barnevernet mht bekymringsfulle forhold rundt barn. Men hvordan skal de egentlig på en god måte forholde seg til "sladder"? Skal anse alt de evt. blir fortalt som sant og korrekt vurdert, og dermed kjapt melde videre til barnevernet - eller skal de trekke fra og legge til ut i fra sin vurdering av den som forteller historien - eller hva skal de gjøre?

Jeg synes voksne mennesker skal være voksne nok til å ta opp bekymring med de rette instanser. Noen ganger vil det være å ta opp sin bekymring direkte med de foreldrene det gjelder og andre ganger bør man orientere barnevernet slik at de kan gjøre en vurdering.

[Gjest Hulderen]

''Jeg tror ikke en lærer kan diskutere et barn med andre enn foreldrene.''

Læreren kan selvfølgelig ikke fortelle andre foreldre noe som helst, nei. Men vedkommende kan lytte til det andre foreldre i klassen forteller.

''Læreren kan selvfølgelig ikke fortelle andre foreldre noe som helst, nei. Men vedkommende kan lytte til det andre foreldre i klassen forteller.''

Det vil jo sette læreren i en umulig situasjon. Det vil bare være annenhånds opplysninger. Hvordan skal læreren kunne vite hvor mye hold det er i dette, når trådstarter ikke ser det alvorlig nok til selv å kontakte barnevernet? Det er lett nok å gjøre en fjær til fem høns, om ikke skolen også skal bidra.

[Mrs. Wallace]

''Læreren kan selvfølgelig ikke fortelle andre foreldre noe som helst, nei. Men vedkommende kan lytte til det andre foreldre i klassen forteller.''

Det vil jo sette læreren i en umulig situasjon. Det vil bare være annenhånds opplysninger. Hvordan skal læreren kunne vite hvor mye hold det er i dette, når trådstarter ikke ser det alvorlig nok til selv å kontakte barnevernet? Det er lett nok å gjøre en fjær til fem høns, om ikke skolen også skal bidra.

Jeg fikk ikke inntrykk av at trådstarter ikke opplevde det som alvorlig nok selv, men at det var andre grunner til at hun ikke ville kontakte BV. Men dette vet vi selvsagt ikke sikkert.

Jeg mener heller ikke at læreren skal hoppe på alle rykter og hive seg på telefonen til barnevernet. Men en seriøs henvendelse (nok en gang, dette må vi jo i dette tilfellet bare anta) fra en annen bekymret forelder kan være et utgangspunkt for å undersøke nærmere - og i enkelte tilfeller kan det være den brikken som får andre bekymringer og annen kunnskap til å "falle på plass" og sammen utgjøre grunn til å følge opp saken.

Jeg aner som sagt ikke nok om akkurat denne saken, men jeg kan se for meg flere tilfeller hvor det er relevant for en lærer å lytte til en annen forelders bekymringer vedrørende et barn i klassen. Selvfølgelig skal ikke læreren gi ut noe informasjon til den som melder fra.

[frosken]

Jeg fikk ikke inntrykk av at trådstarter ikke opplevde det som alvorlig nok selv, men at det var andre grunner til at hun ikke ville kontakte BV. Men dette vet vi selvsagt ikke sikkert.

Jeg mener heller ikke at læreren skal hoppe på alle rykter og hive seg på telefonen til barnevernet. Men en seriøs henvendelse (nok en gang, dette må vi jo i dette tilfellet bare anta) fra en annen bekymret forelder kan være et utgangspunkt for å undersøke nærmere - og i enkelte tilfeller kan det være den brikken som får andre bekymringer og annen kunnskap til å "falle på plass" og sammen utgjøre grunn til å følge opp saken.

Jeg aner som sagt ikke nok om akkurat denne saken, men jeg kan se for meg flere tilfeller hvor det er relevant for en lærer å lytte til en annen forelders bekymringer vedrørende et barn i klassen. Selvfølgelig skal ikke læreren gi ut noe informasjon til den som melder fra.

''Jeg aner som sagt ikke nok om akkurat denne saken, men jeg kan se for meg flere tilfeller hvor det er relevant for en lærer å lytte til en annen forelders bekymringer vedrørende et barn i klassen. Selvfølgelig skal ikke læreren gi ut noe informasjon til den som melder fra.''

Jeg er ikke direkte uenig med deg i dette, men tenker at det fort kan skje en slags ansvarspulverisering dersom lærere skal være villig til å motta all slags informasjon fra andre foreldre. De som sier i fra vil kunne hevde at de nå jo _har_ sagt fra til "myndighetene" (og dermed anser de saken som ferdig fra sin side), mens skolen kan mene at de har et altfor tynt grunnlag til evt. å gå videre til barnevernet (såfremt ikke informasjonen støtter noe de allerede har observert). Derfor har jeg på sett og vis sans for at læreren avviser å motta informasjonen, på den måten må folk melde fra til det som er den rette instans for bekymringsmeldinger - evt. ta det opp med barnets foreldre direkte.

[Gjest en annen forelder]

Jeg fikk ikke inntrykk av at trådstarter ikke opplevde det som alvorlig nok selv, men at det var andre grunner til at hun ikke ville kontakte BV. Men dette vet vi selvsagt ikke sikkert.

Jeg mener heller ikke at læreren skal hoppe på alle rykter og hive seg på telefonen til barnevernet. Men en seriøs henvendelse (nok en gang, dette må vi jo i dette tilfellet bare anta) fra en annen bekymret forelder kan være et utgangspunkt for å undersøke nærmere - og i enkelte tilfeller kan det være den brikken som får andre bekymringer og annen kunnskap til å "falle på plass" og sammen utgjøre grunn til å følge opp saken.

Jeg aner som sagt ikke nok om akkurat denne saken, men jeg kan se for meg flere tilfeller hvor det er relevant for en lærer å lytte til en annen forelders bekymringer vedrørende et barn i klassen. Selvfølgelig skal ikke læreren gi ut noe informasjon til den som melder fra.

Ja nettopp slik du beskriver er det jeg har tenkt. At det kan være en brikk i et puslespill. Læreren er en mer nøytral person, enn en medforelder, og det kan gå utover barnas vennskap.

Det er selvsagt ikke snakk om å drøfte med læreren, som har taushetsplikt.

[Mrs. Wallace]

''Jeg aner som sagt ikke nok om akkurat denne saken, men jeg kan se for meg flere tilfeller hvor det er relevant for en lærer å lytte til en annen forelders bekymringer vedrørende et barn i klassen. Selvfølgelig skal ikke læreren gi ut noe informasjon til den som melder fra.''

Jeg er ikke direkte uenig med deg i dette, men tenker at det fort kan skje en slags ansvarspulverisering dersom lærere skal være villig til å motta all slags informasjon fra andre foreldre. De som sier i fra vil kunne hevde at de nå jo _har_ sagt fra til "myndighetene" (og dermed anser de saken som ferdig fra sin side), mens skolen kan mene at de har et altfor tynt grunnlag til evt. å gå videre til barnevernet (såfremt ikke informasjonen støtter noe de allerede har observert). Derfor har jeg på sett og vis sans for at læreren avviser å motta informasjonen, på den måten må folk melde fra til det som er den rette instans for bekymringsmeldinger - evt. ta det opp med barnets foreldre direkte.

''tenker at det fort kan skje en slags ansvarspulverisering dersom lærere skal være villig til å motta all slags informasjon fra andre foreldre. De som sier i fra vil kunne hevde at de nå jo _har_ sagt fra til "myndighetene''

Ja, der har du et godt poeng og en relevant innvending. Jeg mener ikke at alle som lurer på å kontakte BV bør gå via læreren, men samtidig ser jeg altså for meg situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig.

[frosken]

''tenker at det fort kan skje en slags ansvarspulverisering dersom lærere skal være villig til å motta all slags informasjon fra andre foreldre. De som sier i fra vil kunne hevde at de nå jo _har_ sagt fra til "myndighetene''

Ja, der har du et godt poeng og en relevant innvending. Jeg mener ikke at alle som lurer på å kontakte BV bør gå via læreren, men samtidig ser jeg altså for meg situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig.

Jeg ser også at det neppe finnes _en_ løsning på dette, og tror at mange lærere utvikler godt skjønn i forhold til når de bør - og når de ikke bør - motta informasjon.

[frosken]

Ja nettopp slik du beskriver er det jeg har tenkt. At det kan være en brikk i et puslespill. Læreren er en mer nøytral person, enn en medforelder, og det kan gå utover barnas vennskap.

Det er selvsagt ikke snakk om å drøfte med læreren, som har taushetsplikt.

'' Læreren er en mer nøytral person, enn en medforelder, og det kan gå utover barnas vennskap.''

Samtidig vil det kunne hevdes at bekymringsmeldinger til bv på dårlig grunnlag vil kunne være ekstremt ødeleggende for samarbeidet mellom skolen og hjemmet fremover, og dette samarbeidet er i mange tilfeller enda viktigere enn et barns vennskap med en annen i klassen.