Du er snill, du er klok, du er viktig!

[Gjest Programmere barn :)]

For de av dere som har sett filmen eller lest boken barnepiken/the help, synes det er en fantastisk flott ting å si ofte til sine barn.

Men akkurat det med snill er jeg litt i tvil på. For man skal aldri være så snill at man lar andre tråkke på seg foreksempel. Bør man derfor bytte ut det ordet?

[Madelenemie]

Hei!

Man skal være alt det og uredd og bekymringsfri.

Man bør bare være mer konkret, altså si hvorfor man mener det, ellers kan det lett bli vanskelig å forholde seg til.

Feks når man ser et arbeide, så sier man ikke bare "det er fint" man sier hva man syns er fint. Man ser jo noe som gjør at man opplever at noe er fint, hvis det ikke er et godt arbeide skal man heller ikke si det syns jeg-.

Da mitt barn som tegner flott kom med noen rare slurvete arbeider en dag, spurte jeg "hva er tanken med dette?"det viste seg at det var en ny teknikk hun arbeidet med. For meg så det ved første øyenkast uvanlig og slurvete ut, da jeg fikk høre tanken bak, skjønte jeg det var uttesting av forskjellige måter å bruke blyanten på. Da kunne jeg si "interessant, jobb videre med dette".

Jeg syns man bør være konkret hvis man skal si de ordene, det er det jeg mener med å skrive dette.

[Gjest Programmere barn:)]

Hei!

Man skal være alt det og uredd og bekymringsfri.

Man bør bare være mer konkret, altså si hvorfor man mener det, ellers kan det lett bli vanskelig å forholde seg til.

Feks når man ser et arbeide, så sier man ikke bare "det er fint" man sier hva man syns er fint. Man ser jo noe som gjør at man opplever at noe er fint, hvis det ikke er et godt arbeide skal man heller ikke si det syns jeg-.

Da mitt barn som tegner flott kom med noen rare slurvete arbeider en dag, spurte jeg "hva er tanken med dette?"det viste seg at det var en ny teknikk hun arbeidet med. For meg så det ved første øyenkast uvanlig og slurvete ut, da jeg fikk høre tanken bak, skjønte jeg det var uttesting av forskjellige måter å bruke blyanten på. Da kunne jeg si "interessant, jobb videre med dette".

Jeg syns man bør være konkret hvis man skal si de ordene, det er det jeg mener med å skrive dette.

Hvis man skal si de ofte som et slags manstra for selvfølelsen tror jeg det blir vanskelig å utdype og være konkret. Det får man heller gjøre når man sier andre ting .

[Madelenemie]

Hvis man skal si de ofte som et slags manstra for selvfølelsen tror jeg det blir vanskelig å utdype og være konkret. Det får man heller gjøre når man sier andre ting .

Hei!

Ja kanskje det :-)

Jeg er ofte veldig konkret selv, når jeg ser, gransker jeg/undersøker jeg, litt sånn er det, men er nok viktig som du skriver å si ofte positive ting til barn ja.

[motorPrøysen]

Hei!

Man skal være alt det og uredd og bekymringsfri.

Man bør bare være mer konkret, altså si hvorfor man mener det, ellers kan det lett bli vanskelig å forholde seg til.

Feks når man ser et arbeide, så sier man ikke bare "det er fint" man sier hva man syns er fint. Man ser jo noe som gjør at man opplever at noe er fint, hvis det ikke er et godt arbeide skal man heller ikke si det syns jeg-.

Da mitt barn som tegner flott kom med noen rare slurvete arbeider en dag, spurte jeg "hva er tanken med dette?"det viste seg at det var en ny teknikk hun arbeidet med. For meg så det ved første øyenkast uvanlig og slurvete ut, da jeg fikk høre tanken bak, skjønte jeg det var uttesting av forskjellige måter å bruke blyanten på. Da kunne jeg si "interessant, jobb videre med dette".

Jeg syns man bør være konkret hvis man skal si de ordene, det er det jeg mener med å skrive dette.

Helt enig. Det viktigste er at man viser at man elsker barna sine betingelsesløst, men ros (og ikke minst ris) bør knyttes opp til noe konkret.

[Gjest GA]

Jeg synes av og til det er i overkant mange barn som synes de er viktigere enn alle andre barn nå om dagen...

Det er greit å bygge opp under selvfølelse og sånn altså, men man må passe på så ikke ungen blir selvsentrert isteden.

Akkurat i den boka (the Help) trenger ungen en motvekt til mora som overhode ikke ser jenta, mens de fleste norske barn i 2013 blir så til de grader sett, hele tiden.

[Gjest Programmere barn :)]

Jeg synes av og til det er i overkant mange barn som synes de er viktigere enn alle andre barn nå om dagen...

Det er greit å bygge opp under selvfølelse og sånn altså, men man må passe på så ikke ungen blir selvsentrert isteden.

Akkurat i den boka (the Help) trenger ungen en motvekt til mora som overhode ikke ser jenta, mens de fleste norske barn i 2013 blir så til de grader sett, hele tiden.

''Jeg synes av og til det er i overkant mange barn som synes de er viktigere enn alle andre barn nå om dagen...

Det er greit å bygge opp under selvfølelse og sånn altså, men man må passe på så ikke ungen blir selvsentrert isteden.

Akkurat i den boka (the Help) trenger ungen en motvekt til mora som overhode ikke ser jenta, mens de fleste norske barn i 2013 blir så til de grader sett, hele tiden.

''

Når man ser på alt av psykiske problemer og mobbing i dag blant ungdom er jeg slettes ikke så sikker på at det står så bra til med selvfølelsen.

[PieLill]

Hei!

Man skal være alt det og uredd og bekymringsfri.

Man bør bare være mer konkret, altså si hvorfor man mener det, ellers kan det lett bli vanskelig å forholde seg til.

Feks når man ser et arbeide, så sier man ikke bare "det er fint" man sier hva man syns er fint. Man ser jo noe som gjør at man opplever at noe er fint, hvis det ikke er et godt arbeide skal man heller ikke si det syns jeg-.

Da mitt barn som tegner flott kom med noen rare slurvete arbeider en dag, spurte jeg "hva er tanken med dette?"det viste seg at det var en ny teknikk hun arbeidet med. For meg så det ved første øyenkast uvanlig og slurvete ut, da jeg fikk høre tanken bak, skjønte jeg det var uttesting av forskjellige måter å bruke blyanten på. Da kunne jeg si "interessant, jobb videre med dette".

Jeg syns man bør være konkret hvis man skal si de ordene, det er det jeg mener med å skrive dette.

''Da mitt barn som tegner flott kom med noen rare slurvete arbeider en dag, spurte jeg "hva er tanken med dette?"det viste seg at det var en ny teknikk hun arbeidet med. For meg så det ved første øyenkast uvanlig og slurvete ut, da jeg fikk høre tanken bak, skjønte jeg det var uttesting av forskjellige måter å bruke blyanten på. Da kunne jeg si "interessant, jobb videre med dette". ''

Et flott eksempel på konstruktiv tilbakemelding.

I stedet for å buse ut med føsteinntykket, stilte du spørsmål. Det er få ting som får barn til å føle seg så sett, hørt og betydningsfulle som at man ber om å få ta del i deres tanker. Ikke minst når man også lytter til dem på en intelligent og interessert måte og engasjerer seg i det de gjør.

Vakkert!

mvh

[Madelenemie]

''Da mitt barn som tegner flott kom med noen rare slurvete arbeider en dag, spurte jeg "hva er tanken med dette?"det viste seg at det var en ny teknikk hun arbeidet med. For meg så det ved første øyenkast uvanlig og slurvete ut, da jeg fikk høre tanken bak, skjønte jeg det var uttesting av forskjellige måter å bruke blyanten på. Da kunne jeg si "interessant, jobb videre med dette". ''

Et flott eksempel på konstruktiv tilbakemelding.

I stedet for å buse ut med føsteinntykket, stilte du spørsmål. Det er få ting som får barn til å føle seg så sett, hørt og betydningsfulle som at man ber om å få ta del i deres tanker. Ikke minst når man også lytter til dem på en intelligent og interessert måte og engasjerer seg i det de gjør.

Vakkert!

mvh

Hei.

Nå ble jeg glad.

Jeg føler ofte at jeg ikke er så flink som andre foreldre.

Det henger over meg som en byrde at jeg kanskje ikke er bra nok fordi jeg har autisme.

I hjertet banker det med kjærlighet, men det er som om den kommer ut på en annen måte.

Du og dere som gir meg tilbakemeldinger på det jeg gjør riktig, vil jeg mest av alt pakke inn i fint papir og sette bånd på og pakke deg ut på slike dager som i dag som er:

Tunge og ensomme og der jeg lurer på:

Hvorfor kan jeg ikke bare som andre lene meg tilbake, leie en film, late meg og tenke, jeg er funksjonshemmet og nå uføretrygdet, men jeg klarer ikke det,

Jeg strever og klorer meg fast til fellesskapet, til normaliteten, til ønske om å gjøre noe godt og bra og riktig. Min begrensning heter autisme, da er det fint med deg og de som av og til skriver at jeg gjør ting riktig.

Takk det betyr mer enn du aner, jeg vil bare ha deg innpakket sånn at jeg ikke glemmer eller mister poenget :-)

[Mammantil3]

Nå har ikke jeg sett filmen, og går muligens glipp av noe helt vesentlig her, men - hæ? Er det noen som på ramme alvor mener at man skal si mantraer for ungene/lære ungene slikt? Hvilket poeng skulle det være?

[PieLill]

Hei.

Nå ble jeg glad.

Jeg føler ofte at jeg ikke er så flink som andre foreldre.

Det henger over meg som en byrde at jeg kanskje ikke er bra nok fordi jeg har autisme.

I hjertet banker det med kjærlighet, men det er som om den kommer ut på en annen måte.

Du og dere som gir meg tilbakemeldinger på det jeg gjør riktig, vil jeg mest av alt pakke inn i fint papir og sette bånd på og pakke deg ut på slike dager som i dag som er:

Tunge og ensomme og der jeg lurer på:

Hvorfor kan jeg ikke bare som andre lene meg tilbake, leie en film, late meg og tenke, jeg er funksjonshemmet og nå uføretrygdet, men jeg klarer ikke det,

Jeg strever og klorer meg fast til fellesskapet, til normaliteten, til ønske om å gjøre noe godt og bra og riktig. Min begrensning heter autisme, da er det fint med deg og de som av og til skriver at jeg gjør ting riktig.

Takk det betyr mer enn du aner, jeg vil bare ha deg innpakket sånn at jeg ikke glemmer eller mister poenget :-)

Du skriver så fint.

:-)

Og det du beskrev du gjorde i forhold til ditt barn, er noe jeg trenger å bli flinkere på. Takk for påminnelsen!

mvh

[PieLill]

Jeg har ikke lest boken/sett filmen, så dette blir generelt.

Synes at også på dette området snakker holdninger og handlinger høyere enn ord. Det hjelper f.eks. ingen ting å fortelle barn at de er smarte om man behandler dem så de føler seg dumme. Tvert imot.

Et standard: "Å så fint," kan fort oppleves som manglende interesse i stedet for et kompliment. Å si hvorfor noen er fint, fortelle hva man liker eller vise at man blir glad, har større effekt enn tredjegrads superlativer.

Best er det når barna _opplever_ seg som snille, smarte, flinke, raske eller hva vi ønsker å formidle.

Stiller man barn spørsmål; Hvordan tror du dette er? Hva mener du? Hvorfor tror du det er slik? - Og lytter interessert og engasjert til svarene de gir, erfarer barna at deres tanker er viktige og ofte riktige.

Hvordan klarte du dette? Hvordan kom du på å gjøre det slik? Det viser interesse og det får barna til å reflektere over prosessen bak bra ting de har gjort.

Det holder ikke å per definisjon være snill, klok og viktig om det ikke får noen praktisk betydning.

Så ja, jeg har tro på de 'generelle' du-er-komplimentene. Men bare om det samstemmer med enda tydeligere opplevelser av det samme.

mvh

[laguna1]

I den boka/filmen synes jeg hvertfall det var veldig passende, da den biologiske moren stadig ga datteren beskjed om at hun var slem, når hun gjorde slike ting som barn gjør.

Kjempefin bok!

[Madelenemie]

Du skriver så fint.

:-)

Og det du beskrev du gjorde i forhold til ditt barn, er noe jeg trenger å bli flinkere på. Takk for påminnelsen!

mvh

Hei!

Det er fint jeg kan minne andre på noe :-)

Jeg må jo stort sett alltid rette meg etter regler da jeg stadig gjør feil, særlig i mitt ekteskap :-)

[Gjest Programmere barn :)]

I den boka/filmen synes jeg hvertfall det var veldig passende, da den biologiske moren stadig ga datteren beskjed om at hun var slem, når hun gjorde slike ting som barn gjør.

Kjempefin bok!

Ja å kjempefin film. Jeg har sett den to ganger og skal se den flere ganger. Likte boken også veldig godt. Og de har med alt fra boken i filmen.

[Gjest Programmere barn :)]

Jeg har ikke lest boken/sett filmen, så dette blir generelt.

Synes at også på dette området snakker holdninger og handlinger høyere enn ord. Det hjelper f.eks. ingen ting å fortelle barn at de er smarte om man behandler dem så de føler seg dumme. Tvert imot.

Et standard: "Å så fint," kan fort oppleves som manglende interesse i stedet for et kompliment. Å si hvorfor noen er fint, fortelle hva man liker eller vise at man blir glad, har større effekt enn tredjegrads superlativer.

Best er det når barna _opplever_ seg som snille, smarte, flinke, raske eller hva vi ønsker å formidle.

Stiller man barn spørsmål; Hvordan tror du dette er? Hva mener du? Hvorfor tror du det er slik? - Og lytter interessert og engasjert til svarene de gir, erfarer barna at deres tanker er viktige og ofte riktige.

Hvordan klarte du dette? Hvordan kom du på å gjøre det slik? Det viser interesse og det får barna til å reflektere over prosessen bak bra ting de har gjort.

Det holder ikke å per definisjon være snill, klok og viktig om det ikke får noen praktisk betydning.

Så ja, jeg har tro på de 'generelle' du-er-komplimentene. Men bare om det samstemmer med enda tydeligere opplevelser av det samme.

mvh

Takk for tips Piel Lill. Alle tips om hvordan gi barn god selvfølelse mottas med takk:)

Dersom du hadde sett filmen hadde sett hvor stort alvor barnepiken la i de ordene når hun sa det.

Jeg tror man kan ha litt begge deler. Det er vel mange voksne personer som begynner med å si sånne ting til seg selv når de har gått til psykolog eller lest selvutviklingsbøker. Jeg fikk selv et veldig sterkt inntrykk av boken til Mia Tørnblom, Mer selvfølelse nå eller hva den het.

Så jeg tror barna kan ha godt å få høre at de er viktig også. Men i tillegg skal man selvfølgelig være interessert og nysgjerrig på å bli kjent med hvem barnet sitt faktisk er.

[Elis31]

Jeg har ikke lest boken/sett filmen, så dette blir generelt.

Synes at også på dette området snakker holdninger og handlinger høyere enn ord. Det hjelper f.eks. ingen ting å fortelle barn at de er smarte om man behandler dem så de føler seg dumme. Tvert imot.

Et standard: "Å så fint," kan fort oppleves som manglende interesse i stedet for et kompliment. Å si hvorfor noen er fint, fortelle hva man liker eller vise at man blir glad, har større effekt enn tredjegrads superlativer.

Best er det når barna _opplever_ seg som snille, smarte, flinke, raske eller hva vi ønsker å formidle.

Stiller man barn spørsmål; Hvordan tror du dette er? Hva mener du? Hvorfor tror du det er slik? - Og lytter interessert og engasjert til svarene de gir, erfarer barna at deres tanker er viktige og ofte riktige.

Hvordan klarte du dette? Hvordan kom du på å gjøre det slik? Det viser interesse og det får barna til å reflektere over prosessen bak bra ting de har gjort.

Det holder ikke å per definisjon være snill, klok og viktig om det ikke får noen praktisk betydning.

Så ja, jeg har tro på de 'generelle' du-er-komplimentene. Men bare om det samstemmer med enda tydeligere opplevelser av det samme.

mvh

Dette viser ikke alt, nemmelig hvor jævlig moren til barnet var. Men hushjelpen hadde vist til mening å gi barnet litt selvfølelse likevel;)

[Gjest Programmere barn :)]

Nå har ikke jeg sett filmen, og går muligens glipp av noe helt vesentlig her, men - hæ? Er det noen som på ramme alvor mener at man skal si mantraer for ungene/lære ungene slikt? Hvilket poeng skulle det være?

''Nå har ikke jeg sett filmen, og går muligens glipp av noe helt vesentlig her, men - hæ? Er det noen som på ramme alvor mener at man skal si mantraer for ungene/lære ungene slikt? Hvilket poeng skulle det være?''

Jeg tror det er en del vesentlige ting man ikke lærer i dag på skole. Og ikke nødvendigvis av foreldrene heller. Som selvtillit, økonomi.

[PieLill]

Takk for tips Piel Lill. Alle tips om hvordan gi barn god selvfølelse mottas med takk:)

Dersom du hadde sett filmen hadde sett hvor stort alvor barnepiken la i de ordene når hun sa det.

Jeg tror man kan ha litt begge deler. Det er vel mange voksne personer som begynner med å si sånne ting til seg selv når de har gått til psykolog eller lest selvutviklingsbøker. Jeg fikk selv et veldig sterkt inntrykk av boken til Mia Tørnblom, Mer selvfølelse nå eller hva den het.

Så jeg tror barna kan ha godt å få høre at de er viktig også. Men i tillegg skal man selvfølgelig være interessert og nysgjerrig på å bli kjent med hvem barnet sitt faktisk er.

Jeg er stor tilhenger av 'ja takk begge deler på dette området.'

Problemet er når det man sier blir skrikende motsagt av det man gjør.

Husker fra min egen barndom noen voksne som var spesielt flinke til å si de positive tingene på en slik måte at det ikke fantes tvil i et barnehjerte om at dette var fakta. En 'episode' kunne gi selvtillit på det aktuelle området i år fremover.

:-)

mvh

[Mrs. Wallace]

''Jeg synes av og til det er i overkant mange barn som synes de er viktigere enn alle andre barn nå om dagen...

Det er greit å bygge opp under selvfølelse og sånn altså, men man må passe på så ikke ungen blir selvsentrert isteden.

Akkurat i den boka (the Help) trenger ungen en motvekt til mora som overhode ikke ser jenta, mens de fleste norske barn i 2013 blir så til de grader sett, hele tiden.

''

Når man ser på alt av psykiske problemer og mobbing i dag blant ungdom er jeg slettes ikke så sikker på at det står så bra til med selvfølelsen.

''Når man ser på alt av psykiske problemer og mobbing i dag blant ungdom er jeg slettes ikke så sikker på at det står så bra til med selvfølelsen.''

Nei, det er sant. Men det handler ikke om mangel på skryt.