samlivsbrudd

[Gjest shsol]

hei

har vert igjenom en vanskelig tid etter at forholdet rakknet

vi/eg har prøvd å etterkomme hennes ønsker men har feilet helt med det eg har gjort og sagt og bare gjort tingene verre. mitt spørsmål nå er hvordan eg skal gå frem for å kunne komme inn på rett spor for hvordan man vinner sin kjære tilbake

[nitty-gritty]

Det spørs jo helt hva problemet er.

[ss09]

Det spørs jo helt hva problemet er.

hun mener eg er den kaldeste personen i verden noe eg til en viss grad faktisk ikke kan si meg helt uenig i. eg er veldig glad i henne

og det har eg sagt til henne men det er ikke nok, hun sier at eg må vise det og det skjønner eg jo men hvordan

Det har vel vert mest slik at hver gang hun sier og krever noe av meg går eg mere i forsvar en å gi henne riktige svar

har vel og vert slik at eg har ventet at hunn skal tilpasse seg meg og ikke motsatt. ego kales det vel

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

hun mener eg er den kaldeste personen i verden noe eg til en viss grad faktisk ikke kan si meg helt uenig i. eg er veldig glad i henne

og det har eg sagt til henne men det er ikke nok, hun sier at eg må vise det og det skjønner eg jo men hvordan

Det har vel vert mest slik at hver gang hun sier og krever noe av meg går eg mere i forsvar en å gi henne riktige svar

har vel og vert slik at eg har ventet at hunn skal tilpasse seg meg og ikke motsatt. ego kales det vel

Hei!

Jeg lever selv i et forhold der jeg stadig får høre det samme og jeg er som deg enig i at jeg ikke er den flinkeste på å vise følelser og å møte andres følelser riktig, det kan jo oppfattes som kald, men jeg elsker min ektefelle.

Jeg kan fortelle deg min erfaring : det fins ikke noen ting som gjør en misfornøyd ektefelle fornøyd. (det tror jeg ikke)

2 x "jeg elsker deg" hver dag, at man erkjenner alle feil, tar på seg all skyld og ansvar osv.. pluss mer, holder ikke når man er blitt stemplet som "kald", Da lever man på nåde på en måte.

Da må man vurdere hva man vil, fortsette å leve et liv med en ektefelle/partner som aldri blir fornøyd eller avslutte det.

I de fleste tilfeller er det første det beste tror jeg, la klagingen gå inn det ene øret og ut det andre øret. Men jeg lurer på om man ikke en dag får noen ubehagelige papirer på bordet, men den tid, den får man ta da.

Man vinner ikke tilbake noen som mener man er kald, det tror ikke jeg i vertfall! Men jeg vet ikke, det er bare noen tanker fra meg.

Har man ikke barn bør man finne seg en partner med samme interesser som ikke klager, har man barn gjelder det for deres skyld å smile og være høflig og ta på seg ansvaret, sånn bevarer man i vertfall husfreden og slipper å få vondt i ørene.

[ss09]

Hei!

Jeg lever selv i et forhold der jeg stadig får høre det samme og jeg er som deg enig i at jeg ikke er den flinkeste på å vise følelser og å møte andres følelser riktig, det kan jo oppfattes som kald, men jeg elsker min ektefelle.

Jeg kan fortelle deg min erfaring : det fins ikke noen ting som gjør en misfornøyd ektefelle fornøyd. (det tror jeg ikke)

2 x "jeg elsker deg" hver dag, at man erkjenner alle feil, tar på seg all skyld og ansvar osv.. pluss mer, holder ikke når man er blitt stemplet som "kald", Da lever man på nåde på en måte.

Da må man vurdere hva man vil, fortsette å leve et liv med en ektefelle/partner som aldri blir fornøyd eller avslutte det.

I de fleste tilfeller er det første det beste tror jeg, la klagingen gå inn det ene øret og ut det andre øret. Men jeg lurer på om man ikke en dag får noen ubehagelige papirer på bordet, men den tid, den får man ta da.

Man vinner ikke tilbake noen som mener man er kald, det tror ikke jeg i vertfall! Men jeg vet ikke, det er bare noen tanker fra meg.

Har man ikke barn bør man finne seg en partner med samme interesser som ikke klager, har man barn gjelder det for deres skyld å smile og være høflig og ta på seg ansvaret, sånn bevarer man i vertfall husfreden og slipper å få vondt i ørene.

er nok mye i samme båt her ja

Håper du tar feil " en gang kald alltid kald" men er redd du har rett

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

er nok mye i samme båt her ja

Håper du tar feil " en gang kald alltid kald" men er redd du har rett

Hei!

Jeg håper også for din del at jeg tar feil :-)

bedre lykke til deg!

[PieLill]

Hei!

Jeg lever selv i et forhold der jeg stadig får høre det samme og jeg er som deg enig i at jeg ikke er den flinkeste på å vise følelser og å møte andres følelser riktig, det kan jo oppfattes som kald, men jeg elsker min ektefelle.

Jeg kan fortelle deg min erfaring : det fins ikke noen ting som gjør en misfornøyd ektefelle fornøyd. (det tror jeg ikke)

2 x "jeg elsker deg" hver dag, at man erkjenner alle feil, tar på seg all skyld og ansvar osv.. pluss mer, holder ikke når man er blitt stemplet som "kald", Da lever man på nåde på en måte.

Da må man vurdere hva man vil, fortsette å leve et liv med en ektefelle/partner som aldri blir fornøyd eller avslutte det.

I de fleste tilfeller er det første det beste tror jeg, la klagingen gå inn det ene øret og ut det andre øret. Men jeg lurer på om man ikke en dag får noen ubehagelige papirer på bordet, men den tid, den får man ta da.

Man vinner ikke tilbake noen som mener man er kald, det tror ikke jeg i vertfall! Men jeg vet ikke, det er bare noen tanker fra meg.

Har man ikke barn bør man finne seg en partner med samme interesser som ikke klager, har man barn gjelder det for deres skyld å smile og være høflig og ta på seg ansvaret, sånn bevarer man i vertfall husfreden og slipper å få vondt i ørene.

''Jeg kan fortelle deg min erfaring : det fins ikke noen ting som gjør en misfornøyd ektefelle fornøyd. (det tror jeg ikke)''

Med det utgangspunktet du her skisserer, er det vel bedre å ikke være i et forhold. Om hun(?) stempler deg som evig kald, og du stempler henne tilbake som evig misfornøyd.

Det er jo ganske beskvemt å bestemme seg for at hun aldri blir fornøyd uansett. Da trenger du ikke forholde deg til en millimeter av det hun sier eller ønsker. Brudd er, som du sier, et sannsynlig og naturlig resultat.

mvh

[PieLill]

''mitt spørsmål nå er hvordan eg skal gå frem for å kunne komme inn på rett spor for hvordan man vinner sin kjære tilbake''

Hun etterspør det samme nå som hun gjorde mens dere var sammen. Bare at nå er tilliten til deg betydlig svekket.

På den ene siden kan enkelte menn være skikkelige sløvsekker til å ta hensyn til sin bedre halvdel og prioritere at de er et par. Setter på konefilteret straks hun åpner munnen og lytter til hvem som helst bare ikke henne.

På den andre siden har en del damer etter mitt syn urimelige krav mhp hvordan deres kjæreste skal vise følelser og hengivenhet. De definerer sin måte og sitt språk som det eneste riktige og forlanger at han helt og holdent skal konvertere til hennes 'kultur'.

Begge deler er ytterligheter og elendige utgangspunkt for parforhold. Skal det fungere må begge parter både gi og ta.

Du må tenke gjennom om det hun ønsker for det første er noen du _kan_ gi og være. Kan du ikke, er svaret gitt. Det kommer ikke til å funke.

Kan du, må du spørre deg selv om du virkelig vil. Med å virkelig ville, mener jeg at du er så enig i at disse tingene er noe som er så bra og riktig at du gjør det til dine egne verdier. Altså noe du gjør/er uavhengig om du har henne.

Jeg har null tro på menn som 'forandrer' seg bare for å gjøre henne fornøyd, men ikke fordi de gir henne rett. En 'endring' helt uten å forandre sin grunnleggende innstilling og gjøre det til sitt eget. Slike "forandringer" varer stort sett aldri lengre enn til de føler seg trygge på at de har (gjen)kapret dama. Så går de tilbake til det de hele tiden har ment og ønsket. Hjertet var ikke i endringen, bare i å kapre dama.

Få ting er så destruktive for forholdet og pulveriserende for tilliten som slikte stunt. Den andre føler seg med rette holdt for narr og bedratt av slike skuespill. Mye bedre å være nok mann til å være ærlig med hva man vil og hvem man er fra starten av.

Du får tenke gjennom om du er villig til å betale prisen/gjøre den helhjertede endringen for å få henne tilbake _og_beholde_ henne. Det er en ærlig sak å konkludere med at det er du ikke. Er du villig til å strekke deg fordi du mener hun har rett, må du gjøre endringene til dine egne slik at de varer.

En annen sak er at det kan hende at for mye har gått i stykker imellom dere til at det kan repareres.

mvh

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

''Jeg kan fortelle deg min erfaring : det fins ikke noen ting som gjør en misfornøyd ektefelle fornøyd. (det tror jeg ikke)''

Med det utgangspunktet du her skisserer, er det vel bedre å ikke være i et forhold. Om hun(?) stempler deg som evig kald, og du stempler henne tilbake som evig misfornøyd.

Det er jo ganske beskvemt å bestemme seg for at hun aldri blir fornøyd uansett. Da trenger du ikke forholde deg til en millimeter av det hun sier eller ønsker. Brudd er, som du sier, et sannsynlig og naturlig resultat.

mvh

Hei!

:-)

Å være i et forhold har sine mange fordeler,eks noen å dele gleder med.

Jeg mente bare at man må innse realiteten, realiteten, basert på fornuft fører i det minste til at man ikke får falske forhåpninger.

Da er det bare å vente til oppstyret roer seg.

Det er alt for mye bra i et forhold, men det å bli stemplet som kald, alltid! gjør jo noe med en, når man rett og slett bare er objektiv, og den andre tolker for mye ut fra seg selv, akkurat der og da i følelsesutbruddet, det er krevende, men ikke nødvendigvis noe som ender med at forholdet tar slutt, man må bare venne seg til anklagene.

Og det er mulig :-)

[PieLill]

Hei!

:-)

Å være i et forhold har sine mange fordeler,eks noen å dele gleder med.

Jeg mente bare at man må innse realiteten, realiteten, basert på fornuft fører i det minste til at man ikke får falske forhåpninger.

Da er det bare å vente til oppstyret roer seg.

Det er alt for mye bra i et forhold, men det å bli stemplet som kald, alltid! gjør jo noe med en, når man rett og slett bare er objektiv, og den andre tolker for mye ut fra seg selv, akkurat der og da i følelsesutbruddet, det er krevende, men ikke nødvendigvis noe som ender med at forholdet tar slutt, man må bare venne seg til anklagene.

Og det er mulig :-)

Kan hende jeg misforstår deg helt.

Men du beskriver en situasjon der begge parter ser ut til å være ganske langt nede i skyttergravene. Du avskriver henne som overtolkende og anklagende. Hun avskriver deg som kald.

Jeg har problemer med å tro at du ikke i en eneste av disse situasjonene ikke kunne gjort ting på en annen måte slik at hun følte at du brydde deg om henne. Samtidig vet jeg av erfaring at få menn er så kalde som de tidvis blir beskyldt for å være.

Et skudd i blinde; Har en del av disse konfliktene handlet om at hun har snakket om et eller annet som plager henne og du har respondert med å fortelle henne fakta og hva hun bør gjøre?

mvh

[ss09]

''mitt spørsmål nå er hvordan eg skal gå frem for å kunne komme inn på rett spor for hvordan man vinner sin kjære tilbake''

Hun etterspør det samme nå som hun gjorde mens dere var sammen. Bare at nå er tilliten til deg betydlig svekket.

På den ene siden kan enkelte menn være skikkelige sløvsekker til å ta hensyn til sin bedre halvdel og prioritere at de er et par. Setter på konefilteret straks hun åpner munnen og lytter til hvem som helst bare ikke henne.

På den andre siden har en del damer etter mitt syn urimelige krav mhp hvordan deres kjæreste skal vise følelser og hengivenhet. De definerer sin måte og sitt språk som det eneste riktige og forlanger at han helt og holdent skal konvertere til hennes 'kultur'.

Begge deler er ytterligheter og elendige utgangspunkt for parforhold. Skal det fungere må begge parter både gi og ta.

Du må tenke gjennom om det hun ønsker for det første er noen du _kan_ gi og være. Kan du ikke, er svaret gitt. Det kommer ikke til å funke.

Kan du, må du spørre deg selv om du virkelig vil. Med å virkelig ville, mener jeg at du er så enig i at disse tingene er noe som er så bra og riktig at du gjør det til dine egne verdier. Altså noe du gjør/er uavhengig om du har henne.

Jeg har null tro på menn som 'forandrer' seg bare for å gjøre henne fornøyd, men ikke fordi de gir henne rett. En 'endring' helt uten å forandre sin grunnleggende innstilling og gjøre det til sitt eget. Slike "forandringer" varer stort sett aldri lengre enn til de føler seg trygge på at de har (gjen)kapret dama. Så går de tilbake til det de hele tiden har ment og ønsket. Hjertet var ikke i endringen, bare i å kapre dama.

Få ting er så destruktive for forholdet og pulveriserende for tilliten som slikte stunt. Den andre føler seg med rette holdt for narr og bedratt av slike skuespill. Mye bedre å være nok mann til å være ærlig med hva man vil og hvem man er fra starten av.

Du får tenke gjennom om du er villig til å betale prisen/gjøre den helhjertede endringen for å få henne tilbake _og_beholde_ henne. Det er en ærlig sak å konkludere med at det er du ikke. Er du villig til å strekke deg fordi du mener hun har rett, må du gjøre endringene til dine egne slik at de varer.

En annen sak er at det kan hende at for mye har gått i stykker imellom dere til at det kan repareres.

mvh

var mye bra i det du sier her og kan nok si meg enig i mye av det

Takker for alle konstuktive svar og innlegg.

alt hjelper i en vanskelig tid

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

Kan hende jeg misforstår deg helt.

Men du beskriver en situasjon der begge parter ser ut til å være ganske langt nede i skyttergravene. Du avskriver henne som overtolkende og anklagende. Hun avskriver deg som kald.

Jeg har problemer med å tro at du ikke i en eneste av disse situasjonene ikke kunne gjort ting på en annen måte slik at hun følte at du brydde deg om henne. Samtidig vet jeg av erfaring at få menn er så kalde som de tidvis blir beskyldt for å være.

Et skudd i blinde; Har en del av disse konfliktene handlet om at hun har snakket om et eller annet som plager henne og du har respondert med å fortelle henne fakta og hva hun bør gjøre?

mvh

''Men du beskriver en situasjon der begge parter ser ut til å være ganske langt nede i skyttergravene. Du avskriver henne som overtolkende og anklagende. Hun avskriver deg som kald.''

Ja feks at jeg ikke ser at min ektefelle er trist er et problem, hvordan skal man se det? Det er vist nok tydelig, men jeg ser ikke dette, jeg har bedt om at dette så blir formidlet på en tydelig og verbal måte, men da blir det taushet.

''Jeg har problemer med å tro at du ikke i en eneste av disse situasjonene ikke kunne gjort ting på en annen måte slik at hun følte at du brydde deg om henne. Samtidig vet jeg av erfaring at få menn er så kalde som de tidvis blir beskyldt for å være.''

Jeg kunne gjort ting annerledes, jeg kunne feks innrømmet at jeg er kald, avvisende, og ufølsom. Jeg er ikke det inni meg, så å innrømme dette føles så feil! Jeg kunne også unnlatt å sette meg i min egen stol, når jeg bør sette meg i sofaen istedet osv...

Jeg liker bare min egen stol best.

''Et skudd i blinde; Har en del av disse konfliktene handlet om at hun har snakket om et eller annet som plager henne og du har respondert med å fortelle henne fakta og hva hun bør gjøre?''

Jeg har informert om fakta, om å ikke anta og om å ikke overtolke, men forholde seg til det jeg sier, og ikke følerier og uklarheter, det har vært nytteløst!

[PieLill]

''Men du beskriver en situasjon der begge parter ser ut til å være ganske langt nede i skyttergravene. Du avskriver henne som overtolkende og anklagende. Hun avskriver deg som kald.''

Ja feks at jeg ikke ser at min ektefelle er trist er et problem, hvordan skal man se det? Det er vist nok tydelig, men jeg ser ikke dette, jeg har bedt om at dette så blir formidlet på en tydelig og verbal måte, men da blir det taushet.

''Jeg har problemer med å tro at du ikke i en eneste av disse situasjonene ikke kunne gjort ting på en annen måte slik at hun følte at du brydde deg om henne. Samtidig vet jeg av erfaring at få menn er så kalde som de tidvis blir beskyldt for å være.''

Jeg kunne gjort ting annerledes, jeg kunne feks innrømmet at jeg er kald, avvisende, og ufølsom. Jeg er ikke det inni meg, så å innrømme dette føles så feil! Jeg kunne også unnlatt å sette meg i min egen stol, når jeg bør sette meg i sofaen istedet osv...

Jeg liker bare min egen stol best.

''Et skudd i blinde; Har en del av disse konfliktene handlet om at hun har snakket om et eller annet som plager henne og du har respondert med å fortelle henne fakta og hva hun bør gjøre?''

Jeg har informert om fakta, om å ikke anta og om å ikke overtolke, men forholde seg til det jeg sier, og ikke følerier og uklarheter, det har vært nytteløst!

Iblant har jeg lyst til å filleriste en del damer pga deres krav om at han skal skjønne det de ikke sier. Det er en skikkelig uting som gjør verden unøding komplisert. Selv som kvinne med ganske solide antenner kan jeg få nok av hinting og alt noen mener jeg måtte forstå. (Jeg har dermed ikke påstått at din bedre halvdel er slik.)

På den andre side har enkelte menn noen vanvittige ignoreringsmuskler og er eksperter på å ikke se ting de ikke ønsker å forholde seg til. Selv det man forteller dem i klartekst. Og når de så har spradet rundt med selvvalgt bind for øynene og propper i ørene, har de nerver til å være overrasket når noen blir sinte...

;-)

''Jeg kunne gjort ting annerledes, jeg kunne feks innrømmet at jeg er kald, avvisende, og ufølsom. Jeg er ikke det inni meg, så å innrømme dette føles så feil! Jeg kunne også unnlatt å sette meg i min egen stol, når jeg bør sette meg i sofaen istedet osv... Jeg liker bare min egen stol best.''

Ser jeg uttrykte meg uklart. Det jeg lurer på er om det er noe du kunne gjort annerledes _før_ hun blir sint/lei seg og beskylder deg for disse tingene.

Jeg er helt enig med deg i at du ikke skal 'innrømme' noe du ikke er enig i. Slikt skuespill for å unngå konflikt øker bare kløften mellom et par.

I forhold til å sitte i sin egen stol, er det en prioritering. Hva er viktigst for deg. Å sitte i stolen din eller komme henne i møte på noe som betyr mye for henne?

Med fare for skivebom: Noen ganger er menn så paranoide på at damer ikke skal få bestemme over dem at de ikke skjønner forskjellen på en henstilling og en kommando. Mange kunne spart en formue i roser og resturantbesøk om de bare gjorde seg umaken med å (iblant) etterkomme de små enkle tingene som for dem virker ubetydelige, men som for henne er viktig.

Dette går begge veier. Det handler om å ikke dømme hverandre, men i stedet forsøke å tenke den andres tanker. Klarer man ikke forstå, kan man i stedet akseptere og respektere.

''Jeg har informert om fakta, om å ikke anta og om å ikke overtolke, men forholde seg til det jeg sier, og ikke følerier og uklarheter, det har vært nytteløst!''

Har du lest boken "Menn er fra Mars og kvinner fra Venus"? Synes du beskriver mange slike Mars-Venus konflikter.

mvh

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

Iblant har jeg lyst til å filleriste en del damer pga deres krav om at han skal skjønne det de ikke sier. Det er en skikkelig uting som gjør verden unøding komplisert. Selv som kvinne med ganske solide antenner kan jeg få nok av hinting og alt noen mener jeg måtte forstå. (Jeg har dermed ikke påstått at din bedre halvdel er slik.)

På den andre side har enkelte menn noen vanvittige ignoreringsmuskler og er eksperter på å ikke se ting de ikke ønsker å forholde seg til. Selv det man forteller dem i klartekst. Og når de så har spradet rundt med selvvalgt bind for øynene og propper i ørene, har de nerver til å være overrasket når noen blir sinte...

;-)

''Jeg kunne gjort ting annerledes, jeg kunne feks innrømmet at jeg er kald, avvisende, og ufølsom. Jeg er ikke det inni meg, så å innrømme dette føles så feil! Jeg kunne også unnlatt å sette meg i min egen stol, når jeg bør sette meg i sofaen istedet osv... Jeg liker bare min egen stol best.''

Ser jeg uttrykte meg uklart. Det jeg lurer på er om det er noe du kunne gjort annerledes _før_ hun blir sint/lei seg og beskylder deg for disse tingene.

Jeg er helt enig med deg i at du ikke skal 'innrømme' noe du ikke er enig i. Slikt skuespill for å unngå konflikt øker bare kløften mellom et par.

I forhold til å sitte i sin egen stol, er det en prioritering. Hva er viktigst for deg. Å sitte i stolen din eller komme henne i møte på noe som betyr mye for henne?

Med fare for skivebom: Noen ganger er menn så paranoide på at damer ikke skal få bestemme over dem at de ikke skjønner forskjellen på en henstilling og en kommando. Mange kunne spart en formue i roser og resturantbesøk om de bare gjorde seg umaken med å (iblant) etterkomme de små enkle tingene som for dem virker ubetydelige, men som for henne er viktig.

Dette går begge veier. Det handler om å ikke dømme hverandre, men i stedet forsøke å tenke den andres tanker. Klarer man ikke forstå, kan man i stedet akseptere og respektere.

''Jeg har informert om fakta, om å ikke anta og om å ikke overtolke, men forholde seg til det jeg sier, og ikke følerier og uklarheter, det har vært nytteløst!''

Har du lest boken "Menn er fra Mars og kvinner fra Venus"? Synes du beskriver mange slike Mars-Venus konflikter.

mvh

Hei!

Takk for et langt og konstruktivt svar

Jeg skal bruke litt mer tid på å svare deg, må tenke meg om.

Jeg har ikke lest den boken, jeg skal se om jeg kan finne den på biblioteket. Det var en tittel som blir litt feil, men jeg kan jo likevel lese den på min måte.

Jeg kunne nok gjort noe for at min ektefelle ikke skulle blitt sint, eks vist litt mer ømhet ( eks gå i mot og legge armene rundt) (eller vært spontan, jeg er ikke spontan, det til min ektefelles ergrelse)

Jeg er bare så opptatt med saker og ting, jeg er så inne i det jeg driver med og da enten det er å skrive på PC eller montere en hylle eller bake brød, samme hva det er så er jeg så opptatt av det, så hører jeg ikke de nødvendige ordene som blir formidlet. Jeg er da så konsentrert, det er ikke at jeg ikke vil høre...som jeg har fått høre nå feks..." Du vil ikke høre det jeg sier". Det kommer veldig som en overraskelse, jeg vil høre og jeg prøver forstå, men jeg trenger bare tid og ro, jeg rekker jo ikke få noen av delene.Dessuten får jeg for mange ord, og jeg klarer ikke forstå hva som er hovedpoenget i den ordstrømmmen som kommer i mot meg. Jeg har til og med sagt " Og av det, hva prøver du å formidle?". Jeg har da fått høre at jeg er overlegen og umulig å snakke med og det når jeg bare ber om et referat / en essens.

[PieLill]

Hei!

Takk for et langt og konstruktivt svar

Jeg skal bruke litt mer tid på å svare deg, må tenke meg om.

Jeg har ikke lest den boken, jeg skal se om jeg kan finne den på biblioteket. Det var en tittel som blir litt feil, men jeg kan jo likevel lese den på min måte.

Jeg kunne nok gjort noe for at min ektefelle ikke skulle blitt sint, eks vist litt mer ømhet ( eks gå i mot og legge armene rundt) (eller vært spontan, jeg er ikke spontan, det til min ektefelles ergrelse)

Jeg er bare så opptatt med saker og ting, jeg er så inne i det jeg driver med og da enten det er å skrive på PC eller montere en hylle eller bake brød, samme hva det er så er jeg så opptatt av det, så hører jeg ikke de nødvendige ordene som blir formidlet. Jeg er da så konsentrert, det er ikke at jeg ikke vil høre...som jeg har fått høre nå feks..." Du vil ikke høre det jeg sier". Det kommer veldig som en overraskelse, jeg vil høre og jeg prøver forstå, men jeg trenger bare tid og ro, jeg rekker jo ikke få noen av delene.Dessuten får jeg for mange ord, og jeg klarer ikke forstå hva som er hovedpoenget i den ordstrømmmen som kommer i mot meg. Jeg har til og med sagt " Og av det, hva prøver du å formidle?". Jeg har da fått høre at jeg er overlegen og umulig å snakke med og det når jeg bare ber om et referat / en essens.

''Jeg er da så konsentrert, det er ikke at jeg ikke vil høre...som jeg har fått høre nå feks..." Du vil ikke høre det jeg sier". Det kommer veldig som en overraskelse, jeg vil høre og jeg prøver forstå, men jeg trenger bare tid og ro, jeg rekker jo ikke få noen av delene.''

Det handler vel mer om at du i den aktuelle situasjonen ikke prioriterer og/eller har kapasitet til å høre. Damer har ikke alltid like stor forståelse for hvor ensporede menn kan være.

Noen av de mennene jeg kjenner klarer f.eks. ikke å diskutere sak samtidig som de tar av bordet. Så visst jeg engasjerer dem i en intressant diskusjon, får jeg skylde meg selv om jeg må ta av bordet alene. ;-) Er diskusjonen givende nok, er det greit. Viss ikke slutter jeg å snakke så de begynner å jobbe igjen.

Vil det funke for deg å enten ta en pause fra det du holder på med eller si at nå er du så fokusert på det du gjør at du har problemer med å høre samtidig. Ta det gjerne med litt humor (Ikke på hennes bekostning.)

''Dessuten får jeg for mange ord, og jeg klarer ikke forstå hva som er hovedpoenget i den ordstrømmmen som kommer i mot meg. Jeg har til og med sagt " Og av det, hva prøver du å formidle?". Jeg har da fått høre at jeg er overlegen og umulig å snakke med og det når jeg bare ber om et referat / en essens.''

Et lite tips, om du vil ha.

Om du ikke skjønner hva hun sier, så ikke gi henne skylden for det. Et slikt utsagn er både overlegent, nedlatende og gir deg ingen god karakter som samtalepartner. Men jeg skjønner du blir frustrert over den overveldende situasjonen hun setter deg i.

Klarer du i en slik situasjon å ikke gå i forsvar, men i stedet si noe sånn som "Jeg fikk ikke helt med meg,..." "Hva sa du om,..." vil du nok få en helt annen respons.

Og veldig ofte er hun sikkert bare interessert i å fortelle, ikke konkludere. Essens og konklusjon er ikke alltid like viktig, akkurat som vitsen med å se 'James Bond' ikke er å finne ut om han tar skurken, men å la seg underholde av hvordan.

Tror du kan få mye ut av den boken. (Skrevet av en mann.) Selvfølgelig blir det mange steriotyper, vanskelig å unngå om man skal forklare noe som helst. Men den kan gi noen nyttige a-ha-opplevelser.

mvh

[nitty-gritty]

''Jeg er da så konsentrert, det er ikke at jeg ikke vil høre...som jeg har fått høre nå feks..." Du vil ikke høre det jeg sier". Det kommer veldig som en overraskelse, jeg vil høre og jeg prøver forstå, men jeg trenger bare tid og ro, jeg rekker jo ikke få noen av delene.''

Det handler vel mer om at du i den aktuelle situasjonen ikke prioriterer og/eller har kapasitet til å høre. Damer har ikke alltid like stor forståelse for hvor ensporede menn kan være.

Noen av de mennene jeg kjenner klarer f.eks. ikke å diskutere sak samtidig som de tar av bordet. Så visst jeg engasjerer dem i en intressant diskusjon, får jeg skylde meg selv om jeg må ta av bordet alene. ;-) Er diskusjonen givende nok, er det greit. Viss ikke slutter jeg å snakke så de begynner å jobbe igjen.

Vil det funke for deg å enten ta en pause fra det du holder på med eller si at nå er du så fokusert på det du gjør at du har problemer med å høre samtidig. Ta det gjerne med litt humor (Ikke på hennes bekostning.)

''Dessuten får jeg for mange ord, og jeg klarer ikke forstå hva som er hovedpoenget i den ordstrømmmen som kommer i mot meg. Jeg har til og med sagt " Og av det, hva prøver du å formidle?". Jeg har da fått høre at jeg er overlegen og umulig å snakke med og det når jeg bare ber om et referat / en essens.''

Et lite tips, om du vil ha.

Om du ikke skjønner hva hun sier, så ikke gi henne skylden for det. Et slikt utsagn er både overlegent, nedlatende og gir deg ingen god karakter som samtalepartner. Men jeg skjønner du blir frustrert over den overveldende situasjonen hun setter deg i.

Klarer du i en slik situasjon å ikke gå i forsvar, men i stedet si noe sånn som "Jeg fikk ikke helt med meg,..." "Hva sa du om,..." vil du nok få en helt annen respons.

Og veldig ofte er hun sikkert bare interessert i å fortelle, ikke konkludere. Essens og konklusjon er ikke alltid like viktig, akkurat som vitsen med å se 'James Bond' ikke er å finne ut om han tar skurken, men å la seg underholde av hvordan.

Tror du kan få mye ut av den boken. (Skrevet av en mann.) Selvfølgelig blir det mange steriotyper, vanskelig å unngå om man skal forklare noe som helst. Men den kan gi noen nyttige a-ha-opplevelser.

mvh

Jeg synes det er interessant at du oppfatter "Hilsen" som en mann

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes det er interessant at du oppfatter "Hilsen" som en mann

Det tenkte jeg på også :-)

[PieLill]

Jeg synes det er interessant at du oppfatter "Hilsen" som en mann

Jeg kan selvfølgelig ta feil, men statistisk sett er jeg 90% sikker på at jeg ikke gjør det.

Hadde selvsagt vært taktsik lurt og kjønnsnøytralisere alt jeg skrev, men det blir så mye mer tungvindt.

mvh

[Gjest Ladytron]

Det tenkte jeg på også :-)

Det tenkte jeg og

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg kan selvfølgelig ta feil, men statistisk sett er jeg 90% sikker på at jeg ikke gjør det.

Hadde selvsagt vært taktsik lurt og kjønnsnøytralisere alt jeg skrev, men det blir så mye mer tungvindt.

mvh

''Jeg kan selvfølgelig ta feil''

Du tar feil :-)