samlivsbrudd

[PieLill]

''Jeg kan selvfølgelig ta feil''

Du tar feil :-)

OK.

mvh

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

''Jeg er da så konsentrert, det er ikke at jeg ikke vil høre...som jeg har fått høre nå feks..." Du vil ikke høre det jeg sier". Det kommer veldig som en overraskelse, jeg vil høre og jeg prøver forstå, men jeg trenger bare tid og ro, jeg rekker jo ikke få noen av delene.''

Det handler vel mer om at du i den aktuelle situasjonen ikke prioriterer og/eller har kapasitet til å høre. Damer har ikke alltid like stor forståelse for hvor ensporede menn kan være.

Noen av de mennene jeg kjenner klarer f.eks. ikke å diskutere sak samtidig som de tar av bordet. Så visst jeg engasjerer dem i en intressant diskusjon, får jeg skylde meg selv om jeg må ta av bordet alene. ;-) Er diskusjonen givende nok, er det greit. Viss ikke slutter jeg å snakke så de begynner å jobbe igjen.

Vil det funke for deg å enten ta en pause fra det du holder på med eller si at nå er du så fokusert på det du gjør at du har problemer med å høre samtidig. Ta det gjerne med litt humor (Ikke på hennes bekostning.)

''Dessuten får jeg for mange ord, og jeg klarer ikke forstå hva som er hovedpoenget i den ordstrømmmen som kommer i mot meg. Jeg har til og med sagt " Og av det, hva prøver du å formidle?". Jeg har da fått høre at jeg er overlegen og umulig å snakke med og det når jeg bare ber om et referat / en essens.''

Et lite tips, om du vil ha.

Om du ikke skjønner hva hun sier, så ikke gi henne skylden for det. Et slikt utsagn er både overlegent, nedlatende og gir deg ingen god karakter som samtalepartner. Men jeg skjønner du blir frustrert over den overveldende situasjonen hun setter deg i.

Klarer du i en slik situasjon å ikke gå i forsvar, men i stedet si noe sånn som "Jeg fikk ikke helt med meg,..." "Hva sa du om,..." vil du nok få en helt annen respons.

Og veldig ofte er hun sikkert bare interessert i å fortelle, ikke konkludere. Essens og konklusjon er ikke alltid like viktig, akkurat som vitsen med å se 'James Bond' ikke er å finne ut om han tar skurken, men å la seg underholde av hvordan.

Tror du kan få mye ut av den boken. (Skrevet av en mann.) Selvfølgelig blir det mange steriotyper, vanskelig å unngå om man skal forklare noe som helst. Men den kan gi noen nyttige a-ha-opplevelser.

mvh

Hei!

Hm, den der "jeg fikk ikke helt med meg..." setningen virker bra, det er bare at jeg kommer ikke på det, jeg prøver å forstå, opplever en ordflom, blir frustrert og ber da på en respektfull og høflig og rolig måte om en slags essens. Det er alltid lite like vellykket.

''Vil det funke for deg å enten ta en pause fra det du holder på med eller si at nå er du så fokusert på det du gjør at du har problemer med å høre samtidig. Ta det gjerne med litt humor (Ikke på hennes bekostning.)''

JA, jeg har sagt mange ganger til min ektefelle at jeg kan ikke gjøre 2 ting på en gang, jeg kan ikke kutte løk og høre på en munn som er full av ord!

Men dette glemmer min ektefelle tror jeg, og også det med at jeg ser jo ikke tårevåte øyne eller hva man skal se, for å se/kjenne sorgen den andre har inni seg. Istedet når min ektefelle sier "ser du ikke at jeg er trist" og jeg svarer ærlig "nei det jeg jeg ikke", så blir det et dagelangt mareritt med anklager.

(jeg kaller det anklager for jeg syns det kommer mange ting jeg ikke klarer å finne fornuften i)

Jeg mener ikke å være overlegen, men jeg har på sett og vis gitt opp, jeg bare venter på at ting går over. Det gjør de jo om en stund.

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

''Jeg er da så konsentrert, det er ikke at jeg ikke vil høre...som jeg har fått høre nå feks..." Du vil ikke høre det jeg sier". Det kommer veldig som en overraskelse, jeg vil høre og jeg prøver forstå, men jeg trenger bare tid og ro, jeg rekker jo ikke få noen av delene.''

Det handler vel mer om at du i den aktuelle situasjonen ikke prioriterer og/eller har kapasitet til å høre. Damer har ikke alltid like stor forståelse for hvor ensporede menn kan være.

Noen av de mennene jeg kjenner klarer f.eks. ikke å diskutere sak samtidig som de tar av bordet. Så visst jeg engasjerer dem i en intressant diskusjon, får jeg skylde meg selv om jeg må ta av bordet alene. ;-) Er diskusjonen givende nok, er det greit. Viss ikke slutter jeg å snakke så de begynner å jobbe igjen.

Vil det funke for deg å enten ta en pause fra det du holder på med eller si at nå er du så fokusert på det du gjør at du har problemer med å høre samtidig. Ta det gjerne med litt humor (Ikke på hennes bekostning.)

''Dessuten får jeg for mange ord, og jeg klarer ikke forstå hva som er hovedpoenget i den ordstrømmmen som kommer i mot meg. Jeg har til og med sagt " Og av det, hva prøver du å formidle?". Jeg har da fått høre at jeg er overlegen og umulig å snakke med og det når jeg bare ber om et referat / en essens.''

Et lite tips, om du vil ha.

Om du ikke skjønner hva hun sier, så ikke gi henne skylden for det. Et slikt utsagn er både overlegent, nedlatende og gir deg ingen god karakter som samtalepartner. Men jeg skjønner du blir frustrert over den overveldende situasjonen hun setter deg i.

Klarer du i en slik situasjon å ikke gå i forsvar, men i stedet si noe sånn som "Jeg fikk ikke helt med meg,..." "Hva sa du om,..." vil du nok få en helt annen respons.

Og veldig ofte er hun sikkert bare interessert i å fortelle, ikke konkludere. Essens og konklusjon er ikke alltid like viktig, akkurat som vitsen med å se 'James Bond' ikke er å finne ut om han tar skurken, men å la seg underholde av hvordan.

Tror du kan få mye ut av den boken. (Skrevet av en mann.) Selvfølgelig blir det mange steriotyper, vanskelig å unngå om man skal forklare noe som helst. Men den kan gi noen nyttige a-ha-opplevelser.

mvh

Hei!

''Noen av de mennene jeg kjenner klarer f.eks. ikke å diskutere sak samtidig som de tar av bordet.''

Det kan heller ikke jeg gjøre, jeg hører ingenting, jeg tar jo av bordet!

[Gjest Hilsen en som lurer på det]

Hei!

Hm, den der "jeg fikk ikke helt med meg..." setningen virker bra, det er bare at jeg kommer ikke på det, jeg prøver å forstå, opplever en ordflom, blir frustrert og ber da på en respektfull og høflig og rolig måte om en slags essens. Det er alltid lite like vellykket.

''Vil det funke for deg å enten ta en pause fra det du holder på med eller si at nå er du så fokusert på det du gjør at du har problemer med å høre samtidig. Ta det gjerne med litt humor (Ikke på hennes bekostning.)''

JA, jeg har sagt mange ganger til min ektefelle at jeg kan ikke gjøre 2 ting på en gang, jeg kan ikke kutte løk og høre på en munn som er full av ord!

Men dette glemmer min ektefelle tror jeg, og også det med at jeg ser jo ikke tårevåte øyne eller hva man skal se, for å se/kjenne sorgen den andre har inni seg. Istedet når min ektefelle sier "ser du ikke at jeg er trist" og jeg svarer ærlig "nei det jeg jeg ikke", så blir det et dagelangt mareritt med anklager.

(jeg kaller det anklager for jeg syns det kommer mange ting jeg ikke klarer å finne fornuften i)

Jeg mener ikke å være overlegen, men jeg har på sett og vis gitt opp, jeg bare venter på at ting går over. Det gjør de jo om en stund.

Du kan ikke gjøre 2 ting på en gang, eks. kutte løk og høre på ord samtidig. Har du asberger el. en annen diagnose?

[PieLill]

Hei!

Hm, den der "jeg fikk ikke helt med meg..." setningen virker bra, det er bare at jeg kommer ikke på det, jeg prøver å forstå, opplever en ordflom, blir frustrert og ber da på en respektfull og høflig og rolig måte om en slags essens. Det er alltid lite like vellykket.

''Vil det funke for deg å enten ta en pause fra det du holder på med eller si at nå er du så fokusert på det du gjør at du har problemer med å høre samtidig. Ta det gjerne med litt humor (Ikke på hennes bekostning.)''

JA, jeg har sagt mange ganger til min ektefelle at jeg kan ikke gjøre 2 ting på en gang, jeg kan ikke kutte løk og høre på en munn som er full av ord!

Men dette glemmer min ektefelle tror jeg, og også det med at jeg ser jo ikke tårevåte øyne eller hva man skal se, for å se/kjenne sorgen den andre har inni seg. Istedet når min ektefelle sier "ser du ikke at jeg er trist" og jeg svarer ærlig "nei det jeg jeg ikke", så blir det et dagelangt mareritt med anklager.

(jeg kaller det anklager for jeg syns det kommer mange ting jeg ikke klarer å finne fornuften i)

Jeg mener ikke å være overlegen, men jeg har på sett og vis gitt opp, jeg bare venter på at ting går over. Det gjør de jo om en stund.

''Hm, den der "jeg fikk ikke helt med meg..." setningen virker bra, det er bare at jeg kommer ikke på det, jeg prøver å forstå, opplever en ordflom, blir frustrert og ber da på en respektfull og høflig og rolig måte om en slags essens. Det er alltid lite like vellykket.''

Hva det enn er ment som, virker det lett nedlatende slik du skisserer at du formulerer deg. Det vil fort kunne oppfattes som et budskap om at den andre er ulogisk og irrasjonell, mens du er den fornuftige. Og en slik tolkning har kanskje noen snev av sannhet? Bare fordi du ikke skjønner noe eller strever med å få oversikt over det, betyr ikke det at det er dumt eller i hovedsak uvesentlig. Bare at den andre uttrykker seg og prioriterer annerledes enn deg.

Som sagt, klarer du å legge egen frustrasjon litt til siden og eget forsvar, kan det hende noen konflikter unngås.

Nå skriver jeg mest om hva du evt. kan endre på. Ikke fordi jeg tror det bare er du som jeg feil. Men fordi det som kjent er enklest å forandre på seg selv.

''JA, jeg har sagt mange ganger til min ektefelle at jeg kan ikke gjøre 2 ting på en gang, jeg kan ikke kutte løk og høre på en munn som er full av ord!''

Hva skjer om du iblant slutter å skjære løk, så får heller maten bli litt forsinket? Vil du i så fall måtte avbryte det du holder på med hver gang?

''Men dette glemmer min ektefelle tror jeg, og også det med at jeg ser jo ikke tårevåte øyne eller hva man skal se, for å se/kjenne sorgen den andre har inni seg.''

Akkurat tårer klarer man å se om man har normalt syn. Og man trenger ikke å være rakettforsker for å vite sånn ca hvilke følelser de representerer. En annen sak er at det å gå rundt å se lidende ut er en elendig måte å kommunisere på.

''Istedet når min ektefelle sier "ser du ikke at jeg er trist" og jeg svarer ærlig "nei det jeg jeg ikke", så blir det et dagelangt mareritt med anklager. (jeg kaller det anklager for jeg syns det kommer mange ting jeg ikke klarer å finne fornuften i)''

Når ektefellen sier 'Ser du ikke?' kan det med hell tolkes som 'Bryr du deg ikke om at,...?' Et kort 'Nei, det gjør jeg ikke,' vil kunne tolkes som 'Nei, det gjør jeg ikke og det gidder jeg heller ikke." Et noe mer medfølende "Beklager, det har jeg ikke sett," vil kunne mildne gemyttene.

For alt jeg vet kan din bedre halvdel ha trøttet deg ut med følelsesmessig drama, på grensen til utpressing. På den andre siden kan h*n være så sulteforet på det h*n trenger mest at h*n føler seg drevet til dette.

''Jeg mener ikke å være overlegen, men jeg har på sett og vis gitt opp, jeg bare venter på at ting går over. Det gjør de jo om en stund.''

Ut fra det du forteller, forstår jeg godt den strategien. Samtidig virker det unektlig destruktivt for forholdet i lengden.

mvh

[PieLill]

Hei!

''Noen av de mennene jeg kjenner klarer f.eks. ikke å diskutere sak samtidig som de tar av bordet.''

Det kan heller ikke jeg gjøre, jeg hører ingenting, jeg tar jo av bordet!

''Det kan heller ikke jeg gjøre, jeg hører ingenting, jeg tar jo av bordet!''

Det er igrunn ganske festlig å se hvordan man midlertidig kan handlingslamme en person ved å spørre dem om de tror 'Kontiki' vil få en Oscar.

:-)

mvh

[PieLill]

Du kan ikke gjøre 2 ting på en gang, eks. kutte løk og høre på ord samtidig. Har du asberger el. en annen diagnose?

Jeg kan ikke svare for den du stilte spørsmålet til. Men de jeg kjenner som er skrudd sammen på den måten har ikke asberger eller 'noe annet'.

Men har man asberger vil det nok være slik.

mvh

[Gjest Hilsen en som lurer på det]

Jeg kan ikke svare for den du stilte spørsmålet til. Men de jeg kjenner som er skrudd sammen på den måten har ikke asberger eller 'noe annet'.

Men har man asberger vil det nok være slik.

mvh

Ja, er det hunkjønn så er det pga. asberger el.l.., ellers må det være en mann.

Tror

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

Jeg kan ikke svare for den du stilte spørsmålet til. Men de jeg kjenner som er skrudd sammen på den måten har ikke asberger eller 'noe annet'.

Men har man asberger vil det nok være slik.

mvh

Hei!

:-) Fint svar, jeg stusset på spørsmålet.

Jeg skal nå tenke litt på alt det du skrev, det var mange gode råd/tanker/nyanser, men jeg må få tid å tenke på dem, du kan jammen mye om dette.

Jeg skal finne den boken også, de har den på deichmanske bibliotek.

Det er mye lurt her, men nå skal jeg tenke så jeg tror jeg først svarer deg i morgen.

:-)

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

''Det kan heller ikke jeg gjøre, jeg hører ingenting, jeg tar jo av bordet!''

Det er igrunn ganske festlig å se hvordan man midlertidig kan handlingslamme en person ved å spørre dem om de tror 'Kontiki' vil få en Oscar.

:-)

mvh

Hei!

Hmm du handlingslammet meg lenge i vertfall :-)

Jeg tror kontiki er nominert, så jeg tror ikke at jeg forstod dette.

Uansett tusen takk for hjelpen, vennligheten, gode råd og mange tanker. Jeg tar det med meg, men akkurat nå har jeg det nokså vanskelig :-)

[PieLill]

Hei!

Hmm du handlingslammet meg lenge i vertfall :-)

Jeg tror kontiki er nominert, så jeg tror ikke at jeg forstod dette.

Uansett tusen takk for hjelpen, vennligheten, gode råd og mange tanker. Jeg tar det med meg, men akkurat nå har jeg det nokså vanskelig :-)

Poenget er bare at man kan handlingslamme noen som f.eks. holder på å rydde av bordet ved å få dem å snakke om hva de f.eks. mener om en film.

mvh

[Gjest Kayia]

Jeg kan selvfølgelig ta feil, men statistisk sett er jeg 90% sikker på at jeg ikke gjør det.

Hadde selvsagt vært taktsik lurt og kjønnsnøytralisere alt jeg skrev, men det blir så mye mer tungvindt.

mvh

Du er innenfor 10%'en nå

[Gjest Hilsen en i samme situasjon.]

Poenget er bare at man kan handlingslamme noen som f.eks. holder på å rydde av bordet ved å få dem å snakke om hva de f.eks. mener om en film.

mvh

Hei!

Okey, da er det altså vanlig å bli handlingslammet av å måtte svare på noe når man gjør noe helt annet.

Det er mitt store problem at jeg kun kan gjøre en og en ting.