Hvordan vil du helst bli fortalt at du

[Gjest lagt på deg]

Vi er et par som møttes på en felles arena. Begge noen kilo overvektig, men ikke noe faretruende.

Han har fått høre av mora si ved jevne mellomrom at nå er han all time tung. :-) Rett frem.

Vi flytter sammen. Jeg har vel alltid vært litt overvektig, men har alltid følt meg vakker. Finner mannen min som verdens vakreste, på tross av hans mage, hans rompe og hans tendenser til mannepupper. Elsker til og med håret hans på brystet, selv om jeg aldri har kunnet fordra dette tidligere. Skal også sies at partneren før mannen min hadde hårfri brystkasse og sixpack. En kropp som mange ville misunne og jeg nøt synet av. Og selv med mine kilo for mye, følte jeg meg som verdens deiligste i seng med ham.

Men utseende er ikke alt i et forhold, så jeg er glad jeg byttet ham ut med mannen min. Og som sagt, i mine øyne er mannen min verdens vakreste.

Likevel ser jeg at han kan ha godt av å gå ned noen kilo. Av helsemessige årsaker.

Sier titt og ofte til ham at han er verdens vakreste. At jeg er forelsket i ham. Elsker ham, elsker å ha sex med ham. At han er kjekk og sexy. Pluss at jeg takker ham for ting han gjør for meg, for barna, at jeg setter pris på den han er.

Når han snakker om vekta si og slanking, sier jeg at utessende messig trenger han ikke bekymre seg, men i forhold til helse, kan det være lurt å gjøre noe med det.

Snur vi rundt på flisa, så vet jeg at jeg er overvektig. Vet også at jeg har lagt på meg etter at jeg traff mannen min. Har aldri vært fornøyd med kroppen. Har så og si aldri sett på meg selv i speilet. Hater å kjøpe tøy, da ingenting passer.

Men likevel har jeg vært full av selvsikkerhet. Har spradet rundt på stranda med løftet hode. Har aldri vært redd for å vise frem kroppen. På godt og vondt. Har vært selvsikker i senga. Sex med lyset på, uten dyne og gjerne sittende oppå.

Nå er det så vidt jeg tør kle av meg i nærheten av mannen min. Hender ofte jeg skjuler kroppen bak klær eller håndklær. Kler av meg på badet etter at han har lagt seg og slår av lyset på rommet før jeg går inn i det, forter meg under dyna og merker at jeg ikke har lyst å krype inn til ham. Vil ikke at han skal ta på meg.

Dette fordi han støtt og stadig snakker om at vi må slanke oss, at han har lagt på seg 10 kilo siden vi møttes og ikke aner hvor mye jeg har lagt på meg, men jeg bør gjøre noe med det. Sexy sier han ei gang i blant når han kjenner at jeg er våt og han er kåt.

Mangelen på komplimenter har ført til at jeg trekker meg lenger og lenger vekk. Trøstespiser mer og mer. Trener mindre. Sover mer. Sier mindre. Mister stadig troen på meg selv. Også på andre områder.

Har snakket med ham om at jeg av og til trenger et kompliment også. Jeg vet jeg er overvektig, vet hva jeg må gjøre, men handler totalt feil.

Kanariøyene venter om litt. Endelg ferie sammen. Gleder oss begge, samtidig som jeg gruer meg. Gruer meg til lette klær, basseng og strand. Ikke at han skal se på andre flotte jenter, men vise min stygge kropp for ham.

Selvtilliten min har sunket drastisk de årene jeg har vært sammen med ham. Jeg har troa på ærlighet, men det hadde vært deilig med noen positive tilbakemeldinger også.

Nå har jeg ikke trøstespist de siste 14 dagene. Heller trøsteslanket meg. Fra et ytterpunkt til et annet. Jeg gjør det ikke for min egen helse, selv om jeg ser fordelene, men jeg gjør det i et håp om at jeg skal klare å endre meg slik at han vil finne meg vakker.

Noen som sa hekta lenger ned i trådlista her. Faller nok inn under den kategorien jeg og. Kunne sikkert like gjerne lagt ut innlegget under psykiatri.

Skal jeg prøve å fortelle ham hva hans væremåte gjør med meg? Eller skal jeg la det gå en liten smådjevel i meg og se om jeg kan bruke hekten og sinnet som jeg også føler til å bedre mitt eget utseende? Tidligere har vekt oppgang vært tegn på noe vondt hos meg, mens nedgang har skjedd i perioder av livet hvor ting har vært bra.

[Lillemus]

Snakk med ham! Fortell ham det du har fortalt oss her og si at du gjerne vil at dere skal slanke dere og komme i bedre form sammen - det er alltid en støtte å være to. Og siden dere trenger det begge to så kan dere søke støtte i hverandre. )

Om du synes det er vanskelig å si det til ham så kan du skrive ut det du har skrevet her og vise ham det, be ham lese det grundig og si at det er du som har skrevet dette fordi det er noe som er litt vanskelig å si med ord. Lykke til!

[frosken]

''Skal jeg prøve å fortelle ham hva hans væremåte gjør med meg? Eller skal jeg la det gå en liten smådjevel i meg og se om jeg kan bruke hekten og sinnet som jeg også føler til å bedre mitt eget utseende? ''

Jeg liker ikke uttrykket "hva hans væremåte gjør med meg" så godt - synes det litt for mye indikerer at det er den andres skyld at du gjør som du gjør. Men jeg synes du skal fortelle ham hvordan du har det i forhold til dette med kropp og vekt, slik at dere sammen kan prøve å finne gode måter å møte hverandre på.

Av og til er det fristende å finne årsaker utenfor seg selv som forklaring på hvorfor man trøstespiser osv. Jeg tror det mest hensiktsmessige er å legge merke til hva en selv gjør og prøve å ta ansvar for det.

Håper du kan få til en god dialog med mannen din om dette.

[Gjest Sarabilly]

Synes ikke du kan legge ansvaret over på ham. Jeg synes du er litt urettferdig i forhold til dette.

Han er overvektig og ønsker å gjøre noe med dette, antagelig ønsker han din hjelp og støtte ved at dere begge kan gjøre dette sammen.

Når det er sagt kan du ikke noe for hvordan du reagerer på dette, og dere må snakke sammen om hvordan du opplever det.

Hvis du ikke ønsker forandring med bekreftelse på at du er fin som du er, må du fortelle ham det. På samme måte må du fortelle ham at du støtter ham i hans valg om å forandre livsstil.

[Mirabell]

''Skal jeg prøve å fortelle ham hva hans væremåte gjør med meg?''

Nei, sånn syns jeg ikke du skal ta det opp. Du kan forklare ham hvilke komplekser du har for egen kropp og utseende og at du gjerne vil ha komplimenter, ikke bare oppfordring til slanking.

Når det er sagt, syns jeg det høres veldig positivt ut med en felles omlegging av livsstil for å gå ned i vekt. Det må være mye bedre enn å gjøre det alene. Og du skriver at objektivt sett har dere begge godt av det, helsemessig.

Så ja, takk, begge deler. Både be om litt komplimenter OG felles forsøk på sunner livsstil, syns jeg. Men ikke si at "du er altfor kritisk til kroppen min og din væremåte får meg til å føle meg stygg". Det er en dårlig start på en dialog...

[Gjest slankeguri]

Mannen min sa rett ut: "Jeg synes du er blitt for tykk".

Det svei en stund, men motiverte meg til slanking, jeg har gått ned 30% av vekten min og føler meg slank og fin.

Dertil skal sies at han har vært til støtte, hjelp og oppmuntring i slankeperioden og har selv gått ned 8 kg.

[tonie]

Det høres ut som han er veldig opptatt av at dere begge har lagt på dere, og da er det kanskje det han tenker på når han ser seg i speilet og når dere er nakne sammen. Man kan ikke gi komplimenter hvis man ikke mener det? Eller skal man gjøre det likevel, mener du? Det hadde ikke jeg greid i alle fall. Da hadde jeg nok heller valgt å gi komplimenter for noe annet enn sexyhet, tror jeg. Gjør han det? Jeg synes ikke du skal bebreide ham for at han ikke overøser deg med komplimenter. Det blir jo på en måte å bekrefte at det ikke gjør noen verdens ting om du legger deg ut, og det høres vel mer ut som han egentlig savner den du var før. HVis han føler seg ukomfortabel med sin egen kropp og vekt er det kanskje ikke så lett å være positiv og oppmerksom mot partneren som også har gått opp mye heller. Du vet jo at han elsker deg og synes du er vakker. Jeg synes det er positivt at han vil at dere skal legge om stilen sammen. Slå til! Begynn å trene litt, og få et bedre kosthold.

[Gjest Lagt på meg]

Det høres ut som han er veldig opptatt av at dere begge har lagt på dere, og da er det kanskje det han tenker på når han ser seg i speilet og når dere er nakne sammen. Man kan ikke gi komplimenter hvis man ikke mener det? Eller skal man gjøre det likevel, mener du? Det hadde ikke jeg greid i alle fall. Da hadde jeg nok heller valgt å gi komplimenter for noe annet enn sexyhet, tror jeg. Gjør han det? Jeg synes ikke du skal bebreide ham for at han ikke overøser deg med komplimenter. Det blir jo på en måte å bekrefte at det ikke gjør noen verdens ting om du legger deg ut, og det høres vel mer ut som han egentlig savner den du var før. HVis han føler seg ukomfortabel med sin egen kropp og vekt er det kanskje ikke så lett å være positiv og oppmerksom mot partneren som også har gått opp mye heller. Du vet jo at han elsker deg og synes du er vakker. Jeg synes det er positivt at han vil at dere skal legge om stilen sammen. Slå til! Begynn å trene litt, og få et bedre kosthold.

Takker for svar. Ser at dere alle mener omtrent det samme, så da skal jeg ikke si noe. :-)

Ærlighet varer lengst. Og nei, jeg vil ikke at han skal lyve for meg og si at jeg er sexy. Det ser jeg jo selv.

Problemet ligger nok på andre plan enn bare det å bli fortalt at man har lagt på seg.

For 1.5 år siden gikk jeg ned to buksestørrelser. Ikke en neste kommentar om at jeg hadde tatt av meg. En av disse buksestørrelsene er nå kommet på igjen. For meg har vel vektoppgang blitt et symbol på at ting ikke er så greit. Vet jo godt at det ikke hjelper å spise, men som enkelte andre også opplever, så får jeg vel en form for trøst i maten. Dette er kun min egen feil.

Får jobbe med dette. Nå har det vært en omlegging i eget kosthold siden yttår, og buksa strammer ikke like mye som før nyttår. :-)

[Gjest Lagt på meg]

Mannen min sa rett ut: "Jeg synes du er blitt for tykk".

Det svei en stund, men motiverte meg til slanking, jeg har gått ned 30% av vekten min og føler meg slank og fin.

Dertil skal sies at han har vært til støtte, hjelp og oppmuntring i slankeperioden og har selv gått ned 8 kg.

Takk for svar. Og gratulere med å være flink. :-)

Som jeg skrev til tonie, så hørte jeg ikke noe da jeg gikk ned to buksestørrelser.

Er vel annerkjennelse og oppmuntring på en eller annen måte jeg savner.

[Gjest Lagt på meg]

''Skal jeg prøve å fortelle ham hva hans væremåte gjør med meg?''

Nei, sånn syns jeg ikke du skal ta det opp. Du kan forklare ham hvilke komplekser du har for egen kropp og utseende og at du gjerne vil ha komplimenter, ikke bare oppfordring til slanking.

Når det er sagt, syns jeg det høres veldig positivt ut med en felles omlegging av livsstil for å gå ned i vekt. Det må være mye bedre enn å gjøre det alene. Og du skriver at objektivt sett har dere begge godt av det, helsemessig.

Så ja, takk, begge deler. Både be om litt komplimenter OG felles forsøk på sunner livsstil, syns jeg. Men ikke si at "du er altfor kritisk til kroppen min og din væremåte får meg til å føle meg stygg". Det er en dårlig start på en dialog...

Takk for svar.

Nei, jeg skal ikke si noe.

Skal heller prøve å jobbe med meg selv. Prøve å slutte med trøstespising. Og har klart det fint frem til nå i år. Men nå er året fremdeles ungt og ensomheten jeg føler i mangel på komplimenter er der jo fremdeles.

[Gjest Lagt på meg]

Synes ikke du kan legge ansvaret over på ham. Jeg synes du er litt urettferdig i forhold til dette.

Han er overvektig og ønsker å gjøre noe med dette, antagelig ønsker han din hjelp og støtte ved at dere begge kan gjøre dette sammen.

Når det er sagt kan du ikke noe for hvordan du reagerer på dette, og dere må snakke sammen om hvordan du opplever det.

Hvis du ikke ønsker forandring med bekreftelse på at du er fin som du er, må du fortelle ham det. På samme måte må du fortelle ham at du støtter ham i hans valg om å forandre livsstil.

Takk for svar.

Nei da, det er ikke han som mater meg, eller holder meg borte fra trening. Og det er jeg som "velger" å reagere som jeg gjør.

Får se om jeg finner en eller annen måte å jobbe meg ut av dette på.

[Gjest Lagt på meg]

''Skal jeg prøve å fortelle ham hva hans væremåte gjør med meg? Eller skal jeg la det gå en liten smådjevel i meg og se om jeg kan bruke hekten og sinnet som jeg også føler til å bedre mitt eget utseende? ''

Jeg liker ikke uttrykket "hva hans væremåte gjør med meg" så godt - synes det litt for mye indikerer at det er den andres skyld at du gjør som du gjør. Men jeg synes du skal fortelle ham hvordan du har det i forhold til dette med kropp og vekt, slik at dere sammen kan prøve å finne gode måter å møte hverandre på.

Av og til er det fristende å finne årsaker utenfor seg selv som forklaring på hvorfor man trøstespiser osv. Jeg tror det mest hensiktsmessige er å legge merke til hva en selv gjør og prøve å ta ansvar for det.

Håper du kan få til en god dialog med mannen din om dette.

Takk for svar.

På en måte føler jeg jo at hans væremæte er med på å gjøre at jeg handler som jeg gjør- På den andre siden ser jeg jo at du har rett. Og han har ingen skyld i at jeg trøstespiser.

Akkurat nå er jeg lei meg og da er det sikkert best at jeg ikke sier noe. Jeg er ikke lei meg for ærligheten, for den er sann.

[Gjest MayIynn]

Takker for svar. Ser at dere alle mener omtrent det samme, så da skal jeg ikke si noe. :-)

Ærlighet varer lengst. Og nei, jeg vil ikke at han skal lyve for meg og si at jeg er sexy. Det ser jeg jo selv.

Problemet ligger nok på andre plan enn bare det å bli fortalt at man har lagt på seg.

For 1.5 år siden gikk jeg ned to buksestørrelser. Ikke en neste kommentar om at jeg hadde tatt av meg. En av disse buksestørrelsene er nå kommet på igjen. For meg har vel vektoppgang blitt et symbol på at ting ikke er så greit. Vet jo godt at det ikke hjelper å spise, men som enkelte andre også opplever, så får jeg vel en form for trøst i maten. Dette er kun min egen feil.

Får jobbe med dette. Nå har det vært en omlegging i eget kosthold siden yttår, og buksa strammer ikke like mye som før nyttår. :-)

Veldig greit å høre at det er noen som innrømmer at økt vekt kommer pga trøstespising og økt matinntak...

Det er nemlig også min egen erfaring...

Har ellers ofte inntrykk at at mange unnskylder seg med "sykdom" noe det selvfølgelig KAN være men hovedakelig er det jo kun at man spiser mer enn man trenger.

[Gjest Lagt på meg]

Snakk med ham! Fortell ham det du har fortalt oss her og si at du gjerne vil at dere skal slanke dere og komme i bedre form sammen - det er alltid en støtte å være to. Og siden dere trenger det begge to så kan dere søke støtte i hverandre. )

Om du synes det er vanskelig å si det til ham så kan du skrive ut det du har skrevet her og vise ham det, be ham lese det grundig og si at det er du som har skrevet dette fordi det er noe som er litt vanskelig å si med ord. Lykke til!

Takk for svar Lillemus.

Ut fra resten av rådene i tråden, skal jeg prøve å ikke si noe denne gang.

Når det gjelder råd angående å skrive til ham, har jeg forsøkt dette tidligere ei gang da vi hadde et problem som dukket opp. Siden jeg var lei meg for det som skjedde, tok jeg lett til tårene. Og jeg gråter blir han bare satt ut og til dels sint. Forsøkte å skrive hva jeg mente da, men han klarte ikke ta det inn over seg da heller.

[Gjest Lagt på meg]

Veldig greit å høre at det er noen som innrømmer at økt vekt kommer pga trøstespising og økt matinntak...

Det er nemlig også min egen erfaring...

Har ellers ofte inntrykk at at mange unnskylder seg med "sykdom" noe det selvfølgelig KAN være men hovedakelig er det jo kun at man spiser mer enn man trenger.

Hadde vært kjekt å kunne skylde på en sykdom, men den gang ei. Er og blir nok bare min egen feil. :-)

[Gjest Kayia]

Takker for svar. Ser at dere alle mener omtrent det samme, så da skal jeg ikke si noe. :-)

Ærlighet varer lengst. Og nei, jeg vil ikke at han skal lyve for meg og si at jeg er sexy. Det ser jeg jo selv.

Problemet ligger nok på andre plan enn bare det å bli fortalt at man har lagt på seg.

For 1.5 år siden gikk jeg ned to buksestørrelser. Ikke en neste kommentar om at jeg hadde tatt av meg. En av disse buksestørrelsene er nå kommet på igjen. For meg har vel vektoppgang blitt et symbol på at ting ikke er så greit. Vet jo godt at det ikke hjelper å spise, men som enkelte andre også opplever, så får jeg vel en form for trøst i maten. Dette er kun min egen feil.

Får jobbe med dette. Nå har det vært en omlegging i eget kosthold siden yttår, og buksa strammer ikke like mye som før nyttår. :-)

Jeg er ikke helt enig med resten, men syns du skal si fra at du vet at du har noen kilo for mye men at det likevel får deg til å føle deg usexy når han påpeker det til stadighet. Si gjerne at du ikke ønsker kompliment han ikke mener eller har lyst til å gi, men at du selv hvordan du ser ut og ikke trenger påminninger om det.

For 15 år siden, før jeg fikk diagnostisert laktoseintoleranse og la om kosten, var jeg en periode veldig plaget med eksem i ansiktet. Jeg visste dette selv, og reagerte som deg med å bli lei meg når noen følte at de skulle gjøre meg oppmersom på at jeg "hadde noe i ansiktet" (som om jeg ikke visste dét fra før, sant). Jeg ville heller ikke at de istedefor skulle si at jeg hadde veldig fin hud eller noe lignende, men de trengte heller ikke påpeke noe jeg selv tenkte mest på når det ble påpekt. Du gjør som du vil selvfølgelig, men jeg syns det må være greit og faktisk utviklende for et parforhold å si fra når det er noe framfor å gå rundt og være lei seg. Sannsynligvis vet han ikke at han sårer deg, han er sikkert bare ubetenksom.

[Gjest Hulderen]

Jeg syns det høres veldig positivt ut at han vil at dere skal slanke dere sammen. Det er mye lettere når man er to om det.

Han mener garantert ikke å såre deg, han sier jo at han ser at dere begge trenger det.

[Gjest tja, si det.]

Takk for svar.

Nei, jeg skal ikke si noe.

Skal heller prøve å jobbe med meg selv. Prøve å slutte med trøstespising. Og har klart det fint frem til nå i år. Men nå er året fremdeles ungt og ensomheten jeg føler i mangel på komplimenter er der jo fremdeles.

Hei.

Ser du savner komplimener for vektnedgangen. Skjønner den, men tenk som så, det er vel for egen helse og selvfølelse du vil gå ned?

Jeg har gått ned en del kg, men ikke fått så mange komplimenter for det akkurat fra mannen. . Bare at jeg har vært flink, hvis noen skulle kommentere det. Men helsa og selvfølelsen er blitt bedre, og det er det viktigste.

Lykke til, du er jo på vei tilbake til den gamle størrelsen. Så får du komplimentere mannen din hvis han klarer og gå ned noe. Så kommer det vel noen tilbake kanskje?

Mange hilsener fra

[Gjest Nickløsheletida]

Han er tydelig misfornøyd med egen kropp og det virker som det mest behagelige for han er å gjøre det til "vårt problem", siden han tydeligvis ikke greier å slanke seg på egen hånd.

For å svare på overskriften, så tror jeg ikke det hadde spilt noen stor rolle for meg hvordan jeg ble fortalt at jeg hadde lagt på meg. Dette fordi jeg vet det selv.

[Gjest Lagt på meg]

Jeg er ikke helt enig med resten, men syns du skal si fra at du vet at du har noen kilo for mye men at det likevel får deg til å føle deg usexy når han påpeker det til stadighet. Si gjerne at du ikke ønsker kompliment han ikke mener eller har lyst til å gi, men at du selv hvordan du ser ut og ikke trenger påminninger om det.

For 15 år siden, før jeg fikk diagnostisert laktoseintoleranse og la om kosten, var jeg en periode veldig plaget med eksem i ansiktet. Jeg visste dette selv, og reagerte som deg med å bli lei meg når noen følte at de skulle gjøre meg oppmersom på at jeg "hadde noe i ansiktet" (som om jeg ikke visste dét fra før, sant). Jeg ville heller ikke at de istedefor skulle si at jeg hadde veldig fin hud eller noe lignende, men de trengte heller ikke påpeke noe jeg selv tenkte mest på når det ble påpekt. Du gjør som du vil selvfølgelig, men jeg syns det må være greit og faktisk utviklende for et parforhold å si fra når det er noe framfor å gå rundt og være lei seg. Sannsynligvis vet han ikke at han sårer deg, han er sikkert bare ubetenksom.

Men du hadde satt pris på om noen hadde sagt at du var fin på håret når du kom fra frisøren, eller sa at du kledde den buksa? Eller har vakre øyne?