Hvordan vil du helst bli fortalt at du

[Gjest Lagt på meg]

Hei.

Ser du savner komplimener for vektnedgangen. Skjønner den, men tenk som så, det er vel for egen helse og selvfølelse du vil gå ned?

Jeg har gått ned en del kg, men ikke fått så mange komplimenter for det akkurat fra mannen. . Bare at jeg har vært flink, hvis noen skulle kommentere det. Men helsa og selvfølelsen er blitt bedre, og det er det viktigste.

Lykke til, du er jo på vei tilbake til den gamle størrelsen. Så får du komplimentere mannen din hvis han klarer og gå ned noe. Så kommer det vel noen tilbake kanskje?

Mange hilsener fra

Det hadde nok føltes godt med et komplement for å ha gått ned. Eller at jeg har fine øyne, eller et søtt smil. Følelsn av å bli sett.

Men til nå har det ikke kommet mange komplimenter.

Og fordi jeg ikke bare vil være en som klager på mannen, prøver jeg å gi ham komplimenter. Være seg at han var kjekk, flink med barna, flink til å lage mat eller bare snill.

Kom akkurat inn fra en gåtur. Eller planen var å gå en tur, men det endte med at jeg jogget mesteparten av de fem kilometerne. Føltes godt. Og i bunn og grunn er det viktigere for meg. Det har hvertfall vært viktigere for meg tidligere. Det å kunne gå i fjellet, være frisk og rask, på tross av sine kilo.

[Lillemus]

Men du hadde satt pris på om noen hadde sagt at du var fin på håret når du kom fra frisøren, eller sa at du kledde den buksa? Eller har vakre øyne?

''Men du hadde satt pris på om noen hadde sagt at du var fin på håret når du kom fra frisøren, eller sa at du kledde den buksa? Eller har vakre øyne?''

Det setter alle pris på. ) Men om det er noen trøst for deg så kan jeg fortelle at kjæresten min er fullstendig håpløs når det kommer til å gi komplementer! Han er totat talentløs på området! Etter opptil flere runder med samtaler om emnet i begynnelsen av forholdet lærte jeg meg omsider å forstå at han hadde mange andre måter å vise at han synes jeg er fin og at han elsker meg på. )

Forleden dag fortalte jeg at jeg har gått inn 4 cm rundt magen - jeg har trent godt i 3 mnd nå og det begynner å gi resultater. Joda, han innrømmet at han hadde lagt merke til det. "Men du har da ikke sagt noe om det?" innvendte jeg, neeeiii... så langt hadde han ikke kommet...! Jaja. Jeg elsker ham nå lell. )

Jeg tror du skal slå deg til ro med at han elsker deg som du er og at han aldri kommer til å bli en mann som strør om seg med godord og komplementer i hytt og pine. Så får du vurdere om det er godt nok for deg eller om du trenger noe mer, det er en ærlig sak det. )

[Gjest Lagt på meg]

Han er tydelig misfornøyd med egen kropp og det virker som det mest behagelige for han er å gjøre det til "vårt problem", siden han tydeligvis ikke greier å slanke seg på egen hånd.

For å svare på overskriften, så tror jeg ikke det hadde spilt noen stor rolle for meg hvordan jeg ble fortalt at jeg hadde lagt på meg. Dette fordi jeg vet det selv.

Er nok ikke direkte det at han sier at jeg har lagt på meg som sårer og gjør meg lei og sint. Det er vel heller mangelen på andre komplimenter som gjør at jeg lar meg selv få de følelsene jeg har nå.

Burde da være noe positivt med meg. :-)

[Gjest Lagt på meg]

Jeg syns det høres veldig positivt ut at han vil at dere skal slanke dere sammen. Det er mye lettere når man er to om det.

Han mener garantert ikke å såre deg, han sier jo at han ser at dere begge trenger det.

Du har helt rett.

Som ved de fleste utbrudd folk har her inne på siden, så ligger det som regel noe mer bak som gjør at man reagerer som man gjør.

[Gjest Kayia]

Men du hadde satt pris på om noen hadde sagt at du var fin på håret når du kom fra frisøren, eller sa at du kledde den buksa? Eller har vakre øyne?

Klart jeg hadde det, det hadde alle ønsket

Men poenget mitt er at det å be om komplimenter er vk2, mens det å si at "jeg vet at jeg ikke er slank akkurat nå og blir lei meg når du sier at jeg er overvektig. Jeg har lyst til å gjøre noe med det, gjerne sammen med deg om du vil" er noe annet

Jeg sa selv tilslutt fra til min mor som la til seg en vane å påpeke hvorvidt jeg var bedre eller værre enn sist hun hadde sett meg. Jeg sa at jeg visste hvordan jeg var uten at hun sa fra og at jeg var nok lei meg for at jeg slet med dette uten å få det påpekt. Hun respekterte dette, hadde bare ment det som omsorg, men det at hun forstod gjorde iallefall godt for meg den gangen. Men jeg ba henne ikke om å si at jeg var fin på håret istedefor altså ;-) Hun sa ikke _noe_ om utseende mitt i før etter at jeg hadde vært helt fin igjen en god stund faktisk, kloke damen ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

Er nok ikke direkte det at han sier at jeg har lagt på meg som sårer og gjør meg lei og sint. Det er vel heller mangelen på andre komplimenter som gjør at jeg lar meg selv få de følelsene jeg har nå.

Burde da være noe positivt med meg. :-)

''Burde da være noe positivt med meg. :-)''

Helt klart og det kan du godt gjøre han oppmerksom på. Det er sliktsom med folk som bare fokuserer på det negative.

[PieLill]

Jeg ser ikke hensikten med å fortelle folk at de har lagt på seg. Det både ser og merker de selv.

Kanskje han gjør sitt problem til ditt problem?

Å gi komplimenter handler både om oppriktighet og om vilje til å vektlegge det positive.

mvh

[skipohoi]

Hei,

Dette er nok en liten trøst, men her hvor jeg kommer fra er folk kjent for, særlig menn, å snakke lite om "følelser".

Jeg elsker deg sier mannen i bryllupet. Så gir han heller beskjed senere- om det skulle bli forandringer :-)

Det er alvorlig at du mister selvtillitt og har fått en vanskeligere hverdag pga dette. Mulig du rett og slett skulle sagt rett ut til din mann:

Jeg er glad i kroppen min som den er og er ikke klar for noe slanking nå. For helsen min er det trolig mye verre å gå rundt og være bekymret enn å ha noen kilo for mye.

At han mener han har noen kilo for mye ( etter råd fra mora ) trenger ikke bety at du har det.

Min mormor var en "kraftig" dame, eller feit som mange ville sagt. Hun hadde overarmer nesten som mine lår. Men hun hadde jernhelse og ble godt over 80 år likevel.

Lykke til, det ordner seg for snille piker :-)