Lurt å gifte seg om man får barn?

[Gjest Uroria]

Ei venninne påstår at en bør gifte seg med barnefaren om man får barn, for barnets skyld av rettsmessige grunner.

Jeg latet som jeg skjønte hva hun mente for å ikke virke dum. Men hva mente hun med dette egentlig?

Barnet vil jo uansett arve fra sin far uansett hva som skjer?

Ka noen som har litt peiling forklare meg dette nærmere?

[Lillemus]

Med tanke på et evt. brudd og begge foreldres rettigheter etterpå er det kanskje mest ryddig om man er gift? Jeg er usikker, for reglene kan godt ha endret seg siden mine var små. ) Men jeg antar det var det din venninne tenkte på.

[Gjest gift mamma]

Bl.a. om du skulle falle fra, så står barnets far mye sterkere.

Skulle det f.eks. vært et uvennskap med ditt barns far og din slekt om du falt fra, kunne de inn å ta barnet fra pappan.

Dette er sikkert noe dere kan føre på i en samlivskontrakt også, uten at jeg veit det for sikkert.

Og så er det vel noe skattemessige saker, er det ikke det da tro ?

Og sikkert også mange andre fordeler/ulemer

[caprice]

Med tanke på et evt. brudd og begge foreldres rettigheter etterpå er det kanskje mest ryddig om man er gift? Jeg er usikker, for reglene kan godt ha endret seg siden mine var små. ) Men jeg antar det var det din venninne tenkte på.

Det er spesielt far som sikres ved at man gifter seg. Dvs, dersom mor siden vil være kjip, man skilles og mor feks flytter til langt vekk i stan, står far visstnok omtrent uten rettigheter. Jeg husker forøvrig jordmor på sykehuset var veldig glad for at vi var gift da jeg kom på føden. Det var så mye mindre papirmølle å måtte gjennom med gifte foreldre:-) Far må feks skrive under på at det er hans barn omtrent rett etter at barnet er født dersom man ikke er gift. Det slipper man om man er gift. Da tas det for gitt :-)

[Gjest Signe Signatura]

Hvis den ene foreldren faller fra og man er gift, kan den andre sitte "i uskiftet bo". Det betyr at man ikke tar arveoppgjøret der og da, men den som lever tar over og beholder hus, bil og annet som før. Hvis man ikke er gift, skal det foretas "et skifte", det betyr at barna får sin arv med en gang, og overformynderiet kommer inn, det er litt mer komplisert. Den gjenlevende behøver da ikke å selge eller noe, men hvis h*n ønsker å flytte, selge, kjøpe osv, blander overformynderiet seg inn.

Tror

[....AV]

Man kan få omtrent samme rettigheter som gifte når man er samboere med felles barn og har bodd sammen en stund. Imidlertid må man passe på å ha en avtale som samboere for å oppnå de rettighetene man automatisk får som gift.

For barnet tror jeg ikke det spiller så stor rolle, så lenge man sørger for å undertegne på de papirene som gir far foreldreansvar.

De største forskjellene er vel:

Hvis en av partene dør, kan man som samboere la være å skifte hus, hytte og bil, men ikke bankkonto osv.

Gifte har rett til større del av arven, også når man har testamente.

Gifte har forsørgelsesplikt, det har ikke samboere.

Gifte har felleseie, det har ikke samboere. Dvs. at alt man anskaffer seg når man er gift, blir felleseie, mens dette må sikres ved avtale for samboere.

Gifte kan skatte i skatteklasse 2 hvis den ene tjener mye mindre enn den andre, f.eks. hvis den ene er hjemme med små barn.

[PieLill]

Ekteskapet er en standardisert samlivsavtale som er bakt inn i norsk lovverk. Avtalen har som må å ivareta både begge ektefeller og eventuelle barn. Sermoni og fest blir bare en liten detalj i sammenligning.

For både barn og deres foreldre er det selvfølgelig en fordel å ha en gjennomtenkt og velordnet samlivsavtale. Lovverket slår på noen områder heldigere ut for samboere enn ektepar, andre motsatt.

Vil man ikke gifte seg, kan man få juridisk bistand til å sette opp en fornuftig samlivsavtale.

Det forundrer meg at noen ser ut til å ha et mer bevisst forhold til sitt mobilabonnement enn til lovverk og avtaler mhp den man deler bolig, økonomi og hverdag med.

mvh

[Mirabell]

Ekteskapet er en standardisert samlivsavtale som er bakt inn i norsk lovverk. Avtalen har som må å ivareta både begge ektefeller og eventuelle barn. Sermoni og fest blir bare en liten detalj i sammenligning.

For både barn og deres foreldre er det selvfølgelig en fordel å ha en gjennomtenkt og velordnet samlivsavtale. Lovverket slår på noen områder heldigere ut for samboere enn ektepar, andre motsatt.

Vil man ikke gifte seg, kan man få juridisk bistand til å sette opp en fornuftig samlivsavtale.

Det forundrer meg at noen ser ut til å ha et mer bevisst forhold til sitt mobilabonnement enn til lovverk og avtaler mhp den man deler bolig, økonomi og hverdag med.

mvh

''Ekteskapet er en standardisert samlivsavtale som er bakt inn i norsk lovverk.''

Jeg er så enig med deg. Det er så mange som etterspør bedre juridiske avtaler og rettigheter for samboere, men det er jo nettopp det ekteskap er. Det med kirke, fest, bryllupsreise osv. har ingenting med det juridiske å gjøre...

Når det er sagt, er det vel nå ikke så stor forskjell for barnas rettigheter om foreldrene er gift eller ikke.

[ekte nick]

Jeg tror det først og fremst vil være faren som er bedre sikret rettigheter. Barnet vil ha de samme rettighetenen.

[Gjest anna72]

Det er spesielt far som sikres ved at man gifter seg. Dvs, dersom mor siden vil være kjip, man skilles og mor feks flytter til langt vekk i stan, står far visstnok omtrent uten rettigheter. Jeg husker forøvrig jordmor på sykehuset var veldig glad for at vi var gift da jeg kom på føden. Det var så mye mindre papirmølle å måtte gjennom med gifte foreldre:-) Far må feks skrive under på at det er hans barn omtrent rett etter at barnet er født dersom man ikke er gift. Det slipper man om man er gift. Da tas det for gitt :-)

''Far må feks skrive under på at det er hans barn omtrent rett etter at barnet er født dersom man ikke er gift. Det slipper man om man er gift. Da tas det for gitt :-)''

Det var vel i det hele tatt det eneste papiret barnefaren måtte skrive under på når vårt barn ble født da. Så å si at det er en papirmølle stemmer iallefall ikke med vår opplevelse.

Tror heller ikke jordmødrene så på det som et ekstra problem med masse papirer at vi 'bare' var samboere heller

[skipohoi]

Hei,

Alle under utdanning til jurist/ advokat jeg har snakket med sier de skal gifte seg, det er det beste reint juridisk.

Enten en er gift eller samboere så bor en i samme huset, og har "verdier" hver for seg og sammen.

Det klassiske ulykkes-eksempelet er samboerparet der mannen eier hele huset og har "miidler", men de har ingen "kontrakt", de har ikke skrevet noe.

Så dør plutselig mannen, og dama står da igjen helt på bar bakke, og i verste fall uten sted og bo og uten penger.

Har han/ de barn, vil de juridisk stikke av med alt.

Nå har vel de fleste litt "gangsyn", men det er en enkel og "billig" forsikring mot "familieuro" å enten:

1.Gifte seg.

2.Besøke advokat og utbedre en skikkelig samboerkontrakt.

[skipohoi]

Ekteskapet er en standardisert samlivsavtale som er bakt inn i norsk lovverk. Avtalen har som må å ivareta både begge ektefeller og eventuelle barn. Sermoni og fest blir bare en liten detalj i sammenligning.

For både barn og deres foreldre er det selvfølgelig en fordel å ha en gjennomtenkt og velordnet samlivsavtale. Lovverket slår på noen områder heldigere ut for samboere enn ektepar, andre motsatt.

Vil man ikke gifte seg, kan man få juridisk bistand til å sette opp en fornuftig samlivsavtale.

Det forundrer meg at noen ser ut til å ha et mer bevisst forhold til sitt mobilabonnement enn til lovverk og avtaler mhp den man deler bolig, økonomi og hverdag med.

mvh

Hei,

Veldig bra skrevet :-)

[Lillemus]

Hei,

Alle under utdanning til jurist/ advokat jeg har snakket med sier de skal gifte seg, det er det beste reint juridisk.

Enten en er gift eller samboere så bor en i samme huset, og har "verdier" hver for seg og sammen.

Det klassiske ulykkes-eksempelet er samboerparet der mannen eier hele huset og har "miidler", men de har ingen "kontrakt", de har ikke skrevet noe.

Så dør plutselig mannen, og dama står da igjen helt på bar bakke, og i verste fall uten sted og bo og uten penger.

Har han/ de barn, vil de juridisk stikke av med alt.

Nå har vel de fleste litt "gangsyn", men det er en enkel og "billig" forsikring mot "familieuro" å enten:

1.Gifte seg.

2.Besøke advokat og utbedre en skikkelig samboerkontrakt.

''Så dør plutselig mannen, og dama står da igjen helt på bar bakke, og i verste fall uten sted og bo og uten penger.''

Jeg vet om et par som opplevde akkurat det. De skulle skrive samboerkontrakt. Snart. Og plutselig var det for sent. Han var frisk og rask og viste ingen tegn til sykdom, men falt om i et stort hjerteinfarkt.

[Gjest Kayia]

''Så dør plutselig mannen, og dama står da igjen helt på bar bakke, og i verste fall uten sted og bo og uten penger.''

Jeg vet om et par som opplevde akkurat det. De skulle skrive samboerkontrakt. Snart. Og plutselig var det for sent. Han var frisk og rask og viste ingen tegn til sykdom, men falt om i et stort hjerteinfarkt.

Hvem arvet han da? Hadde de barn eller var foreldre nærmest i arverekken. Dersom det siste må jeg si at jeg ikke skjønner meg på folk, men akkurat dette er forsåvidt Stieg Larson-saken et godt eksempel på også da...

[Lillemus]

Hvem arvet han da? Hadde de barn eller var foreldre nærmest i arverekken. Dersom det siste må jeg si at jeg ikke skjønner meg på folk, men akkurat dette er forsåvidt Stieg Larson-saken et godt eksempel på også da...

De hadde ikke felles barn, om han hadde barn fra tidligere vet jeg ikke så jeg aner ingenting om hvem som arvet ham. Han eide hus og bruk og hele sulamitten i alle fall.

[Gjest Melis37]

Det er lurt å sikre seg,enten ved å gifte seg,eller ha samboerkontrakt.

Min venninne flyttet sammen med sin samboer,på hans gård. De sa de skulle skrive samboerkontrakt,gang på gang,men fikk aldri somlet seg til det. Han drar på jobb,og dør så av et hjerteinfarkt på jobben. Hun satt igjen med niks nada,og måtte flytte. De hadde ikke barn sammen,men på hver sin kant.

[PieLill]

''Ekteskapet er en standardisert samlivsavtale som er bakt inn i norsk lovverk.''

Jeg er så enig med deg. Det er så mange som etterspør bedre juridiske avtaler og rettigheter for samboere, men det er jo nettopp det ekteskap er. Det med kirke, fest, bryllupsreise osv. har ingenting med det juridiske å gjøre...

Når det er sagt, er det vel nå ikke så stor forskjell for barnas rettigheter om foreldrene er gift eller ikke.

''Jeg er så enig med deg. Det er så mange som etterspør bedre juridiske avtaler og rettigheter for samboere, men det er jo nettopp det ekteskap er.''

Du har et poeng.

På meg virker det en smule selvmotsigende å på den ene siden nekte å formalisere et samliv og på den andre side klage over at lovverket ikke tilpasses.

På 'alle' andre områder av livet innprentes vi å skrive kontrakt.

mvh

[Mrs. Wallace]

Ekteskapet er en standardisert samlivsavtale som er bakt inn i norsk lovverk. Avtalen har som må å ivareta både begge ektefeller og eventuelle barn. Sermoni og fest blir bare en liten detalj i sammenligning.

For både barn og deres foreldre er det selvfølgelig en fordel å ha en gjennomtenkt og velordnet samlivsavtale. Lovverket slår på noen områder heldigere ut for samboere enn ektepar, andre motsatt.

Vil man ikke gifte seg, kan man få juridisk bistand til å sette opp en fornuftig samlivsavtale.

Det forundrer meg at noen ser ut til å ha et mer bevisst forhold til sitt mobilabonnement enn til lovverk og avtaler mhp den man deler bolig, økonomi og hverdag med.

mvh

''Det forundrer meg at noen ser ut til å ha et mer bevisst forhold til sitt mobilabonnement enn til lovverk og avtaler mhp den man deler bolig, økonomi og hverdag med.''

Veldig godt poeng!

[fresja]

Mine brødre har begge rundt 20-års samboerskap. Den ene har høyere økonomisk utdanning, så jeg får håpe han vet hva han gjør. Den andre flyttet nylig fra samboeren. Tror ikke han tok noe særlig med seg, for han måtte iallfall hjem til barndomshjemmet og hente seng. Aner heller ikke hvordan de har gjort det økonomisk med huset, som de kjøpte for nesten 20 år siden. Får håpe begge står som eiere. Ekssamboeren bor der nå sammen med barn, men snart er alle barna flyttet ut. Huslånet må fremdeles være stort, ettersom ingen av partene hadde formue for noen år siden (hun hadde et ubetydelig beløp, han 0).

[PieLill]

Det er spesielt far som sikres ved at man gifter seg. Dvs, dersom mor siden vil være kjip, man skilles og mor feks flytter til langt vekk i stan, står far visstnok omtrent uten rettigheter. Jeg husker forøvrig jordmor på sykehuset var veldig glad for at vi var gift da jeg kom på føden. Det var så mye mindre papirmølle å måtte gjennom med gifte foreldre:-) Far må feks skrive under på at det er hans barn omtrent rett etter at barnet er født dersom man ikke er gift. Det slipper man om man er gift. Da tas det for gitt :-)

Om man krysser av riktig på alle skjema stiller begge foreldre likt ved et evt. brudd selv også om man ikke er gift.

Et annet poeng med å være gift er eierforhold. Der stiller den som f.eks. har gått ned i lønn, vært uten lønn, for å være hjemme med barn ofte sterkere ved ekteskap enn ved samliv uten noen formell avtale.

mvh