Det å ha en alvorlig sykdom!

[Gjest Enforfatterpå21]

Hei!

Jeg har valgt å skrive bok for ungdommer om det å ha en alvorlig diagnose, altså i dette tilfellet leukemi.

Boken er en trist og oppmuntrene historie om en 15 år gammel jente som får diagnosen leukemi, hun er redd for å dø og starter en hard kamp mot å bli frisk.

Legger ut starten av boken her, så kan dere lese noe av det boken handler om.

Det nærmet seg natt og det var rolig på soverommet.

Plutselig rettet blikket seg mot skrivebordet.

Brevet fra sykehuset lå rett foran henne.

Hun hadde enda ikke åpnet det.

Hun visste at resultatene fra undersøkelsen hun tok i forrige uke lå i det brevet.

Henriette satte seg opp i sengen og så fortvilet på konvolutten som tydelig var merket med sykehusets adresse.

Plutselig slår det henne at hun muligens er dødssyk.

Hun retter blikket mot vinduet, det regner som bare det.

Hun vurderer å åpne brevet, men bestemmer seg for å sove litt først.

Henriette bråvåkner av et skikkelig smell.

Hun kikker rundt seg for å se hva som hadde skjedd, da hun plutselig legger merke til at det bare var vannglasset som stod på nattbordet som hadde ramlet ned.

Hun reiser seg opp i sengen og setter beina på gulvet.

Det var blødt på gulvet og rommet var fullt med en intens kulde fra vinduet.

Hun går forbi speilet på soverommet for å finne noe å tørke opp vannet med.

Plutselig ser hun seg i speilet.

Hun fikk sjokk da hun så det bleke ansiktet sitt i speilet.

Det var ikke vanskelig å se at hun ikke var i form.

Hun tok tak i håndkleet som lå på stolen ved døren og gikk bort til nattbordet for å tørke opp vannet på gulvet.

Plutselig retter blikket seg nok en gang mot brevet fra sykehuset.

Hun tar tak i brevet og stirrer nervøst på konvolutten der det tydelig står i hennes navn.

Hendene skjelver nervøst da hun bestemmer seg for å åpne konvolutten.

Sakte men sikkert åpner hun konvolutten.

Hun har en vond magefølelse når det gjelder prøvesvarene.

Hun lukker øynene når brevet er ute av konvolutten.

Hun står med øynene lukket i noen sekunder og vurderer om hun skal lese det.

Plutselig bestemmer hun seg for å åpne øynene igjen for å lese brevet.

Bokstavene slo i mot henne da hun leste at blodprøvesvarene var kommet.

Der stod det svart på hvitt.

Hun var dødssyk.

Henriette hadde testet positivt på leukemi.

Alvorlig blodkreft.

Og få det svaret var nesten som å få en dødsdom.

Hun satte seg ned i stolen ved skrivebordet og tenkte.

- Jeg er dødssyk.

- Jeg? Jeg som bare er 15 år gammel kommer til å dø?

Tårene presset på og hjernen var proppfull av tanker.

- Jeg skal IKKE dø! Ropte Henriette.

Moren kom løpende inn på soverommet.

- Hva er det som skjer? Spurte moren nervøst.

- Jeg er dødssyk! Svarte Henriette.

- HVA??? Spurte moren.

- Her står det, jeg har leukemi! Svarte Henriette.

Moren satte seg ned for å lese brevet.

- Du skal klare dette jenta mi! Sa moren med tårevåte øyne.

- Jeg skal støtte deg uansett! Sa moren lavt.

Henriette kunne ikke fatte det.

Hun som bare var 15 år og hadde bare så vidt startet på livet.

Hun som skulle dra på fest med venner og se kjærlighetsfilmer med kjæresten på kino.

Nå måtte hun heller planlegge sin egen begravelse.

Henriette var ikke klar for å dø, selv om hun innerst inne visste at det var det som kom til og skje.

For sannsynligheten for at hun skulle overleve blodkreft var sikkert like stor som at hun skulle vinne i Idol.

Da var det bare å planlegge begravelsen, for å vinne i Idol, det hadde ikke skjedd.

Henriette klarte ikke tenke lengre.

Hun ville bare sove.

Hun la seg i sengen og sovnet med vinduet åpent, selv om det sikkert var like kaldt på rommet hennes som det var ute en kald høstdag.

Plutselig våknet Henriette.

Det var morgen og moren hennes stod på soverommet.

Hun var tydelig stresset og mumlet i en fart at hun måtte stå opp å pakke.

- Pakke?? Spurte Henriette nesten i søvne.

- Ja! Jeg har pratet med sykehuset, du skal starte behandling i dag! Svarte mor stresset.

[Tullemusa]

Jeg synes det du skriver er bra, å jeg ville vurdert å lese boken din. Jeg tror boken hadde blitt enda bedre om du hadde vært kritisk til enkelte detaljer. Selv om det er oppdiktet er det greit å vite at man for eksempel aldri får en alvorlig diagnose tilsendt i et brev.

[Mandolaika]

Jeg synes det du skriver er bra, å jeg ville vurdert å lese boken din. Jeg tror boken hadde blitt enda bedre om du hadde vært kritisk til enkelte detaljer. Selv om det er oppdiktet er det greit å vite at man for eksempel aldri får en alvorlig diagnose tilsendt i et brev.

''Selv om det er oppdiktet er det greit å vite at man for eksempel aldri får en alvorlig diagnose tilsendt i et brev.''

Akkurat det samme tenkte jeg, og litt rart at en 15-åring får dette i brevs form uten at foreldrene er informert.

[laban]

Du må rydde opp i vekslingen mellom nåtid og fortid. Man må ikke nødvendigvis holde seg til den ene, men det må være et virkemiddelpoeng med det hvis du skal hoppe fra den ene til den andre.

Dessuten synes jeg du bør drive litt research. Det er ikke slik det foregår når mindreårige får kreftdiagnoser.

[mariaflyfly]

Du må rydde opp i vekslingen mellom nåtid og fortid. Man må ikke nødvendigvis holde seg til den ene, men det må være et virkemiddelpoeng med det hvis du skal hoppe fra den ene til den andre.

Dessuten synes jeg du bør drive litt research. Det er ikke slik det foregår når mindreårige får kreftdiagnoser.

''Du må rydde opp i vekslingen mellom nåtid og fortid. Man må ikke nødvendigvis holde seg til den ene, men det må være et virkemiddelpoeng med det hvis du skal hoppe fra den ene til den andre. ''

laban - norsklæreren. *smask*

[Gjest luftslott]

Som laban sier, rydd opp i fortid-nåtid. Stavefeil kan vel spellcheck ta seg av. Og om du skal skrive om noe så alvorlig som leukemi MÅ du gjøre research om diagnostisering og behandling!

For meg ødelegger det litt at du har lite flyt i teksten- for mye "plutselig". Vær varsom med det ordet, bygg opp setningene bedre.

Med øvelse tror jeg du kan skrive bra:-)

[Gjest GPn]

Desverre ubrukelig. Intet forlag vil anta denne "boken" og gi den ut.

[Bookworm]

Desverre ubrukelig. Intet forlag vil anta denne "boken" og gi den ut.

Jeg hadde ikke tenkt å være så direkte, men må si meg enig med deg.

[Lillemus]

Desverre ubrukelig. Intet forlag vil anta denne "boken" og gi den ut.

Må bare si meg enig med deg og Bookworm...

[XbellaX]

Jeg tviler ikke på at historien kan både være sterk og rørende men den ødelegges av språket ditt. Setningene er tunge og stakkato, de flyter ikke. Du tegner ikke noe bilde for meg som gjør at jeg blir nødt til å lese videre..

Dette er et eksempel på en dårlig: ''Hun tar tak i brevet og stirrer nervøst på konvolutten der det tydelig står i hennes navn.''

Jeg ser også du begynner 3-4 setninger etterhverandre med "Hun": ''Hun har en vond magefølelse når det gjelder prøvesvarene. Hun lukker øynene når brevet er ute av konvolutten. Hun står med øynene lukket i noen sekunder og vurderer om hun skal lese det.'' Det blir så avsluttende å lese dette, få mer flyt, stryk punktum og flett setningene inn i hverandre.

[laban]

''Du må rydde opp i vekslingen mellom nåtid og fortid. Man må ikke nødvendigvis holde seg til den ene, men det må være et virkemiddelpoeng med det hvis du skal hoppe fra den ene til den andre. ''

laban - norsklæreren. *smask*

;-)

Jeg fikk "skolestil"-følelse av utkastet, det luktet ikke bok-nivå. Dermed satt rødblyanten løst.

[Mary Poppins]

Er du klar over hvor mange ganger du skriver ordet "plutselig"?

I tillegg synes jeg historien virker litt lite troverdig, jmfr at en 15åring åpner dette brevet alene uten foreldre til stedet osv.

Og som noen andre her nevner, veksler du om på nåtid og fortid. Også skriver du ganske stokatisk.

Også til slutt, jeg får inntrykk av at du selv ikke har opplevd å ha leukemi? Når det finnes såpass mange mennesker som har opplevd det å ha kreft (og flere bøker er gitt ut av folk som har hatt kreft f.eks Regines Bok), så føler jeg det er litt unaturlig at en person som ikke har opplevd noe slik skal skrive bok om det.

Jeg var kanskje litt brutal nå men tenkte det var best å være ærlig :-)

[Gjest Gilmars]

Er du klar over hvor mange ganger du skriver ordet "plutselig"?

I tillegg synes jeg historien virker litt lite troverdig, jmfr at en 15åring åpner dette brevet alene uten foreldre til stedet osv.

Og som noen andre her nevner, veksler du om på nåtid og fortid. Også skriver du ganske stokatisk.

Også til slutt, jeg får inntrykk av at du selv ikke har opplevd å ha leukemi? Når det finnes såpass mange mennesker som har opplevd det å ha kreft (og flere bøker er gitt ut av folk som har hatt kreft f.eks Regines Bok), så føler jeg det er litt unaturlig at en person som ikke har opplevd noe slik skal skrive bok om det.

Jeg var kanskje litt brutal nå men tenkte det var best å være ærlig :-)

Hva mener du med "stokatisk"? Stakkato kanskje? Det var ikke helt forståelig det heller...

[Mary Poppins]

Hva mener du med "stokatisk"? Stakkato kanskje? Det var ikke helt forståelig det heller...

Skrivefeil, jeg mente å skrive stokastisk (tilfeldig).

Men stakkato var det også.

Også er det jo ikke jeg som skal skrive bok da :-)

[mariaflyfly]

;-)

Jeg fikk "skolestil"-følelse av utkastet, det luktet ikke bok-nivå. Dermed satt rødblyanten løst.

Jeg satt klar med rødpenna sjøl, men tenkte jeg skulle ligge litt lavt. Men så har stakkaren fått slakt fra alle andre hold i stedet.