Hvordan bør jeg gå fram med dette?

[100%ull]

.

Jeg har to barn fra tidligere ekteskap. Vi ble skilt for 11 år siden. Barna våre er 24 og 26 år gamle.

Faren til barna er adoptert. Han selv fikk vite dette da han var ungdom. Han prøvde å ta kontakt med sine biologiske foreldre,-men det ble ikke til at de møttes den gang…

Barna våre vokste opp med en farmor ( farfar døde før de ble født) som egentlig ikke er den egentlige farmoren sin. De har bare gode minner fra farmoren sin.

De vet ikke noe om at faren deres er adoptert…og at de har slekninger en plass i Norge…

Jeg har nå fått vite at faren til barna våre og hans nye kone har fått litt kontakt med farens biologiske foreldre og slekninger.

Jeg spurte faren om han ikke skulle fortelle barna våre om dette… Det ville han ikke…

Jeg mener absolutt at barna våre må få vite dette…og det har jeg ment hele tida…

De har da vel krav på å vite dette?

Jeg er i veldig dilemma med dette...

Kan jeg fortelle barna om dette?

[Mandolaika]

Hva er grunnen til at din eksmann ikke ønsker at barna deres skal få vite dette?

[100%ull]

Hva er grunnen til at din eksmann ikke ønsker at barna deres skal få vite dette?

''Hva er grunnen til at din eksmann ikke ønsker at barna deres skal få vite dette?''

Det vet jeg ikke...

Jeg kunne forstå det før at han ikke ville si noe,- da han selv ikke hadde noe kontakt...

Men nå når han og hans nye kone har litt kontakt, - så er det for galt at barna ikke blir informert om dette...

[Mandolaika]

''Hva er grunnen til at din eksmann ikke ønsker at barna deres skal få vite dette?''

Det vet jeg ikke...

Jeg kunne forstå det før at han ikke ville si noe,- da han selv ikke hadde noe kontakt...

Men nå når han og hans nye kone har litt kontakt, - så er det for galt at barna ikke blir informert om dette...

Ja, jeg er enig med deg, bare tenkte at det kunne være greit å vite hvorfor han ikke vil. Det kan jo hende det er en grunn.

[Gjest Shira :o)]

Jeg hadde ikke fortalt barna det uten at jeg først hadde fått vite grunnen fra far. Hva er grunnen til at ikke vil (foreløpig?) fortelle barna det?

Jeg fikk vite noe i den gata, ikke av den som var i slekt, men andre, og det var ikke så stas egentlig. Så fikk jeg vite grunnen til at selve personen selv ikke ville ta det opp, og jeg synes den dag i dag at jeg ikke skulle fått vite dette, for jeg ønsker å respektere hovedpersonen sin grunn.

Så det er ikke det at jeg ikke synes barna bør få vite, men er det så heldigt at du sier det uten far sin tillatelse? Om du gjør det bør du ha klart at far ikke har gode grunner til å ikke fortelle. Vet du noe om far kanskje vil si det på sikt?

[100%ull]

[quote name=Shira )' timestamp='1358936409' post='4859646]

Jeg hadde ikke fortalt barna det uten at jeg først hadde fått vite grunnen fra far. Hva er grunnen til at ikke vil (foreløpig?) fortelle barna det?

Jeg fikk vite noe i den gata, ikke av den som var i slekt, men andre, og det var ikke så stas egentlig. Så fikk jeg vite grunnen til at selve personen selv ikke ville ta det opp, og jeg synes den dag i dag at jeg ikke skulle fått vite dette, for jeg ønsker å respektere hovedpersonen sin grunn.

Så det er ikke det at jeg ikke synes barna bør få vite, men er det så heldigt at du sier det uten far sin tillatelse? Om du gjør det bør du ha klart at far ikke har gode grunner til å ikke fortelle. Vet du noe om far kanskje vil si det på sikt?

''Vet du noe om far kanskje vil si det på sikt?''

Da jeg spurte han om ikke barna våre skulle få vite dette, så sa han at han "skulle ta det med i grava"...

Konkluderer med at han ikke vil si noe ome dette til barna våre...

[Gjest ctita]

Jeg kan ikke se at barna har noe krav på informasjon om dette med mindre pappan ønsker å fortelle om det. Kanskje han trenger litt tid for å komme dit?

[EnolaGay]

''Hva er grunnen til at din eksmann ikke ønsker at barna deres skal få vite dette?''

Det vet jeg ikke...

Jeg kunne forstå det før at han ikke ville si noe,- da han selv ikke hadde noe kontakt...

Men nå når han og hans nye kone har litt kontakt, - så er det for galt at barna ikke blir informert om dette...

Jeg har en del erfaring med slikt. Og det som skjer ofte, er at man den første tiden har en viss kontakt. Og så over noe tid når de første nyskjerrige tingene er over. Så glir kontakten over og forsvinner. For man har ikke noe felles. Kjenner ikke hverandre. Ikke noe magisk skjer selv om man deler arvestoff.

Istedet sitter man kanskje med en kontakt baser på plikt i verste fall.

Kanskje han tenker at barna ikke trenger å vite fordi han selv ikke vet hva dette skal bli. Kanskje hans egen følelse av at farmor var mammaen hans, og barnas farmor, er så sterk at han ikke ønsker å rokke ved dette.

Jeg ville sittet på gjerdet og ikke sagt noe. Sånt tenderer mot å krype frem i lys over tid. La ham i så fall ta seg av saken selv.

[Gjest Shira :o)]

''Vet du noe om far kanskje vil si det på sikt?''

Da jeg spurte han om ikke barna våre skulle få vite dette, så sa han at han "skulle ta det med i grava"...

Konkluderer med at han ikke vil si noe ome dette til barna våre...

Kan det være hans NÅ-reaksjon? At det vil endre seg på sikt?

Jeg vet ikke jeg, men jeg hadde prøvd å få en bedre dialog med far. Hvorfor skal han ta det i grava? Har han sagt det før det ble mer kontakt?

Jeg ville trødd forsiktig her. Og første jeg ville gjort var å få en dialog med far om hvorfor han sier det han gjør, hva han egentlig tenker.

Hva tenker du skjer om du sier det til barna, de konfronterer far? Jeg sier ikke at du ikke skal si det, men tenkt deg godt om, gjør det på en ryddig måte, jeg ville nok informert far og prøvd på en dialog før jeg sa noe.

Det er såre tema dette her, så jeg hadde gått noen runder med meg selv før jeg hadde gått på tvers av noen sitt ønske.

[100%ull]

.

Jeg ringte faren nå nettopp om denne saken...

Han er så bitter på sine biologiske foreldre og sine slekninger at han ikke vil ha noe med dem å gjøre...

Han vil allikevel fortelle barna våre om dette hvis de en dag kommer til han for å spørre om slekts-treet...

Så jeg må bære på denne "hemmeligheten" ovenfor barna våre inntil videre...eller kanskje for bestandig...

[Lillemus]

Jeg synes du skal respektere hans ønske om ikke å fortellet det, men samtidig legge litt press på ham for å få en god grunn til hvorfor han ikke vil at ungene skal vite det. Den eneste grunnen jeg kan komme på er at mora kanskje ikke var noen god person og at det er ting der han ikke vil at ungene skal vite?

[Madelenemie]

Hei!

Man må respektere valgene den voksne gjør på slikt.

Man kan snakke sammen og prøve å komme til en enighet, i tilfeller der man ikke gjør det, bør man i stor grad respektere sin ektefelles følelser og meninger på det området.

[PieLill]

''Barna våre vokste opp med en farmor ( farfar døde før de ble født) som egentlig ikke er den egentlige farmoren sin. De har bare gode minner fra farmoren sin.''

Er hun den uegentlige farmoren deres da?

:-)

Å adoptere betyr 'å ta til seg som sin egen'. Så farmor er akkurat like ekte og egentlig som hun ville vært om hun i tillegg delte gener med barnabarna.

Du må ikke så mye som tenke på å overprøve faren i denne saken. Dette er hans fortid og hans historie. Han har sine grunner. Du har faktisk ikke rett til å avkreve ham regnskap en gang for hva han velger å gjøre på dette området.

mvh

[Gjest adoptivbarn]

Jeg synes du skal respektere din eks og la være å blande deg i dette. Hvilken forskjell utgjør dette for deres voksne barn? Ligger det tungtveiende årsaker til grunn som gjør at de har behov for å vite?

Og om det en dag i fremtiden skulle komme for en dag ved en eller annen anledning, tror du deres voksne barn vil bli emosjonelt skadet på noe vis?

Undertegnede er vokst opp med mor og ble adoptert av min stefar i 12-årsalderen. Ingen kontakt med biologisk far. Prøvde i voksen alder å ta kontakt, ble skuffet og la det på hylla. Mine yngre søsken ble først klar over dette i voksen alder, utgjorde ingen forskjell, vi er vokst opp som biologiske søsken og vår relasjon vil alltid være slik.

Mine barn vet ikke at morfar ikke er min egentlige far, jeg ønsker heller ikke å informere. Hva skal de med informasjonen? Vil de plutselig ønske seg en ny "biologisk" morfar, vil de ønske kontakt med en person som jeg ikke ønsker i livet mitt? Hvilken betydning har det for mine barn?

Jeg er takknemlig for å ha vokst opp og blitt oppdratt av min stefar. Han har gitt meg gode verdier i livet, jeg og mine barn er glad i ham og vi har et godt og harmonisk liv. Ser ikke det som noe poeng å skulle gi unyttig informasjon om dette, bare fordi sannheten på død og liv skal frem. Sannheten for hvem? Og for hvilke grunner?

Bare mine tanker om det hele.

[Lillemus]

Jeg synes du skal respektere din eks og la være å blande deg i dette. Hvilken forskjell utgjør dette for deres voksne barn? Ligger det tungtveiende årsaker til grunn som gjør at de har behov for å vite?

Og om det en dag i fremtiden skulle komme for en dag ved en eller annen anledning, tror du deres voksne barn vil bli emosjonelt skadet på noe vis?

Undertegnede er vokst opp med mor og ble adoptert av min stefar i 12-årsalderen. Ingen kontakt med biologisk far. Prøvde i voksen alder å ta kontakt, ble skuffet og la det på hylla. Mine yngre søsken ble først klar over dette i voksen alder, utgjorde ingen forskjell, vi er vokst opp som biologiske søsken og vår relasjon vil alltid være slik.

Mine barn vet ikke at morfar ikke er min egentlige far, jeg ønsker heller ikke å informere. Hva skal de med informasjonen? Vil de plutselig ønske seg en ny "biologisk" morfar, vil de ønske kontakt med en person som jeg ikke ønsker i livet mitt? Hvilken betydning har det for mine barn?

Jeg er takknemlig for å ha vokst opp og blitt oppdratt av min stefar. Han har gitt meg gode verdier i livet, jeg og mine barn er glad i ham og vi har et godt og harmonisk liv. Ser ikke det som noe poeng å skulle gi unyttig informasjon om dette, bare fordi sannheten på død og liv skal frem. Sannheten for hvem? Og for hvilke grunner?

Bare mine tanker om det hele.

''Hva skal de med informasjonen? Vil de plutselig ønske seg en ny "biologisk" morfar, vil de ønske kontakt med en person som jeg ikke ønsker i livet mitt? Hvilken betydning har det for mine barn?''

Er det ikke opp til dine barn (når de blir store) til å vurdere dette?

[PieLill]

''Hva skal de med informasjonen? Vil de plutselig ønske seg en ny "biologisk" morfar, vil de ønske kontakt med en person som jeg ikke ønsker i livet mitt? Hvilken betydning har det for mine barn?''

Er det ikke opp til dine barn (når de blir store) til å vurdere dette?

Hvilken praktisk betydning tror du denne informasjonen kan ha?

mvh

[Lillemus]

Hvilken praktisk betydning tror du denne informasjonen kan ha?

mvh

Som (tidligere) ivrig slektsgransker hadde jeg i alle fall syntes det var interessant å vite det.

[PieLill]

Som (tidligere) ivrig slektsgransker hadde jeg i alle fall syntes det var interessant å vite det.

Jo, interessant kan det være. Men nødvendig er det ikke. Og det er ingen ting som forsvarer å overkjøre noen på dette området.

Den som er adoptert må selv få lov å bestemme over sin egen historie. Du har vel også noen ting ungene ikke får vite som sikkert hadde vært veldig interessant for dem?

mvh

[Lillemus]

Jo, interessant kan det være. Men nødvendig er det ikke. Og det er ingen ting som forsvarer å overkjøre noen på dette området.

Den som er adoptert må selv få lov å bestemme over sin egen historie. Du har vel også noen ting ungene ikke får vite som sikkert hadde vært veldig interessant for dem?

mvh

''Du har vel også noen ting ungene ikke får vite som sikkert hadde vært veldig interessant for dem?''

Jeg har nok levd et fryktelig kjedelig liv så det er ikke mye de ikke får vite gitt. )

[Gjest undres på dette]

Hvorfor er det vktig for barna å få vite at farmoren ikke er den biologiske farmoren???

Hun er jo likevel farmoren, juridisk.