Hvorfor endrer han karakter? Hvordan håndtere?

[FrustretDame]

I dag fikk jeg beskjed om at min manns datter på 22år flytter inn til oss i morgen, fordi hun krangler med sin mor og vil derfor ikke bo der.

Som foreldre er det jo et minimumskrav at ens eget barn skal få bo der de vil når de vil, tenker jeg.

Men likevel føles dette ikke helt bra og det liker jeg ikke at jeg føler..men sånn er det og det er litt av problemet...

Det blir en stor omveltning i hvordan vi lever, fordi min mann nærmest skifter karakter og personlighet når hun er her...

Det er faktisk det jeg gruer meg til..

Hun er ei flott jente som jeg har fått fin kontakt med, så det er ikke der det ligger.

Som sagt så blir han en helt annen person og det er vanskelig å håndtere slik at hun ikke merker det eller senser det..

Et godt eksempel på dette er..

Han har sagt nei til at jeg kan male soverommet vårt da han mener vi ikke har råd. Jeg har tilbydt å betale og gjøre jobben, men han vil ikke!

Nå skal de to ut å se på tapet og maling fordi hun vil pusse opp rommet hun skal bo på. ( Han betaler selvsagt)

Enkelt sagt så koker det ned til det som vi har diskutert av ulike ting men som han sier nei til blir ja når hunspør om det samme.

Da svarer han ja og alt ok...

Dette gjelder særlig ting vi har både diskutert og kranglet om og da særlig i forhold det som er av økonomisk karakter.

( Hus og hjem, reiser, ting og utstyr til heimen osvosv.)

Han mener som oftest vi ikke har råd, dvs han vil ikke bruke penger på det men jeg kan jo selvsagt.(??) For deretter bruke penger likevel når hun spør eller andre i familen.

Vel pipen får en helt annen lyd så lenge det ikke kommer fra meg.

Dette er veldig vanskelig å håndtere fordi hun skal jo ikke bli "skadelidende" av noe som er mellom meg og hennes far, tenker jeg. Jeg fikk også spørsmål fra han om jeg er sjalu på henne, noe jeg synes er helt absurd!!

Nå vet jeg hverken ut eller inn! Gruer meg til det som kunne vært veldig hyggelig, men jeg føler bare at han næmest "driter meg i hue" med en slik væremåte..

Jeg er nærmest bare til for det som passer han og det han bestemmer...ja med mindre datteren hans vil det samme som meg. Da snur han fra nei til ja i løpet av et sekund.

Jeg sliter med å takle hans svart/hvitt væremåte..så hva gjør jeg nå..?? Noen som har noen gode råd?

[EnolaGay]

Du er sjalu fordi han er villig til å strekke seg langt og lenger for sin datter enn han er for deg. Hun er nærmere sin far enn du er, og det oppfatter du som en trussel. (De to sammen om alt og du på utsiden)

Jeg skjønner problemet. Men samtidig er du en voksen dame. Hvorfor befinner du deg i et samliv der han har en sånn vetorett over deg og dine ønsker? Til sammenligning, hvis jeg føler for å pusse opp et rom i huset vårt. Og sparer penger til å gjøre det, tar jobben selv. Så kommer ikke min mann og nekter meg som om jeg var umyndig.

Datteren hans er forøvrig voksen (!) og det kunne fort blitt vansker om hun var din datter og.. voksne barn som flytter hjem og blir dulla med slik er sjeldent bra. Hverken for dem selv eller foreldrene.. Finnes det ikke noe annet alternativ?

Ikke at jeg tror han ville hørt på deg.. men.

Mitt råd er å ikke fokusere på henne/dem. Men ta en titt på deg selv og ditt personlige liv. Gjør deg selv mer uavhengig og slutt å spørre (som om du var et barn) om ting som er viktige for deg. Og som ikke går ut over andre, og du er fullstendig kapabel til å få til uten at noen "voksne" må styre over..

[FrustretDame]

Du er sjalu fordi han er villig til å strekke seg langt og lenger for sin datter enn han er for deg. Hun er nærmere sin far enn du er, og det oppfatter du som en trussel. (De to sammen om alt og du på utsiden)

Jeg skjønner problemet. Men samtidig er du en voksen dame. Hvorfor befinner du deg i et samliv der han har en sånn vetorett over deg og dine ønsker? Til sammenligning, hvis jeg føler for å pusse opp et rom i huset vårt. Og sparer penger til å gjøre det, tar jobben selv. Så kommer ikke min mann og nekter meg som om jeg var umyndig.

Datteren hans er forøvrig voksen (!) og det kunne fort blitt vansker om hun var din datter og.. voksne barn som flytter hjem og blir dulla med slik er sjeldent bra. Hverken for dem selv eller foreldrene.. Finnes det ikke noe annet alternativ?

Ikke at jeg tror han ville hørt på deg.. men.

Mitt råd er å ikke fokusere på henne/dem. Men ta en titt på deg selv og ditt personlige liv. Gjør deg selv mer uavhengig og slutt å spørre (som om du var et barn) om ting som er viktige for deg. Og som ikke går ut over andre, og du er fullstendig kapabel til å få til uten at noen "voksne" må styre over..

Et svært godt svar med mange gode viktige tankekors! Ja såpass bra at jeg må lese poengene dine en gang til

[Gjest Signe Signatura]

Problemet er vel den siden av seg selv han viser overfor deg alltid, uavhengig av datter tilstedet eller ikke, som du ser så godt når han oppfører seg annerledes mot henne?

Jeg er enig med Enola her ,og du skal ikke håpe på at han blir "snillere" mot deg på den måten at han "lar deg få lov til mer" og "gir deg mer", ei heller at han blir kjipere mot datteren.

Det er nok noe grunnleggende feil i forholdet mellom dere to (ikke deg og datter eller han og datter).

En helt annen sak er at det ikke er en menneskerett å flytte hvor man vil når man er 22, at de i husstanden man flytter til må ha mer de skal ha sagt en "fått beskjed om". Og å få et voksent barn boende over natta vil ofte være svært vanskelig, uavhengig av om det er stebarn eller ikke. Men disse vanskene løses ikke av at faren blir like kjip mot henne som mot deg, altså behandler dere likt. Det virker som det er det du forventer, å bli behandlet like godt, eller like dårlig som datteren?

[FrustretDame]

Problemet er vel den siden av seg selv han viser overfor deg alltid, uavhengig av datter tilstedet eller ikke, som du ser så godt når han oppfører seg annerledes mot henne?

Jeg er enig med Enola her ,og du skal ikke håpe på at han blir "snillere" mot deg på den måten at han "lar deg få lov til mer" og "gir deg mer", ei heller at han blir kjipere mot datteren.

Det er nok noe grunnleggende feil i forholdet mellom dere to (ikke deg og datter eller han og datter).

En helt annen sak er at det ikke er en menneskerett å flytte hvor man vil når man er 22, at de i husstanden man flytter til må ha mer de skal ha sagt en "fått beskjed om". Og å få et voksent barn boende over natta vil ofte være svært vanskelig, uavhengig av om det er stebarn eller ikke. Men disse vanskene løses ikke av at faren blir like kjip mot henne som mot deg, altså behandler dere likt. Det virker som det er det du forventer, å bli behandlet like godt, eller like dårlig som datteren?

Problemet er vel den siden av seg selv han viser overfor deg alltid, uavhengig av datter tilstedet eller ikke, som du ser så godt når han oppfører seg annerledes mot henne?

Ja det er der problemet ligger. Jeg ønsker ikke at han skal bli kjip med henne, det er ingen løsning.

Men jeg forstår ikke hvordan det er mulig å forandre seg sånn plutselig. Spesielt gjelder det ting som vi har kranglet om, hvorpå hans standpunkt har blitt gjeldne inntil datteren ønsker det som han selv har sagt at han ikke vil !??? Og på toppen av det hele kranglet med meg om..

Kjenner bare at jeg er kjempefrustrert...

[Gjest Kayia]

Jeg skjønner godt at du er bekymret for hvordan dette skal påvirke hverdagen hjemme hos dere. En 22-åring er jo en voksen, og bare det kan by på utfordringer og innebære ulike forventninger til hvordan ting skal være. Den rollen mannen din har fått i deres felles hjem høres ikke ok ut i mine ører, og jeg ville nok gjøre et forsøk på å ta en prat med han allerede før hun flytter inn. Det er ikke rimelig at han skal ha siste ordet i beslutninger som angår felles eie og felles midler, og jeg syns ikke det er rart at du reagerer når han praktiserer ulike regler for for deg og datteren da. Jeg ville dessuten oppfordre til en felles prat også med datter tilstede etter den med mannen. Jeg tror det kan være lurt å diskutere og kommunisere forventninger og rutiner før det blir et problem for noen av dere. Lykke til!

[Gjest hverdag]

Jeg må nesten le samtidig som jeg skjønner din frustrasjon, for dere høres ut som et gammelt ektepar med de uenigheter det medfører. Når du tilbyr deg å betale malinga og gjøre jobben selv, så handler det strengt tatt ikke så mye om økonomi lengre. Da handler det om andre ting som at han ikke vil gi deg den gleden, at han vil bestemme eller at han rett og slett syns soverommet ser bra nok ut. Det høres ut som om du er litt sjalu på din stedatter. Du bør ikke trekke henne inn i diskusjoner, men vis at du vil bestemme litt i forholdet. Dette handler om relasjonen og maktspillet mellom dere to

[Gjest hverdag]

Jeg må nesten le samtidig som jeg skjønner din frustrasjon, for dere høres ut som et gammelt ektepar med de uenigheter det medfører. Når du tilbyr deg å betale malinga og gjøre jobben selv, så handler det strengt tatt ikke så mye om økonomi lengre. Da handler det om andre ting som at han ikke vil gi deg den gleden, at han vil bestemme eller at han rett og slett syns soverommet ser bra nok ut. Det høres ut som om du er litt sjalu på din stedatter. Du bør ikke trekke henne inn i diskusjoner, men vis at du vil bestemme litt i forholdet. Dette handler om relasjonen og maktspillet mellom dere to

Må presisere at jeg skrev om forholdet mellom deg og typen i de tre siste setningene. Ser at det kan misforstås som om jeg skrev om forholdet mellom deg og din stedatter.

[Gjest togli]

Jeg må nesten le samtidig som jeg skjønner din frustrasjon, for dere høres ut som et gammelt ektepar med de uenigheter det medfører. Når du tilbyr deg å betale malinga og gjøre jobben selv, så handler det strengt tatt ikke så mye om økonomi lengre. Da handler det om andre ting som at han ikke vil gi deg den gleden, at han vil bestemme eller at han rett og slett syns soverommet ser bra nok ut. Det høres ut som om du er litt sjalu på din stedatter. Du bør ikke trekke henne inn i diskusjoner, men vis at du vil bestemme litt i forholdet. Dette handler om relasjonen og maktspillet mellom dere to

Hm... hvorfor mener du hun virker sjalu på stedatteren? Jeg kan jo skjønne at hun reagerer på at han nekter henne å pusse opp soverommet deres, men heller vil pusse opp datterens rom? Synes han virker en smule egoistisk som ikke gir ts "lov" til å pusse opp også....

[Gjest Hulderen]

Det er ikke datteren hans som er ditt problem, eller at hun flytter inn.

Ditt problem er at han ikke respekterer eller verdsetter deg. Det blir bare ekstra tydelig når datteren er der, fordi du da ser kontrasten.

Vil du ha en mann som gjør så lite for å glede deg og støtte dine forslag? En som er en gjerrigknark når det kommer til deg?

Vær glad for at datteren hjelper deg å se hvordan han er, og flytt fra mannen.

[PieLill]

Måten han behandler deg på virker heller ugrei. Og det blir jo ekstra tydelig når du ser det i kontrast mot hvordan han er mot dattera.

Flott at du skiller så godt på snørr og barter så du ikke gjør dattera til 'medskyldig'.

Tror du det kunne fungert å utnytte situasjonen med diverse spanske av typen? "Du for en god ide. Det rommet trenger virkelig en oppfriskning. Så kan vi ta vårt soverom i samme slengen slik vi snakket om," sagt i plenum.

Evt. kan du komme hjem med tapet og maling og bare sette i gang.

Eier dere boligen sammen, eller er den hans?

mvh