barneskole for asperger barn

[Madelenemie]

Hei!

I England er det startet egen skole for barn med asperger,

De eksisterende skolene/tilbudene i Norge for barn med autisme er enten for de svært dårlig-fungerende med autisme og i tillegg PU, samt overfulle, de har for få plasser.

Hvor kan jeg starte for å finne ut av om det er mulig å starte egen barneskole kun for barn og ungdom med asperger syndrom?

Er det vanskelig å få støtte til å drive en skole med statlig tilskudd for disse barna?

Jeg vet svært mye om hva disse barna og ungdommene trenger, noe av det jeg er best til er å beskrive deres behov.

Jeg blir svært glad for hjelp, svar om hvor jeg kan henvende meg videre i denne saken, samt finne ut av omfanget og behovet det er for dette. Det begynner nå å bli et økende elevtall med asperger syndrom, og de sliter i den vanlige skolen.

Dette både i følge deres pårørende, samt det barna selv sier og forklarer. Det er et stort potensialet i disse barna, kanskje ikke på alle områder, men på heller snevre områder og mye ut i fra særinteresser, men de aller aller fleste trenger en tilrettelegging som enda i dag ikke er der!

Takknemlig for svar og hjelp videre.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har kontaktet en svensk foreldre som har utviklet et dataprogram for barn med asperger, kanskje vil det rett og slett være enklere å starte en slik skole i Sverige da de tydeligvis har andre regler rundt dette med spesialskoler og privatskoler og man får dekket det en privatskole koster, på den måten velger man fritt blant privatskoler i Sverige.

Så får jeg bare vente å se om jeg får svar, og om dette er lettere å realisere i Sverige, i Danmark er reglene annerledes/mer fleksible, jeg får se hva jeg finner ut av.

Fint å ha studiepermisjon, men fuglekasser skal jeg snekre uansett hvor sliten jeg blir av å kjempe en krig for hvert bitte lille tilretteleggingstiltak vi får :-) Gud som jeg lengter etter en asperger vennlig skole!

[frosken]

I min hjemkommune, velger de fleste foreldre Montessori for sine Aspergerbarn, men det er en liten Montessoriskole slik at også skolestørrelsen virker positivt inn.

Vet du om Montessori generelt sett fungerer for Aspergere?

[Sør]

''Hvor kan jeg starte for å finne ut av om det er mulig å starte egen barneskole kun for barn og ungdom med asperger syndrom?

Er det vanskelig å få støtte til å drive en skole med statlig tilskudd for disse barna? ''

Det er nok et kjempeprosjekt, og man trenger folk med rett utdanning (lærere, pedagoger, og folk med annen spesialkompetanse), og masse penger for å få det til å gå rundt. Jeg tror dessverre ikke at det er realistisk, selv om jeg tror du personlig kunne hatt mye å tilby.

Synd. :-(

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

I min hjemkommune, velger de fleste foreldre Montessori for sine Aspergerbarn, men det er en liten Montessoriskole slik at også skolestørrelsen virker positivt inn.

Vet du om Montessori generelt sett fungerer for Aspergere?

Hei!

Ja montesorriskolen er veldig veldig bra! Jeg har lest om pedagogikken og legen og kvinnen bak den.

Den koster dessverre 3500 pr barn og det gies ingen søskenmoderasjon, det blir sosialt ganske urettferdig.

I Sverige derimot kan alle velge denne skole for sine barn!

[Madelenemie]

''Hvor kan jeg starte for å finne ut av om det er mulig å starte egen barneskole kun for barn og ungdom med asperger syndrom?

Er det vanskelig å få støtte til å drive en skole med statlig tilskudd for disse barna? ''

Det er nok et kjempeprosjekt, og man trenger folk med rett utdanning (lærere, pedagoger, og folk med annen spesialkompetanse), og masse penger for å få det til å gå rundt. Jeg tror dessverre ikke at det er realistisk, selv om jeg tror du personlig kunne hatt mye å tilby.

Synd. :-(

Med vennlig hilsen

Hei!

Okey, mulig du har rett.

Jeg har en person, en pedagog som vil hjelpe det er alt !

Jeg skal likevel gjøre noen undersøkelser, hvem jeg skal spørre må Gud vite sør? :-) men et forsøk eller ti, må jeg prøve jeg har jo studiepermisjon.

Men det aller beste ville vært om vi i Norge fikk samme system som i Sverige, der står man fritt til å velge pedagogikk og skole for sine barn uavhengig av inntekt.

Takk for svar.

[Madelenemie]

I min hjemkommune, velger de fleste foreldre Montessori for sine Aspergerbarn, men det er en liten Montessoriskole slik at også skolestørrelsen virker positivt inn.

Vet du om Montessori generelt sett fungerer for Aspergere?

Hei!

Det er slett ikke bare skolestørrelse som virker inn ved Montesorri, man har her i hele pedagogikken innbakt at barn har ulike utviklingstrinn, til litt ulike tider, man ser i større grad individet, man har ikke det samme stress med andre ord.

Så har man en veldig orden, ro og disiplin, og stor grad av selvstendig jobbing. Det er alt perfekt for et asperger barn, søren også, at den skolen er så dyr...

Men nå skal jeg tenke en gang til, lage et budsjett og tenke kan jeg klare det i det minste for mitt yngste barn men altså 3500 pr måned er mye for oss.

[Gjest grublendeikveld]

Jeg har et barn med asperger, og et barn med autisme. Jeg skulle ønske at de fikk mer forståelse og tilrettelegging i skolehverdagen. men om du starter opp den skolen der du bor, så hjelper det ikke meg og mine barn. bor for avsides. men en skole for aspergere bør baseres på klare og tydelige beskjeder, som skal være skriftlige. ro i timene. noe å finne på i friminuttene.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Signe Signatura]

Hei

Tenker du et offentlig/kommunalt tilbud? Eller en privatskole? Jeg tenker at først må du vite behovet: Hvor mange barn ville ha benyttet seg av tilbudet, som bor i fornuftig avstand (Oslo-området?) og ikke får adekvat opplæring i dag. Hvis du tenker offentlig, tror jeg du må jobbe politisk, få autismeforeningen med deg, andre støttespillere, drive lobbyvirksomhet. Det er motstand mot "spesialskoler" i dag, så du/dere må kunne loven nøye.

Tenker du å starte en privatskole, er det finansieringen som er det vanskelige (tror jeg). Her må også lovverket følges nøye, skal dere få statstilskudd.

Kanskje noen av disse lenkene kan gi deg noe informasjon?

http://www.udir.no/Upload/privatskoler/soknadsskjema_veiledning/5/Les_dette_for_du_soker_privatskole.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/veiledning-til-lov--og-regelverk.html?id=600015

http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Mvh

[Mrs. Wallace]

Hei!

Okey, mulig du har rett.

Jeg har en person, en pedagog som vil hjelpe det er alt !

Jeg skal likevel gjøre noen undersøkelser, hvem jeg skal spørre må Gud vite sør? :-) men et forsøk eller ti, må jeg prøve jeg har jo studiepermisjon.

Men det aller beste ville vært om vi i Norge fikk samme system som i Sverige, der står man fritt til å velge pedagogikk og skole for sine barn uavhengig av inntekt.

Takk for svar.

''Men det aller beste ville vært om vi i Norge fikk samme system som i Sverige, der står man fritt til å velge pedagogikk og skole for sine barn uavhengig av inntekt.

''

Jeg vet at dette er litt på siden av hovedtemaet i tråden, men det svenske systemet har faktisk ført til merkbart dårligere resultater og større forskjeller i svensk utdanning.

http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Oslo/Manifest/RAPPORT1-2012.pdf

[Cilien]

Jeg tror nok ikke dette er så realtistisk. Politikerne har de siste tiårene ivret mest for å integrere barn med ulike vansker i vår vanlige skole, og døveskoler, blindeskoler etc er nedlagt svært mange steder. Jeg tror kanskje heller ikke asperger-barn har helt godt av å bare være med barn med samme diagnose - de skal jo helst ut i verden etterpå. Er du ikke enig i at det har vært bra for deg å omgås mennesker uten denne diagnosen for å lære deg mest mulig om hvordan man kan klare seg i samfunnet?

[Madelenemie]

Hei

Tenker du et offentlig/kommunalt tilbud? Eller en privatskole? Jeg tenker at først må du vite behovet: Hvor mange barn ville ha benyttet seg av tilbudet, som bor i fornuftig avstand (Oslo-området?) og ikke får adekvat opplæring i dag. Hvis du tenker offentlig, tror jeg du må jobbe politisk, få autismeforeningen med deg, andre støttespillere, drive lobbyvirksomhet. Det er motstand mot "spesialskoler" i dag, så du/dere må kunne loven nøye.

Tenker du å starte en privatskole, er det finansieringen som er det vanskelige (tror jeg). Her må også lovverket følges nøye, skal dere få statstilskudd.

Kanskje noen av disse lenkene kan gi deg noe informasjon?

http://www.udir.no/Upload/privatskoler/soknadsskjema_veiledning/5/Les_dette_for_du_soker_privatskole.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/veiledning-til-lov--og-regelverk.html?id=600015

http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Mvh

Hei!

Takk.

Det er snakk om i Oslo. Jeg vet friskolen som ble startet for noen år siden også i Oslo, har leid greie lokaler og hadde en liten foreldrebetaling som de klarte seg med, kanskje jeg kan kontakte noen ved denne skolen for å høre hvordan de gikk frem.

Men det hadde nok vært en stor fordel om jeg kunne komme i kontakt med flere foreldre med barn med asperger som er frustrert over tilbudet barna får i den offentlige skolen. Det hadde vært best å være mange til å planlegge noe så stort.

Det er bare ofte veldig enkelt å velge offentlig og ikke gjøre noe mer, i en travel hverdag.

Jeg så at omtrent halvparten av skolene som hadde søkt om godkjenning fikk dette, mange av de som ikke fikk det hadde gjort flere feil, alt fra ikke betalt inn innskuddskapital på søknadstidspunkt, samt generelt mye rot med frister. Det er nok derfor best å være flere til å starte en skole for det er mye å holde orden på, samt mye arbeide.

Jeg kjenner i vertfall en som er interessert i å lede det hele, hun er både interessert i barn, autisme og er veldig ryddig.

Det er jo heller ikke slik at man trenger utarbeide alt selv, man kunne reise til en lignende skole i England for å se og lære av deres erfaring.

Jeg vet motstanden i Norge mot både private skoler og spesialskoler... :-)

Jeg er i vertfall helt avhengig av flere samarbeidspartnere.

[Madelenemie]

Jeg tror nok ikke dette er så realtistisk. Politikerne har de siste tiårene ivret mest for å integrere barn med ulike vansker i vår vanlige skole, og døveskoler, blindeskoler etc er nedlagt svært mange steder. Jeg tror kanskje heller ikke asperger-barn har helt godt av å bare være med barn med samme diagnose - de skal jo helst ut i verden etterpå. Er du ikke enig i at det har vært bra for deg å omgås mennesker uten denne diagnosen for å lære deg mest mulig om hvordan man kan klare seg i samfunnet?

Hei!

Jeg er ikke uenig i det, men jeg tror man står sterkere til å møte samfunnet, komme seg i jobb, få venner osv... hvis man har et trygt fundament i seg selv. Og det kan være vanskelig for annerledes barn i en skole som snakker om tilrettelegging og individualitet, men ikke gjennomfører det, fordi nettopp det er urealistisk.

Dessuten tror jeg man på sikt vil se en endring, når man forstår å lytte til menneskene med funksjonshemningene, med barna med diagnoser osv... Jeg tror de fleste barn har det helt greit i den vanlige skolen med litt tilrettelegging, men for de grupper av barn som feks har autisme, som er de jeg kjenner til, er den vanlige skolen en stor utfordring og ofte så stor at mange faller fra, ikke fordi de har lærervansker, men blir utslitt av, for mange barn, og for store skoler og forhold, og i dette miljøet er tilrettelegging umulig bare fordi de trenger små forhold for å kjenne seg trygge, mer ro og stillhet enn det som er mulig på vanlige skoler, og veldig stor grad av forutsigbarhet som for de fleste andre barn nok vil være kjedelig i lengden osv... jeg kunne nevne mange ting.

Men jeg tror altså det er lettere å møte "verden" altså samfunnet rundt når man har den grunnleggende tryggheten i seg, gjerne fordi man vokser opp med og er med mange som er mer som en selv. Man vil jo likevel møtes på andre arenaer. Og når man kommer så langt som universitet erfarer mange med asperger at problemene blir mindre/borte.

Det vil også være lettere å tørre å stille spørsmål når man er i et fellesskap der alle syns det der med venner er komplisert å forstå, jeg syns jo selv det har vært veldig fint å gå i en gruppe jeg gikk i på autismeenheten, der traff jeg mennesker som syns mye av det samme som meg var vanskelig. Likevel ville jeg ikke vært foruten dere vanlige mennesker :-)

Det kan hende det er urealistisk, men i England og Danmark går man litt motsatt vei, man ser kanskje at spesialskoler vil man alltid trenge, for en del barn. men selvsagt ikke fordi som har det bra med å gå i den vanlige skolen.

Egentlig tror jeg de fleste barn med autisme ville ha det lettere i Montesorriskolene, men disse skolene er veldig dyre, og for de fleste uaktuelt av den grunn. De koster ca 4000 kr pr barn og har ikke søskenmoderasjon. I Sverige derimot står man mere fritt til å velge slike skoler da staten betaler.

Ved en rekke universiteter i Danmark har man feks egen tilrettelegging for asperger studenter, egne skjermede rom der man slipper støyen som for andre ikke er støy, men bare hyggelig og sosialt, de fleste av oss har et stort problem med støy, og oppfatter mye vanlig lyd som andre knapt legger merke til.

Takk for ditt innspill, :-)

[Madelenemie]

Jeg har et barn med asperger, og et barn med autisme. Jeg skulle ønske at de fikk mer forståelse og tilrettelegging i skolehverdagen. men om du starter opp den skolen der du bor, så hjelper det ikke meg og mine barn. bor for avsides. men en skole for aspergere bør baseres på klare og tydelige beskjeder, som skal være skriftlige. ro i timene. noe å finne på i friminuttene.

Ønsker deg lykke til!

Hei!

''men en skole for aspergere bør baseres på klare og tydelige beskjeder, som skal være skriftlige. ro i timene. noe å finne på i friminuttene. ''

Ja det er viktig, og rett og slett umulig i store skoler å få til den formen for spesiell tilrettelegging. Jeg sliter selv som deg i dag for å få litt skjerming av barna, litt mer forutsigbarhet osv... men for de fleste også lærere med kompetanse så er det så naturlig å ville overraske eller finne på noe spennende en dag, plutselig, men det liker ikke mine barn eller jeg. Så ja man har ganske andre behov.

[Cilien]

Hei!

Jeg er ikke uenig i det, men jeg tror man står sterkere til å møte samfunnet, komme seg i jobb, få venner osv... hvis man har et trygt fundament i seg selv. Og det kan være vanskelig for annerledes barn i en skole som snakker om tilrettelegging og individualitet, men ikke gjennomfører det, fordi nettopp det er urealistisk.

Dessuten tror jeg man på sikt vil se en endring, når man forstår å lytte til menneskene med funksjonshemningene, med barna med diagnoser osv... Jeg tror de fleste barn har det helt greit i den vanlige skolen med litt tilrettelegging, men for de grupper av barn som feks har autisme, som er de jeg kjenner til, er den vanlige skolen en stor utfordring og ofte så stor at mange faller fra, ikke fordi de har lærervansker, men blir utslitt av, for mange barn, og for store skoler og forhold, og i dette miljøet er tilrettelegging umulig bare fordi de trenger små forhold for å kjenne seg trygge, mer ro og stillhet enn det som er mulig på vanlige skoler, og veldig stor grad av forutsigbarhet som for de fleste andre barn nok vil være kjedelig i lengden osv... jeg kunne nevne mange ting.

Men jeg tror altså det er lettere å møte "verden" altså samfunnet rundt når man har den grunnleggende tryggheten i seg, gjerne fordi man vokser opp med og er med mange som er mer som en selv. Man vil jo likevel møtes på andre arenaer. Og når man kommer så langt som universitet erfarer mange med asperger at problemene blir mindre/borte.

Det vil også være lettere å tørre å stille spørsmål når man er i et fellesskap der alle syns det der med venner er komplisert å forstå, jeg syns jo selv det har vært veldig fint å gå i en gruppe jeg gikk i på autismeenheten, der traff jeg mennesker som syns mye av det samme som meg var vanskelig. Likevel ville jeg ikke vært foruten dere vanlige mennesker :-)

Det kan hende det er urealistisk, men i England og Danmark går man litt motsatt vei, man ser kanskje at spesialskoler vil man alltid trenge, for en del barn. men selvsagt ikke fordi som har det bra med å gå i den vanlige skolen.

Egentlig tror jeg de fleste barn med autisme ville ha det lettere i Montesorriskolene, men disse skolene er veldig dyre, og for de fleste uaktuelt av den grunn. De koster ca 4000 kr pr barn og har ikke søskenmoderasjon. I Sverige derimot står man mere fritt til å velge slike skoler da staten betaler.

Ved en rekke universiteter i Danmark har man feks egen tilrettelegging for asperger studenter, egne skjermede rom der man slipper støyen som for andre ikke er støy, men bare hyggelig og sosialt, de fleste av oss har et stort problem med støy, og oppfatter mye vanlig lyd som andre knapt legger merke til.

Takk for ditt innspill, :-)

Hei. Ja. jeg er enig i mye av det du skriver og skjønner at aspergerbarn nok ikke blir fulgt oppgodt nok på alle skoler. Jeg er selv lærer på videregående skole og hadde en gutt med asperger i klassen min. Ham gikk det faktisk veldig bra med. Han hadde assistent i en del av timene, og noen ganger ble han tatt ut av timene og hadde en-til-en undervisning. Han trivdes med dette, det var forutsigbart, og han fikk venner i klassen. Jeg jobber på en skole med høyt snitt for å komme inn og veldig greie elever, det spilte kanskje inn.

Jeg hadde ham i fransk og han var veldig flink i faget, for han forstod seg og likte særlig grammatikken. Men når han ble bedt om å skrive stiler der han måtte finne på en del selv av innholdet eller være kreativ stanset det helt for ham. Da hadde jeg ham alene på et rom og hjalp ham videre, spurte litt spørsmål, og han fikk det til. Satt han bare sammen med de andre elevene og skrev prøven kunne han lett få 2 i karakter, men med litt hjelp til å komme videre (jeg hjalp ham ikke med ord eller grammatikk, bare gav litt råd) klarte han 5 eller 6. Det sa meg at han burde få tilpasset hjelp når han trengte det.

[Madelenemie]

Hei. Ja. jeg er enig i mye av det du skriver og skjønner at aspergerbarn nok ikke blir fulgt oppgodt nok på alle skoler. Jeg er selv lærer på videregående skole og hadde en gutt med asperger i klassen min. Ham gikk det faktisk veldig bra med. Han hadde assistent i en del av timene, og noen ganger ble han tatt ut av timene og hadde en-til-en undervisning. Han trivdes med dette, det var forutsigbart, og han fikk venner i klassen. Jeg jobber på en skole med høyt snitt for å komme inn og veldig greie elever, det spilte kanskje inn.

Jeg hadde ham i fransk og han var veldig flink i faget, for han forstod seg og likte særlig grammatikken. Men når han ble bedt om å skrive stiler der han måtte finne på en del selv av innholdet eller være kreativ stanset det helt for ham. Da hadde jeg ham alene på et rom og hjalp ham videre, spurte litt spørsmål, og han fikk det til. Satt han bare sammen med de andre elevene og skrev prøven kunne han lett få 2 i karakter, men med litt hjelp til å komme videre (jeg hjalp ham ikke med ord eller grammatikk, bare gav litt råd) klarte han 5 eller 6. Det sa meg at han burde få tilpasset hjelp når han trengte det.

Hei!

Takk for at du forstår.

''Jeg hadde ham i fransk og han var veldig flink i faget, for han forstod seg og likte særlig grammatikken. Men når han ble bedt om å skrive stiler der han måtte finne på en del selv av innholdet eller være kreativ stanset det helt for ham. Da hadde jeg ham alene på et rom og hjalp ham videre, spurte litt spørsmål, og han fikk det til. Satt han bare sammen med de andre elevene og skrev prøven kunne han lett få 2 i karakter, men med litt hjelp til å komme videre (jeg hjalp ham ikke med ord eller grammatikk, bare gav litt råd) klarte han 5 eller 6. Det sa meg at han burde få tilpasset hjelp når han trengte det.''

Akkurat samme erfaring har jeg selv med mine og meg selv. Jeg trenger feks ganske lite hjelp og skrev meg fort opp fra 2 til 6 i norsk og nynorsk. Jeg fikk heller ikke hjelp med innhold, men litt tips til hvordan man går frem, samt en del forslag og konkrete eksempler. Lignende erfaring har jeg med mine, da mitt ene barn satt på en stol og smilte høflig til sin lærer og ikke klarte skrive knapt en setning, så lå han stiv og utrykksløs på gulvet her hjemme( det er sånn viser meg at overbelastet i ferd med å gå i oppløsning) jeg satte meg så ned og hjalp skrive oppgaven, da skjedde akkurat det du beskriver han gikk fra 2 til 5, og det var egenprodusert. sist stil skrev han selv uten min hjelpe han fikk 4 + terrorfaget norsk virker med et mer overkommelig, men nå har de blitt obs på dette på skolen, bare bittelitt hjelp må til så går det veldig bra, det er vanskelig å forstå for de fleste mennesker som ikke har erfaring med asperger mennesker.

Det kan være langt mellom lærere som deg, min norsklærer var nok som deg, jeg ville aldri fått så god karakter i norsk om ikke jeg hadde fått den konkrete hjelpen hun ga, dessuten var jeg flink nok i å bruke språket spennende og med god ordflyt, det var bare fantasien eller hva man skal si som ikke kom ut. Den satt ikke litt fast, jeg viste ikke at jeg hadde fantasi. Men min norsklærer reddet meg, og siden jeg fikk 6 å karakter i hele norskfaget, så kunne jeg ikke være så dårlig, men jeg hatet norsk, og jeg klarte knapp bevege armene, for jeg fikk vegring helt fra innsiden og ut.