Jeg skjønner ingenting... intens kjærlighetssorg

[Mirabell]

Nei hva kan godt skal komme ut av det...

At han hører stemmen min og finner ut at det er meg han vil ha likevel og driter i denne forpliktelsesangsten sin? :-)

Nei det kommer nok ikke til å skje..ikke enda i hvert fall.

Jeg er jo ganske rådvill også med tanke på at det nå ser ut som jeg får drømmejobben, som da er i hans by, og så er spørsmålet om det er lurt av meg å flytte til samme by som han, når vi ikke skal ha mer kontakt...

(det hører med at vi er en veldig knyttet vennegjeng fra studietiden, som finner på mye sammen som hytteturer, julebord, osv, i tillegg til at vi jobber i samme bransje som er ganske liten, så jeg og han kommer til å sees flere ganger igjen)

''At han hører stemmen min og finner ut at det er meg han vil ha likevel og driter i denne forpliktelsesangsten sin? :-)''

Det der er ønsketenking, men det vet du vel. Det er neppe bare forpliktelsesangst som er grunnen til at han ikke vil være sammen med deg.

''Jeg er jo ganske rådvill også med tanke på at det nå ser ut som jeg får drømmejobben, som da er i hans by, og så er spørsmålet om det er lurt av meg å flytte til samme by som han, når vi ikke skal ha mer kontakt...''

Dette vil være krevende for deg. Det kan bli mye vanskeligere å slutte å håpe at han skal forandre mening hvis du ser ham i sosiale sammenhenger. Men hvis det er drømmejobben, syns jeg du burde takke ja hvis du får tilbud. Hvis du greier å være sterk og late som han ikke fins. Man MÅ være to som vil for å være kjærester, og han vil ikke. Og for å få et forhold til å vare, så skal det enda mer vilje og kjærlighet til...

Glem ham, men ta jobben. Og lykke til!

[Gjest Har det så vondt]

Får du drømmejobben? Gratulerer!! Så klart du tar den - GITT at du tar den for jobben sin skyld og ikke pga noe håp om gjenforening med han. Han styrer vel ikke hvor du skal bo?!

Om dere sees? Ja, da skal du se ut som du klarer deg bra:)

(Jeg vet veldig godt at ikke dette er lett altså... Men hvis jeg spurte deg om råd i min situasjon - så ville du garantert svart det samme - det er bare så forbannet vanskelig når hjertet gråter og gråter....)

Håper du kommer deg fort videre.

Jeg har ikke fått tilbud enda, men de spurte om referansene mine igår så jeg tror jeg kanskje kommer til å få den. Og det er virkelig drømmejobben, men i feil by :-(

I utgangspunktet var jeg helt ok med å flytte til den byen for da trodde jeg det ville ordne seg med meg og han, men etter vår prat i helgen så tror jeg ikke det nå lenger, og da er jeg ganske alene i den byen hvis jeg flytter dit.

Huff det er ikke lett :-/

[Gjest Har det så vondt]

''At han hører stemmen min og finner ut at det er meg han vil ha likevel og driter i denne forpliktelsesangsten sin? :-)''

Det der er ønsketenking, men det vet du vel. Det er neppe bare forpliktelsesangst som er grunnen til at han ikke vil være sammen med deg.

''Jeg er jo ganske rådvill også med tanke på at det nå ser ut som jeg får drømmejobben, som da er i hans by, og så er spørsmålet om det er lurt av meg å flytte til samme by som han, når vi ikke skal ha mer kontakt...''

Dette vil være krevende for deg. Det kan bli mye vanskeligere å slutte å håpe at han skal forandre mening hvis du ser ham i sosiale sammenhenger. Men hvis det er drømmejobben, syns jeg du burde takke ja hvis du får tilbud. Hvis du greier å være sterk og late som han ikke fins. Man MÅ være to som vil for å være kjærester, og han vil ikke. Og for å få et forhold til å vare, så skal det enda mer vilje og kjærlighet til...

Glem ham, men ta jobben. Og lykke til!

Det vil være enormt krevende for meg. Spesielt siden jeg kun kjenner en eneste annen person i den byen (som til gjengjeld er en god venn av både meg og han jeg er forelsket i). Dere har rett i at jeg må slutte å håpe, men jeg kommer nok ikke til å klare det helt. Jeg kommer sikkert til å ha et anelse håp om at hvis vi bor i samme by, så kommer vi til å komme tilbake til slik vi hadde det i studietiden da vi bodde i utlandet. Jeg tenker jo kanskje litt det at siden vi har bodd på hver vår side av landet i et halvt år, så har følelsene hans blitt mindre, men hvis han ser meg mye igjen så kommer de tilbake...

Nei huff jeg må egentlig slutte å tenke sånn!!

Hvis jeg tar jobben, så kommer jeg nok ikke selv til å vite 100% om jeg kun tar den pga at det er drømmejobben, eller om han spiller en liten rolle i at jeg tar den.

[Lillemus]

Det vil være enormt krevende for meg. Spesielt siden jeg kun kjenner en eneste annen person i den byen (som til gjengjeld er en god venn av både meg og han jeg er forelsket i). Dere har rett i at jeg må slutte å håpe, men jeg kommer nok ikke til å klare det helt. Jeg kommer sikkert til å ha et anelse håp om at hvis vi bor i samme by, så kommer vi til å komme tilbake til slik vi hadde det i studietiden da vi bodde i utlandet. Jeg tenker jo kanskje litt det at siden vi har bodd på hver vår side av landet i et halvt år, så har følelsene hans blitt mindre, men hvis han ser meg mye igjen så kommer de tilbake...

Nei huff jeg må egentlig slutte å tenke sånn!!

Hvis jeg tar jobben, så kommer jeg nok ikke selv til å vite 100% om jeg kun tar den pga at det er drømmejobben, eller om han spiller en liten rolle i at jeg tar den.

''Hvis jeg tar jobben, så kommer jeg nok ikke selv til å vite 100% om jeg kun tar den pga at det er drømmejobben, eller om han spiller en liten rolle i at jeg tar den.''

Har du mulighet til å få ett års permisjon i den jobben du har nå og leie ut boligen din i ett år slik at du kan se hvordan det funker i den nye jobben og byen? Om du stortrives etter et halvår-trekvartår så sier du opp gammeljobben og selger boligen, mistrives du sterkt så sier du opp nyjobben og nyboligen og flytter tilbake. Lykke til! )

[huuff]

Jeg har ikke fått tilbud enda, men de spurte om referansene mine igår så jeg tror jeg kanskje kommer til å få den. Og det er virkelig drømmejobben, men i feil by :-(

I utgangspunktet var jeg helt ok med å flytte til den byen for da trodde jeg det ville ordne seg med meg og han, men etter vår prat i helgen så tror jeg ikke det nå lenger, og da er jeg ganske alene i den byen hvis jeg flytter dit.

Huff det er ikke lett :-/

Jeg vet jo verken hvilke byer det er snakk om, eller hva slags jobb det er. Men du bør vel vurdere ifht hvor mye du ønsker jobben, hvor viktig den er for karrieren, kan du etablere deg med venner osv på det nye stedet, kan du få noe tilsvarende der du er nå, hvor mye har du der du lever nå osv.

Ikke lett... Men ikke bland han oppi avgjørelsen din. Velg som om han ikke eksisterer. Og husk en jobb kan sies opp.

[Gjest Har det så vondt..]

''Hvis jeg tar jobben, så kommer jeg nok ikke selv til å vite 100% om jeg kun tar den pga at det er drømmejobben, eller om han spiller en liten rolle i at jeg tar den.''

Har du mulighet til å få ett års permisjon i den jobben du har nå og leie ut boligen din i ett år slik at du kan se hvordan det funker i den nye jobben og byen? Om du stortrives etter et halvår-trekvartår så sier du opp gammeljobben og selger boligen, mistrives du sterkt så sier du opp nyjobben og nyboligen og flytter tilbake. Lykke til! )

''Har du mulighet til å få ett års permisjon i den jobben du har nå og leie ut boligen din i ett år slik at du kan se hvordan det funker i den nye jobben og byen? Om du stortrives etter et halvår-trekvartår så sier du opp gammeljobben og selger boligen, mistrives du sterkt så sier du opp nyjobben og nyboligen og flytter tilbake. Lykke til! )''

Jeg har akkurat hatt ett års permisjon fra jobben pga studie så det går nok ikke. Men det er helt greit for jeg skal bytte jobb uansett. Jeg har en bra utdannelse så det er ikke vanskelig for meg å få ny jobb, men det er vanskelig å få DEN jobben jeg aller helst vil ha, og nå har som sagt den dukket opp på den andre siden av landet.

Jeg bare leier leilighet, men har vært i banken og skal egentlig kjøpe i løpet av våren. Men hvis jeg flytter så utsetter jeg den planen noe.

Takk for lykkeønskinger:-) Det er vanskelig å tenke helt klart i den situasjonen jeg er i nå.

Egentlig tror jeg det som utløste det at han bestemte seg i helgen for at vi må kutte kontakten for en periode for å komme oss videre, er fordi han nå vet det er sjans for at jeg flytter til hans by. Kanskje får han angst pga det, eller kanskje han ikke vil at jeg skal ta noe avgjørelse basert på han.

[Gjest Har det så vondt.]

Jeg vet jo verken hvilke byer det er snakk om, eller hva slags jobb det er. Men du bør vel vurdere ifht hvor mye du ønsker jobben, hvor viktig den er for karrieren, kan du etablere deg med venner osv på det nye stedet, kan du få noe tilsvarende der du er nå, hvor mye har du der du lever nå osv.

Ikke lett... Men ikke bland han oppi avgjørelsen din. Velg som om han ikke eksisterer. Og husk en jobb kan sies opp.

Det er en stilling som sjeldent dukker opp. Og ja karrieremessig er det en veldig bra mulighet. Jeg har faktisk bodd i denne byen før, da jeg tok bacheloren min der, men jeg har ikke noe særlig venner igjen der da de alle har flyttet.

Jeg prøver å late som han ikke eksisterer men det er ikke så lett! Men du har helt rett i at en jobb kan sies opp..:-)

[huuff]

Det er en stilling som sjeldent dukker opp. Og ja karrieremessig er det en veldig bra mulighet. Jeg har faktisk bodd i denne byen før, da jeg tok bacheloren min der, men jeg har ikke noe særlig venner igjen der da de alle har flyttet.

Jeg prøver å late som han ikke eksisterer men det er ikke så lett! Men du har helt rett i at en jobb kan sies opp..:-)

Nei, det er ikke lett i det hele tatt. Det er helt pyton. Jeg pleier å si at det kjennes som hjertet mitt blir revet opp og ned på et rivjern.

Men forsøk i alle fall å gi deg selv noen små avbrekk - kafe med venner, tren, les en fengende bok osv, så hjernen får litt fred noen ganger.

I din alder er det ofte mange single og par som er uten barn og som er litt utpå osv. Kanskje du treffer noen via jobb. Vær sosial, be hjem. Venners venner? Ellers fins det foreninger eller noe du kan melde deg inn i. Nettdate etter hvert. Det blir verre når du bikker 30 - som meg - da er det mye barn, hus og familieliv på mange flere.

Skriv ned 2 kolonner: 1. livet mitt ved å ta jobben / livet mitt ved å ikke ta jobben.

[Gjest Beeno]

Det er en stilling som sjeldent dukker opp. Og ja karrieremessig er det en veldig bra mulighet. Jeg har faktisk bodd i denne byen før, da jeg tok bacheloren min der, men jeg har ikke noe særlig venner igjen der da de alle har flyttet.

Jeg prøver å late som han ikke eksisterer men det er ikke så lett! Men du har helt rett i at en jobb kan sies opp..:-)

Flytt til byen og lat som at han ikke betyr et dugg for deg. Gå på datingsider. Og treff andre menn.

[Gjest har det så vondt]

Idag ble jeg tillbudt jobben... den jobben som da er i hans by..

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøvde sende han melding og si at jeg veldig gjerne ville snakke med han, da jeg har blitt tilbudt jobben og er veldig rådvill. Fikk svar om at han måtte jobbe sent ikveld og ikke hadde så mye å bidra med uansett og at jeg måtte gå etter magefølelsen.. Jeg sendte så en ny melding og presiserte at dette var et stort valg for meg å ta, og at jeg veldig gjerne hadde behov for å prate.. da fikk jeg ingen svar (er noen timer siden)..

Det viser jo bare hvor lite han bryr seg om meg lenger.. han gir totalt f... Jeg skjønner ikke hvordan han kan forandre seg så mye på så kort tid????? Hvordan kan han bare skru på en bryter og slutte å bry seg om meg?? Hvordan har vi kommet til det steget at vi faktisk er uvenner? Vi er jo i samme vennegjeng, og kommer til å sees mange ganger igjen, så hva i all verden er det han tenker med??

Nå har jeg det såå vondt at jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg videre. Jeg klarer ikke takke ja til jobben fordi det blir for sårt å flytte til hans by, uten selv å ha noen venner der.

Jeg har mest lyst til å legge meg ned å dø akkurat nå,,. så vondt har jeg det..:-(

[tonie]

Idag ble jeg tillbudt jobben... den jobben som da er i hans by..

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøvde sende han melding og si at jeg veldig gjerne ville snakke med han, da jeg har blitt tilbudt jobben og er veldig rådvill. Fikk svar om at han måtte jobbe sent ikveld og ikke hadde så mye å bidra med uansett og at jeg måtte gå etter magefølelsen.. Jeg sendte så en ny melding og presiserte at dette var et stort valg for meg å ta, og at jeg veldig gjerne hadde behov for å prate.. da fikk jeg ingen svar (er noen timer siden)..

Det viser jo bare hvor lite han bryr seg om meg lenger.. han gir totalt f... Jeg skjønner ikke hvordan han kan forandre seg så mye på så kort tid????? Hvordan kan han bare skru på en bryter og slutte å bry seg om meg?? Hvordan har vi kommet til det steget at vi faktisk er uvenner? Vi er jo i samme vennegjeng, og kommer til å sees mange ganger igjen, så hva i all verden er det han tenker med??

Nå har jeg det såå vondt at jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg videre. Jeg klarer ikke takke ja til jobben fordi det blir for sårt å flytte til hans by, uten selv å ha noen venner der.

Jeg har mest lyst til å legge meg ned å dø akkurat nå,,. så vondt har jeg det..:-(

Mine tanker: han kan ikke være venner med deg fordi han vet at du vil så mye mer. Han ser hvor opphengt du er i ham, og velger å være kald fordi du trolig ikke vil ta et nei for et nei, men fortsette å jobbe for å overtale ham til et forhold, og han vil ikke være kjæreste med deg. Han gjør deg egentlig en tjeneste. Når han gjør det å denne måten blir du nødt til å bli ferdig med ham og komme deg videre.

Er det vanskelig å få jobb i din bransje? Jeg synes det virker lite lurt å ta imot en jobb i hans by med mindre byen er stor. Da får jo ingen av dere fred for hverandre, og han blir irritert og du enda mer frustrert. Vennene hans vil kanskje tro at du følger etter ham fordi du ikke vil gi slipp. Du vil ikke ha rykte på deg for å være hans desperate eks?

Move on, jente! Ta deg sammen og gå videre. Få deg en hobby som kan få deg til å å tenke på noe annet enn ham. Gå på byen med venninner. Hva som helst, men ikke sitt hjemme og synk hen i tristheten for lenge. En dag er du glad for at det ikke ble ham. Hvem vil ha en man blir en evig nummer to for? Høres ut som han ikke er over eksen i det hele tatt. Hun vil sikkert alltid spøke i bakgrunnen. Du fortjener vel bedre enn det?

[Gjest har det så vondt]

Mine tanker: han kan ikke være venner med deg fordi han vet at du vil så mye mer. Han ser hvor opphengt du er i ham, og velger å være kald fordi du trolig ikke vil ta et nei for et nei, men fortsette å jobbe for å overtale ham til et forhold, og han vil ikke være kjæreste med deg. Han gjør deg egentlig en tjeneste. Når han gjør det å denne måten blir du nødt til å bli ferdig med ham og komme deg videre.

Er det vanskelig å få jobb i din bransje? Jeg synes det virker lite lurt å ta imot en jobb i hans by med mindre byen er stor. Da får jo ingen av dere fred for hverandre, og han blir irritert og du enda mer frustrert. Vennene hans vil kanskje tro at du følger etter ham fordi du ikke vil gi slipp. Du vil ikke ha rykte på deg for å være hans desperate eks?

Move on, jente! Ta deg sammen og gå videre. Få deg en hobby som kan få deg til å å tenke på noe annet enn ham. Gå på byen med venninner. Hva som helst, men ikke sitt hjemme og synk hen i tristheten for lenge. En dag er du glad for at det ikke ble ham. Hvem vil ha en man blir en evig nummer to for? Høres ut som han ikke er over eksen i det hele tatt. Hun vil sikkert alltid spøke i bakgrunnen. Du fortjener vel bedre enn det?

Han ringte nå.. Vi snakket om jobben, og han kom med både positive og negative ting i fht jobben, byen osv. Byen er forøvrig ikke så liten, og jeg har bodd der før (studert der), men da trivdes jeg ikke spesielt godt. Pluss at det nettverket jeg hadde der da jeg studerte er borte.

Vi snakker ikke om "oss" i det hele tatt. Jeg hadde jo så mye jeg egentliv ville spørre om, men til tross for en halvtimes samtale så følte jeg aldri at det falt seg helt naturlig. Jeg turte ikke i frykt for å pushe han lenger vekk fra meg..

Han var i og for seg hyggelig på tlf.. Det kan godt hende at det er som du sier at han skjønner at jeg fortsatt er forelsket i han og ved å være kjip så tror han at det er det enkleste måten å avslutte det på. Men så lenge han ikke har følelser og jeg ikke forventer noe av han annet enn vennskap så forstår jeg ikke hvorfor han ikke ønsker det..

[EnolaGay]

Han ringte nå.. Vi snakket om jobben, og han kom med både positive og negative ting i fht jobben, byen osv. Byen er forøvrig ikke så liten, og jeg har bodd der før (studert der), men da trivdes jeg ikke spesielt godt. Pluss at det nettverket jeg hadde der da jeg studerte er borte.

Vi snakker ikke om "oss" i det hele tatt. Jeg hadde jo så mye jeg egentliv ville spørre om, men til tross for en halvtimes samtale så følte jeg aldri at det falt seg helt naturlig. Jeg turte ikke i frykt for å pushe han lenger vekk fra meg..

Han var i og for seg hyggelig på tlf.. Det kan godt hende at det er som du sier at han skjønner at jeg fortsatt er forelsket i han og ved å være kjip så tror han at det er det enkleste måten å avslutte det på. Men så lenge han ikke har følelser og jeg ikke forventer noe av han annet enn vennskap så forstår jeg ikke hvorfor han ikke ønsker det..

Vel, du gir ham ansvar for om du skal ta jobben eller ikke. Og du ønsker å ta jobben på grunn av ham. Hadde du ønsket jobben for deg selv, så hadde du ikke behøvd å få ham på telefon for å spørre..

Glem fyren og kom deg videre.