Bedre alene.

[stadig optimistisk]

Jeg har vært singel en stund, og trives i grunnen greit. Jeg ønsker selvfølgelig å finne noen å dele tiden min med, og etterhvert stifte familie og alt det der...

Jeg har jo vært på utkikk en stund og truffet flere. Trivelige, oppegående og gode menn.

Problemet er at jeg ikke utvikler noen dypere følelser. Jeg prøver å bruke tid og finne på ting sammen med han, og jeg kan ha det riktig så bra i hans selskap. Men når det kommer til mer intime seksuelle aktiviteter så kjenner jeg at det er egentlig ikke dette jeg ønsker. Jeg får panikk fordi det forventes av meg at jeg skal være intim og få sterkere følelser for den jeg treffer. Men det skjer ikke... Å det ender med at jeg sårer han.

Var på date nå nylig. Hadde det kjempekoselig og slappet virkelig av. Det ene førte til det andre... Nå sitter jeg med kalde føtter, panikk og ønsker egentlig ikke noe mer av denne mannen. Hvorfor vet jeg ikke, det er ikke noe galt med han... Men jeg merket jo at han var meget interessert... Og jeg føler meg så slem når jeg ikke føler denne interessen tilbake...

De jeg derimot føler tiltrekning mot er som regel utilgjengelige... Jeg spør meg selv hva er det egentlig jeg ønsker av en mann? Og inni hodet mitt vet jeg av et par jeg virkelig kunne tenke meg. Men de er ikke interesserte i meg...

Jeg merker jeg begynner å bli sær... Jeg vet jo at det ikke er bare å ønske seg kvaliteter hos et annet menneske. Men jeg skulle ønske jeg kunne blitt betatt av noen, sjarmert og kjent på den ekte følelsen av spenning og forelskelse igjen...

Vet ikke hva jeg skal gjøre...

Måtte bare skrive noe. Kanskje noen har det på samme vis og vil dele noen erfaringer?

[Sara Bernard]

'' Men jeg merket jo at han var meget interessert... Og jeg føler meg så slem når jeg ikke føler denne interessen tilbake...

De jeg derimot føler tiltrekning mot er som regel utilgjengelige...''

Detter er jo veldig klassisk, da... :-)

[Gjest Min mening i dag]

Aller best alene!

[Madelenemie]

Hei!

Det er hyggelig å være en familie.

Det er trygt og mange gleder forbundet med det.

Når det kommer til det seksuelle, mener jeg det handler om en ting, oregasme og ikke noe mer, vel etter på sover mann.,

Jeg syns det skrives alt for mye masete og styrete om dette enkle fenomenet i avisene. Ting som for meg er helt fremmed.

Man får jo prestasjonsproblemer, eller for min del uro... inni seg, best å tenke enkelt.

Å finne en å dele livet med handler jo kun om å finne noen som passer, da bør det med barn og seksuelle preferanser avtales på forhånd, for min del vil også interesser være vikitige, en mann i feks rett forening vil være mer atraktiv, da det er viktig at man kan dele friluftsinteresser og andre natuitenskapelige interesser, jeg ville aldri orket være gift med en filosog eller psykolog, en psykiater derimot ville vært bedre. Eller biolog, kjemiker, matematiker, lege, geolog m.m det fins mange okey menn med rett interesse/lidenskap.

[Gjest Elextra]

Hei!

Det er hyggelig å være en familie.

Det er trygt og mange gleder forbundet med det.

Når det kommer til det seksuelle, mener jeg det handler om en ting, oregasme og ikke noe mer, vel etter på sover mann.,

Jeg syns det skrives alt for mye masete og styrete om dette enkle fenomenet i avisene. Ting som for meg er helt fremmed.

Man får jo prestasjonsproblemer, eller for min del uro... inni seg, best å tenke enkelt.

Å finne en å dele livet med handler jo kun om å finne noen som passer, da bør det med barn og seksuelle preferanser avtales på forhånd, for min del vil også interesser være vikitige, en mann i feks rett forening vil være mer atraktiv, da det er viktig at man kan dele friluftsinteresser og andre natuitenskapelige interesser, jeg ville aldri orket være gift med en filosog eller psykolog, en psykiater derimot ville vært bedre. Eller biolog, kjemiker, matematiker, lege, geolog m.m det fins mange okey menn med rett interesse/lidenskap.

''Når det kommer til det seksuelle, mener jeg det handler om en ting, oregasme og ikke noe mer, vel etter på sover mann., Jeg syns det skrives alt for mye masete og styrete om dette enkle fenomenet i avisene. ''

Haha, du har nå en herlig, direkte, måte å si det på!

Men for mange av oss er nok sex mye mer enn orgasme - i hvertfall i et fast forhold! :-).

[Madelenemie]

''Når det kommer til det seksuelle, mener jeg det handler om en ting, oregasme og ikke noe mer, vel etter på sover mann., Jeg syns det skrives alt for mye masete og styrete om dette enkle fenomenet i avisene. ''

Haha, du har nå en herlig, direkte, måte å si det på!

Men for mange av oss er nok sex mye mer enn orgasme - i hvertfall i et fast forhold! :-).

Hei!

Okey, det er da noe jeg ikke forstår.

Men det er det iblant og stadig, selv om den oxytocinen gjør underverker på sin egen rare måte, likevel min psykiater hadde rett:

Du kommer alltid til å ha autisme sa hun, dette er kun kanskje en hjelp.

Jeg liker min psykiaters nøkternhet til virkningsmekanismer, hun gir ikke falske forhåpninger. :-) men jeg kan jo ringe i telefoner :-) og det er en bra ting å få på plass, både for min rolle som forsørger og fremtidig arbeidstaker.

Ellers er jeg blitt litt mer fleksibel,

Jeg har gått på ski i 7 dager nå!

Det var gøy, jeg bare pleier glemme det, og å gjøre nye ting er vanskelig for meg, men jeg presser meg selv til det, slik jeg gjør når jeg dykker, jeg er redd for å få vondt i ørene, for det fikk jeg en gang.

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om meg selv! Jeg har det akkurat på samme måte og aner ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg har jo ikke lyst til "å ende opp alene", men samtidig så har jeg det veldig fint i eget selskap og den friheten som følger meg. 

 

Jeg har vært i et par seriøse forhold gjennom årene som ble innledet med hodestups forelskelse, søvnløshet og alt som følger med - så jeg vet jo at jeg "har det i meg" og kan falle pladask. Men samtidig, jeg er ikke 17 lengre, men veldig realistisk og selv om alle vet man ikke kan styre følelsene sine, tror jeg likevel jeg har fått noen restriksjoner som gjør at jeg ikke klarer å miste alle hemninger; det er alltid noe som mangler. 

 

Jeg har datet en god del, og dater nå en "perfekt" mann. Han er alt jeg måtte ønske, men merker likevel at jeg ikke er så sikker på om jeg kunne tenke meg å våkne opp med han hver dag (syns det er best å sove alene), tilbringe tid med han "hele tiden" (jeg vil gjøre hva jeg vil - når jeg vil) etc. Mulig det er bare jeg som har blitt litt for selvstendig av å være singel så lenge, men disse mennene, uansett hvor perfekte de er, har en tendens til å bare bli litt i veien i det lange løp. Kanskje jeg ikke har møtt "den rette" enda, who knows....

 

Men som deg har jeg noen som jeg virkelig kunne ha tenkt meg, men igjen, de er gifte eller ikke intr. Hadde de vært det, hadde jeg nok blitt vettskremt av å måtte binde meg til noen...

 

Som sagt, vil jo ikke ende opp alene men jeg er jo totalt følelsesløs overfor alle jeg møter og jeg akter ikke å gå inn i et forhold bare fordi det er praktisk og jeg trenger en far for mine barn. Mulig jeg bør finne meg en som reiser mye i jobben - så får jeg være alene med jevne mellomrom.... 

Anonymous poster hash: 116de...38e