Lurer han meg?

[Gjest Dum og naiv]

Her er tegnene(som dessverre flere har vært borti tidligere):

Pc og mobil voktes som en statshemmelighet,og begge har passord....plutselig.

Tvetydig i nærhet til meg,altså noe svingende engasjement,men stort sett kjærlig.

Dabbende initiativ til sex,men forteller meg at han elsker det når vi har...

Bildefiler han ikke aaaaner "hvordan kom dit"

Kommer aldri med forslag om å besøke venner han hadde jevn kontakt med før vi ble kjent,og de kommer aldri hit heller. trist.

Den siste tida har han blitt mere "slappere" til å ta et tak i hjemmet. Han som var så glad i å hjelpe til:)

Nå sier han at han er værsjuk... Alt dette jeg beskriver har pågått lenge nå,men så roer jeg meg ned med at jeg ikke har noe å uroe meg over. fordi han sier jeg ikke har noe som helst grunn til mistanker eller engstelse,klemmer meg og er påfallende i godt humør og kjærlig en stund i tida som kommer.

Men som flere her inne har skrevet-så er han også på dataen helst når jeg ikke er tilstede. Samtidig merker jeg at han er nysgjerrig rett som det er,dersom jeg er inne på min. hadde han fått dataen i bukselomma,hadde den fått godt selskap av mobilen...Bor der den også. Men MIN ligger alltid framme,og han er IKKE redd for å hente den til meg når det ringer.Min telefon er ikke hemmelig,,,men hans derimot. Han er ikke utro,har ingen hemmelige kontakter sier han. Og han later til å fårstå meg når jeg bekymrer meg, Men fortsatt like mystisk blir han. Lurer han meg??

[Sara Bernard]

Det er du som kjenner ham, og jeg vil tro det viktigste er å observere forandringer. Jeg oppfatter det som at han ikke var så nøye på hvor han la mobilen tidligere? Mens nå er den en statshemmelighet, som du skriver.

Slike forandringer ville jeg helt klart tatt som tydelige tegn på at det er *noe*.

Jeg har ingen erfaring på området, så jeg kan ikke råde deg til hvorvidt du bør forsøke å snike på mobilen eller hacke facebook-kontoen hans. Men når det gjelder å bidra på hjemmebane med rydding og vasking, så har det ingenting med å være utro å gjøre. Her får han jammen ta sin del av deres felles ansvar, ikke søren om jeg hadde latt han slippe unna. Det er ikke slik at han "er snill og hjelper deg" med husarbeidet. Dette er felles.

[EnolaGay]

Ja.

[Gjest Dum og naiv]

Det er du som kjenner ham, og jeg vil tro det viktigste er å observere forandringer. Jeg oppfatter det som at han ikke var så nøye på hvor han la mobilen tidligere? Mens nå er den en statshemmelighet, som du skriver.

Slike forandringer ville jeg helt klart tatt som tydelige tegn på at det er *noe*.

Jeg har ingen erfaring på området, så jeg kan ikke råde deg til hvorvidt du bør forsøke å snike på mobilen eller hacke facebook-kontoen hans. Men når det gjelder å bidra på hjemmebane med rydding og vasking, så har det ingenting med å være utro å gjøre. Her får han jammen ta sin del av deres felles ansvar, ikke søren om jeg hadde latt han slippe unna. Det er ikke slik at han "er snill og hjelper deg" med husarbeidet. Dette er felles.

Jeg ønsker ikke å snoke på hverkeb hans data eller mobil,men føler så sterkt at ting er så forb...hemmelig:( Og VISST jeg hadde ønsket å sjekke data/mobil er jo det komplett umulig når mobil ikke slippes ut av hans åsyn,og dataen har passord. Har ingen mulighet til å evt.ha sjanse til å se om jeg avdekker noe heller da. Og en ny spørsmålsrunde er like fånyttes,da han blånekter for alt jeg har mistanker om:(

[Gjest Ester E]

Ja han lurer deg. Har man ingenting å skjule, skjuler man heller ikke noe. Krev alle passord nå, ellers er det slutt(gi han helst ikke tid til å fjerne ting først). Og de skal være åpne hele tiden.

De som er utro lyver så det renner av de, det er helt utrolig, samtidig som de prøver å late som ingenting - være kjærlige.

http://www.kk.no/777521/8-tegn-paa-utroskap.

Min mann holdt så hardt på løgnene at jeg måtte finne ut alt selv. Jeg tok kontakt med den jeg mistenkte via hans mobil/pc og heldigvis var det snart avslørt. Jeg måtte faktisk kontakte vedkommende før min mann tilsto alt. De lyver så det renner av de. Og jeg husker min mann har sagt før dette skjedde at han hatet løgn. Jeg hadde aldri trodd at min partner skulle gjøre noe slikt. Men det gjorde han grovt.

Noen anbefaler at istedenfor å presse parteneren skal man konfrontere og si at jeg tror at det er sånn og sånn.....Vel jeg tror de lyver uansett.

Er det du som har skrevet inn her før med akkurat samme problemet?

[Gjest Ester E]

http://www.klikk.no/helse/dinkropp/samliv/article741156.ece

Noe som kan være verdt å prøve?

[Gjest Dum og naiv]

Ja han lurer deg. Har man ingenting å skjule, skjuler man heller ikke noe. Krev alle passord nå, ellers er det slutt(gi han helst ikke tid til å fjerne ting først). Og de skal være åpne hele tiden.

De som er utro lyver så det renner av de, det er helt utrolig, samtidig som de prøver å late som ingenting - være kjærlige.

http://www.kk.no/777521/8-tegn-paa-utroskap.

Min mann holdt så hardt på løgnene at jeg måtte finne ut alt selv. Jeg tok kontakt med den jeg mistenkte via hans mobil/pc og heldigvis var det snart avslørt. Jeg måtte faktisk kontakte vedkommende før min mann tilsto alt. De lyver så det renner av de. Og jeg husker min mann har sagt før dette skjedde at han hatet løgn. Jeg hadde aldri trodd at min partner skulle gjøre noe slikt. Men det gjorde han grovt.

Noen anbefaler at istedenfor å presse parteneren skal man konfrontere og si at jeg tror at det er sånn og sånn.....Vel jeg tror de lyver uansett.

Er det du som har skrevet inn her før med akkurat samme problemet?

Hei,og takk for svar. Ja jeg har skrevet her tidligere.Og etter alle konfrontasjonene,frustrasjonene og tårene,er altså alt fremdeles like ille,og jeg aner ikke hvordan håndtere dette lengre. Når han blånekter,blir ekstra kjærlig osv,men fortsetter samme hemmeligholdelsene sine,hjelper det meg svært lite. Han gjør meg ikke tryggere,men skaper heller økt usikkerhet og dårlige tanker om meg selv som person. Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. skjønner ikke at det ikke lengre går an å la mobilen ligge framme. Og var plutselig på dataen en liten stund mens jeg hadde besøk av ei venninne i går kveld,men satt sammen oss resten av kvelden. Et eller annet måtte han bare der inne,tydeligvis. Jeg vil ut av dette nå.

[EnolaGay]

Hei,og takk for svar. Ja jeg har skrevet her tidligere.Og etter alle konfrontasjonene,frustrasjonene og tårene,er altså alt fremdeles like ille,og jeg aner ikke hvordan håndtere dette lengre. Når han blånekter,blir ekstra kjærlig osv,men fortsetter samme hemmeligholdelsene sine,hjelper det meg svært lite. Han gjør meg ikke tryggere,men skaper heller økt usikkerhet og dårlige tanker om meg selv som person. Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. skjønner ikke at det ikke lengre går an å la mobilen ligge framme. Og var plutselig på dataen en liten stund mens jeg hadde besøk av ei venninne i går kveld,men satt sammen oss resten av kvelden. Et eller annet måtte han bare der inne,tydeligvis. Jeg vil ut av dette nå.

Du skal ikke gjøre det for HANS skyld, for å "se hvordan han reagerer".

Du skal gjøre det KUN FOR DIN skyld. Fordi DU fortjener å ha det bedre. Du fortjener en partner som ikke gir deg så dårlige følelser. Du skal gjøre dette for DIN skyld.

[Gjest Dum og naiv]

Du skal ikke gjøre det for HANS skyld, for å "se hvordan han reagerer".

Du skal gjøre det KUN FOR DIN skyld. Fordi DU fortjener å ha det bedre. Du fortjener en partner som ikke gir deg så dårlige følelser. Du skal gjøre dette for DIN skyld.

sant det du sier. Får ikke fred lengre. Glad noen her inne reflekterer sammen meg,for dette er slitsomt og har ødelagt mye.

Så enkelt alt hadde vært visst jeg hadde klare beviser istedet for den stadig tilbakevendende uroen som gnager. Og så redd for å ta skammelig feil,samtidig som jeg ikke fatter at han fremdeles skjuler og gjemmer når han vet det skaper slik uro hos meg. Hvorfor?? Han som var den som bannlyste utroskap.var drømmemannen og verdens godeste. Han som egentlig burde være den mest trofaste slik jeg kjente ham. Nå har jeg ikke samme følelsen på dette lengre.

[Gjest Elextra]

Hei,og takk for svar. Ja jeg har skrevet her tidligere.Og etter alle konfrontasjonene,frustrasjonene og tårene,er altså alt fremdeles like ille,og jeg aner ikke hvordan håndtere dette lengre. Når han blånekter,blir ekstra kjærlig osv,men fortsetter samme hemmeligholdelsene sine,hjelper det meg svært lite. Han gjør meg ikke tryggere,men skaper heller økt usikkerhet og dårlige tanker om meg selv som person. Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. skjønner ikke at det ikke lengre går an å la mobilen ligge framme. Og var plutselig på dataen en liten stund mens jeg hadde besøk av ei venninne i går kveld,men satt sammen oss resten av kvelden. Et eller annet måtte han bare der inne,tydeligvis. Jeg vil ut av dette nå.

''Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. ''

Jeg synes ikke noe om å slenge ut at man vil separeres for å se reaksjonen hos partner.

Jeg synes heller du skal si til ham at det ikke kan fortsette slik og at dere må være åpne for hverandre for at forholdet skal fungere. Be ham evt. om å være med i parterapi - det kan være fint å få snakke ut med en tredjeperson til stede. Utsett å snakke om separasjon til du vet det neppe finnes annen utvei.

Det KAN jo være det er noe ganske uskyldig han skjuler for deg. Men det er naturlig at du tror det verste så lenge du ikke vet.

[Elis31]

Hei,og takk for svar. Ja jeg har skrevet her tidligere.Og etter alle konfrontasjonene,frustrasjonene og tårene,er altså alt fremdeles like ille,og jeg aner ikke hvordan håndtere dette lengre. Når han blånekter,blir ekstra kjærlig osv,men fortsetter samme hemmeligholdelsene sine,hjelper det meg svært lite. Han gjør meg ikke tryggere,men skaper heller økt usikkerhet og dårlige tanker om meg selv som person. Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. skjønner ikke at det ikke lengre går an å la mobilen ligge framme. Og var plutselig på dataen en liten stund mens jeg hadde besøk av ei venninne i går kveld,men satt sammen oss resten av kvelden. Et eller annet måtte han bare der inne,tydeligvis. Jeg vil ut av dette nå.

Det du kan gjøre er å ringe familiekontoret og be om en prat. Det kan gjøre deg sterkere i hva du skal gjøre. Og hva som er bra for deg. Du kan både be om det du føler for mest en samtale bare for deg eller for dere begge.

Mannen driver med noe han ikke skal gjøre det er helt sikkert. Vil han ikke dele det med deg, så hadde jeg i alle fall valgt å ikke dele livet med en slik person.

Men ta kontakt med familiekontoret. Det er veldig vondt å oppleve det som du gjør nå.

[Gjest Ladytron]

''Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. ''

Jeg synes ikke noe om å slenge ut at man vil separeres for å se reaksjonen hos partner.

Jeg synes heller du skal si til ham at det ikke kan fortsette slik og at dere må være åpne for hverandre for at forholdet skal fungere. Be ham evt. om å være med i parterapi - det kan være fint å få snakke ut med en tredjeperson til stede. Utsett å snakke om separasjon til du vet det neppe finnes annen utvei.

Det KAN jo være det er noe ganske uskyldig han skjuler for deg. Men det er naturlig at du tror det verste så lenge du ikke vet.

Jeg synes du har et godt poeng ang. at det kan være ganske uskyldig. Har forstått det sånn at det er veldig vanlig for menn å se på porno, isåfall er det vel ikke verdens undergang? Selv om det er fryktelig irriterende hvis de lyver om det (synes jeg da)......

Personlig skjuler jeg for eksempel for samboeren min at jeg er på DOL (låser ikke laptopen, men forutsetter at han ikke snoker på den). Hvis han er på vei bort når jeg sitter på DOL så lukker jeg siden. Jeg har vært ganske åpen her (på en mest mulig anonym måte), det er ikke alt jeg ville ønsket at han skulle lese. Mye sensitiv informasjon om meg. Derimot bruker jeg ikke Internett til å sjekke opp menn, se på porno, flørte, etc, etc.

[Gjest Kayia]

Ikke godt å si om han driver med noe lureri eller ikke, men det høres uansett ikke ut som noe koselig og tillitsbasert partnerskap dette. Du stoler ikke helt på han, og han krever en intimsone som er litt vel stor i et parforhold. Har du prøvd å å prate med han om dette? Dersom ja, hva svarer han da? Dersom nei - ta en god prat over en god middag når dere ikke har kranglet/ du ikke er spesielt mistenksom ;-)

En ting til: Bor dere sammen? Jeg stusser over "flink til å hjelpe til" nemlig, og lurer på om det er når han er hos deg han hjelper til? Dersom dere bor sammen bør dere dele på oppgaver, husarbeid er nemlig ikke én sin oppgave som den andre kan avhjelpe med når det passer sånn

[Gjest lykketil]

Ja, han skjuler noe for deg. Som du sier nytter det ikke å spørre han, han vil blånekte. Likevel merker du at det er blitt en avstand mellom dere. Denne vil fortsette om ingenting gjøres. Jeg har levd med en løgner i flere år. Det er vanskelig når du ikke greier å avsløre dem. Du vil stole på dem og moralen din sier at du ikke skal snoke i andres saker. Hvordan skal du da finne det ut? Jeg greide tilslutt å avsløre emosjonelt og økonomisk utroskap. Har sikkert vært seksuelt også, men det spilte ingen rolle. Jeg tror man skal stole på den følelsen av at noe er galt. Du merker på løgneren at han ter seg mistenkelig, unnvikende, anstrengt. Og dere har vært sammen lenge så du kjenner at han er annerledes. Du må konfrontere han og ikke gi deg. Noe er galt

[Sara Bernard]

Jeg ønsker ikke å snoke på hverkeb hans data eller mobil,men føler så sterkt at ting er så forb...hemmelig:( Og VISST jeg hadde ønsket å sjekke data/mobil er jo det komplett umulig når mobil ikke slippes ut av hans åsyn,og dataen har passord. Har ingen mulighet til å evt.ha sjanse til å se om jeg avdekker noe heller da. Og en ny spørsmålsrunde er like fånyttes,da han blånekter for alt jeg har mistanker om:(

Da kommer dere ikke noe nærmere en løsning eller oppklaring, og du sitter igjen med sterk tvil og (antar jeg) brist i tilliten til ham.

Kan du leve med det? Ja: ok, fortsett som før.

Nei: Bryt opp.

Det finnes sikkert andre måter å få til en samtale, "teknikker" for hvordan man best mulig setter i gang en samtale der målet er å få den andre til å åpne seg, og i vbeste fall gjenopprette tillit.

Jeg ser du sier du har skrevet om dette før, så det har altså pågått en stund. Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne stole på en person igjen som oppfører seg sånn - uansett om han innrømmer utroskap eller ikke. Men det er meg.

Nå vet jeg ikke om dere eier bolig sammen, den ene eier, dere leier eller hva, men min tålmodighet ville garantert raskt ført til et særboerskap i påvente av en innrømmelse / oppklaring.

[Gjest Kayia]

''Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. ''

Jeg synes ikke noe om å slenge ut at man vil separeres for å se reaksjonen hos partner.

Jeg synes heller du skal si til ham at det ikke kan fortsette slik og at dere må være åpne for hverandre for at forholdet skal fungere. Be ham evt. om å være med i parterapi - det kan være fint å få snakke ut med en tredjeperson til stede. Utsett å snakke om separasjon til du vet det neppe finnes annen utvei.

Det KAN jo være det er noe ganske uskyldig han skjuler for deg. Men det er naturlig at du tror det verste så lenge du ikke vet.

Jeg tenker også sånn. Det er ikke sikkert han skjuler noe i det heletatt, kanskje han bare ikke liker snoking og mistenkeliggjøring? Jeg _kan_ gå inn på mannens mail/ logg etc, men gjør det ikke, og ville ikke likt at han gikk inn på mitt for å _sjekke_ troverdigheten min heller. Vi får begge mail fra venner som ikke var ment for andre øyne enn adressaten, og det samme gjelder på jobbmailen også. Men selvfølgelig - om han trodde jeg hadde ugler i mosen hadde jeg ikke nektet han adgang heller.

Problemet mellom ts og mannen - slik som jeg leser det - en grunnleggende mistillit samt uvilje til å trygge den andre.

[Gjest Kayia]

Ja han lurer deg. Har man ingenting å skjule, skjuler man heller ikke noe. Krev alle passord nå, ellers er det slutt(gi han helst ikke tid til å fjerne ting først). Og de skal være åpne hele tiden.

De som er utro lyver så det renner av de, det er helt utrolig, samtidig som de prøver å late som ingenting - være kjærlige.

http://www.kk.no/777521/8-tegn-paa-utroskap.

Min mann holdt så hardt på løgnene at jeg måtte finne ut alt selv. Jeg tok kontakt med den jeg mistenkte via hans mobil/pc og heldigvis var det snart avslørt. Jeg måtte faktisk kontakte vedkommende før min mann tilsto alt. De lyver så det renner av de. Og jeg husker min mann har sagt før dette skjedde at han hatet løgn. Jeg hadde aldri trodd at min partner skulle gjøre noe slikt. Men det gjorde han grovt.

Noen anbefaler at istedenfor å presse parteneren skal man konfrontere og si at jeg tror at det er sånn og sånn.....Vel jeg tror de lyver uansett.

Er det du som har skrevet inn her før med akkurat samme problemet?

''Krev alle passord nå, ellers er det slutt'' Dersom noen truet meg på denne måten hadde jeg ikke blitt boende. Jeg kunne godt gjort rede for usikkerhetsmoment om jeg ble forespeilet på en ok måte, men jeg hadde ikke akseptert ultimatum. Mailboksen min er privat, og det er det mange av de jeg kommuniserer med som regner med også, både på jobb og privat.

[Gjest Ester E]

''Krev alle passord nå, ellers er det slutt'' Dersom noen truet meg på denne måten hadde jeg ikke blitt boende. Jeg kunne godt gjort rede for usikkerhetsmoment om jeg ble forespeilet på en ok måte, men jeg hadde ikke akseptert ultimatum. Mailboksen min er privat, og det er det mange av de jeg kommuniserer med som regner med også, både på jobb og privat.

Jeg skjønner hva du mener. Men i mitt tilfelle var jeg sikker på at det var utroskap og vi hadde snakket om det i flere dager. Husker ikke om jeg sa det sånn ,men jeg husker at han nektet først men ikke hadde noe valg. Jeg var i alle fall fast bestemt på å finne ut av sannheten.

[Gjest Ester E]

''Jeg har mest lyst til å bare hoppe i det og si at greit-nå gidder jeg ikke utsette psyken min for mere uro,nå må jeg tenke på meg selv,og si at jeg vil ha separasjon.Så får jeg se hvordan han reagerer. ''

Jeg synes ikke noe om å slenge ut at man vil separeres for å se reaksjonen hos partner.

Jeg synes heller du skal si til ham at det ikke kan fortsette slik og at dere må være åpne for hverandre for at forholdet skal fungere. Be ham evt. om å være med i parterapi - det kan være fint å få snakke ut med en tredjeperson til stede. Utsett å snakke om separasjon til du vet det neppe finnes annen utvei.

Det KAN jo være det er noe ganske uskyldig han skjuler for deg. Men det er naturlig at du tror det verste så lenge du ikke vet.

''Det KAN jo være det er noe ganske uskyldig han skjuler for deg. Men det er naturlig at du tror det verste så lenge du ikke vet.'

Man oppfører seg ikke sånn om man skjuler noe litt uskyldig. Hun har jo også pratet mye med han og sagt hva det gjør med henne. Hun kjenner også på sin intiusjon, og det er faktisk veldig vanskelig å se for seg at den man har nærmest har bedratt en. Så det er ofte det siste man vil tro.

[Gjest Kayia]

Jeg skjønner hva du mener. Men i mitt tilfelle var jeg sikker på at det var utroskap og vi hadde snakket om det i flere dager. Husker ikke om jeg sa det sånn ,men jeg husker at han nektet først men ikke hadde noe valg. Jeg var i alle fall fast bestemt på å finne ut av sannheten.

Jeg skjønner:) I ditt tilfelle kunne nok også jeg stilt et krav ja, men jeg ville (håper jeg) hatt behov for det bare den ene gangen, uansett hva jeg fant - om du skjønner.