Du og jeg og vi to

[EnolaGay]

Jeg tror jeg ble voksen for en stund siden gitt. :0) Alle klisjeene ser ut til å ha rot i virkeligheten gitt. Ukebladhistoriene er faktisk skrevet av ekte mennesker.

Og så tenker jeg at det tar faktisk så lang tid å bygge et forhold. Ganske mange har det så travelt at de ikke rekker det, før de er lei av hele prosjektet og sier seg ferdig. Det er jo trist. Men like mange holder seg fast for lenge.

Vi skal selge og kjøpe hus. Og prosessen (denne gangen) er ganske annerledes på et par plan. Noen erkjennelser stiger opp til overflaten, og jeg finner at jeg tør å si det høyt. Han finner at plutselig "ser" meg. Vi er begge overrasket.

Jeg aner konturene av noe som kan bli bra, og håper inderlig at jeg greier (burde sagt "vi" men vet jo at jeg er sola alle ting sirkler omkring..) å holde på avgjørelsene. Stå i situasjonen når han er i gang med "prosjektene sine" igjen.

Skulle ønske at vi trengte hverandre av andre grunner enn vi gjør. Allikevel er det jo slik livet er. Det er derfor vi er så gode sammen.

Det er bare litt lite plass til meg. Det har alltid vært for lite plass til meg. Jeg må snakke så innmari høyt for å bli hørt, og jeg har bare en ganske liten stemme. Han er så "bisy" alltid, så mye å gjøre så liten tid, og så gjør han egentlig ikke noe som helst.

Ønsk meg lykke til da. :0)

[huuff]

Lykke til Og fint skrevet.

[Gjest Lizzenja]

Godt beskrevet og fine ord på en situasjon jeg tror er litt typisk mellom mann og kvinne?

Lykke til!