Hva er vanlig arvedoppgjør ved gårdsbruk?

[smurf78]

Min samboer er odelsgutt, men ikke interessert i å ta over gården. Han har 3 søsken, og en av dem tar muligens over etterhvert. Foreldrene gir seg nok ikke på en del år enda.

Vi står oppi en byggeprosess nå og trenger sårt penger. Jeg har allerede fått forskudd på arv av mamma og pappa, men samboer har ikke fått noe. Han er faktisk ikke sikker på om han noengang arver noe som helst i og med at verdiene er bundet opp i gården, som jo går i arv. Er det vanlig at kun den som tar over gården får alt, mens søskenene ikke får noen ting?

Den som tar over gården kan jo ikke akkurat kjøpe ut de andre heller, i og med at verdien på en gård ofte er høy

[Gjest GPn]

Arveoppgjør ved gårdsbruk er som alle andre arveoppgjør.

Ofte er nettoformuen ikke så stor. Den som overtar kjøper gården av sine foreldre. Salgssummen er foreldrenes eie helt frem til deres død. Etter dette skal foreldrenes formue/eiendeler deles likt mellom søsken.

En har ovehode ingen rett til noen penger før siste forelder er død.

For min egen del synes jeg forskudd på arv er ok når det er foreldrenes initiativ og ønske.

Forventning og krav om forskudd på arv synes jeg er kvalmt.

[smurf78]

Arveoppgjør ved gårdsbruk er som alle andre arveoppgjør.

Ofte er nettoformuen ikke så stor. Den som overtar kjøper gården av sine foreldre. Salgssummen er foreldrenes eie helt frem til deres død. Etter dette skal foreldrenes formue/eiendeler deles likt mellom søsken.

En har ovehode ingen rett til noen penger før siste forelder er død.

For min egen del synes jeg forskudd på arv er ok når det er foreldrenes initiativ og ønske.

Forventning og krav om forskudd på arv synes jeg er kvalmt.

På meg virker det som om de som overtar gården bare får den. En gård har jo ofte masse lån og en som skal ta over har ikke nødvendigvis råd til å kjøpe den. For ikke å risikere at den forsvinner ut av familien får man overta gården.

[Gjest Frida frosken]

Siden samboeren din har odel, må han jo før eller senere sette seg godt inn i hva det innebærer. Det må jo forsåvidt alle de involverte, dvs foreldrene, og de to andre søsknene også, særlig hvis et annet søsken skal overta, og enda viktigere hvis dette ikke er avklart. Han har god grunn til å finne ut av dette så fort som mulig, men ingen grunn til at noe må avgjøres nå, eller regnes ut nå. Jeg ser allikevel for meg at dette er informasjon både din samboer trenger, og det søskenet som eventuelt skal overta trenger, for å ta en avgjørelse på hva som skal skje? Uansett kan ikke dere be om noe oppgjør nå, forskudd på arv eller noe, verken fra foreldre eller den som får odel.

Men jeg skjønner at du lurer på hvordan det foregår, vet ikke samboeren din dette? Det bør han sjekke opp så dere slipper å spekulere på om dere får ingenting eller mye. Jeg tror som deg at det ikke er mye søsken blir betalt ut med, det meste av verdier er bundet opp i gården vanligvis.

[EnolaGay]

http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2011/04/15/ti-ting-du-boer-vite-om-odel.aspx

[Gjest hmfssssssss]

Arveoppgjør ved gårdsbruk er som alle andre arveoppgjør.

Ofte er nettoformuen ikke så stor. Den som overtar kjøper gården av sine foreldre. Salgssummen er foreldrenes eie helt frem til deres død. Etter dette skal foreldrenes formue/eiendeler deles likt mellom søsken.

En har ovehode ingen rett til noen penger før siste forelder er død.

For min egen del synes jeg forskudd på arv er ok når det er foreldrenes initiativ og ønske.

Forventning og krav om forskudd på arv synes jeg er kvalmt.

Hvordan er dette hvis eldste barn har odelsrett, men bor langt vekke og ikke er intr i å overta, de andre søskenene er heller ikke interessert,

foreldrene her vil gjerne drive til de blir for gamle,

hva skjer da?

Om foreldrene selger gården mens de er i livet - holdt jeg på å si,

må de da betale noe forskudd på arv til barna? hva med den som har odelsrett - men som har sagt fra seg den? (må det formaliseres på et vis?)

Og om ingen gjør noe med gården før foreldrene dør,

skal da alt deles likt? Blir vel omtrent som trådstarter spør.

Om ingen tar over gården, hvem har ansvar for å passe på vedlikehold osv?

Er det rettferdig om to søsken som ikke har odel har tatt seg av alt vedlikeholdet, mens den som har odel og bor langt vekke ikke har tatt i et tak (naturlig nok)... og så skulle dele salgsgevinst likt?

[Gjest GPn]

På meg virker det som om de som overtar gården bare får den. En gård har jo ofte masse lån og en som skal ta over har ikke nødvendigvis råd til å kjøpe den. For ikke å risikere at den forsvinner ut av familien får man overta gården.

Hvis verdien ikke er større enn lånene på gården, skjer overtakelse ved at nye eier overtar lån.

Da er det jo ikke noe overskudd (netto formue) å dele.

[Lillemus]

Hvordan er dette hvis eldste barn har odelsrett, men bor langt vekke og ikke er intr i å overta, de andre søskenene er heller ikke interessert,

foreldrene her vil gjerne drive til de blir for gamle,

hva skjer da?

Om foreldrene selger gården mens de er i livet - holdt jeg på å si,

må de da betale noe forskudd på arv til barna? hva med den som har odelsrett - men som har sagt fra seg den? (må det formaliseres på et vis?)

Og om ingen gjør noe med gården før foreldrene dør,

skal da alt deles likt? Blir vel omtrent som trådstarter spør.

Om ingen tar over gården, hvem har ansvar for å passe på vedlikehold osv?

Er det rettferdig om to søsken som ikke har odel har tatt seg av alt vedlikeholdet, mens den som har odel og bor langt vekke ikke har tatt i et tak (naturlig nok)... og så skulle dele salgsgevinst likt?

Sier alle arvinger fra seg odel (ja, det må formaliseres!) så kan hvem som helst kjøpe gården når den legges ut for salg.

Arv deles likt på alle arvinger uavhengig av om de har deltatt likt eller ulikt på gården. Arv er arv, ikke betaling for en tjeneste.

[skipohoi]

Hei,

Det vanlige ved gårdoverdragelser er taksering av eiendommen og salg etter "odelstakst". Så kommer det en eventuell gave eller forskudd på arv inn.

Det pleier være en viss tradisjon innad i de ulike familier, og de som selger gården får ofte kårrett eller borett på gården livet ut/ så lenge de måtte ønske.

Om din mann/ samboer ikke overtar gården, kan han også be om noe forskudd på arv i forbindelse med etablering av hjem/ familie.

For pensjonister/ kårfolk er det små boutgifter og de får tilgang til privatforbruk av både melk, kjøtt, ved, verksted osv.

Om det bare er 1 hus på gården, blir den taksert lavere, og den nye bonden må betale mer for gården slik at de kan få etablere seg i et tettsted i området. Dette kan jo ha fordeler også, sleppe foreldre/ svigerforeldre tett på.

Det er ikke sikkert at alt er så "fattigslig" på landet selv om bønder har seilt akterut resten av samfunnet de siste 10-20 åra. Med nøkternhet og jamt, hardt arbeid er det fullt mulig å bygge opp og vedlikeholde store verdier også i jordbruket.

En bør vel generelt tenke seg om to ganger før en sier frå seg odelsretten, men det har mest med interesse og forhold til far/ foreldre og gjøre.

Om ingen av syskene vil overta, er det mer enn nok kjøpere på det frie markedet, særlig om gården ligger i sentrale strøk og har "muligheter".

Lykke til :-)