"Fastlåst i et forhold"

[Gjest Altsåaltså]

Har prøvd tidligere, men synes at ting stort sett går i vranglås hos han hvis jeg forsøker å sette ord på tvil og ønsker om ting som kunne vært annerledes... Jeg tror ikke det vil komme som et sjokk hvis jeg gjør det slutt, siden det ikke er første gang, men får prøve å gå varsomt fram ja.

Det å gå til en god terapaut alene eller sammen tror jeg uansett vil gjøre ting mye klarere for deg, og dermed enklere også å ta et valg Anbefaler fortsatt den samme inne i Oslo om dere bor slik til.

[Gjest Altsåaltså]

Kan ihvertfall love at det ikke blir noen unger i dette forholdet (er veldig nøye med prevensjon), jeg må jo klare å komme meg ut av det også... Jeg ser jo ingen framtid for oss, men jeg er veldig glad i han og sliter med å gi slipp. Det hjelper ikke at han mener at vi har det fint sammen. Han er dessuten en sånn som tar en dag om gangen, han stresser ikke med noe. Jeg er derimot i en avgjørende fase av livet og må snart ta noen valg hvis jeg skal ha mulighet til å få det livet jeg ønsker.

Jeg opplever han som veldig fraværende emosjonelt (både i forhold til meg og annen familie), han liker seg som oftest best alene. Dessuten liker han ikke barn. Han sier det går greit hvis jeg vil ha barn, men nei, tror ikke det hadde vært en god idé.

''Jeg opplever han som veldig fraværende emosjonelt (både i forhold til meg og annen familie), ''

Har litt inntrykk av at menn kan være litt sånn. Tenker med helt andre hjerner nærmest. Det med barn kan endre seg når barnet kommer, men det er jo en sjanse å ta da

[Gjest sangsol]

Uff, håper du får noen gode svar... Jeg vet veldig godt hvordan du har det.. Det er ikke moro å bryte opp og kanskje "miste" årene hvor man gjerne bygger seg opp og stifter familie. Spesielt ikke når alle rundt gjør det. Har man et stort barneønske, så er det klart det er ekstra vanskelig nr klokken tikker raskere og raskere, og man må innse at det kan bli for sent.

Jeg leser deg likevel som at du er ganske ferdig med han? I så fall bruker du tiden for dere begge. - Om det ikke er noe håp altså.

Du kan jo forsøke å tenke på at hvis du blir, ja da blir det slik du har det nå videre. Går du, så har du muligheten til å begynne noe nytt og få det bedre, men det er klart at det ikke er noen garanti. J

Og dere har vel prøvd å jobbe med forholdet? Gresset er visst grønnest der det vannes har jeg hørt...

'' Gresset er visst grønnest der det vannes har jeg hørt...''

Denne var god!

Ja, jeg skriver under på den.

Forøvrig mener jeg mange forventer for mye av forholdet. Stor forelskelse/enorm kjærlighet osv... Personlig tror jeg slike følelser uansett er forbigående. Etterhvert er det et roligere forhold- hvor man kjenner partneren sine svakheter og positive sider. Så velger man: skal man fokusere på det negative og irritere seg grønn over partner? Eller skal man dyrke de positive sidene og faktisk like sin partner?

[Gjest sangsol]

Kan ihvertfall love at det ikke blir noen unger i dette forholdet (er veldig nøye med prevensjon), jeg må jo klare å komme meg ut av det også... Jeg ser jo ingen framtid for oss, men jeg er veldig glad i han og sliter med å gi slipp. Det hjelper ikke at han mener at vi har det fint sammen. Han er dessuten en sånn som tar en dag om gangen, han stresser ikke med noe. Jeg er derimot i en avgjørende fase av livet og må snart ta noen valg hvis jeg skal ha mulighet til å få det livet jeg ønsker.

Jeg opplever han som veldig fraværende emosjonelt (både i forhold til meg og annen familie), han liker seg som oftest best alene. Dessuten liker han ikke barn. Han sier det går greit hvis jeg vil ha barn, men nei, tror ikke det hadde vært en god idé.

''Jeg opplever han som veldig fraværende emosjonelt ''

Hvordan mener du han skulle vært da?

Mange menn er litt fraværende sånn følelsesmessig. Min mann viser sin kjærlighet i å GJØRE ting, og ikke med ord.

[Gjest sangsol]

Har prøvd tidligere, men synes at ting stort sett går i vranglås hos han hvis jeg forsøker å sette ord på tvil og ønsker om ting som kunne vært annerledes... Jeg tror ikke det vil komme som et sjokk hvis jeg gjør det slutt, siden det ikke er første gang, men får prøve å gå varsomt fram ja.

De første årene av vårt samliv gjorde jeg mange forsøk på slike dype samtaler, hvor tema gjerne var hvordan å gjøre ting annerledes.

Han satt der - taus, og forstod lite.

Om han tror han har "gjort noe galt mot meg", så "svarer" han med å rydde hus, vaske klær, tørke støv osv. Igjen, han sier ingenting- men forsøker ordne opp med å gjøre ting som han håper jeg blir glad for.

Det har tatt meg noen ÅR å forstå dette mønsteret.

[Kalevaala]

De første årene av vårt samliv gjorde jeg mange forsøk på slike dype samtaler, hvor tema gjerne var hvordan å gjøre ting annerledes.

Han satt der - taus, og forstod lite.

Om han tror han har "gjort noe galt mot meg", så "svarer" han med å rydde hus, vaske klær, tørke støv osv. Igjen, han sier ingenting- men forsøker ordne opp med å gjøre ting som han håper jeg blir glad for.

Det har tatt meg noen ÅR å forstå dette mønsteret.

''han sier ingenting- men forsøker ordne opp med å gjøre ting som han håper jeg blir glad for.''

Kjærlighet

[huuff]

'' Gresset er visst grønnest der det vannes har jeg hørt...''

Denne var god!

Ja, jeg skriver under på den.

Forøvrig mener jeg mange forventer for mye av forholdet. Stor forelskelse/enorm kjærlighet osv... Personlig tror jeg slike følelser uansett er forbigående. Etterhvert er det et roligere forhold- hvor man kjenner partneren sine svakheter og positive sider. Så velger man: skal man fokusere på det negative og irritere seg grønn over partner? Eller skal man dyrke de positive sidene og faktisk like sin partner?

Det er nettopp det du skisserer som jeg har begynt å tenke mer seriøst gjennom. Eva Tryti skriver om dette.

Det med å vanne, har jeg nok fått fra noen her på dol!

[Gjest Altsåaltså]

Det er nettopp det du skisserer som jeg har begynt å tenke mer seriøst gjennom. Eva Tryti skriver om dette.

Det med å vanne, har jeg nok fått fra noen her på dol!

Eva tryti sier også at gresset er grønnere der man vanner det. Men jeg tror man må ha sex og være glad i hverandre for at gresset skal vokse.

[Gjest Altsåaltså]

Det er nettopp det du skisserer som jeg har begynt å tenke mer seriøst gjennom. Eva Tryti skriver om dette.

Det med å vanne, har jeg nok fått fra noen her på dol!

Eva tryti sier også at gresset er grønnere der man vanner det. Men jeg tror man må ha sex og være glad i hverandre for at gresset skal vokse.

[huuff]

Eva tryti sier også at gresset er grønnere der man vanner det. Men jeg tror man må ha sex og være glad i hverandre for at gresset skal vokse.

Ja, enig i det:)

[Gjest Ladytron]

''Jeg opplever han som veldig fraværende emosjonelt ''

Hvordan mener du han skulle vært da?

Mange menn er litt fraværende sånn følelsesmessig. Min mann viser sin kjærlighet i å GJØRE ting, og ikke med ord.

Jeg har merket at samboeren min ofte viser sin kjærlighet ved å kjøpe ting... For eksempel sliter flere av familiemedlemmene hans med økonomien, da stiller han gjerne opp og gir de penger når det skjer uforutsette hendelser og lignende. Han blir sliten av å prate med de og (har sagt til meg at han) vil helst ikke forholde seg til problemene deres, men han kan gjerne hjelpe økonomisk...

I starten av forholdet vårt kjøpte han ofte godteri eller sjokolade til meg hvis han merket jeg hadde en dårlig dag. Men jeg har slitt med spiseforstyrrelser og måtte tilslutt bare gi beskjed om at når jeg har det vanskelig så hjelper det ikke meg å trøstespise, det er noe jeg må være veldig forsiktig med. Da sa han at han ble han såret over at jeg ikke hadde sagt noe før :S

Har tenkt på det, at vi har vidt forskjellige måter å vise kjærlighet på. Jeg trenger ikke nødvendigvis dype samtaler, men savner å gjøre ting sammen utover å se på TV og spise middag sammen. For meg er det viktig å oppleve ting sammen, det er vel nærmere min definisjon av kjærlighet... Jeg har prøvd å lufte tanker om dette også. Han sier han forstår, men han tar aldri initiativ til å finne på noe utenfor hjemmet, og hvis jeg foreslår noe sier han som oftest nei.

[Gjest Ladytron]

'' Gresset er visst grønnest der det vannes har jeg hørt...''

Denne var god!

Ja, jeg skriver under på den.

Forøvrig mener jeg mange forventer for mye av forholdet. Stor forelskelse/enorm kjærlighet osv... Personlig tror jeg slike følelser uansett er forbigående. Etterhvert er det et roligere forhold- hvor man kjenner partneren sine svakheter og positive sider. Så velger man: skal man fokusere på det negative og irritere seg grønn over partner? Eller skal man dyrke de positive sidene og faktisk like sin partner?

Men tror du at man kan velge å elske noen? I mitt tilfelle så kjenner jeg jo at jeg er veldig glad i samboeren min, han er vel blitt en klippe i livet mitt. Han har gode sider også, for eksempel er han intelligent, veldig engasjert i interessene sine (noe jeg synes er fint), morsom, gir de beste klemmene jeg vet om og flink til å lage mat. Samtidig så føler jeg ikke at det livet jeg vil få sammen med han er det livet jeg egentlig ønsker. Jeg er mer rastløs og har en større bredde i de tingene jeg interesserer meg for (der han har få interesser og mye dybde), jeg liker meg godt ute (han best inne), for meg er det viktig med gode relasjoner til folk utenfor forholdet (han synes stort sett at vi klarer oss greit alene). Han har mange drømmer og begynner på mange prosjekter, men virker ikke som om han egentlig har noe ønske om å fullføre dem. Jeg har færre, men større gjennomføringsevne. Han er sta og jeg føler lett at han overkjører meg. Det med å sette grenser er jo noe jeg burde jobbe med selv, men synes det er vanskelig (prøver, men det funker ikke så bra), og det frister egentlig mer å finne en som er litt mindre sta.