Har funnet en annens drømmemann

[anna241365381235]

Jeg bør egentlig være verdens lykkeligste kvinne, i og med jeg har funnet frem en mann som har så mye av det mange kvinner savner. Likevel er jeg kanskje kald, utakknemlig, overkresen, jeg vet ikke?

Han har stabil økonomi, trives i jobben, er ordentlig, ryddig, strukturert, handyman, går turer, trener, spiser sunt, vil dele tiden med meg, lytter til meg, støtter opp om jeg trenger, er svigermors drøm, gir kjærlighet, nærhet, varme, vil gjøre romantiske ting sammen, kjøper blomster, gjør ærend for både hans og mine foreldre, steller i hagen, fullfører prosjekter, er sterk, holder avtaler, er til å stole på, er sterk, pen, you name it.

Vi er så ufattelig forskjellige. Han er så voksen, stille, tenkende, rolig, balansert, ler/smiler rolig og lite, ønsker å helst være sammensmeltet. Jeg er utadvendt, flørten, morsom, leken, ler høyt, tuller. Vi kommuniserer i grunn ganske dårlig, da han grubler, mens jeg er litt (for) impulsiv. Har aldri opplevd han har sagt noe morsomt eller fortalt en morsom historie. Enkelte ganger når jeg prøver å diskutere noe, er det nesten som om jeg begynner å lure om han tenker i det heletatt, han forstår ikke at andre kan leve på andre vis enn seg selv, og tror det er galt om noe ikke er A4. Han er ikke spesielt reflektert, og argumenterer ikke eller utfordrer meg ikke om jeg spør eller skal diskutere noe. Han kjeder meg intellektuelt. Sikkert likt som jeg kjeder han siden jeg ikke er praktisk anlagt. Hver med sin intelligens.

Hva skal jeg gjøre. Det er jo totalt hull i hue å gi slipp på en mann som har så ufattelig bra kvaliteter! Det virker ganske meningsløst å slippe han fordi han ikke kan flørte eller argumentere eller ha egne meninger.

Har snakket sammen, og han sier jo selv han er ekspert på smalltalk, der jeg kommer til kort, og at han ikke følger med i "min samfunnsdebatt". Jeg tar han med til venner, og han sitter bare og lytter der også. Han sier han liker å være sammen med morsomme folk, men klarer ikke bidra på det morsomme.

Uten smil og flørt dør jeg rett og slett ut. Jeg kan ikke sette den oppgaven til andre menn heller, det er uetisk. Hva gjør jeg? Gir jeg slipp på han, får jeg noen som kan få meg til å le og smile og gir meg nye innfallsvinkler, men det er jo sikkert umulig å få "en mann man kan bli gammel med" på det viset han er (på grunnlag av de andre styrkene hans).

[tonie]

Det er viktige ting du nevner som dere er forskjellige på, og det er sånt som kan gjøre forholdet uutholdelig etter en tid. Tror jeg.

[Lillemus]

Du er 24 år? Dere har ikke barn? Gjør det slutt, lev livet og finn deg en mann som ligner mer deg selv og som du kan bli lykkelig med. )

[Gjest Kayia]

''Uten smil og flørt dør jeg rett og slett ut. Jeg kan ikke sette den oppgaven til andre menn heller, det er uetisk. Hva gjør jeg?'' Du har to valg: du må enten bestemme deg for at du selv er ansvarlig for å få din dose latter, innfinne deg med at han ikke deler din interesse for å diskutere og akseptere at du har valgt en som er en kløne på flørting - eller tenke at han var best for deg i teorien og ikke i praksis. Lander du det første må du gå inn i dette uten et ønske (eller håp) om at han skal endre seg ;-)

[XbellaX]

Dere kommuniserer dårlig. Kommunikasjon (og sex) er lim i et forhold. Dere kan sitte der med all nærheten, forståelsen, romantikken og varmen dere ønsker den neste tiden men klarer dere ikke snakke sammen og være på "nett" så er forholdet allerede nå dødfødt.

[morsan]

Du er 24 år? Dere har ikke barn? Gjør det slutt, lev livet og finn deg en mann som ligner mer deg selv og som du kan bli lykkelig med. )

Min tanke også.

[PieLill]

''Det virker ganske meningsløst å slippe han fordi han ikke kan flørte eller argumentere eller ha egne meninger. ''

Er du helt sikker på at han ikke har egne meninger? Stille vann har dypest grunn.

Skal dere fortsette sammen må dere finne en måte å trives med hverandre og fungere sammen på slik dere begge er. Forskjeller kan gjøres til en styrke og resurs om man lærer å bruke dem på riktig måte.

For ditt vedkommende vil et slikt prosjekt mest sannsynlig innebære du måtte lære deg å legge merke til de små ordene. Ting kan være lik dypfølt selv om de uttrykkes forsiktig. Hans skala må ganges med noe mellom ti og hundre for å oversettes til din.

Skal dere kunne ha en framtid, må du lære å like og verdsette det som du nå synes er kjedelig og livløst ved ham.

Det som garantert ikke fungerer er å starte et forandringsprosjekt. Enten må du ta ham for den han er, eller så får du la ham gå. Det er en ærlig og redelig sak å erkjenne at forskjellene blir for store til at man kan/vil gjøre de nødvendige tilpasningene.

Vær obs på at det ikke alltid er de som er mest like oss selv som vi kommer best overens med. Store likeheter innebærer ofte også mye konkurranse. Svært mange ville ikke holde ut så lenge om de måtte leve med en kopi av seg selv.

En annen ting er at uansett hvem du finner vil dere etter hvert oppdage at dere er svært forskjellige. Klassisk når par begynner å få problemer er at de klager over at de er så forskjellige. Slikt burde ikke komme som noen bombe...

Min konklusjon er at hva du enn velger, så vær bevisst på hva du gjør og hvorfor. Det gjør det som regel mye enklere å leve med sine valg.

mvh

[Gjest togli]

Du blir heller neppe gammel sammen med en mann som er så ulik deg... En ting er jeg sikker på - IKKE etabler deg og få barn sammen med en mann når forholdet er basert på fornuft alene. Det trengs mer enn dette for at forholdet skal bli livslangt, med mindre du velger å sette dine egne behov bort for resten av livet.

[mushroom]

Skal du leve livet, eller være en "mønsterborger" med en "mønstermann"? Tro meg, gifter du deg med ham, kommer du til å sitte der om 20 år og føle at livet ditt har gått fra deg, og du skal begynne som en middelaldrende kvinne å søke den ekte kjærligheten. Å forsøke å få forholdet med ham til å fungere for deg, er bortkastet tid og energi. Dump ham, vær tålmodig og vent til den rette for deg dukker opp.

Jeg snakker av egen erfaring.....det er en skikkelig nedtur å sitte som en halvgammel kjerring og håpe på at drømmeprinsen dukker opp fordi man har kastet bort sine beste år på en frosk ;-)