facebook igjen

[Mammantil3]

Joda, jeg ser ganske godt, og jeg ser henne både her og der i andres tråder. Jeg får henne ikke opp når jeg søker på navnet, og jeg kan ikke skrive melding til henne, men jeg hva hun skriver til felles venner.

Nei så merkelig... Denne jeg har blokkert skriver ofte kommentarer til våre felles bekjente, og det ser veldig merkelig ut i tråden for min del; felles kjent ser ut til å snakke med seg sjøl. Jeg ser altså ikke den blokkertes kommentarer.

Veldig rart, og jeg lurer jo på hva som egentlig skjer...

[Gjest Støtter deg jeg]

Begynner å bli gammel tråd nå, men leste den og kjente meg veldig igjen i deg. Jeg har selv opplevd at venneforespørsler fra "gode" omgangsvenner blir avvist eller venner har slettet meg som venn i ettertid. Jeg gjør ikke mye av meg på fb og disse "vennene" er folk jeg har følt jeg har en god tone med og prater godt med når jeg treffer dem. Vi har også mange gode og nære felles kjente.

En av dem som avviste meg var til og med "en god" barndomsvenn av meg. Så ja, jeg tar det personlig når de avviser meg.

Jeg har valgt å ikke spørre dem om hvorfor. Men som deg, så synes jeg det er ubehagelig å treffe på dem i ettertid. Jeg føler også det blir veldig falskt når de smiler og er hyggelige, samtidig som de ikke vil se på meg "som venn".

Jeg har derimot (desverre) kommet fram til at sannheten er brutal. Det ER antagelig en grunn til at de ikke vil ha meg som venn. De liker meg rett og slett ikke så godt. Ingen kan like alle.

Synes egentlig det er tøft av deg om du ønsker å ta det opp med vedkommende og synes er det ikke frekt. Det er de som er frekke mener jeg. De kunne i det minste sendt deg en mld om hvorfor de ikke legger deg til.

Om noen ikke liker deg, så er det bare rett og rimelig å kunne få greie på hvorfor de ikke liker deg.

Slik blir det på en måte her også synes jeg. Du har på en måte rett til å vite. (Selv om sannheten kanskje er brutal).

[Gjest larias]

Begynner å bli gammel tråd nå, men leste den og kjente meg veldig igjen i deg. Jeg har selv opplevd at venneforespørsler fra "gode" omgangsvenner blir avvist eller venner har slettet meg som venn i ettertid. Jeg gjør ikke mye av meg på fb og disse "vennene" er folk jeg har følt jeg har en god tone med og prater godt med når jeg treffer dem. Vi har også mange gode og nære felles kjente.

En av dem som avviste meg var til og med "en god" barndomsvenn av meg. Så ja, jeg tar det personlig når de avviser meg.

Jeg har valgt å ikke spørre dem om hvorfor. Men som deg, så synes jeg det er ubehagelig å treffe på dem i ettertid. Jeg føler også det blir veldig falskt når de smiler og er hyggelige, samtidig som de ikke vil se på meg "som venn".

Jeg har derimot (desverre) kommet fram til at sannheten er brutal. Det ER antagelig en grunn til at de ikke vil ha meg som venn. De liker meg rett og slett ikke så godt. Ingen kan like alle.

Synes egentlig det er tøft av deg om du ønsker å ta det opp med vedkommende og synes er det ikke frekt. Det er de som er frekke mener jeg. De kunne i det minste sendt deg en mld om hvorfor de ikke legger deg til.

Om noen ikke liker deg, så er det bare rett og rimelig å kunne få greie på hvorfor de ikke liker deg.

Slik blir det på en måte her også synes jeg. Du har på en måte rett til å vite. (Selv om sannheten kanskje er brutal).

Godt det er noen som forstår hvordan det føles. Hvordan man tar det kommer an på hvem det er som ikke godkjenner en og om en har mange fellesvenner og om de har mange venner. Når de da utelukker meg så regner jeg med det skyldes noe ondsinnet sladder om meg. Vet jeg kun har vært grei med de det gjelder. Jeg har aldri gjort de noe vondt, kun være blid og grei og snill. Så veldig ekkelt at det finnes mennesker som sladrer og går bak ryggen på en fordi man har kranglet med de en gang.