Slår han deg?

[Gjest Tante Beate]

Jeg tenker tanken er ganske god (spørsmålet er godt), fordi det er en mulighet man har til å treffe "målgruppen". De er kvinner, de er i et forhold, de skal ha barn, desto mer viktig at forholdet ikke er voldelig. Hvem skal ellers spørre? Det er vel den beste løsningen de har funnet. Verre hvis barnehageansatte, arbeidsgiver, et skjema i posten fra NAV eller helsedirektoratet, en plakat fra krisesenteret eller lignende skal være måten å nå de utsatte på. Da treffer man ikke målgruppen. Fastleger og helsesøstre har kanskje ikke verdens beste kompetanse innen temaet, men hvem ellers?

Men jeg har ikke hørt om saken, jeg regner med at hensikten er å hjelpe den enkelte, ikke screening?

[tonie]

Jeg tror at mange som blir mishandles av partneren synes det er en ting det er veldig vanskelig å ta opp med helsevesenet uoppfordret, så ja, jeg er for at spørsmålet stilles. Mange mishandlede vil selvsagt nekte, men da får de i alle fall en sjanse til åpne opp om det og få hjelp. Jeg kan ikke helt se at spørsmålet skal smusse til den rosa skyen så voldsomt for de som har det godt med partnerern, og om de opplever det sånn får det nå bare være. Det er viktigere at de som mishadles blir oppdaget.

[fineline]

''Ja, jeg VET at slåing ikke er kulturelt betinget :)''

Litt på siden. Tror du skammen over å utsettes for vold kan være større i en kultur som ikke aksepterer det enn i kulturer der det er slik kvinnelivet er? (Forenklet skrevet.)

mvh

Det mulig at skammen er større i Norge enn andre land, men jeg tror ikke at det er noen status noe sted å bli slått.

Dette er ikke lett å forske på.

[fineline]

''Tanken er god. Jeg er mer i stuss på hvor gjennomtenkt det er. Det kan bli en ny variant av helsesøsters 58 sekunders standard moralpreken om brus, potetgull, snop og stillesitting. Så er jobben gjort for å forebygge overvekt.

mvh – PieLill''

Kom gjerne med et bedre forslag, PieLill!

Hva skal man gjøre?

PieLill har gode argumenter her. Hun påpeker at det er begrensninger i forhold til tid og derav blir nytten mindre eller ingen. Hun er en kvinne med erfaring fra svangerskapskontroll, noe jeg har god grunn til å tro at du ikke er.

[Gjest Tante Beate]

''Ja, jeg VET at slåing ikke er kulturelt betinget :)''

Litt på siden. Tror du skammen over å utsettes for vold kan være større i en kultur som ikke aksepterer det enn i kulturer der det er slik kvinnelivet er? (Forenklet skrevet.)

mvh

Ja, jeg tror ressurssterke, voksne (norske) kvinner som blir utsatt for vold føler en sterk skam som vanskelig gjør hjelpesøking for dem. Og jeg tror de som har vokst opp med vold eller har vanskelige bakgrunner eller bare minimalt med livserfaring uansett kanskje ser på det som en naturlig del av (familie)livet, uten at det gjør situasjonen noe lettere for dem. Det er igrunnen bare mer fortvilende når de tror det er normalt, og av den grunn ikke søker hjelp. Det gjelder jo en del norske jenter også, som vokser opp i hjem der vold er en del av "kulturen". Vold er vold, uansett. Et konkret spørsmål kan forhåpentligvis bevisstgjøre noen i begge gruppene? Hvis det kan hjelpe noen få, tåler vi andre å svare nei.

I akkurat gravides situasjon er det ektra viktig å stoppe det som skjer, slik at ikke nye generasjoner opplever det samme.

[Sør]

Jeg tror at mange som blir mishandles av partneren synes det er en ting det er veldig vanskelig å ta opp med helsevesenet uoppfordret, så ja, jeg er for at spørsmålet stilles. Mange mishandlede vil selvsagt nekte, men da får de i alle fall en sjanse til åpne opp om det og få hjelp. Jeg kan ikke helt se at spørsmålet skal smusse til den rosa skyen så voldsomt for de som har det godt med partnerern, og om de opplever det sånn får det nå bare være. Det er viktigere at de som mishadles blir oppdaget.

Godt skrevet!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Ja, jeg tror ressurssterke, voksne (norske) kvinner som blir utsatt for vold føler en sterk skam som vanskelig gjør hjelpesøking for dem. Og jeg tror de som har vokst opp med vold eller har vanskelige bakgrunner eller bare minimalt med livserfaring uansett kanskje ser på det som en naturlig del av (familie)livet, uten at det gjør situasjonen noe lettere for dem. Det er igrunnen bare mer fortvilende når de tror det er normalt, og av den grunn ikke søker hjelp. Det gjelder jo en del norske jenter også, som vokser opp i hjem der vold er en del av "kulturen". Vold er vold, uansett. Et konkret spørsmål kan forhåpentligvis bevisstgjøre noen i begge gruppene? Hvis det kan hjelpe noen få, tåler vi andre å svare nei.

I akkurat gravides situasjon er det ektra viktig å stoppe det som skjer, slik at ikke nye generasjoner opplever det samme.

Nettopp.

Det er jævlig nok at noen blir slått, om ikke det skal fortsette foran et barn (som kanskje også blir slått i fremtiden).

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Jeg tenker tanken er ganske god (spørsmålet er godt), fordi det er en mulighet man har til å treffe "målgruppen". De er kvinner, de er i et forhold, de skal ha barn, desto mer viktig at forholdet ikke er voldelig. Hvem skal ellers spørre? Det er vel den beste løsningen de har funnet. Verre hvis barnehageansatte, arbeidsgiver, et skjema i posten fra NAV eller helsedirektoratet, en plakat fra krisesenteret eller lignende skal være måten å nå de utsatte på. Da treffer man ikke målgruppen. Fastleger og helsesøstre har kanskje ikke verdens beste kompetanse innen temaet, men hvem ellers?

Men jeg har ikke hørt om saken, jeg regner med at hensikten er å hjelpe den enkelte, ikke screening?

''Men jeg har ikke hørt om saken, jeg regner med at hensikten er å hjelpe den enkelte, ikke screening?''

Jeg tror som deg at hensikten er å hjelpe. Men jeg er mer i tvil om det blir annet enn en meget upresis screening.

Skal det funke trengs det grundig skolering av jordmødrene på både 'standard' prosedyerer og individuell tilpasning. Og det trengs resurser.

De neste fem minuttene etter at en kvinne har sagt "Ja, han slår meg," er kritiske mhp om det blir første skritt ut av helvete eller om det skal skyve henne ennå lengre inn i ensomheten og skammen.

Kvinnen har betrodd seg til denne jordmoren og er ikke nødvendigvis klar for å bli henvist videre i systemet. Derfor må jordmor kunne gå de første milene med kvinnen.

Slike gode ideer har en lei tendens til å ikke følges opp med resurser.

mvh

[Sør]

PieLill har gode argumenter her. Hun påpeker at det er begrensninger i forhold til tid og derav blir nytten mindre eller ingen. Hun er en kvinne med erfaring fra svangerskapskontroll, noe jeg har god grunn til å tro at du ikke er.

''PieLill har gode argumenter her. Hun påpeker at det er begrensninger i forhold til tid og derav blir nytten mindre eller ingen. Hun er en kvinne med erfaring fra svangerskapskontroll, noe jeg har god grunn til å tro at du ikke er. – fineline

''

Hun bare problematiserer, uten å komme med et eneste forslag som hun mener er bedre.

Å ikke gjøre noe, og la volden fortsette, er faktisk å bifalle det.

[Sør]

''Men jeg har ikke hørt om saken, jeg regner med at hensikten er å hjelpe den enkelte, ikke screening?''

Jeg tror som deg at hensikten er å hjelpe. Men jeg er mer i tvil om det blir annet enn en meget upresis screening.

Skal det funke trengs det grundig skolering av jordmødrene på både 'standard' prosedyerer og individuell tilpasning. Og det trengs resurser.

De neste fem minuttene etter at en kvinne har sagt "Ja, han slår meg," er kritiske mhp om det blir første skritt ut av helvete eller om det skal skyve henne ennå lengre inn i ensomheten og skammen.

Kvinnen har betrodd seg til denne jordmoren og er ikke nødvendigvis klar for å bli henvist videre i systemet. Derfor må jordmor kunne gå de første milene med kvinnen.

Slike gode ideer har en lei tendens til å ikke følges opp med resurser.

mvh

En kvinne kan jo si det allerede i dag, uten å bli spurt.

Ergo bør man allerede ha, eller hurtig få på plass, rutiner for hva som skal skje videre.

[PieLill]

Ja, jeg tror ressurssterke, voksne (norske) kvinner som blir utsatt for vold føler en sterk skam som vanskelig gjør hjelpesøking for dem. Og jeg tror de som har vokst opp med vold eller har vanskelige bakgrunner eller bare minimalt med livserfaring uansett kanskje ser på det som en naturlig del av (familie)livet, uten at det gjør situasjonen noe lettere for dem. Det er igrunnen bare mer fortvilende når de tror det er normalt, og av den grunn ikke søker hjelp. Det gjelder jo en del norske jenter også, som vokser opp i hjem der vold er en del av "kulturen". Vold er vold, uansett. Et konkret spørsmål kan forhåpentligvis bevisstgjøre noen i begge gruppene? Hvis det kan hjelpe noen få, tåler vi andre å svare nei.

I akkurat gravides situasjon er det ektra viktig å stoppe det som skjer, slik at ikke nye generasjoner opplever det samme.

Jeg tror de aller fleste som utsettes for vold er manipulert inn i en eller annen versjon av 'min skyld'.

''Hvis det kan hjelpe noen få, tåler vi andre å svare nei.''

Helt enig. Jeg er som sagt mer bekymret for de som svarer ja. Eller burde svart ja. Hvem står klar til å plukke opp bitene?

''I akkurat gravides situasjon er det ektra viktig å stoppe det som skjer, slik at ikke nye generasjoner opplever det samme.''

Helt enig.

mvh

[Gjest Tante Beate]

''Men jeg har ikke hørt om saken, jeg regner med at hensikten er å hjelpe den enkelte, ikke screening?''

Jeg tror som deg at hensikten er å hjelpe. Men jeg er mer i tvil om det blir annet enn en meget upresis screening.

Skal det funke trengs det grundig skolering av jordmødrene på både 'standard' prosedyerer og individuell tilpasning. Og det trengs resurser.

De neste fem minuttene etter at en kvinne har sagt "Ja, han slår meg," er kritiske mhp om det blir første skritt ut av helvete eller om det skal skyve henne ennå lengre inn i ensomheten og skammen.

Kvinnen har betrodd seg til denne jordmoren og er ikke nødvendigvis klar for å bli henvist videre i systemet. Derfor må jordmor kunne gå de første milene med kvinnen.

Slike gode ideer har en lei tendens til å ikke følges opp med resurser.

mvh

Men skjønner ikke hvorfor vi derfor skal la være å prøve? mange fastleger er flinke. Mange helsesøstre er flinke. Det er jo der all hjelpsøking bør begynne slik det er i dag også. En person som bevisst eller ubevisst ønsker å søke hjelp, vil kanskje plumpe ut med et ja, og så er man igang. eller svare nei, og så tenke litt over det, og kanskje ta opp temaet neste gang. Leger og jordmødre er klar over at slik problematikk kan dukke opp og må håndteres, det er deres jobb. Med dette nye spørsmålet vil det være enda klarere, så jeg skjønner ikke at spørsmålet skulle forverre oppfølgingen av den enkelte. Hvis gravide er klar over at det blir spurt om dette, vil noen kanskje forberede seg, og ta sjansen på å svare ja? Jordmor ville ikke være mer eller mindre kompetent fordi spørsmålet står på sjekklista.

[Gjest sangsol]

Om jeg ble spurt om noe slikt på svangerskapskontroll, ville jeg sagt nei. Også dersom jeg var i forhold til en som slo.

Har forøvrig ikke noe i mot spørsmålet. Kanskje ei anna dame som opplever vold _ventet_ på anledning til å snakke om det?

[PieLill]

Men skjønner ikke hvorfor vi derfor skal la være å prøve? mange fastleger er flinke. Mange helsesøstre er flinke. Det er jo der all hjelpsøking bør begynne slik det er i dag også. En person som bevisst eller ubevisst ønsker å søke hjelp, vil kanskje plumpe ut med et ja, og så er man igang. eller svare nei, og så tenke litt over det, og kanskje ta opp temaet neste gang. Leger og jordmødre er klar over at slik problematikk kan dukke opp og må håndteres, det er deres jobb. Med dette nye spørsmålet vil det være enda klarere, så jeg skjønner ikke at spørsmålet skulle forverre oppfølgingen av den enkelte. Hvis gravide er klar over at det blir spurt om dette, vil noen kanskje forberede seg, og ta sjansen på å svare ja? Jordmor ville ikke være mer eller mindre kompetent fordi spørsmålet står på sjekklista.

''Men skjønner ikke hvorfor vi derfor skal la være å prøve? mange fastleger er flinke. Mange helsesøstre er flinke.''

Ja, mange jordmødre er veldig dyktige og er allerede ganske treffsikre på når og hvordan slike ting skal tas opp. Andre blir mer som elefanter i porselensbutikk.

''Det er jo der all hjelpsøking bør begynne slik det er i dag også. En person som bevisst eller ubevisst ønsker å søke hjelp, vil kanskje plumpe ut med et ja, og så er man igang. eller svare nei, og så tenke litt over det, og kanskje ta opp temaet neste gang.''

Og det er dette som er det kritiske punktet. Vil kvinnen faktisk få hjelp når hun søker hjelp? Og vil hun få hjelp på en måte og et tidspunkt som gjør at hun klarer å ta imot. Å ta opp sårbare ting på feil måte kan gjøre vondt verre.

Om en kvinne tar opp mishandling, må det være tid og anledning til å gjøre en hel del ting der og da. Og jordmor må ikke minst ha _tid_. Eller så kan det bli som en kirur som åpner pasienten og setter opp en ny time om tre uker for å sy han sammen igjen.

Det kvinner som mishandles absolutt ikke tåler er å bli gitt et håp for så å bli skuffet. Hjelpeapparatet, politi og rettsvesen innkludert, er alt for dårlig.

Skal jordmødre få som standardoppgave å stikke hull på mishandlingsbyllen, må resursene også være på plass for å håndtere problemene. Det kan ikke være tilfeldig ut fra kommune og jordmor hvordan mishandlede kvinner får hjelp.

mvh

[fineline]

''PieLill har gode argumenter her. Hun påpeker at det er begrensninger i forhold til tid og derav blir nytten mindre eller ingen. Hun er en kvinne med erfaring fra svangerskapskontroll, noe jeg har god grunn til å tro at du ikke er. – fineline

''

Hun bare problematiserer, uten å komme med et eneste forslag som hun mener er bedre.

Å ikke gjøre noe, og la volden fortsette, er faktisk å bifalle det.

Du er så naiv at det grenser til jeg vet ikke hva. Det er så enkelt for ingeniører å si at t 2+2=4 og på samme måte at svaret ved "Slår han deg" er enten ja eller nei.

[fineline]

''Men skjønner ikke hvorfor vi derfor skal la være å prøve? mange fastleger er flinke. Mange helsesøstre er flinke.''

Ja, mange jordmødre er veldig dyktige og er allerede ganske treffsikre på når og hvordan slike ting skal tas opp. Andre blir mer som elefanter i porselensbutikk.

''Det er jo der all hjelpsøking bør begynne slik det er i dag også. En person som bevisst eller ubevisst ønsker å søke hjelp, vil kanskje plumpe ut med et ja, og så er man igang. eller svare nei, og så tenke litt over det, og kanskje ta opp temaet neste gang.''

Og det er dette som er det kritiske punktet. Vil kvinnen faktisk få hjelp når hun søker hjelp? Og vil hun få hjelp på en måte og et tidspunkt som gjør at hun klarer å ta imot. Å ta opp sårbare ting på feil måte kan gjøre vondt verre.

Om en kvinne tar opp mishandling, må det være tid og anledning til å gjøre en hel del ting der og da. Og jordmor må ikke minst ha _tid_. Eller så kan det bli som en kirur som åpner pasienten og setter opp en ny time om tre uker for å sy han sammen igjen.

Det kvinner som mishandles absolutt ikke tåler er å bli gitt et håp for så å bli skuffet. Hjelpeapparatet, politi og rettsvesen innkludert, er alt for dårlig.

Skal jordmødre få som standardoppgave å stikke hull på mishandlingsbyllen, må resursene også være på plass for å håndtere problemene. Det kan ikke være tilfeldig ut fra kommune og jordmor hvordan mishandlede kvinner får hjelp.

mvh

Du har veldig gode argumenter her.

[fineline]

Jeg tror at mange som blir mishandles av partneren synes det er en ting det er veldig vanskelig å ta opp med helsevesenet uoppfordret, så ja, jeg er for at spørsmålet stilles. Mange mishandlede vil selvsagt nekte, men da får de i alle fall en sjanse til åpne opp om det og få hjelp. Jeg kan ikke helt se at spørsmålet skal smusse til den rosa skyen så voldsomt for de som har det godt med partnerern, og om de opplever det sånn får det nå bare være. Det er viktigere at de som mishadles blir oppdaget.

Det er nok ikke et stort problem for de på rosa skyene, men det er god grunn til å tenke grundig igjennom hvordan man tar opp slike temaer.

Det finnes mange tilfeller hvor det ikke bare er å si ja eller nei.

[PieLill]

Du har veldig gode argumenter her.

Takk for støtten.

:-)

mvh

[Sør]

''Men skjønner ikke hvorfor vi derfor skal la være å prøve? mange fastleger er flinke. Mange helsesøstre er flinke.''

Ja, mange jordmødre er veldig dyktige og er allerede ganske treffsikre på når og hvordan slike ting skal tas opp. Andre blir mer som elefanter i porselensbutikk.

''Det er jo der all hjelpsøking bør begynne slik det er i dag også. En person som bevisst eller ubevisst ønsker å søke hjelp, vil kanskje plumpe ut med et ja, og så er man igang. eller svare nei, og så tenke litt over det, og kanskje ta opp temaet neste gang.''

Og det er dette som er det kritiske punktet. Vil kvinnen faktisk få hjelp når hun søker hjelp? Og vil hun få hjelp på en måte og et tidspunkt som gjør at hun klarer å ta imot. Å ta opp sårbare ting på feil måte kan gjøre vondt verre.

Om en kvinne tar opp mishandling, må det være tid og anledning til å gjøre en hel del ting der og da. Og jordmor må ikke minst ha _tid_. Eller så kan det bli som en kirur som åpner pasienten og setter opp en ny time om tre uker for å sy han sammen igjen.

Det kvinner som mishandles absolutt ikke tåler er å bli gitt et håp for så å bli skuffet. Hjelpeapparatet, politi og rettsvesen innkludert, er alt for dårlig.

Skal jordmødre få som standardoppgave å stikke hull på mishandlingsbyllen, må resursene også være på plass for å håndtere problemene. Det kan ikke være tilfeldig ut fra kommune og jordmor hvordan mishandlede kvinner får hjelp.

mvh

Dette er tåpelig bortforklaringer og unnskyldninger, PieLill.

Hvis en kvinne sier at "mannen min slår meg", så lager jordmoren tid, selv om de neste må vente.

Jeg mistenker at hovedproblemet ditt er at det var noen fra Ap som kom med dette forslaget. Det er nok det som er hovedårsaken til at du er mot det.

[flisa]

''Ja, jeg VET at slåing ikke er kulturelt betinget :)''

Litt på siden. Tror du skammen over å utsettes for vold kan være større i en kultur som ikke aksepterer det enn i kulturer der det er slik kvinnelivet er? (Forenklet skrevet.)

mvh

Ja veldig, for det vil jo for mange si at man ikke skjønner sitt eget beste - det er skammelig, den rosa skyen sprekker, etc.