huuff has left the building

[Gjest]

Ingen baktanke utover at jeg ville avslutte med mine faste svarere:)

Det fins jo ikke noe nytt som kan komme opp her nå.

Helt sant? Det er ikke for at du skal føle deg bedre at du nå skriver masse gode ord om han og vet at han leser det? Altså manipulerer?

Har du noen gang tatt til deg noen av rådene du har fått her inne, reflektert over dem?

Det virker som ingenting når inn til deg, du svarer kjapt og det virker ikke som du tenker over det andre skriver til deg i hele tatt Også jmfr det at lite er endret på disse årene mht denne saken. Og du går i forsvar med en gang.

Synes dere bør tenker dere meget godt om før dere setter barn til verden iallefall, prøv noen år og se om forholdet funker først.

Bare noen konstruktive tanker fra

[cilie]

''Hva jeg enn skriver her nå har ingenting å si egentlig, fordi han vet godt premissene:)'' *Kremt* Denne tråden eksisterer strengt tatt fordi han *ikke* visste premissene inntil nylig, da han leste det du hadde skrevet her inne. Fra før har han fått en meget sminket versjon... Ps. Husk at når livet blir litt mindre kaotisk går han opp de samme kiloene som han har tatt av nå, så om det er dette som har bidratt til "penere" er det vel ikke helt bra... ;-)

Men kjære dere! Jeg har vel ikke kritisert utseendet eller annet før!

Jeg sier bare at jeg ser han med nye øynen etter at han har endret atferd - sikkert jeg også - og jeg synes han er kjekkere - det henger vel sammen med det første.

[cilie]

''Ja, jeg synes faktisk han har blitt penere i det siste. Han er mer i bevegelse og har gått ned noen kg''

Hva skjer hvis han går opp de kiloene igjen da?

Men kjære dere! Jeg har vel ikke kritisert utseendet eller annet før!

Jeg sier bare at jeg ser han med nye øynen etter at han har endret atferd - sikkert jeg også - og jeg synes han er kjekkere - det henger vel sammen med det første.

Jeg var ikke utro pga utseendet hans! Jeg tror ikke utseendet mitt hadde noe som helst med hans utroskap å gjøre heller!!

Det blir et side spor og har ingenting med saken å gjøre...

[Gjest Kayia]

Men kjære dere! Jeg har vel ikke kritisert utseendet eller annet før!

Jeg sier bare at jeg ser han med nye øynen etter at han har endret atferd - sikkert jeg også - og jeg synes han er kjekkere - det henger vel sammen med det første.

Du har ikke snakket nedsettende om utseendet nei, sagt at andre gjerne har likt han, men at han - for deg er helt grei. Du har omtalt han som bror, til og med som barn, og det er første gang jeg ser deg omtale han som kjempekjekk iallefall. Det syns jeg var litt påfallende i og med at man kan regne med at han leser denne tråden. De rosende og heite beskrivelsene av utseende, tenning og appeal har tidligere kun gått i h a n s favør nemlig ;-)

Ut over det har du rett i at man gjerne syns folk ser bedre ut når man liker personligheten også - og der har jeg fått med meg at du har gitt han kredit for endring i positiv retning de siste årene ;-)

[Gjest luftslott]

''Ja, særlig det er mye vits i å bruke tid og penger og energi på terapi da?''

Det er nok like stor vits som å skrive her inne og du får hundrevis av råd og velmenende ord over år. Ikke ett eneste av dem når frem til deg. Du er sikkert overbevist om at er både åpen og at du forteller sannheten i timene Du er ikke manipulativ heller, slik du ser det. Det er ikke noe rart med det.

Min eks, av mange definert som psykopat (ikke av meg, jeg elsket ham og ønsket ikke det ordet nevnt i forbindelse med ham), gikk også til psykolog etter ønske fra meg om vi skulle fortsette forholdet. Psykologen mente han var overarbeidet og at med fokus på mindre arbeid ville alt løse seg på hjemmefronten. Mindre arbeid førte ikke til mindre blåmerker på meg. Noe sier meg at den hele fulle sannheten om hva som plaget ham og ødela forholdet vårt ikke ble lagt frem i timene. Eller at "sannheten" i stor grad ble pyntet på. Jeg er sikker på at han både betalte for timene og selv var overbevist om at fortalte alt og at "sannheten" ble lagt frem.

Jeg sier ikke med dette at du er psykopat. Jeg bare forteller deg at du har din sannhet og det er den som legges frem. Det er slik det fungerer. Sannheten til min eks var trolig at jeg provoserte fram galskapen i ham

''Jeg vet ikke hva du ønsker å få fram med dine påstatte sannheter - basert på svært lite empiri?''

Jeg ønsket i grunnen ikke å få frem noe annet enn at det er noe psykt over ditt oppmerksomhetsbehov her inne, din manipulative væremåte, din besatthet av ham du ikke klarer å manipulere, din manglende forståelse for hva du har påført din eks, din opptatthet av kun deg selv i dette og ikke minst din manglende evne til å føle for den du har herjet med. At du mitt oppe i dette sitter og argumenterer for barn med din eks på tross av manglende lyst på ham (han er som en bror): Han er kjekk da. Noe som i ditt hode kanskje betyr mulighet for et vakkert barn? Snakk om umodenhet. Psykiateren synes tydelig at dette er helt normal oppførsel og normalt tankesett

''Kan ikke huske du har vært delaktig i mine tråder tidligere?''

Det har jeg heller ikke vært, i noen annen grad enn at jeg har lest dem.

Peace out!

Amen!

[Gjest Ladytron]

Helt sant? Det er ikke for at du skal føle deg bedre at du nå skriver masse gode ord om han og vet at han leser det? Altså manipulerer?

Har du noen gang tatt til deg noen av rådene du har fått her inne, reflektert over dem?

Det virker som ingenting når inn til deg, du svarer kjapt og det virker ikke som du tenker over det andre skriver til deg i hele tatt Også jmfr det at lite er endret på disse årene mht denne saken. Og du går i forsvar med en gang.

Synes dere bør tenker dere meget godt om før dere setter barn til verden iallefall, prøv noen år og se om forholdet funker først.

Bare noen konstruktive tanker fra

Jeg opplever at hun prøver, men at hun har kjørt seg litt fast i en vanskelig livssituasjon og sliter med å komme ut av den, mye på grunn av handlingslammelse og beslutningsvegring. Slik tror jeg det er for mange, meg inkludert.

Kjenner meg mye igjen i huuff (minus utroskap og begjær - lenge siden jeg kjente på det).

[cilie]

Helt sant? Det er ikke for at du skal føle deg bedre at du nå skriver masse gode ord om han og vet at han leser det? Altså manipulerer?

Har du noen gang tatt til deg noen av rådene du har fått her inne, reflektert over dem?

Det virker som ingenting når inn til deg, du svarer kjapt og det virker ikke som du tenker over det andre skriver til deg i hele tatt Også jmfr det at lite er endret på disse årene mht denne saken. Og du går i forsvar med en gang.

Synes dere bør tenker dere meget godt om før dere setter barn til verden iallefall, prøv noen år og se om forholdet funker først.

Bare noen konstruktive tanker fra

Kjære vene, tror dere alt mellom oss kommer fram her inne?? Vi har snakket og snakket og snakket det siste året!! Klart jeg ikke trenger å smiske med han her inne!!

[cilie]

Du har ikke snakket nedsettende om utseendet nei, sagt at andre gjerne har likt han, men at han - for deg er helt grei. Du har omtalt han som bror, til og med som barn, og det er første gang jeg ser deg omtale han som kjempekjekk iallefall. Det syns jeg var litt påfallende i og med at man kan regne med at han leser denne tråden. De rosende og heite beskrivelsene av utseende, tenning og appeal har tidligere kun gått i h a n s favør nemlig ;-)

Ut over det har du rett i at man gjerne syns folk ser bedre ut når man liker personligheten også - og der har jeg fått med meg at du har gitt han kredit for endring i positiv retning de siste årene ;-)

Ja, forholdet var rimelig dødt!! Klart det stemmer. Sånn har det nok vært for de fleste som opplever utroskap. Det betyr ikke at dette ikke kan endres.

Vi er glad i hverandre, liker å gjøre ting sammen, ønsker mye likt, og det er klart når vi har holdt på så lenge med denne vinglingen betyr det noe.

[cilie]

''Ja, særlig det er mye vits i å bruke tid og penger og energi på terapi da?''

Det er nok like stor vits som å skrive her inne og du får hundrevis av råd og velmenende ord over år. Ikke ett eneste av dem når frem til deg. Du er sikkert overbevist om at er både åpen og at du forteller sannheten i timene Du er ikke manipulativ heller, slik du ser det. Det er ikke noe rart med det.

Min eks, av mange definert som psykopat (ikke av meg, jeg elsket ham og ønsket ikke det ordet nevnt i forbindelse med ham), gikk også til psykolog etter ønske fra meg om vi skulle fortsette forholdet. Psykologen mente han var overarbeidet og at med fokus på mindre arbeid ville alt løse seg på hjemmefronten. Mindre arbeid førte ikke til mindre blåmerker på meg. Noe sier meg at den hele fulle sannheten om hva som plaget ham og ødela forholdet vårt ikke ble lagt frem i timene. Eller at "sannheten" i stor grad ble pyntet på. Jeg er sikker på at han både betalte for timene og selv var overbevist om at fortalte alt og at "sannheten" ble lagt frem.

Jeg sier ikke med dette at du er psykopat. Jeg bare forteller deg at du har din sannhet og det er den som legges frem. Det er slik det fungerer. Sannheten til min eks var trolig at jeg provoserte fram galskapen i ham

''Jeg vet ikke hva du ønsker å få fram med dine påstatte sannheter - basert på svært lite empiri?''

Jeg ønsket i grunnen ikke å få frem noe annet enn at det er noe psykt over ditt oppmerksomhetsbehov her inne, din manipulative væremåte, din besatthet av ham du ikke klarer å manipulere, din manglende forståelse for hva du har påført din eks, din opptatthet av kun deg selv i dette og ikke minst din manglende evne til å føle for den du har herjet med. At du mitt oppe i dette sitter og argumenterer for barn med din eks på tross av manglende lyst på ham (han er som en bror): Han er kjekk da. Noe som i ditt hode kanskje betyr mulighet for et vakkert barn? Snakk om umodenhet. Psykiateren synes tydelig at dette er helt normal oppførsel og normalt tankesett

''Kan ikke huske du har vært delaktig i mine tråder tidligere?''

Det har jeg heller ikke vært, i noen annen grad enn at jeg har lest dem.

Peace out!

Jeg bruker åpenbart forumet helt ærlig her inne på godt og vondt! Jeg har overhodet ikke noe behov for oppmerksomhet her inne!! Da hadde jeg vel skrevet mye mer om livet mitt.

Jeg misliker ord som psykt og psykere osv og synes det er en merkelig form for argumentasjon som faktisk sier mer om avsender enn mottaker.

[cilie]

Jeg vet ikke hvorfor jeg gidder, men jeg gir det et forsøk:

Hvorfor står det mellom en som ikke vil ha deg og en du ikke vil ha? Joda, du og eks får det sikkert veldig behagelig sammen - helt til han innser at det finnes kvinner der ute som elsker hele han, med lidenskap og lyst og troskap.

Forhold burde dannes på en andel fornuft og tre andeler kjærlighet og lidenskap.

Barn kan jeg ikke forstå at du en gang vurderer med dine og eksens emosjonelle problemer.

Det begynner å bli lite fornuft som tilsier at vi skal gå for oss. Kjærlighet er det massevis av, men mangler litt lidenskap.

Jeg lurer dog mye på hvor lidenskapelige dere andre er etter 15 år sammen?

Vi er langt fra ustabile i en eventuell omsorgsrolle - ferdig snakket.

[Gjest ogda]

Jeg bruker åpenbart forumet helt ærlig her inne på godt og vondt! Jeg har overhodet ikke noe behov for oppmerksomhet her inne!! Da hadde jeg vel skrevet mye mer om livet mitt.

Jeg misliker ord som psykt og psykere osv og synes det er en merkelig form for argumentasjon som faktisk sier mer om avsender enn mottaker.

''Jeg misliker ord som psykt og psykere osv og synes det er en merkelig form for argumentasjon som faktisk sier mer om avsender enn mottaker.''

Selvfølgelig

[Gjest]

Kjære vene, tror dere alt mellom oss kommer fram her inne?? Vi har snakket og snakket og snakket det siste året!! Klart jeg ikke trenger å smiske med han her inne!!

Så gikk du i forsvar igjen....

Det var et forsøk på å hjelpe

[Gjest Kayia]

Ja, forholdet var rimelig dødt!! Klart det stemmer. Sånn har det nok vært for de fleste som opplever utroskap. Det betyr ikke at dette ikke kan endres.

Vi er glad i hverandre, liker å gjøre ting sammen, ønsker mye likt, og det er klart når vi har holdt på så lenge med denne vinglingen betyr det noe.

''Ja, forholdet var rimelig dødt!! Klart det stemmer. Sånn har det nok vært for de fleste som opplever utroskap. Det betyr ikke at dette ikke kan endres'' Det har jeg skjønt, og det har jeg hatt forståelse for også. Det jeg reagerer på er din hang til å etterrasjonalisere på en sånn måte at det virker 'riktig' å velge å gå tilbake til eksen. Og det til tross for at du har beskrevet en nær-depresiv tilstand og jevnlige tilbakefall i retning h a n, også etter at du sa at du skulle satse på eks. Jeg har ikke svart deg på prinsipiell bakgrunn, kun ut fra det du har skrevet. Du har ikke skrevet nedsettende om din eks, og jeg betviler ikke at du liker han på mange, mange måter. Du har imidlertid ikke skrevet om han og forholdet på en sånn måte at jeg ville tro det var liv laga på sikt, mye fordi du føler for han som om han var din bror. Dette har du gjentatt også de to siste årene, jevnlig, med og uten kontakt med h a n. ''Vi er glad i hverandre, liker å gjøre ting sammen, ønsker mye likt, og det er klart når vi har holdt på så lenge med denne vinglingen betyr det noe'' Jeg greier ikke å forstå - ut fra det du skriver her inne (noe annet kan jeg jo ikke gå ut fra) - at å gjenoppta forholdet er det rette for dere. Du sier at han ikke greier tilgi, og at du ikke tenner på han. Hvilken ny start er det da? Dere har jo ikke barn ennå, og er bare i begynnelsen av tredveårene?

Jeg _skjønner_ at du skulle ønske at det ikke var sånn, at dere ikke hadde denne brutale bagasjen, at det mirakuløst kunne bli år 0 igjen for dere - men sånn er det jo ikke. Dere hadde det ikke ok før h a n kom inn i bildet heller, han festet og overså deg, du ble sjarmert i senk av en annen, og nå står dere et sted der han kjenner at han ikke kan tilgi og du ikke tenner på han. Det er med dette som utgangspunkt jeg svarer deg, og ingenting av det jeg skriver er ment å skulle gjøre det værre for deg - hvorfor skulle jeg ønske det? Jeg er redd årene bare går for deg, og det er du selvfølgelig fri til å velge å la dem gjøre. Jeg tror bare du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å utsette smerten ved konsekvensene av siste års valg.

[Gjest Kayia]

Jeg bruker åpenbart forumet helt ærlig her inne på godt og vondt! Jeg har overhodet ikke noe behov for oppmerksomhet her inne!! Da hadde jeg vel skrevet mye mer om livet mitt.

Jeg misliker ord som psykt og psykere osv og synes det er en merkelig form for argumentasjon som faktisk sier mer om avsender enn mottaker.

''Jeg misliker ord som psykt og psykere osv og synes det er en merkelig form for argumentasjon'' Dette er jeg helt enig med deg i.

[cilie]

Så gikk du i forsvar igjen....

Det var et forsøk på å hjelpe

Det er klart jeg går i forsvar når jeg blir tolket feil! For at saken skal komme fram som den er, så må jeg jo korrigere der jeg føler behov?

[cilie]

Så gikk du i forsvar igjen....

Det var et forsøk på å hjelpe

Tidvis blir svarene mine kjappe og lite gjennomtenkte - og sikkert uklare og misvisende - men jeg har en hektisk hverdag for tiden og nå sjongleres dol og jobben mye = ikke bra!!

[cilie]

Jeg opplever at hun prøver, men at hun har kjørt seg litt fast i en vanskelig livssituasjon og sliter med å komme ut av den, mye på grunn av handlingslammelse og beslutningsvegring. Slik tror jeg det er for mange, meg inkludert.

Kjenner meg mye igjen i huuff (minus utroskap og begjær - lenge siden jeg kjente på det).

Takk Ladytron:)

Håper det ordner seg for deg!!

[cilie]

''Ja, forholdet var rimelig dødt!! Klart det stemmer. Sånn har det nok vært for de fleste som opplever utroskap. Det betyr ikke at dette ikke kan endres'' Det har jeg skjønt, og det har jeg hatt forståelse for også. Det jeg reagerer på er din hang til å etterrasjonalisere på en sånn måte at det virker 'riktig' å velge å gå tilbake til eksen. Og det til tross for at du har beskrevet en nær-depresiv tilstand og jevnlige tilbakefall i retning h a n, også etter at du sa at du skulle satse på eks. Jeg har ikke svart deg på prinsipiell bakgrunn, kun ut fra det du har skrevet. Du har ikke skrevet nedsettende om din eks, og jeg betviler ikke at du liker han på mange, mange måter. Du har imidlertid ikke skrevet om han og forholdet på en sånn måte at jeg ville tro det var liv laga på sikt, mye fordi du føler for han som om han var din bror. Dette har du gjentatt også de to siste årene, jevnlig, med og uten kontakt med h a n. ''Vi er glad i hverandre, liker å gjøre ting sammen, ønsker mye likt, og det er klart når vi har holdt på så lenge med denne vinglingen betyr det noe'' Jeg greier ikke å forstå - ut fra det du skriver her inne (noe annet kan jeg jo ikke gå ut fra) - at å gjenoppta forholdet er det rette for dere. Du sier at han ikke greier tilgi, og at du ikke tenner på han. Hvilken ny start er det da? Dere har jo ikke barn ennå, og er bare i begynnelsen av tredveårene?

Jeg _skjønner_ at du skulle ønske at det ikke var sånn, at dere ikke hadde denne brutale bagasjen, at det mirakuløst kunne bli år 0 igjen for dere - men sånn er det jo ikke. Dere hadde det ikke ok før h a n kom inn i bildet heller, han festet og overså deg, du ble sjarmert i senk av en annen, og nå står dere et sted der han kjenner at han ikke kan tilgi og du ikke tenner på han. Det er med dette som utgangspunkt jeg svarer deg, og ingenting av det jeg skriver er ment å skulle gjøre det værre for deg - hvorfor skulle jeg ønske det? Jeg er redd årene bare går for deg, og det er du selvfølgelig fri til å velge å la dem gjøre. Jeg tror bare du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å utsette smerten ved konsekvensene av siste års valg.

Takk for en saklig og relevant refleksjon

Den berører absolutt essensen.

[Gjest Elextra]

Det begynner å bli lite fornuft som tilsier at vi skal gå for oss. Kjærlighet er det massevis av, men mangler litt lidenskap.

Jeg lurer dog mye på hvor lidenskapelige dere andre er etter 15 år sammen?

Vi er langt fra ustabile i en eventuell omsorgsrolle - ferdig snakket.

Etter 15 år er man neppe lidenskapelig forelsket hele tiden, men er det gjerne glimtvis :-). Er man det overhode ikke tror jeg man glir fra hverandre.

[Gjest Ladytron]

Takk Ladytron:)

Håper det ordner seg for deg!!

Takk det samme huuff

Synes du får alt for mye hets og kritiske kommentarer her inne, jeg støtter deg ihvertfall 100%. Etter det du har skrevet her inne har jeg en del ganger tenkt at du mest sannsynlig hadde fått det best hvis du hadde begynt helt på nytt uten hverken eks eller han. Men det må du faktisk få bestemme selv