Hvordan fortelle eks at jeg er gravid

[Gjest Insomniana]

Det ble slutt for en uke siden og vi hadde bare vært sammen ca et halvt år. Vi brøt som gode venner, men jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle ha kontakt med ham på en god stund.

Nå viser det seg derimot at jeg har blitt gravid. Og jeg aner ikke på hvilken måte jeg skal informere ham om dette. Aner heller ikke hvordan han kommer til å reagere, men vet han var veldig klar for å få barn mens vi var sammen, så er ikke sikkert han kommer til å se på det som verdens undergang. Men vet som sagt ikke noe sikkert. Han har ingen ny kjæreste/date på gang. Det vet jeg.

Frister meg veldig å bare ta det på en sms, for å gjøre det minst mulig dramatisk. Da får han litt mulighet til å tenke over saken også, før jeg evt møter ham for en alvorsprat noen dager senere.

Eller bør jeg bare avtale møte for prat med ham i første omgang? Kanskje dette er den mest ordentlige måten å gjøre det på?

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

Vi er begge i 30-årene og har ingen barn fra før.

[Gjest]

Hva med å sende han sms der det står noe sånt; "hei, det viser seg at jeg er gravid. Tenk over det, og og så kan vi møtes for en prat om noen dager. Ok?"

[Mary Poppins]

Har du tenkt til å beholde det? Jeg spør fordi jeg personlig tror ikke jeg ville fortalt det dersom jeg var 100% sikker på å ikke beholde det (men vet mange er uenige med meg i det).

Dersom du skal fortelle det synes jeg ikke noe om å bare sende en sms. Dere er 30år og mer voksne enn som så. Send eller ring og si at du gjerne vil møtes for en prat, også tar du det derfra.

[Gjest Insomniana]

Har du tenkt til å beholde det? Jeg spør fordi jeg personlig tror ikke jeg ville fortalt det dersom jeg var 100% sikker på å ikke beholde det (men vet mange er uenige med meg i det).

Dersom du skal fortelle det synes jeg ikke noe om å bare sende en sms. Dere er 30år og mer voksne enn som så. Send eller ring og si at du gjerne vil møtes for en prat, også tar du det derfra.

Har vært inne på tanken om abort og tenkte da han ikke trengte å vite. Men har siste døgnet blitt mer og mer sikker på at jeg vil beholde. Tror dessuten han vil bli en fantastisk far. Muligens han til og med vil bli litt glad kjenner jeg ham rett.

Samtidig vil det jo bli et lite sjokk å få denne beskjeden og tenkte det kanskje kunne v ære lettere for ham å takle det på en sms i ro og mak.

Om jeg skal møte opp hos ham for å fortelle det. Hvordan ville du sagt det? Pratet litt rundt det i første omgang eller bare sagt det direkte i det jeg kom inn døra. "Jeg er gravid"

Off føler meg plutselig så liten og klønete i denne situasjonen. Er riktignok over 30 år, men føler jeg som en tenåring igjen. Ingenting blir liksom en riktig nok måte å gjøre det på.

[Gjest Insomniana]

Hva med å sende han sms der det står noe sånt; "hei, det viser seg at jeg er gravid. Tenk over det, og og så kan vi møtes for en prat om noen dager. Ok?"

Ja jeg syntes det hørtes ut som en fin måte å gjøre det på jeg!

Vi tenker likt. Mary Poppins er derimot tydeligvis ikke helt enig..

[Gjest Hulderen]

Jeg er enig med hww. Send ham en SMS så han er forberedt før dere møtes. Så han rekker å fordøye det i fred og ro først.

[adhemar]

Hva med å sende han sms der det står noe sånt; "hei, det viser seg at jeg er gravid. Tenk over det, og og så kan vi møtes for en prat om noen dager. Ok?"

Tipper han ringer rimelig kjapt etter slik melding

Bra dere skiltes som venner. Jeg kjenner to stykker som har opplevd det samme (men fra guttesiden da), så trenger du noen inspill til hvordan de løste de ekstra utfordringene ved å ikke bo sammen, men allikevel ta sin farsrolle alvorlig får du si fra.

[mariaflyfly]

Har du tenkt til å beholde det? Jeg spør fordi jeg personlig tror ikke jeg ville fortalt det dersom jeg var 100% sikker på å ikke beholde det (men vet mange er uenige med meg i det).

Dersom du skal fortelle det synes jeg ikke noe om å bare sende en sms. Dere er 30år og mer voksne enn som så. Send eller ring og si at du gjerne vil møtes for en prat, også tar du det derfra.

''Dersom du skal fortelle det synes jeg ikke noe om å bare sende en sms. Dere er 30år og mer voksne enn som så. Send eller ring og si at du gjerne vil møtes for en prat, også tar du det derfra.''

Enig.

[Gjest Elextra]

Jeg synes du bør fortelle ham det ansikt til ansikt.

Dersom du likevel er sikker på at du ønsker å ta abort, kan du velge å unnlate å fortelle det.

[Mary Poppins]

Har vært inne på tanken om abort og tenkte da han ikke trengte å vite. Men har siste døgnet blitt mer og mer sikker på at jeg vil beholde. Tror dessuten han vil bli en fantastisk far. Muligens han til og med vil bli litt glad kjenner jeg ham rett.

Samtidig vil det jo bli et lite sjokk å få denne beskjeden og tenkte det kanskje kunne v ære lettere for ham å takle det på en sms i ro og mak.

Om jeg skal møte opp hos ham for å fortelle det. Hvordan ville du sagt det? Pratet litt rundt det i første omgang eller bare sagt det direkte i det jeg kom inn døra. "Jeg er gravid"

Off føler meg plutselig så liten og klønete i denne situasjonen. Er riktignok over 30 år, men føler jeg som en tenåring igjen. Ingenting blir liksom en riktig nok måte å gjøre det på.

''Om jeg skal møte opp hos ham for å fortelle det. Hvordan ville du sagt det? Pratet litt rundt det i første omgang eller bare sagt det direkte i det jeg kom inn døra. "Jeg er gravid" ''

Jeg ville sagt ifra på forhånd at du ville møtes for en prat. Da er han advart om at det er noe du vil fortelle. Så når dere møtes kommer han nok til å lure veldig på hva det er, så jeg ville ikke gått så veldig rundt grøten (men du trenger ikke akkurat slenge ut med det i det du går inn døren).

[Mary Poppins]

Ja jeg syntes det hørtes ut som en fin måte å gjøre det på jeg!

Vi tenker likt. Mary Poppins er derimot tydeligvis ikke helt enig..

Nei, altså dersom man er over 16år så bør man kunne si det face-to-face.

Tror du virkelig at ved å sende en sms så kommer han i ro og mak til å fordøye det og ta kontakt med deg om noen dager? Eh nei. Han kommer til å prøve ringe deg febrilsk og be om å møte deg asap for å snakke om dette. Han kommer garantert til å ville vite hva du tenker og om du vil eller ikke vil beholde det.

[Gjest Hulderen]

Jeg synes du bør fortelle ham det ansikt til ansikt.

Dersom du likevel er sikker på at du ønsker å ta abort, kan du velge å unnlate å fortelle det.

Hun sier jo tvert i mot at hun IKKE ønsker abort.

Og om hun ønsket abort, hvorfor da ikke si noe? Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert?

[mariaflyfly]

Hun sier jo tvert i mot at hun IKKE ønsker abort.

Og om hun ønsket abort, hvorfor da ikke si noe? Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert?

''Og om hun ønsket abort, hvorfor da ikke si noe? Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert?''

Så du mener hun skal bære fram barnet og så overlate det til faren?

[Gjest Elextra]

Hun sier jo tvert i mot at hun IKKE ønsker abort.

Og om hun ønsket abort, hvorfor da ikke si noe? Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert?

''Hun sier jo tvert i mot at hun IKKE ønsker abort.''

Jeg fikk ikke med meg at det var helt utelukket.

''Og om hun ønsket abort, hvorfor da ikke si noe? Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert?''

Abortloven gir kvinnen bestemmelsesrett når det gjelder abort - heldigvis. Jeg forstår at barnefar kan være uenig, men jeg ville i hvertfall ikke ønsket en eks' meninger om saken om jeg var i en slik situasjon.

[IngridSletten]

Jeg synes ikke du skal sende en sms med beskjed om at du er gravid! Du vet ikke hvilken situasjon han er i når han leser den. Han kan f.eks være på vei til jobbintervju, være barnevakt for nevøen, sitte på bussen, være i middag med forretningsforbindelser. .. Osv. Det er dårlig gjort å slippe en sånn bombe på sms.

Skriv heller at du trenger å prate med han, og då forteller du det ansikt til ansikt .

[....AV]

Jeg synes ikke du skal sende en sms med beskjed om at du er gravid! Du vet ikke hvilken situasjon han er i når han leser den. Han kan f.eks være på vei til jobbintervju, være barnevakt for nevøen, sitte på bussen, være i middag med forretningsforbindelser. .. Osv. Det er dårlig gjort å slippe en sånn bombe på sms.

Skriv heller at du trenger å prate med han, og då forteller du det ansikt til ansikt .

Jeg skriver under på denne.

[cilie]

Jeg synes du absolutt bør si at du må prate med han.

[Gjest Jularbo]

Hun sier jo tvert i mot at hun IKKE ønsker abort.

Og om hun ønsket abort, hvorfor da ikke si noe? Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert?

Det er kvinnen som bestemmer om det er en mulighet, og er det ikke det, er det da ingen grunn til å informere han om den ikke-muligheten?

[Gjest togli]

Nei, altså dersom man er over 16år så bør man kunne si det face-to-face.

Tror du virkelig at ved å sende en sms så kommer han i ro og mak til å fordøye det og ta kontakt med deg om noen dager? Eh nei. Han kommer til å prøve ringe deg febrilsk og be om å møte deg asap for å snakke om dette. Han kommer garantert til å ville vite hva du tenker og om du vil eller ikke vil beholde det.

Enig med deg! Jeg føler nesten at å sende en SMS om noe slikt er som å "slå opp" pr SMS

[Sør]

Hun sier jo tvert i mot at hun IKKE ønsker abort.

Og om hun ønsket abort, hvorfor da ikke si noe? Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert?

'' Mannen er far til fosteret. Hva om han inderlig ønsker seg et barn, og kunne tenke seg å være alenefar? Skal den muligheten nektes ham, uten at han en gang er informert? – Hulderen''

Skal du da overføre fosteret til magen hans, eller hva tenker du egentlig på her?