Abort etter 12 svangerskapsuke

[Gjest jeg tar ikke abort]

Ettersom forum for almenmedisin er stengt, skal jeg prøve på å legge problemstillingen inn hod jordmor.

Min mann og jeg, har planlagt svangerskap i over 1 1/2 år. Vi er gift.

Forholdet har skrantet noe over en periode på 1/2 år nå, pga av en ikke altfor samordnet økonomi.

Jeg er nå gravid, og vi ønsket dette barnet, trodde jeg. Han har vært kjent med svangerskapet 2mnd.

Etter fullgåtte 12 + 5, krever han at jeg går til lege for å ordne med abort I DAG, pga av hans uforutsigelige inntekssituasjon. Han er selvstedning næringsdrivende, og har litt vanskelig for å beregne egen inntekt.

Det har han imidlertid gjort likevel, og kommet fram til at han ikke kan avse en krone til hverken meg eller barnet sitt.

For meg er det bortimot helt ok, ettersom jeg kan forsørge meg selv og barnet, uten noe problem og uten noe bidrag fra han om nødvendig. Men det hører med til historien at synes av prinsipp at han bør betale noe.

Svangerskapet var som sagt planlagt av begge, uten at vi knyttet så mye økonomi til det.

Jeg leste abortloven i går, men er litt i tvil, og spørsmålet er hypotetisk:

Hva ville skje om jeg gikk å satte fram en søknad om abort nå, med nevnte begrunnelse ?

Innvilging eller avslag.

PS! Jeg har lest meg til at noen menn, blir rotete når de oppdager at de skal bli fedre. Men dett går litt i overkant av min fatteevne, men jeg tar han likevel alvorlig.

[MHC]

Tror det skal mye, mye strekere grunner til for å få invilget abort så sent!

(Store missdannelser, fare for mors liv, missbruk av narko el.l.)

[Gjest Pearly]

Tror det skal mye, mye strekere grunner til for å få invilget abort så sent!

(Store missdannelser, fare for mors liv, missbruk av narko el.l.)

Etter det jeg har hørt, skal det dessverre ikke mye mer enn dette til... Hvis mor legger fram saken sin på en sånn måte, at hun gir inntrykk av at det vil være en veldig stor belastning for henne å bli mor (f.eks. at hun står i fare for å bli alenemor), så får hun visstnok dessverre innvilget abort. Det kommen vel antagelig bare an på hvordan hun velger å framstille sin egen sak.

Men prinsipielt og moralsk sett, bør man vel ikke en gang TENKE på å søke om abort når man faktisk har ØNSKET å bli gravid, spør du meg!!!! Og det gjelder både mor og far!!!

[Trine Endsjø, jordmor]

I enkelte spesielle tilfeller kan man få innvilget abort etter uke 12, men da må en nemd ta stilling til om bakgrunnen for ønske om svangerskapsavbrudd er av en slik karakter at det bør innvilges abort. Jeg synes imidlertid ikke at det ligger i sakens natur at dette behøver å bli den endelige løsningen på deres problem. Selv om din mann ikke ønsker seg barnet, får jeg inntrykk av at du er innstilt og i stand til å ta vare på et barn alene, om det skulle bli nødvendig. Din mann er ikke i noen posisjon hvor han kan kreve noe som helst, rent juridisk. Han er forpliktet til å betale barnebidrag hvis dere skulle finne på å gå fra hverandre.

Det er riktig som du er inne på, at enkelte menn takler dårlig å skulle bli far. Dette kan komme svært overraskende på både kvinnen og for mannen. Selv om svangerskapet er planlagt, kan følelsene og forventningene bli overveldende. Jeg vil anbefale dere å søke familierådgivning for å få hjelp til å nøste opp i hva som kan ligge til grunn for hans tydelige motstand. Dreier det seg kun om penger, må dere kanskje få hjelp til å finne ut av uføret. Handler det om deres følelser for hverandre, kan det uansett være lurt å få en tredje person å prate med. Ønsker dere lykke til videre.