Abort etter 12 svangerskapsuke

[Gjest jeg tar ikke abort nå]

Ettersom forum for almenmedisin er stengt, og delvis jordmor, skal jeg prøve på å legge problemstillingen inn her.

Min mann og jeg, har planlagt svangerskap i over 1 1/2 år. Vi er gift.

Forholdet har skrantet noe over en periode på 1/2 år nå, pga av en ikke altfor samordnet økonomi.

Jeg er nå gravid, og vi ønsket dette barnet, trodde jeg. Han har vært kjent med svangerskapet 2mnd.

Etter fullgåtte 12 + 5, krever han at jeg går til lege for å ordne med abort I DAG, pga av hans uforutsigelige inntekssituasjon. Han er selvstedning næringsdrivende, og har litt vanskelig for å beregne egen inntekt.

Det har han imidlertid gjort likevel, og kommet fram til at han ikke kan avse en krone til hverken meg eller barnet sitt.

For meg er det bortimot helt ok, ettersom jeg kan forsørge meg selv og barnet, uten noe problem og uten noe bidrag fra han om nødvendig. Men det hører med til historien at synes av prinsipp at han bør betale noe.

Svangerskapet var som sagt planlagt av begge, uten at vi knyttet så mye økonomi til det.

Jeg leste abortloven i går, men er litt i tvil, og spørsmålet er hypotetisk: Hva ville skje om jeg gikk å satte fram en søknad om abort nå, med nevnte begrunnelse ?

Innvilging eller avslag.

PS! Jeg har lest meg til at noen menn, blir rotete når de oppdager at de skal bli fedre. Men dett går litt i overkant av min fatteevne, men jeg tar han likevel alvorlig.

[laban]

Du vil ikke få innvilget senabort med den begrunnelsen.

Håper for din og barnets skyld at barnefaren bare er midlertidig sjokkskadet. For dette hørtes temmelig monsteraktig ut

synes

[Gjest jente 31]

Du vil ikke få innvilget senabort med den begrunnelsen.

Håper for din og barnets skyld at barnefaren bare er midlertidig sjokkskadet. For dette hørtes temmelig monsteraktig ut

synes

Ja, dette hørtes grusomt ut!

Er du klar over hvor stort et foster er i 12 uke, herregud det er et bittelite menneske!

Har selv ei lita jente på 3 mnd og var på ultralyd hver måned fra uke 8.

Jeg tror samboeren din må ha fått panikk.

Uansett, lykke til med babyen og graviditeten.

Hilsen

[Gjest dama]

Du er kommer så langt i svangerskapet at et eventuelt svangerskapsavbrudd måtte ha blitt utført som minifødsel, du hadde fått medikamenter for å få satt i gang fødselen, men det er svært tvilsomt at du hadde fått det innvilget på ditt grunnlag. Han er nødt og betale barnebidrag, han har ikke mulighet for å unngå å betale, betaler han ikke frivillig eller skulle nekte farskapet, blir det farskapsak. Det er ikke kun det økonomiske som teller i en slik situasjon, han bør jo ha kontakt med barnet og barnet har rett på å ha en far.

Det er nok mange tanker som svirrer rundt i hodet på en mann når han skal bli pappa, kanskje er han redd for ansvaret. Ikke lag "helt krig" av den situasjonen som har oppstått, kanskje forandrer han holdning etter som magen din vokser og babyen blir født. For kraftige ordvekslinger nå, kanskje ting en senere vil angre. Dere skal bli foreldre sammen, dere bør for barnet skyld komme frem til ordninger og få til et samarbeid.

Du har det sikkert tøft nå hormonene og humøret herjer i kroppen din, mange forskjellige følelser om babyen, barnefaren, føler med deg og vil ønske deg lykke til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ikke rart du er forferdet. Din ektefelle har muligens blitt redd, selv om jeg tviler på hans økonomi-begrunnelse for ikke å ville bli far, (når dere var enige om å få barn).

Det står respekt av deg som velger selvstendig for ditt barn og deg selv., og ikke hopper på hans akutte behov for å få fosteret vekk. Kanskje din beslutning og trygghet gir din mann positiv innstilling?

Få oversikt over den økonomiske situasjonen for dere som par. Forsøk å holde det unna samlivet og parforholdet.

Hva tror du foruten penger, stenger for deres lyst og behov for hverandre?