Hva tenker dere...??

[Gjest easter]

Har vert gift i snart 15 år, men bor nok nå mest sammen. På hvert vårt rom.. Sjelden sammen i sosiale sammenhenger. Ikke uvenner, men bare "borsammenvenner". Jeg har hatt det veldig vanskelig med meg selv de siste årene, og dette er nok mye hovedårsak også, til den avstanden som er. Jeg klarer ikke å finnes til for ham, og orker ikke tanken på å ha ham nær heller, hverken kroppslig eller mentalt. Vi prater lite sammen. Iblant tenker jeg at det ikke er rett av meg å bli boende. Samtidig vet jeg at jeg ikke har noen fremtid for meg selv i bygda der vi bor. Han har heller aldri nevnt at jeg skulle ha flyttet.. Tanken er vel at vi skal prøve å la dagene og tiden jobbe for oss, slik at jeg kan jobbe meg gjennom det som er vanskelig (går i terapi nå) og finne tilbake til hverandre senere..? Er jeg egoistisk?? Takknemlig for tanker fra dere!

[Sør]

''Er jeg egoistisk?? ''

Nei, hva er det som er egoistisk (!) med det?

Det er vel heller selvutslettende å leve et slikt liv - som trolig hadde vært ødeleggende for de aller fleste, fremfor å flytte ut og starte livet ditt på nytt.

Da kan du velge et sted du har en fremtid i, og med venner og kanskje en kjæreste.

Med vennlig hilsen

[Gjest easter]

''Er jeg egoistisk?? ''

Nei, hva er det som er egoistisk (!) med det?

Det er vel heller selvutslettende å leve et slikt liv - som trolig hadde vært ødeleggende for de aller fleste, fremfor å flytte ut og starte livet ditt på nytt.

Da kan du velge et sted du har en fremtid i, og med venner og kanskje en kjæreste.

Med vennlig hilsen

Takk for ditt svar og dine tanker. Jeg unnlot bevisst å nevne barna... Ja vi har barn, og jeg kan ikke flytte fra barna. Ei heller ta dem langt bort fra sin far. Så da tenker jeg at jeg er egoistisk som blir værende. Det er enklest slik. Hvordan livet blir når de vokser til, vites ikke før den tid kommer...

[Sør]

Takk for ditt svar og dine tanker. Jeg unnlot bevisst å nevne barna... Ja vi har barn, og jeg kan ikke flytte fra barna. Ei heller ta dem langt bort fra sin far. Så da tenker jeg at jeg er egoistisk som blir værende. Det er enklest slik. Hvordan livet blir når de vokser til, vites ikke før den tid kommer...

''Takk for ditt svar og dine tanker. Jeg unnlot bevisst å nevne barna... Ja vi har barn, og jeg kan ikke flytte fra barna. Ei heller ta dem langt bort fra sin far. Så da tenker jeg at jeg er egoistisk som blir værende. Det er enklest slik. Hvordan livet blir når de vokser til, vites ikke før den tid kommer... – easter''

Greit at du ikke skal ta ungene langt vekk, men tenk deg nøye om du fortsetter å bo slik "for ungene" eller om du gjør dette fordi du slipper å ta vanskelige beslutninger? (Du trenger ikke skrive svar her, men tenk på det)

Tror du ikke det er bedre for ungene å se foreldre i hvert sitt forhold med kjærlighet og respekt, enn å se dem "leve sammen på grunn av dem"? Unger er jo ikke dumme.

Du har det åpenbart ikke bra i den situasjonen du er er i. Din mann har det neppe som plommen i egget, han heller. Det kan godt være at det faktisk er bedre for ungene at dere klarte å få liv som var bedre, fremfor å "skylde på ungene" (flåset sagt) som grunn til å fortsette slik... Kanskje ungene har det godt med glade foreldre?

Med vennlig hilsen

[Gjest easter]

''Takk for ditt svar og dine tanker. Jeg unnlot bevisst å nevne barna... Ja vi har barn, og jeg kan ikke flytte fra barna. Ei heller ta dem langt bort fra sin far. Så da tenker jeg at jeg er egoistisk som blir værende. Det er enklest slik. Hvordan livet blir når de vokser til, vites ikke før den tid kommer... – easter''

Greit at du ikke skal ta ungene langt vekk, men tenk deg nøye om du fortsetter å bo slik "for ungene" eller om du gjør dette fordi du slipper å ta vanskelige beslutninger? (Du trenger ikke skrive svar her, men tenk på det)

Tror du ikke det er bedre for ungene å se foreldre i hvert sitt forhold med kjærlighet og respekt, enn å se dem "leve sammen på grunn av dem"? Unger er jo ikke dumme.

Du har det åpenbart ikke bra i den situasjonen du er er i. Din mann har det neppe som plommen i egget, han heller. Det kan godt være at det faktisk er bedre for ungene at dere klarte å få liv som var bedre, fremfor å "skylde på ungene" (flåset sagt) som grunn til å fortsette slik... Kanskje ungene har det godt med glade foreldre?

Med vennlig hilsen

Jeg var vel forberedt på den der... Jeg skjønner utmerket godt hva du mener. Desverre er det nok for min del slik at "nissen" blir med på lasset, uansett hvor jeg er akkurat nå. Problemet er jo at jeg ikke vet hvor lenge dette vil vare om det faktisk bare er slik jeg er..?

Noe nytt forhold er for meg noe jeg slett ikke ser muligheter for, da min tillit til andre er syltynn. Jeg er ikke akkurat en som gutta snur seg etter heller... Mannen er type arbeidsnarkoman.. Jeg tro/håper ikke barna oppfatter meg son konstant trist, da jeg kan finne på mye sammen med dem, men dette med naturlig kjærlighet utøvet i heimen, mellom mamma og pappa er vel noe som blir frarøvet dem ja, om man kan si det slik.. Jeg klarer virkelig ikke å se hva som er vertst eller best i så måte..

[Gjest sangsol]

Jeg tenker generelt at mens man er syk/stresset/nede osv, så avventer man situasjonen. Dvs man tar ikke drastiske avgjørelser da.

Ergo hadde jeg ventet, om jeg var deg. Gi deg selv tid å komme deg på beina. Mannen din skjønner åpenbart dette, siden han ikke krever noe/ber deg flytte.

Når du er frisk/på topp igjen, så får dere jobbe med parforholdet (om dere vil det) eller skille lag (om dere vil det)

[Gjest easter]

Jeg tenker generelt at mens man er syk/stresset/nede osv, så avventer man situasjonen. Dvs man tar ikke drastiske avgjørelser da.

Ergo hadde jeg ventet, om jeg var deg. Gi deg selv tid å komme deg på beina. Mannen din skjønner åpenbart dette, siden han ikke krever noe/ber deg flytte.

Når du er frisk/på topp igjen, så får dere jobbe med parforholdet (om dere vil det) eller skille lag (om dere vil det)

Takk for det. Kloke ord. Det er vel dette jeger litt redd virker egoistisk,, da jeg jo ikke vet hvor lang tid dette vil ta, men det er greit å vente så lenge han ikke sier noe? Det kommer bare tanker som forteller meg hvilket egoistisk og slemt menneske jeg er som fremdeles bor her, når jeg ikke har noe menneskelig å tilføre min mann.... Får bare ta dagene som de kommer.

[PieLill]

Takk for det. Kloke ord. Det er vel dette jeger litt redd virker egoistisk,, da jeg jo ikke vet hvor lang tid dette vil ta, men det er greit å vente så lenge han ikke sier noe? Det kommer bare tanker som forteller meg hvilket egoistisk og slemt menneske jeg er som fremdeles bor her, når jeg ikke har noe menneskelig å tilføre min mann.... Får bare ta dagene som de kommer.

Enig med sangsol.

Din man har et valg. Han har valgt å ikke gå, men å vente deg ut. På lang sikt kan det vise seg å være en god investering.

:-)

mvh

[Gjest easter]

Enig med sangsol.

Din man har et valg. Han har valgt å ikke gå, men å vente deg ut. På lang sikt kan det vise seg å være en god investering.

:-)

mvh

Den som lever får se. Synes det ligger gode ønsker i ditt svar og tar håpet med meg.