Nhd- Hva er meningen med psykolog?

[Gjest Kan du opplyse meg?]

For å være ærlig har jeg sett på psykologhjelp som noe stort tull. Har aldri brukt det før.

I dag hadde jeg min første time etter å ha blitt sendt dit av fastlegen (med min godkjennelse)

Saken handler om seperasjon som var helt nødveldig etter et langt samliv og depresjon som kommer og går og mange motstridende og kaotiske følelser.

Før jeg dro lurte jeg på hva jeg i alle dager skulle snakke om?Hva kunne han ( en ung gutt med lite livserfaring) hjelpe meg med?

Han stilte noen få spørsmål og fikk meg til å prate, men jeg greier ikke prate uten at snørr og tårer renner i ett sett. Men prate, gjorde jeg. Han fikk i hvertfall et innblikk i situasjonen og satte opp en ny time til neste uke.

Jeg sitter fortsatt og lurer på hva en psykolog kan hjelpe meg med? Hva er meningen med at jeg skal prate og grine, prate og grine, når jeg kan prate med venner?

Synes det virker litt meningsløst jeg. Hva er hensikten på sikt? Hva vil skje fremover? Bare prat, prat og prat?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I ditt tilfelle er meningen at du skal komme ut av depresjonen slik at du og dine får det bedre, og at du finner tilbake til ditt tidligere funksjonsnivå.

[Gjest Kan du opplyse meg?]

I ditt tilfelle er meningen at du skal komme ut av depresjonen slik at du og dine får det bedre, og at du finner tilbake til ditt tidligere funksjonsnivå.

Det forstår jeg. Det er mulig jeg stilte spørsmålet på feil måte.

Jeg lurte mer på: Hva slags oppskrift vil han bruke fremover på å få meg ut av depresjonen?

[Gjest Dritfraku]

Det har jeg også lurt på. Jeg har snakket og snakket med psykologer, og de har gitt tilbakemeldinger, men hva hjelper det?

[XbellaX]

Det har jeg også lurt på. Jeg har snakket og snakket med psykologer, og de har gitt tilbakemeldinger, men hva hjelper det?

''og de har gitt tilbakemeldinger, men hva hjelper det?''

Hva gjør du med tilbakemeldingene?

[Gjest Dritfraku]

''og de har gitt tilbakemeldinger, men hva hjelper det?''

Hva gjør du med tilbakemeldingene?

Kan ikke si jeg har fått noe som er å ta til seg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det forstår jeg. Det er mulig jeg stilte spørsmålet på feil måte.

Jeg lurte mer på: Hva slags oppskrift vil han bruke fremover på å få meg ut av depresjonen?

I den første "Depresjonshåndboken" fra ca 1985 var det en artikkel om 4A

Avlaste. La pasienten få fortelle om det som er vondt og vanskelig.

Akseptere. Ja, jeg aksepterer at du er deprimert og har det vondt. Det er ikke bare å ta seg sammen så blir alt bra. Dette er en sykdom. Det betyr ikke at jeg aksepterer alle valg du tar som følge av depresjonen.

Analysere. Kan vi finne ut noe om hvorfor du ble deprimert. Hva som er så tungt og/eller konfliktfylt i live ditt at du til slutt ble deprimert.

Aksjonere: Kan du på bakgrunn av det vi fant ut i analysen av problemene finne tiltak som gjør at du mestrer utfordringene, blir kvitt depresjonen og forblir udeprimert?

Forhåpentlig vis vil psykologen jobbe med din måte å tenke på, din måte å fortolke verden på og måten du snakker til deg selv på og om deg selv på.

[XbellaX]

Kan ikke si jeg har fått noe som er å ta til seg.

''Kan ikke si jeg har fått noe som er å ta til seg.'' Har du sagt dette til vedkommende?

[Gjest Dritfraku]

''Kan ikke si jeg har fått noe som er å ta til seg.'' Har du sagt dette til vedkommende?

Tør ikke å si til en med lang utdannelse at vedkommende ikke hjelper meg.

[XbellaX]

Tør ikke å si til en med lang utdannelse at vedkommende ikke hjelper meg.

Men han er ikke spesialist på deg, du er spesialist på deg. For å hjelpe deg til å hjelpe deg selv trenger han din feedback.

[musikeren]

I den første "Depresjonshåndboken" fra ca 1985 var det en artikkel om 4A

Avlaste. La pasienten få fortelle om det som er vondt og vanskelig.

Akseptere. Ja, jeg aksepterer at du er deprimert og har det vondt. Det er ikke bare å ta seg sammen så blir alt bra. Dette er en sykdom. Det betyr ikke at jeg aksepterer alle valg du tar som følge av depresjonen.

Analysere. Kan vi finne ut noe om hvorfor du ble deprimert. Hva som er så tungt og/eller konfliktfylt i live ditt at du til slutt ble deprimert.

Aksjonere: Kan du på bakgrunn av det vi fant ut i analysen av problemene finne tiltak som gjør at du mestrer utfordringene, blir kvitt depresjonen og forblir udeprimert?

Forhåpentlig vis vil psykologen jobbe med din måte å tenke på, din måte å fortolke verden på og måten du snakker til deg selv på og om deg selv på.

Slik forstår jeg spørsmålet hennes: Hva kan en psykolog tilføre henne, som hun ikke kan få hos en god venn? Eller sagt på en annen måte: Gjør det samme nytten å prate med en god (og kanskje klok og livserfaren) venn?

Jeg synes det er et godt og interessant spørsmål. Og svaret er kanskje at det er personavhengig. Psykologer er forskjellige - noen er kloke og reflekterte, noen er det ikke. Noen har lang erfaring, noen har ikke. Og så videre. Og sånn er det med venner også.

Det en god psykolog har, som kanskje ikke en god venn har, er masse kunnskap om menneskesinnet og forskjellige psykologiske mekanismer. I tillegg lang erfaring med mange forskjellige tilfeller. Dette burde jo gi litt mer innsikt enn hva en vanlig venn har, men ikke nødvendigvis.... Men finner du en klok psykolog som også er oppriktig interessert i ditt ve og vel, så vil jeg tro han har en del perspektiver, og redskaper som får deg til å tenke selv, som kanskje ikke en god venn har.

[Gjest Kan du opplyse meg?]

I den første "Depresjonshåndboken" fra ca 1985 var det en artikkel om 4A

Avlaste. La pasienten få fortelle om det som er vondt og vanskelig.

Akseptere. Ja, jeg aksepterer at du er deprimert og har det vondt. Det er ikke bare å ta seg sammen så blir alt bra. Dette er en sykdom. Det betyr ikke at jeg aksepterer alle valg du tar som følge av depresjonen.

Analysere. Kan vi finne ut noe om hvorfor du ble deprimert. Hva som er så tungt og/eller konfliktfylt i live ditt at du til slutt ble deprimert.

Aksjonere: Kan du på bakgrunn av det vi fant ut i analysen av problemene finne tiltak som gjør at du mestrer utfordringene, blir kvitt depresjonen og forblir udeprimert?

Forhåpentlig vis vil psykologen jobbe med din måte å tenke på, din måte å fortolke verden på og måten du snakker til deg selv på og om deg selv på.

Takk for svar :-)

[morsan]

I den første "Depresjonshåndboken" fra ca 1985 var det en artikkel om 4A

Avlaste. La pasienten få fortelle om det som er vondt og vanskelig.

Akseptere. Ja, jeg aksepterer at du er deprimert og har det vondt. Det er ikke bare å ta seg sammen så blir alt bra. Dette er en sykdom. Det betyr ikke at jeg aksepterer alle valg du tar som følge av depresjonen.

Analysere. Kan vi finne ut noe om hvorfor du ble deprimert. Hva som er så tungt og/eller konfliktfylt i live ditt at du til slutt ble deprimert.

Aksjonere: Kan du på bakgrunn av det vi fant ut i analysen av problemene finne tiltak som gjør at du mestrer utfordringene, blir kvitt depresjonen og forblir udeprimert?

Forhåpentlig vis vil psykologen jobbe med din måte å tenke på, din måte å fortolke verden på og måten du snakker til deg selv på og om deg selv på.

Sånn som du beskriver det oppfatter jeg bruk av psykolog som "hjelp til selvhjelp", altså at psykologen hjelper personen å sette ord på tankene, prøve å finne ut ting som man kan gjøre selv for å bedre på dette osv. Og det er jo fint.

Men kan du si noe generelt om når en psykolog ikke er rette vedkommende lenger og når det må en psykiater til?

[Gjest Kayia]

Sånn som du beskriver det oppfatter jeg bruk av psykolog som "hjelp til selvhjelp", altså at psykologen hjelper personen å sette ord på tankene, prøve å finne ut ting som man kan gjøre selv for å bedre på dette osv. Og det er jo fint.

Men kan du si noe generelt om når en psykolog ikke er rette vedkommende lenger og når det må en psykiater til?

''Sånn som du beskriver det oppfatter jeg bruk av psykolog som "hjelp til selvhjelp", altså at psykologen hjelper personen å sette ord på tankene, prøve å finne ut ting som man kan gjøre selv for å bedre på dette osv. Og det er jo fint. Men kan du si noe generelt om når en psykolog ikke er rette vedkommende lenger og når det må en psykiater til?'' God observasjon, godt spørsmål.

[PieLill]

Tør ikke å si til en med lang utdannelse at vedkommende ikke hjelper meg.

''Tør ikke å si til en med lang utdannelse at vedkommende ikke hjelper meg.''

Hva er det som gjør en person med lang utdannelse for skjør eller evt. opphøyet til å høre at det h*n holder på med nå ikke funker?

:-)

mvh

[Madelenemie]

Tør ikke å si til en med lang utdannelse at vedkommende ikke hjelper meg.

Hei!

Det kan du gjøre, jeg har akkurat skrevet et lengre brev til Sverige der jeg redegjør for hvilken hjelp og ikke hjelp vår familie får i en viss sak i Norge.

Vi har et greit forhold med BUP, men på visse områder har de for dårlig kompetanse, selv om de dessverre tror de har kompetanse, jeg har sagt det til dem, og vi har på andre områder der de har god kompetanse et godt samarbeide, særlig får jeg støtte på en måte som jeg trenger, men de vet likevel bekymringsfullt lite om autisme hos jenter.

[Madelenemie]

''Sånn som du beskriver det oppfatter jeg bruk av psykolog som "hjelp til selvhjelp", altså at psykologen hjelper personen å sette ord på tankene, prøve å finne ut ting som man kan gjøre selv for å bedre på dette osv. Og det er jo fint. Men kan du si noe generelt om når en psykolog ikke er rette vedkommende lenger og når det må en psykiater til?'' God observasjon, godt spørsmål.

Hei!

psykiater må til for medisiner, der er forskjellen sies det.

Jeg går til psykiater og jeg får ikke medisiner, fikk ikke, men nå får jeg oxytocin(hormon) men det kunne fastlegen skrive ut og gjør han.

Likevel er min personlige erfaring at psykiatere er mer konkrete og ikke snakker så mye om følelser, noe jeg ikke liker å snakke om.

[Gjest Kan du opplyse meg?]

Hei!

psykiater må til for medisiner, der er forskjellen sies det.

Jeg går til psykiater og jeg får ikke medisiner, fikk ikke, men nå får jeg oxytocin(hormon) men det kunne fastlegen skrive ut og gjør han.

Likevel er min personlige erfaring at psykiatere er mer konkrete og ikke snakker så mye om følelser, noe jeg ikke liker å snakke om.

Jeg synes også det er vanskelig å snakke om følelser med noen jeg ikke kjenner.

F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tør ikke å si til en med lang utdannelse at vedkommende ikke hjelper meg.

Vi kan hjelpe mye bedre om vi får klare tilbakemeldinger fra pasienten om behandlingen hjelper eller ikke. Det gjelder også hvilke innspill som er til nytte og hvilke som ikke er det.

Psykoterapi er en gjensidig prosess som krever at begge parter er åpne og sier ting slik de er.

[mariaflyfly]

Jeg synes også det er vanskelig å snakke om følelser med noen jeg ikke kjenner.

F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.

''F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.''

Helt dustete spørsmål. Hva har dette gjort med deg? Hvorfor tror han at du sitter der, da? Du er fortvila, forbanna, opprørt.. Hvor mange adjektiver vil han ha?