Nhd- Hva er meningen med psykolog?

[Madelenemie]

Jeg synes også det er vanskelig å snakke om følelser med noen jeg ikke kjenner.

F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.

Hei!

Jeg tror ikke psykiatere sel vil si eller vet forskjellen, men psykiatere er realfagsmennesker og mer jordnære og mindre diffuse,.

[nitty-gritty]

Hei!

Jeg tror ikke psykiatere sel vil si eller vet forskjellen, men psykiatere er realfagsmennesker og mer jordnære og mindre diffuse,.

Jeg tror ikke du kan kategorisere mennesker slik.

[Madelenemie]

Jeg tror ikke du kan kategorisere mennesker slik.

Hei!

ok det kan hende du har rett, jeg bare antar ut i fra en følelsen og erfaring.

[Mirabell]

Hei!

Jeg tror ikke psykiatere sel vil si eller vet forskjellen, men psykiatere er realfagsmennesker og mer jordnære og mindre diffuse,.

Psykiatere er helsepersonell som har tatt legeutdanning og senere spesialisert seg i psykiatri. Naturlig nok vil mange psykiatere være mer medisinsk orientert enn de fleste psykologer. Kan f.eks. skrive ut resept på medisiner.

Psykologer er helsepersonell med universitetsgrad i psykologi; normale prosesser og psykisk helse gjennom livsløpet. Kan gjøre evnemessige, utviklingsmessige og nevropsykologiske vurderinger.

[Madelenemie]

Psykiatere er helsepersonell som har tatt legeutdanning og senere spesialisert seg i psykiatri. Naturlig nok vil mange psykiatere være mer medisinsk orientert enn de fleste psykologer. Kan f.eks. skrive ut resept på medisiner.

Psykologer er helsepersonell med universitetsgrad i psykologi; normale prosesser og psykisk helse gjennom livsløpet. Kan gjøre evnemessige, utviklingsmessige og nevropsykologiske vurderinger.

Hei!

Det "naturlige nok" skal man merke seg!

:-)

[Gjest Kayia]

Hei!

psykiater må til for medisiner, der er forskjellen sies det.

Jeg går til psykiater og jeg får ikke medisiner, fikk ikke, men nå får jeg oxytocin(hormon) men det kunne fastlegen skrive ut og gjør han.

Likevel er min personlige erfaring at psykiatere er mer konkrete og ikke snakker så mye om følelser, noe jeg ikke liker å snakke om.

Jeg formulerte meg som jeg gjorde fordi ulike yrkesgrupper kan være (og jeg presiserer _kan_ være) skeptiske til hverandre, og mitt inntrykk er at dette _kan_ gjelde for hhv psykiatere og psykologer, på samme måte som det _kan_ gjelde økonomer vs øvrige samfunnsvitere, designere vs arkitekter, ingeniører vs designere eller samfunnsvitere etc. Hver yrkesgruppe hevder at ens eget metodeverktøy egner seg bedre enn den andres for å løse utfordringer og problemer - selv om de i virkeligheten er svært nær i _praksis_.

Psykiatere og psykologer jobber jo metodisk ganske likt i en terapisituasjon, men har ulik utdanningsbakgrunn. Psykiatere er utdannet leger før de tar spesialisering, mens psykologene er universitetsutdannet før en evt spseialisering. Dette gir dem ulikt kompetanseutgangspunkt, selv om de ofte jobber metodisk likt. Kun psykiatere kan skrive ut medikamenter (fordi de er legeutdannet), og der psykologer gjerne vil si at psykiaterne leter fram reseptblokka litt for fort, sier psykiaterne at psykologene først og fremst er gode samtalepartnere. Det var dette jeg tolket at morsan ønsket en utdyping av psykiateren på her.

Når det kommer til realfaglig vs ikke-realfaglig bakgrunns betydning for tankesett, tror jeg det er like stor individuell forskjell på psykiatere og psykologer som på andre grupper som jobber i grenseland (feks arkitekter eller økonomer). Jeg tror du har vært heldig og funnet en psykiater som forstår _deg_ og _dine_behov_ godt, både mht medisinering og i forhold til terapiform, og det er kjempebra

[frosken]

''F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.''

Helt dustete spørsmål. Hva har dette gjort med deg? Hvorfor tror han at du sitter der, da? Du er fortvila, forbanna, opprørt.. Hvor mange adjektiver vil han ha?

''Helt dustete spørsmål. Hva har dette gjort med deg? Hvorfor tror han at du sitter der, da? Du er fortvila, forbanna, opprørt.. Hvor mange adjektiver vil han ha?''

Jeg synes ikke det er et dustete spørsmål; etter min oppfatning er det et spørsmål som kan bidra til "metarefleksjon" over egen situasjon.

[mariaflyfly]

''Helt dustete spørsmål. Hva har dette gjort med deg? Hvorfor tror han at du sitter der, da? Du er fortvila, forbanna, opprørt.. Hvor mange adjektiver vil han ha?''

Jeg synes ikke det er et dustete spørsmål; etter min oppfatning er det et spørsmål som kan bidra til "metarefleksjon" over egen situasjon.

Jeg skjønner at jeg egner meg dårlig i terapi

[frosken]

Jeg synes også det er vanskelig å snakke om følelser med noen jeg ikke kjenner.

F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.

''Jeg synes også det er vanskelig å snakke om følelser med noen jeg ikke kjenner.

F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.''

Jeg mener spørsmålet er egnet til å stimulere din refleksjon over egen situasjon; du blir oppfordret til å være konkret mht hva samlivsbruddet gjør med deg som menneske.

Du spør et annet sted i tråden om hva som er forskjellen på å snakke med en psykolog og en venninne. Etter min oppfatning er det flere forskjeller, og en av dem er at regelmessige samtaler - som kun skal handle om din situasjon og ikke være en gjensidig utveksling av tanker og følelser - bidrar til at du kan få et mer avklaret forhold til det som har skjedd og bedre oversikt både over dine egne reaksjoner og hva som kan være gode mestringsstrategier fremover. "Koseskravling" med venninner vil som regel innebære en slags "forflatning" av det som er det vanskeligste og mest grunnleggende for deg akkurat i denne situasjonen.

Det er slett ikke gitt at du vil like samtalene med psykologen. Det har sine negative sider å godta pasientrollen, og kanskje krasjer det litt med din vanlige væremåte. Hvis du vil ha noe råd, så må det være å prøve noen uker før du konkluderer med at samtalene ikke er noen vits i ;-)

[frosken]

Jeg skjønner at jeg egner meg dårlig i terapi

Hehe;-) Du er ganske kjapp til å finne dustefaktorer i både terapi og religion.

[mariaflyfly]

Hehe;-) Du er ganske kjapp til å finne dustefaktorer i både terapi og religion.

Jepp. Forstår meg ikke på noen av delene.

[morsan]

''Sånn som du beskriver det oppfatter jeg bruk av psykolog som "hjelp til selvhjelp", altså at psykologen hjelper personen å sette ord på tankene, prøve å finne ut ting som man kan gjøre selv for å bedre på dette osv. Og det er jo fint. Men kan du si noe generelt om når en psykolog ikke er rette vedkommende lenger og når det må en psykiater til?'' God observasjon, godt spørsmål.

Men svar fikk jeg ikke ;-)

[Gjest Kayia]

Men svar fikk jeg ikke ;-)

Synd, men ikke superoverrasket ;-)

[Madelenemie]

Jeg formulerte meg som jeg gjorde fordi ulike yrkesgrupper kan være (og jeg presiserer _kan_ være) skeptiske til hverandre, og mitt inntrykk er at dette _kan_ gjelde for hhv psykiatere og psykologer, på samme måte som det _kan_ gjelde økonomer vs øvrige samfunnsvitere, designere vs arkitekter, ingeniører vs designere eller samfunnsvitere etc. Hver yrkesgruppe hevder at ens eget metodeverktøy egner seg bedre enn den andres for å løse utfordringer og problemer - selv om de i virkeligheten er svært nær i _praksis_.

Psykiatere og psykologer jobber jo metodisk ganske likt i en terapisituasjon, men har ulik utdanningsbakgrunn. Psykiatere er utdannet leger før de tar spesialisering, mens psykologene er universitetsutdannet før en evt spseialisering. Dette gir dem ulikt kompetanseutgangspunkt, selv om de ofte jobber metodisk likt. Kun psykiatere kan skrive ut medikamenter (fordi de er legeutdannet), og der psykologer gjerne vil si at psykiaterne leter fram reseptblokka litt for fort, sier psykiaterne at psykologene først og fremst er gode samtalepartnere. Det var dette jeg tolket at morsan ønsket en utdyping av psykiateren på her.

Når det kommer til realfaglig vs ikke-realfaglig bakgrunns betydning for tankesett, tror jeg det er like stor individuell forskjell på psykiatere og psykologer som på andre grupper som jobber i grenseland (feks arkitekter eller økonomer). Jeg tror du har vært heldig og funnet en psykiater som forstår _deg_ og _dine_behov_ godt, både mht medisinering og i forhold til terapiform, og det er kjempebra

Hei!

Takk :-)

Jeg bruker ikke medisiner, men manmge gjør jo det.

Jeg får hormon, oxytocin, men det kan fastlegen også skrive ut, det er et pilotstudie.

:-)

Jeg gikk selv to år 2 år av medisinstudie :-)

Jeg ville aldri klart eller orket psykologi, jeg har 5 studiepoeng med psykologi, og det kjedet meg veldig.

[morsan]

Synd, men ikke superoverrasket ;-)

He he :-)

[Madelenemie]

Psykiatere er helsepersonell som har tatt legeutdanning og senere spesialisert seg i psykiatri. Naturlig nok vil mange psykiatere være mer medisinsk orientert enn de fleste psykologer. Kan f.eks. skrive ut resept på medisiner.

Psykologer er helsepersonell med universitetsgrad i psykologi; normale prosesser og psykisk helse gjennom livsløpet. Kan gjøre evnemessige, utviklingsmessige og nevropsykologiske vurderinger.

Hei!

med andre ord, pratmakere som man får vondt i ørene av.

Jeg sa det nå på telefon til psykiatrisk sykepleie, jeg orker ikke mere prat inn i ørene mine, da ble det stille og glad var jeg,

Jeg trenger av og til praktisk bistand ikke flere ord, de tror alle vil snakke, jeg vil mere tenkt og jobbe.

[Gjest bølger]

Jeg synes også det er vanskelig å snakke om følelser med noen jeg ikke kjenner.

F.eks spørsmål som: - Hva har dette gjort med deg? Vanskelig å svare på slikt.

''Jeg synes også det er vanskelig å snakke om følelser med noen jeg ikke kjenner.''

Det synes jeg også til å begynne med. Men det blir lettere etter hvert.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sånn som du beskriver det oppfatter jeg bruk av psykolog som "hjelp til selvhjelp", altså at psykologen hjelper personen å sette ord på tankene, prøve å finne ut ting som man kan gjøre selv for å bedre på dette osv. Og det er jo fint.

Men kan du si noe generelt om når en psykolog ikke er rette vedkommende lenger og når det må en psykiater til?

I prinsippet er det ingen kompetanseulikheter hva gjelder psykoterapi mellom psykologspesialister og psykiatere.

Psykiatere har en fordel fremfor psykologspesialister der det også trengs kompetanse på medisinering.

[Gjest bølger]

I prinsippet er det ingen kompetanseulikheter hva gjelder psykoterapi mellom psykologspesialister og psykiatere.

Psykiatere har en fordel fremfor psykologspesialister der det også trengs kompetanse på medisinering.

Er det vanlig at psykiatere driver psykoterapi, eller styrer de helst med medisineringen og overlater psykoterapien til psykologene?

Det hadde vært lettere å forholdt seg til en person. Iallefall når de ikke har samarbeid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det vanlig at psykiatere driver psykoterapi, eller styrer de helst med medisineringen og overlater psykoterapien til psykologene?

Det hadde vært lettere å forholdt seg til en person. Iallefall når de ikke har samarbeid.

Sgs alle psykiatere som jeg kjenner driver også med psykoterapi.