Nå får man tatt løgndetektortest utroskap

[AnonymBruker]

Etter å ha gått i familieterapi på og av og oppdaget nye ting, ser jeg at løgndetektortest kan være et godt alternativ. Dessverre ser det ut som at utroskap er i økning, og de som begynner å få ubehagelige spørsmål fra sin partner, blånekter ofte til bevisene ligger på bordet foran dem. 

 

Kanskje kan man likegodt ta en løgndetektortest?

http://www.polygraf.no/utroskap-i-parforhold?gclid=COr2mIuHyLYCFdOXcAoduD0A3Q

 

Hilsen en som stolte på min partner. 

Anonymous poster hash: 38ca9...128

Anonymous poster hash: 38ca9...128

[Sør]

...eh...

 

Hvis du i utgangspunktet stoler så lite på din partner at han/hun må gjennom en løgndetektortest, hvorfor er du sammen med ham/henne?

 

Og hvorfor skulle han/hun være sammen med deg?

 

 

Kanskje dere kunne kjøpe håndjern i en butikk, slik at du var sikker dere var sammen hele tiden?

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å forklare hvordan det er når den du lever livet sammen med lyver deg opp i øynene. Og benekter alt. Dessverre er det veldig mye utroskap, og det er helt vanlig å benekte dette. Så dersom du virkelig ønsker å få vite må du kanskje ta omveien om løgndetektor, eventuelt true med det. Eller klare å avsløre det på annet vis. 

 

''Ifølge hans studie vil 93 prosent av alle menn benekte at de har hatt et sidesprang.''

http://www.klikk.no/helse/dinkropp/samliv/article339212.ece

 

Persnlig synes jeg det er best å vite sannheten når jeg skal vurdere om jeg skal gå eller bli i et forhold. 

 

 

Anonymous poster hash: 38ca9...128

[Sør]

Jeg vil påstå at hvis dere stoler så lite på hverandre i utgangspunktet så er det neppe noe som kan reddes med en polygraf.

[Gjest Xtra]

Jeg ville aldri blitt i et forhold om jeg anså løgndetektor nødvendig for å stole på min mann.

 

Uansett - er løgndetektorer alltid pålitelige? Har man først så liten tillit til sin mann vil man sikkert ikke tro på et negativt (dvs. at han snakker sant) resultat heller.

[Sør]

Nei, polygrafer er ikke pålitelig.

 

Og ville man ønsket å være sammen med noen som forventet at man skulle testes med polygraf?

Konseptet er så fjernt at det nesten er morsomt.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg finner det like komisk at man ikke skal kunne ha venner av begge kjønn.

 

Vi har fått flere reaksjoner på at min mann har venninner og jeg har venner ??

 

Det er ikke alle som reagerer, men at noen kommenterer det, er jo merkelig!

 

Da lurer jeg på mange ting, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte å lure/tenke?

[Sør]

Jeg tenker at hvis man ikke kunne ha venner av "det annet kjønn", så kunne homofile kun hatt venner av "det samme kjønn", og bifile kunne selvsagt ikke hatt noen venner i det hele tatt!?!

 

[AnonymBruker]

Men hva ville dere gjort den dagen passord og mobil plutselig voktes, og man aner at det er noe galt. Men din gode partner nekter? 

Det er bare å le av det. Men dessverre er det nok flere som vil oppleve at man ønsker svar en dag. 

 

Det er en utopi at man aldri ville vært med sin partner om man ikke stolte på det den sa. Det at de lyver som bare det når de har vært utro, gjør at du ikke vet om du kan stole på partneren din eller ikke.

 

Det er flott om dere er i forhold der dere stoler på partneren. Håper det fortsetter slik for dere:)

Anonymous poster hash: 38ca9...128

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg tror at har man et godt og solid forhold kan en mann og kvinne gå ut med hvem de vil, maile med hvem de vil , treffe hvem de vil, osv...

 

I det øyeblikket ens ektefelle må vite/kontrollere alt, kommer kanskje behovet for hemmelighold inn.

 

Det anser jeg som den andres problem og ikke mitt.

 

Jeg tror ikke man er utro hvis man er i er godt og jevnbyrdig forhold.

 

Da får man heller pleie det, enn å vokte hverandre, det siste fører ikke noe godt med seg.

[Gjest Xtra]

Det er flott om dere er i forhold der dere stoler på partneren. Håper det fortsetter slik for dere:)

 

Jeg tenker at tillit handler mye om et valg man tar når man er i et forhold.

 

Man kan kanskje lure og tvile i blant, men man har bestemt seg for å ha tillitt inntil det er bevist at vedkommende ikke er tilliten verdig. Da får man foreta et valg; enten jobbe for å bygge opp tilliten igjen (selvsagt godt hjulpet av partner), gå fra vedkommende, eller leve sammen uten denne tilliten. Sistnevnte er i hvertfall utelukket for meg.

[Sør]

Men hva ville dere gjort den dagen passord og mobil plutselig voktes, og man aner at det er noe galt. Men din gode partner nekter? 

Det er bare å le av det. Men dessverre er det nok flere som vil oppleve at man ønsker svar en dag. 

 

Det er en utopi at man aldri ville vært med sin partner om man ikke stolte på det den sa. Det at de lyver som bare det når de har vært utro, gjør at du ikke vet om du kan stole på partneren din eller ikke.

 

Det er flott om dere er i forhold der dere stoler på partneren. Håper det fortsetter slik for dere:)

Anonymous poster hash: 38ca9...128

 

Da ville jeg spurt meg selv hva jeg gjorde i et forhold med en slik person.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg tror at har man et godt og solid forhold kan en mann og kvinne gå ut med hvem de vil, maile med hvem de vil , treffe hvem de vil, osv...

 

I det øyeblikket ens ektefelle må vite/kontrollere alt, kommer kanskje behovet for hemmelighold inn.

 

Det anser jeg som den andres problem og ikke mitt.

 

Jeg tror ikke man er utro hvis man er i er godt og jevnbyrdig forhold.

 

Da får man heller pleie det, enn å vokte hverandre, det siste fører ikke noe godt med seg.

 

Det var faktisk omvendt. Den som festet mest, ville ha egne passord var utro. Jeg ga full tillit, og ble lurt. Så det er kanskje heller slik at anledning gir tyv. 

 

Godt forhold? Et forhold går kanskje litt opp og ned. Småbarn, jobb og andre aktiviteter krever sitt. Plutselig sitter den ene og chatter med en flott dame, og synes forholdet sitt er veldig dårlig sammenlignet med den nye spennende damen. Uten å ytre et ord om dette på noen bra måte, til parteren sin. Når dette så blir avslørt er det den utro som så gjerne vil at forholdet skal vare. Selv om oppførselen har vist alt mulig annet. 

Anonymous poster hash: 38ca9...128

[AnonymBruker]

Da ville jeg spurt meg selv hva jeg gjorde i et forhold med en slik person.

Det spør man seg flere ganger etter noe sånt, og "tester" parteren på hva vedkommende egentlig mener. Også har man hus, bil og barn. Skal man gi det en sjanse til, når partneren gjør alt for å vise at at vedkommende ikke skal gjøre det igjen?! Er tilliten tilbake med en gang helt av seg selv i samme grad som før?! 

 

I all lektyre og familierådgivning er saken at man skal tilgi og gå videre når partneren viser anger og lover at det ikke skal skje igjen.

 

En av to forhold ryker ved utroskap. Det betyr nok at noen får en sjanse til. De har nok en stor fordel de som frivillig har fortalt sannheten. 

Anonymous poster hash: 38ca9...128

[Sør]

Det spør man seg flere ganger etter noe sånt, og "tester" parteren på hva vedkommende egentlig mener. Også har man hus, bil og barn. Skal man gi det en sjanse til, når partneren gjør alt for å vise at at vedkommende ikke skal gjøre det igjen?! Er tilliten tilbake med en gang helt av seg selv i samme grad som før?! 

 

I all lektyre og familierådgivning er saken at man skal tilgi og gå videre når partneren viser anger og lover at det ikke skal skje igjen.

 

En av to forhold ryker ved utroskap. Det betyr nok at noen får en sjanse til. De har nok en stor fordel de som frivillig har fortalt sannheten. 

Anonymous poster hash: 38ca9...128

 

Det er et langt skritt fra å ha tillit, til å dra frem polygrafen. Det vil jeg si er hakket verre enn ikke å tilgi.

 

Og det er jo gjerne slik at hvis man blir mistenkt for å være utro, så kan man like gjerne bli det (igjen).

 

Jeg tenker at hvis du fremdeles vil ha ham, så må dere ha et felles prosjekt og et felles liv som han også "kjøper inn i". Som han deltar i, og som er hans.

 

Også tenker jeg at det er greit å huske at utroskap nesten alltid er noe som er gjort av egoistiske motiver, og ikke for å skade partneren. Det er få (bortsett fra noen få, som gjør det av hevn) som er utro fordi de vil partneren vondt. Det er ikke noe som er gjort "mot deg", selv om det blir slik.

[AnonymBruker]

Også tenker jeg at det er greit å huske at utroskap nesten alltid er noe som er gjort av egoistiske motiver, og ikke for å skade partneren. Det er få (bortsett fra noen få, som gjør det av hevn) som er utro fordi de vil partneren vondt. Det er ikke noe som er gjort "mot deg", selv om det blir slik.

Alle kan gjøre en feil. Men å gjenta feilen og å lyve om det, vitner at man i bunn og grunn synes utroskap er ok. 

 

Jeg ønsker ikke en partner som synes det er greit å lyve og bedra meg. Jeg ønsker å vite hvor mange vi er i vårt forhold. En som lyver og sier at han gjør en  ting, mens han egentlig er å puler en annen ønsker jeg ikke å dele livet mitt, uansett om det ikke er for å såre meg. 

Anonymous poster hash: 38ca9...128

[Sør]

Alle kan gjøre en feil. Men å gjenta feilen og å lyve om det, vitner at man i bunn og grunn synes utroskap er ok. 

 

Jeg ønsker ikke en partner som synes det er greit å lyve og bedra meg. Jeg ønsker å vite hvor mange vi er i vårt forhold. En som lyver og sier at han gjør en  ting, mens han egentlig er å puler en annen ønsker jeg ikke å dele livet mitt, uansett om det ikke er for å såre meg. 

Anonymous poster hash: 38ca9...128

 

Nei, og jeg sier ikke at du skal fortsette å være sammen med ham.

 

Jeg sier at hvis du trenger en polygraf for å stole på ham, så tror jeg ikke at forholdet er verd det uansett.

[Katt-ja]

Det er (som alltid ellers) utrolig lett å sitte trygt og godt med et godt forhold til en man stoler 100% på og mene bastant om andres situasjon.... 

[Sør]

Det er (som alltid ellers) utrolig lett å sitte trygt og godt med et godt forhold til en man stoler 100% på og mene bastant om andres situasjon.... 

 

Det er (som alltid ellers) slik at når man spør så får man gjerne svar, selv om det ikke er de svarene man egentlig ønsker.

 

Jeg verken forsvarer eller bagatelliserer utroskap, men jeg påpeker at et forhold som er grunnleggende basert på mistillit (hvor partene skal bruker polygrafer på hverandre, eller bare på den ene) har fint lite å gjøre med det som man vanligvis forbinder med et forhold.

 

Seriøst, ville du vært i et forhold hvor du enten testet partneren, eller testet av partneren, med en polygraf?

 

Da ville jeg heller vært singel, eller funnet en annen.

[Katt-ja]

Seriøst, ville du vært i et forhold hvor du enten testet partneren, eller testet av partneren, med en polygraf?

 

Da ville jeg heller vært singel, eller funnet en annen.

 

Nei, jeg ville jo ikke det - sånn som jeg har det i dag - og sånn som jeg er. Gitt alle de forutsetninger som gjorde at jeg ble den jeg ble og har det som jeg har det.

 

Men man vet jo at mange lever i forhold man ikke selv skjønner gangen i - og da vil ikke jeg si at jeg kan vite så mye om hvordan det fungerer. Jeg prøver å la være å være bastant om de fleste ting.

 

En som blir dengt fordi mannen tror hun er utro ville sikkert syntes det var greit å kunne legge fram en test.