Opplevelsen av verbal psykisk nedbrytelse!

[Mecka]

Hei

 

Jeg er i et samboerforhold med en mann som er 12 år eldre enn meg. Jeg er 33 og han er 45.

Vi har vært sammen i 1 1/2 år nå. Forholdet vårt svinger veldig og det er til tider veldig dårlig kommunikasjon. Jeg sliter veldig med å kunne være fortrolig mot han da jeg aldri vet hvordan han reagerer eller tolker mine spm.

Han er veldig fæl til å komme med stygge verbale handlinger og han vinkler det alltid over dithen at det er jeg som har problemer.

Det må tilføyes at han har vært hos psykolog tidligere og da fikk han høre at han er perfekt! Dette bruker han mot meg alltid når det er noe. Han innrømmer aldri sine feil og sier ikke unnskyld. Dette fordi han alltid klarer å vinkle det over til at det er min feil.

 

Vi var ute en lørdag og feiret bursdagen til ei venninnne av meg. Jeg hadde da et to ukers gammelt ribbensbrudd og hadde vage smerter når vi dro så tenkte at dette kom til å gå greit.

Utover kvelden fikk jeg mere og mere vondt da det var vonde sitteplasser på utestedene. Jeg småklaget litt over dette, men sa at jeg skulle holde ut. 

Da vi kom hjem og skulle legge oss for kvelden fikk jeg høre hvor sur og klagete jeg hadde vært helt kvelden. Jeg prøvde x antall ganger å forklare han hvorfor, men da var det jeg som hadde liten intelligens og var dum som ikke skjønte bedre.

 

Jeg kjenner at jeg sliter veldig med å leve i et forhold hvor det er så veldig nedstemthet. Jeg vet aldri hvor jeg har han hen. Plutselig snur han helt om og er så fæl verbalt.

Hvis jeg sier noe feil eller ordlegger meg feil når jeg feks. skal forklare noe, bryter han meg og stiller store spm. om dette og spør om hvor dum det går ann å bli å kunne si noe slikt?

 

Det har i dag blitt slik at jeg orker ikke å snakke med han om min frustrasjon. Jeg føler ikke at han er min venn som jeg kan ha full tillit til. Dette gjør at at jeg ofte er trist og har mistet endel av livsgnisten min.

 

Jeg tenker ofte på å bryte og flytte ut og håpet at det gjør alt bedre, men det kommer til å bli verbalt tøft.

 

Er det noen som har vært i noen lignende som kan og vil fortelle sin historie og hvordan dere kom dere ut av det?

 

Jeg har prøvd å ta opp dette flere ganger med han, men blir avvist alltid med at dette er bare tull. Jeg føler aldri at jeg når fram.

 

 

[mariaflyfly]

Hva får du ut av dette forholdet? Hvilke gode sider har han som veier tyngre enn disse relativt kjipe?

Dump ham.

[laban]

 

Jeg tenker ofte på å bryte og flytte ut og håpet at det gjør alt bedre, men det kommer til å bli verbalt tøft.

 

 

 

Men det jo omtrent konstant "verbalt tøft" å bli i forholdet også?  Det virker nokså opplagt at han ikke kommer til å forandre seg.  Ingen grunn til å holde ut med det der når det ikke er barn eller andre alvorlige ting som binder dere sammen, vel?

 

Hvis venninnen din fortalte deg at hverdagen hennes var som din, hva ville du rådet henne til?

 

Stikk før du kaster bort for mange år av livet ditt.  Og for all del - ikke tenk på å stifte familie med ham. 

[ecbole]

Sitat: "Det må tilføyes at han har vært hos psykolog tidligere og da fikk han høre at han er perfekt! Dette bruker han mot meg alltid når det er noe. Han innrømmer aldri sine feil og sier ikke unnskyld. Dette fordi han alltid klarer å vinkle det over til at det er min feil."

 

Dette er personlighetstrekk som er god grunn til uro. Og de er slike som er sammenfallende med det som finnes hos psykopater. Sjekk om det kan være tilfelle ved hjelp av denne testen: http://www.klikk.no/helse/dinkropp/samliv/article410984.ece Hvis du ser at han er psykopat eller har betydelige psykopatiske trekk, så kom deg vekk og forbli borte fra ham for alltid.

 

Om du forlater ham, må det skje på et tidspunkt han ikke har anledning til å stoppe deg, for det må du regne med hvis han er psykopat. Planlegg brudd i hemmelighet uten å gjøre noe som helst som kan vekke mistanke om brudd. Gjør klar til å flytte når han er borte fra leiligheten/huset. Få noen fortrolige til å hjelpe deg med å pakke bråfort. Og dra helst langt vekk, så langt at han ikke når deg på kort tid. Ikke fortell hvor du har dradd. Få noen andre til å ringe for deg og fortell ham at du har forlatt ham og ikke vil tilbake. Snakk aldri mer med ham på telefon eller annet. For da må du regne med forsøk på å bli manipulert og bli enda mer nedtrykt.

 

Det foregående avsnittet er skrevet i erfaring med hjelp til ei som måtte komme seg vekk fra en psykopat som bedrev mishandling mentalt som fysisk. Hun hadde med seg ei lita datter. Be om hjelp der du flytter, for det kommer du til å trenge. Søk gjerne råd hos http://www.epitel.info/ Der har de erfaring med hjelp til psykopatofre. Lykke til.

Endret 22. april 2013 av ecbole