Det verste med å være separert.

[Nicklusheletida]

Det verste med å være separert er de helgene det er fint vær og ungene har andre planer.(Noe de må få lov til selvsagt) Nå hadde vi antagelig vært ute og gått en tur, syklet en tur og kanskje tatt en kaffe og vaffelpause på kafe. Hvor morsomt er det å gå på søndagstur alene? Hva slags mening er det i å sitte på en kafe å glo ut i lufta mutters alene?

Yngstejenta har dratt på årets loppemarked med ei venninne. Tidligere synes jeg det var morsomt å dra på loppemarked for å finne meg noen gode bøker. Da ungene gikk i korps jobbet jeg på loppemarkedet også.Nå ser jeg ingen glede i å lese, så da drar jeg ikke på loppemarked heller.

Så da blir jeg sittende her da og tenke på at jeg skulle vært ute på tur, mens jeg surfer og leser de samme innleggene som jeg har lest 100 ganger før.

Huff, jeg er så tiltaksløs. Trenger virkelig et spark bak.

[Bookworm]

Her bør du forsøke å ta tak i deg selv og komme deg ut igjen, slik at dette ikke blir en ond sirkel hvor du isolerer deg selv og ikke lenger finner noen glede i noenting... Jeg forstår at det er vanskelig i en slik situasjon, men du må forsøke å se framover slik at du ikke faller inn i en depresjon.

[Nicklusheletida]

Her bør du forsøke å ta tak i deg selv og komme deg ut igjen, slik at dette ikke blir en ond sirkel hvor du isolerer deg selv og ikke lenger finner noen glede i noenting... Jeg forstår at det er vanskelig i en slik situasjon, men du må forsøke å se framover slik at du ikke faller inn i en depresjon.

[Nicklusheletida]

Vet du har rett. Jeg får prøve å komme meg ut nå.

[Bookworm]

Vet du har rett. Jeg får prøve å komme meg ut nå.

Og for all del, jeg vet at det er lett for meg å si hva du skal gjøre, jeg forsøker ikke å være en bedreviter her... Men jo tidligere du tar tak i det selv, jo mer sannsynlig er det at du klarer dette på egenhånd 

[Nicklusheletida]

Og for all del, jeg vet at det er lett for meg å si hva du skal gjøre, jeg forsøker ikke å være en bedreviter her... Men jo tidligere du tar tak i det selv, jo mer sannsynlig er det at du klarer dette på egenhånd 

Sånn!, da har jeg gått en liten tur. Den ble ikke lang. Satte meg på en kafe også. Koste meg veeeeeldig med facebook og dol på mobilen og med å titte rundt på alle de lykkelige familiene på søndagstur. Føler meg virkelig som hun damen på profilbildet mitt. Eneste forskjellen er at jeg har Iphone ihvertfall

[mariaflyfly]

Hvorfor finner du plutselig ingen glede i å lese? Jeg koser meg nesten glugg ihjel med ei bok når ungene er ute av huset. Eller aleine på kafé.

Ikke sitt hjemme og synes synd på deg sjøl. Det er koselig å gå tur aleine også. Hvorfor kan du ikke få med deg ei venninne? Dra på hagesenteret og kjøp et par stemorsblomster som du planter på verandaen? Lag unna en middag til uka og putt i fryseren? Finn deg en serie på dvd som bare du vil se, og kos deg med et par episoder?

[Nicklusheletida]

Hvorfor finner du plutselig ingen glede i å lese? Jeg koser meg nesten glugg ihjel med ei bok når ungene er ute av huset. Eller aleine på kafé.

Ikke sitt hjemme og synes synd på deg sjøl. Det er koselig å gå tur aleine også. Hvorfor kan du ikke få med deg ei venninne? Dra på hagesenteret og kjøp et par stemorsblomster som du planter på verandaen? Lag unna en middag til uka og putt i fryseren? Finn deg en serie på dvd som bare du vil se, og kos deg med et par episoder?

Jeg har vel mistet interessen for å lese fordi jeg grubler og tenker på så mye annet. Har ikke lest nyheter heller når jeg tenker meg om. Venninnene mine bor ikke rundt meg og de er ikke single. Jeg tar ikke kontakt med de når jeg vet det er tid for familiehygge. Men neste helg kommer ei venninne og blir hele helga. Det blir bra. På verandaen har jeg bare en påskeblomst som jeg satte ut dit fordi jeg ikke gadd å ha den i stua lenger. Jeg pyntet nemlig litt til påske for ungenes skyld. Første påsken jeg har vært hjemme på 23 år med en liten tur til foreldrene mine. Vi var alltid enten på fjellet eller utenlands. Det var også veldig morsomt med det fine været som var. Vet jeg er sippete og selvmedlidende. Må komme meg ut av denne dvalen og det greier jeg vel etterhvert. Nå har jeg akkurat sovet og ute skinner sola. Liker ikke nye dol forresten. Det er så synlig alt man skriver her.

[Lillemus]

Som de andre sier - dette må du ta tak i før det går så langt at du blir deperimert! Lån noen gode bøker på biblioteket, ta en god kopp te eller kaffe og noe godt å spise, sett deg i godstolen og la deg synke inn i bokens verden...

 

Selv nyter jeg i fulle drag at ungene har blitt såpass store og selvstendige at mor kan ta seg en lang sykkeltur eller gåtur eller trene litt, lese en bok eller bare ha litt tid for seg selv uten at ungene henger over meg og gnåler "mamma! mamma!" hele tiden. 

[Nicklusheletida]

Som de andre sier - dette må du ta tak i før det går så langt at du blir deperimert! Lån noen gode bøker på biblioteket, ta en god kopp te eller kaffe og noe godt å spise, sett deg i godstolen og la deg synke inn i bokens verden...

 

Selv nyter jeg i fulle drag at ungene har blitt såpass store og selvstendige at mor kan ta seg en lang sykkeltur eller gåtur eller trene litt, lese en bok eller bare ha litt tid for seg selv uten at ungene henger over meg og gnåler "mamma! mamma!" hele tiden. 

To av mine unger har jo levd sitt eget liv i mange år. Jeg har bare ett igjen som fortsatt er litt avhengig av meg. Jeg vet du har rett Lillemus, men jeg er ikke der enda hvor ser noen glede i å gjøre ting alene. Håper det kommer. Jeg kunne jo gå kveldsturer og trene alene når jeg var gift, så jeg skjønner ikke hvorfor egentlig.

[mariaflyfly]

To av mine unger har jo levd sitt eget liv i mange år. Jeg har bare ett igjen som fortsatt er litt avhengig av meg. Jeg vet du har rett Lillemus, men jeg er ikke der enda hvor ser noen glede i å gjøre ting alene. Håper det kommer. Jeg kunne jo gå kveldsturer og trene alene når jeg var gift, så jeg skjønner ikke hvorfor egentlig.

Har du snakka med fastlegen din om disse tingene? Kan hende du trenger litt hjelp.

Jeg tenker at du skal prøve å hele tida fokusere på at du har gjort et valg som er til det beste for deg - tenk langsiktig dersom det hjelper. Tror du vil oppleve gleden over å være uavhengig og selvstendig bare du får ting mer på avstand.

Det kan ta tid å venne seg til å trives i sitt eget selskap. Prøv å nyte freden og roen, sett på avslappende musikk og tving deg til å ikke la tankene løpe. ( For meg hjelper det å visualisere notene hvis det er musikk jeg kjenner godt, veit ikke om det hjelper for andre). Gjør det hyggelig på verandaen din, og tenk at her skal du få mange fine stunder framover, både aleine og med unger og venner. Rydd kåken, finn fram stearinlys i fine farger. Rydd vekk vinterklæra (det får alltid meg i strålende humør!), ta deg et glass vin og prøv å lese noe lystbetont. Har du forresten kommet gjennom hele serien til Knausgård?

[Nicklusheletida]

Har du snakka med fastlegen din om disse tingene? Kan hende du trenger litt hjelp.

Jeg tenker at du skal prøve å hele tida fokusere på at du har gjort et valg som er til det beste for deg - tenk langsiktig dersom det hjelper. Tror du vil oppleve gleden over å være uavhengig og selvstendig bare du får ting mer på avstand.

Det kan ta tid å venne seg til å trives i sitt eget selskap. Prøv å nyte freden og roen, sett på avslappende musikk og tving deg til å ikke la tankene løpe. ( For meg hjelper det å visualisere notene hvis det er musikk jeg kjenner godt, veit ikke om det hjelper for andre). Gjør det hyggelig på verandaen din, og tenk at her skal du få mange fine stunder framover, både aleine og med unger og venner. Rydd kåken, finn fram stearinlys i fine farger. Rydd vekk vinterklæra (det får alltid meg i strålende humør!), ta deg et glass vin og prøv å lese noe lystbetont. Har du forresten kommet gjennom hele serien til Knausgård?

Jeg har det i grunnen hyggelig på verandaen. Mangler bare noen sommerblomster nå og jeg rydder selv om alt går i sakte tempo. Vinterklær har jeg lagt i boden etterhvert som jeg ikke bruker plaggene, da jeg har veldig liten plass til klær nå. Jeg er dessuten under behandling for disse tingene, så ting vil vel ordne seg med tiden

[Ayia]

Sånn!, da har jeg gått en liten tur. Den ble ikke lang. Satte meg på en kafe også. Koste meg veeeeeldig med facebook og dol på mobilen og med å titte rundt på alle de lykkelige familiene på søndagstur. Føler meg virkelig som hun damen på profilbildet mitt. 

En venninne ble separert for noen år siden, og det du sier virker kjent. Sånn som jeg "kjenner" deg fra her inne tror jeg dere mye til felles, og vi rundt skjønte egentlig ikke helt hvor tøft hun hadde det. Kan det være sånn for deg også?

 

Min venninne hadde også en eksmann som alltid hadde jobbet mye og hun hadde vært den som holdt orden i hus og hjem, den som fulgte opp ungene kjempegodt, og selvfølgelig også den som var familiens sosialminister. Det første halve året var vi et knippe som var veldig tilstede rundt henne, men siden det virket som alt gikk greit gikk vi gradvis tilbake til egen hverdag.

 

En kveld inviterte hun oss vnninnene på vin og fortalte at hun følte seg ensom og mislykket, at hun slet med å føle seg bra, at hun gråt mye og var redd for at livet hennes var ment å forbli sånn. Dette kom som en overraskelse på oss, for vi kjente og så en sterk, flott dame som så ut for å mestre også dette. Det at hun var tydelig på at hun trengte oss endret denne onde sirkelen for henne, for vi visste nå hvordan hun hadde det, og hun visste at hun kunne ringe oss hver eneste gang hun hadde behov for det. Situasjonen ble ikke endret selvfølgelig, hun måtte gjennom et par tøffe år, men hun var ikke alene og ensom lenger. Kanskje du skal snakke med venninnene dine også?

[Nicklusheletida]

En venninne ble separert for noen år siden, og det du sier virker kjent. Sånn som jeg "kjenner" deg fra her inne tror jeg dere mye til felles, og vi rundt skjønte egentlig ikke helt hvor tøft hun hadde det. Kan det være sånn for deg også?

 

Min venninne hadde også en eksmann som alltid hadde jobbet mye og hun hadde vært den som holdt orden i hus og hjem, den som fulgte opp ungene kjempegodt, og selvfølgelig også den som var familiens sosialminister. Det første halve året var vi et knippe som var veldig tilstede rundt henne, men siden det virket som alt gikk greit gikk vi gradvis tilbake til egen hverdag.

 

En kveld inviterte hun oss vnninnene på vin og fortalte at hun følte seg ensom og mislykket, at hun slet med å føle seg bra, at hun gråt mye og var redd for at livet hennes var ment å forbli sånn. Dette kom som en overraskelse på oss, for vi kjente og så en sterk, flott dame som så ut for å mestre også dette. Det at hun var tydelig på at hun trengte oss endret denne onde sirkelen for henne, for vi visste nå hvordan hun hadde det, og hun visste at hun kunne ringe oss hver eneste gang hun hadde behov for det. Situasjonen ble ikke endret selvfølgelig, hun måtte gjennom et par tøffe år, men hun var ikke alene og ensom lenger. Kanskje du skal snakke med venninnene dine også?

Venninnene mine er der for meg. Jeg har ei som tar meg med ut og lufter meg på byen av og til og ei annen som har invitert meg hjem til henne flere ganger. Det tar en times tid å komme til henne, så jeg har ikke hatt ork til å gjøre det enda.  Hun kommer til meg neste helg. Så har jeg noen venninner fra jobb som ba meg hjem til ei av de forrige uke. Jeg sa først ja, men dessverre kom jeg på at jeg hadde dobbelbooket. Jeg skulle få besøk av "suttekluten" min som jeg egentlig har kuttet ut, men som jeg dessverre møter av og til enda. Han gir seg ikke. Jeg valgte "suttekluten", selv om det er dumt. Men ellers har jeg noen fremtidsplaner med venner. Det er flere som tar kontakt nå etter at jeg skilte meg, så jeg kan ikke klage over det.

[Versence]

Jeg føler veldig med deg!!

[mariaflyfly]

Jeg har det i grunnen hyggelig på verandaen. Mangler bare noen sommerblomster nå og jeg rydder selv om alt går i sakte tempo. Vinterklær har jeg lagt i boden etterhvert som jeg ikke bruker plaggene, da jeg har veldig liten plass til klær nå. Jeg er dessuten under behandling for disse tingene, så ting vil vel ordne seg med tiden

Godt å høre. Vær optimist, og se langt fram. Det ordner seg alltid for greie jenter.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er noen grunn til at du skal sitte alene. Mange skilte og single. 

Noen tips:

- forsøk å hils og slå av noen små ord med naboen, inviter de på en kopp kaffe.

- kontakt frivillighetssentralen. Du kan eventuelt melde deg til frivillig arbeide, men kanskje kan de også lage en singelklubb. Eller en skilsmisseklubb. Det er jo sorgen man ikke sender blomster til. Tror det er viktig med et tilbud.

- aktivitetsvenner.no

- datingssider. Gjør det for moro og kos deg, men vær klar over at det er mange frosker der som er ødelagt og ikke klarer å binde seg følelsmessig. Men noen prinser også

- norske turistforening har en del arrangmenter tror jeg. 

- hør med kommunen om de vet om andre tilbud for voksne.

- meld deg inn i frivllig arbeid, foreksempel hjelpekorpset eller andre.

- aktivitetsvenner.no for å treffe andre uten dating. 

 

Vær snill med deg selv og gjør ting du liker! 

Det kan være kjedelig å gå tur alene, men med en lydbok eller musikk på ørene er det god trim og hyggelig og oppmuntrende. 

 

Ingen grunn til å sitte alene. Det ligger bare en ny spennende fremtid foran deg. 

 

 

Anonymous poster hash: 467e9...ea5

[cathlin]

Har du hund?

[laban]

For det første synes jeg ikke du skal definere det som et enormt nederlag at du sløver litt en helg eller to.  Du har selv beskrevet ditt tidligere liv som temmelig hyperaktivt, med aktiviteter det slett ikke alltid var du som la opp til - nå bestemmer du selv, så kos deg med det.  Klart det er positivt om du får deg en tur ut, men ikke sammenlikn alt du foretar deg med de mest idylliske, intense helgene hukommelsen kan by på.  Det er helt i orden å sitte litt i solveggen og gjøre ingenting, uansett sivilstand.  Altså så lenge man ikke blir så passiv at spiralen går raskt mot å bli liggende i senga. 

 

For det andre er det ikke forbudt å ta kontakt med venninner som er i et parforhold, selv om man selv er det.  Det er ikke alle par som deler alle fritidsinteresser og / eller tilbringer alle helgens timer sammen, og det er ikke skilsmissegrunn å f.eks. gå på konsert eller kafé med en venninne mens mannen går over et fjell med kompisene.  Hvis du finner noe du har lyst til å gjøre en helg og du bestemmer deg litt i forveien, er det fullt lovlig å spørre de du kjenner som du tror kan være interessert, uavhengig av om de bor sammen med noen eller ikke.  Det skjer ikke verre ting enn at du får til svar at det ikke passer.   

 

De siste årene jeg var uten kjæreste og bodde alene, hendte det at jeg også kikket med lengsel på familiene på søndagstur.  Men så tenkte jeg hardt på hvordan jeg så dem i vill sutring og krangel fredag ettermiddag på kjøpesenteret, og da gikk det fort over

Endret 22. april 2013 av laban

[Dorthe]

Nicklusheletida, jeg skjønner veldig godt hvor du er.  Jeg synes heller ikke cafeturer og kinobesøk alene er noe særlig og så ble jeg avhengig av at folk skulle besøke meg siden jeg ikke kunne besøke dem og ringte rundt til venninner for å spørre om vi skulle gå ut eller finne på noe eller de ville komme på besøk. Ikke mye respons, de fleste hadde andre planer.

Det ble bedre etterhvert da jeg fant en gang med nye, single venninner.