Det verste med å være separert.

[cathlin]

Nåja, dere tror kanskje jeg er så veldig robust, men jeg har vært alt annet enn robust. Jeg skriver mye på dol, men det er enda mer jeg lar være å skrive. Jeg skriver ikke når jeg har det som aller verst. Sannheten er at jeg ikke har fungert hverken på jobb eller i privatlivet og at jeg bare sitter og glor ut i lufta. Hver minste ting som skal gjøres har vært en kraftanstrengelse.  Bare det å betale en regning sitter jeg og tenker på i timevis før jeg får gjort det. Da jeg la ut meldingen om at jeg var singel, levde jeg i en boble en periode. Da hadde jeg vært singel en god stund, men så traff jeg en mann som jeg forelsket meg i. Men det var jo helt feil mann å bli forelsket i (kan ikke legge ut om det her, men det er grovt) så jeg dalte fort igjen. Jeg går nå på antidepressiva og hos psykolog, så såååå robust er jeg :-( Cipralexen tar bort de verste gråtetoktene, men noe mer energi har de ikke gitt meg. Bare at jeg greier å tenke litt fremover igjen og jeg har flere lyse øyeblikk. Jeg skal greie dette. Jeg skal aldri tilbake til den mannen, det ser jeg ihvertfall helt klart. Jeg har brukt mange nok år på å prøve å få dette til å fungere, bare fordi jeg er så gammeldags at jeg prøvde å verne om kjernefamilien.

 

Du er ikke alene:-)

 

Jeg er også singel og nesten uten familiære bånd og går til psykolog og er kjent med medisiner. Vi kan godt gå en tur eller noe en dag. Dvs vi har sikkert ikke så mye til felles ellers, og du har sikkert dine venner, så det er kanskje ikke en supergod ide.

 

Uansett, stor klem! Du står i det.

[Nicklusheletida]

Tusen takk for alle varme ord. Jeg blir faktisk litt rørt . Jeg svarer ikke hver enkelt, da jeg ikke skal legge ut så mye mer om saken.

 

Frosken: Jeg skrev mer om benbruddet enn jeg har gjort om samlivsbruddet. (To vidt forskjellige brudd, lol) Jeg hadde flyttet på det tidspunktet også, men da var det ikke tenkt at det skulle være endelig.( jeg flyttet tilbake og så ut igjen, så det har vært mye de siste årene) Når det gjaldt benbruddet fikk jeg korte bekymringsanfall  som gikk over, noe bekymret var jeg over ikke å bli helt bra og jeg kjedet meg mye. Brukte mye dol da. Dette jeg nå er igjennom er noe helt annet og har vært mye verre, men ja jeg har tro på at jeg kommer meg helskinnet gjennom det

 

Kayia: Jo, det var nok begge deler. Jeg falt for sjarmen og måten han går frem på. En måte som jeg nok bare hadde ledd av og ikke latt meg påvirke av i normal tilstand, tror jeg :-) Vel, jeg ler litt nå også. Det er så fjortisaktig det han driver med  Snill er han også.  Men er nok ikke bare det. Dette kan misoppfattes og høres skrytende ut, men det har vært andre tilbud uten at jeg har vært det minste fristet, så det er ikke bare fordi jeg trengte en sutteklut    Har jo vært på byen med ei venninne noen ganger. Jeg har kuttet han ut egentlig. Ikke helt, men det må skje helt snart.

 

Cathlin: Klart jeg vil være med å gå tur :-) Jeg tror ikke man må ha lik historie eller en gang ha veldig mye til felles for å trives i hverandres selskap :

 

Takk til dere andre også.

[påskelilje]

Har ikke skrevet noe i tråden, men vil bare si at jeg tenker mye på deg for tiden. Du er stadig i mine tanker, selv om jeg aldri har truffet deg. Mange her sier kloke ord, og jeg har vel ikke så mye nytt å komme med. Det vil være kjipt og trist og fælt i perioder, men som du selv sier, så er du 100% sikker på at du har tatt et riktig valg, og etterhvert vil det triste komme mer og mer i bakgrunnen.